Hvor tok høflighet og respekt veien?

[AnonymBruker]

Nå gir jeg snart opp, og håper dere her inne på Kvinneguiden kan gi meg både noen gode råd og trøstende ord. 

Jeg er en kvinne på 42 år som har lyst til å finne en mann jeg etterhvert kan utvikle et forhold til. Men det er jammen ikke enkel! Jeg har hele livet hatt et okei selvbilde, tror jeg ser noenlunde bra ut, har en god jobb, eier egen leilighet og har livet generelt på stell. Men savner altså en mann ved min side, og har laget meg en profil på Tinder. Jeg får mange matcher, flere skriver hyggelige meldinger og virker som bra fyrer. Og så er det jo sånn at jeg har truffet tre stykker av dem. Den ene var litt merkelig, så etter et par timer så gikk vi hver til vårt og har ikke hørt noe etterpå. Jeg har heller ikke sendt med til han, noe jeg kanskje burde ha gjort for å være høflig. Nr.to var en kjekk og flott mann, vi møttes for en lunsj her i sommer. Jeg hadde det veldig hyggelig, og vi satt der i over to timer.  Praten satt løst, og ham ga inntrykk av at han også hadde det fint. Dagen etter sendte jeg en SMS hvor jeg takket for en hyggelig lunsj, men fikk ikke svar. Her snakker vi om en voksen mann på 50 år! 

Jeg la hele Tinder på hylla, men logget meg på igjen nå for litt siden. Mange flotte menn fortsatt, og jeg får både matcher og meldinger. Jeg har skrevet litt med en som virka interessant, og vi avtalte å treffes på lørdagen. Vi møttes på en pub/ restaurant. Drakk vin, spiste mat og prata. Han var så hyggelig og oppegående. Kvelden fløy avgårde og da vi gikk hver til vårt så hadde vi tilbragt 5 timer i lag. Han spurte hvordan uka minst ut osv, for å se om det passet å møtes en dag. Dette var også en voksen mann som virka veldig okei. Jeg fikk melding da jeg var på vei hjem , hvor han takket for en hyggelig kveld. Jeg svarte på den. I går kveld sendte jeg han ei melding hvor jeg spurte om søndagen hadde vært fin, men fikk ikke svar. Og han har vært rask til å svare tidligere. Så jeg vet at han ikke kommer til å gi lyd igjen. 

Og utenom disse tre datene, så traff jeg igjen en tidligere flamme her i høst. Vi meldte en del, prata i telefonen og møttes omsider. Da hadde vi det like fint som da vi hadde ei greie for 7—8 år siden, og han var ivrig på telefonen også etter vi møttes. Men plutselig ble det bom stille helt uten forvarsel. 

Så nå sitter jeg igjen med en følelse av at det må være noe riv ruskende galt med meg, bare at jeg ikke vet hva. Sier jeg mye dumt, er jeg ikke hyggelig nok, pen nok osv osv. Jeg har jo ikke rukket å få følelser for disse mennene her, jeg vet ikke engang om jeg noengang ville fått det. Så det er ikke derfor jeg er lei meg nå, for det er jeg. Kjenner på en motløshet rundt det å i det hele tatt skal finne noen, føler meg overhodet ikke bra nok for noen osv. Nesten litt flaut å innrømme det, men jeg er faktisk oppriktig lei meg nå. 

Har dere noen gode råd til meg? Hvordan finner man seg en kjæreste i voksen alder? Og hvordan takler man nettdating og det som hører med? 

Anonymkode: 324a4...17a