"vonde" minner fra barndommen

[AnonymBruker]

Da jeg var liten var foreldrene mine fra hverandre et år, separert før de fant tilbake til hverandre. Faren min flyttet til andre siden av landet det året, for å gå skole, men tok det der fordi han hadde en kjæreste der. Han ledet en bedrift så han var hjemme annenhver helg, hvor vi da var hos han. Hele den tiden jobbet han, kan bare huske at vi spise og sov sammen. Han låste seg inne på kontoret sitt og jeg sto ofte utenfor kontoret og banket på og gråt og gråt fordi han ikke ville komme ut og jeg ikke fikk være med han. Han åpnet døren om jeg stod lenge nok, for å kjefte på meg. Heldigvis hadde jeg en bror som trøstet meg og som jeg kunne leke litt med når vi var der. Generelt før og etter foreldrene mine var separert, så jeg veldig lite til pappa fordi han jobbet så mye, men da hadde jeg mamma så det var ikke så veldig ille selv om jeg savnet han. Han hadde også kort lunte, slo aldri, men kunne skrike og kaste ting i veggen om han ble sint nok. Men dette var vel egentlig bare om mamma ikke var hjemme, for ellers var det hun som ordnet med det meste. 

Dette er ting og ekempler på minner fra barndommen min som er veldig vondt å tenke på og noe jeg absolutt aldri snakker om med noen. Føler det er så tragisk at dette har påvirket meg så mye, det er så lite liksom. Jeg har jo hatt en fin barndom. Det er bare akkurat ting med pappa som har plaget meg fra jeg er barn og som fortsatt påvirker meg idag. Det gjør og gjorde veldig vondt for meg, men det er jo egentlig bare et luxusproblem, så hvorfor plager det og påvirker det meg sånn? For meg er dette vonde minner, men det er jo ingenting i forhold til andre jeg har møtt som har hatt det ordentlig ille. Føler meg så smålig for at jeg er så opphengt i det.. 

Noen tips til hvordan jeg skal klare å legge dette fra meg? 

Anonymkode: 3c982...1d4

[AnonymBruker]

Ingen som har noen råd eller er i en lik situasjon? 

Jeg kan ikke snakke med pappa om dette og har heller aldri gjort det, kanskje det er det som har gjort at det sitter så i meg enda? 

Anonymkode: 3c982...1d4

[AnonymBruker]

Kunne du tenkt deg å snakke med en psykolog om det? Spør fastlegen om han kan henvise deg. Eller evt bestill timer hos en privat psykolog.

Anonymkode: 924d9...0c0

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Er du student, er det tilbud om et visst antall gratis timer hos psykolog som du kan benytte deg av (noen steder i landet)

Anonymkode: 924d9...0c0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kunne du tenkt deg å snakke med en psykolog om det? Spør fastlegen om han kan henvise deg. Eller evt bestill timer hos en privat psykolog.

Anonymkode: 924d9...0c0

Det er 20 år siden dette skjedde, ønsker helst bare å fortrenge og glemme det. Ønsker ikke å dra opp disse og andre minner egentlig, ser ikke hvordan det skal gjøre ting bedre.. Men kanskje jeg tar feil

2 timer siden, Freudianertøsa skrev:

Faren din var kanskje en undertrykt homofil som hata hetrolivet han ble tvunget til å leve?

Uansett, les "Arv og miljø" av Vigdis Hjorth. Sikkert bedre enn en dustete psykolog.

Vet ikke om du tuller eller ikke. Om han undertrykket homofile følelser ville han vel ikke gått fra oss for en ny kvinne? 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du? Er du student, er det tilbud om et visst antall gratis timer hos psykolog som du kan benytte deg av (noen steder i landet)

Anonymkode: 924d9...0c0

Jeg er i 20 årene, og er student ja. Har ikke hørt om at det er gratis psykolog timer? Tenker vel at det da er mer for stress og komplikasjoner rundt studielivet?

Anonymkode: 3c982...1d4

[Brimi]

Det er ikke lite du har opplevd. Det er utrolig vondt for et barn å bli avvist og det kan følge en resten av livet. Jeg ble også avvist av min far, i tillegg til at han var lite tilstede. Faktisk har jeg ikke så mange minner om han fra barndommen. Jeg støtter forslaget om å snakke med noen om det. Behøver ikke å være en psykolog. Kommunen har et lavterskeltilbud f.eks.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er 20 år siden dette skjedde, ønsker helst bare å fortrenge og glemme det. Ønsker ikke å dra opp disse og andre minner egentlig, ser ikke hvordan det skal gjøre ting bedre.. Men kanskje jeg tar feil

Vet ikke om du tuller eller ikke. Om han undertrykket homofile følelser ville han vel ikke gått fra oss for en ny kvinne? 

Jeg er i 20 årene, og er student ja. Har ikke hørt om at det er gratis psykolog timer? Tenker vel at det da er mer for stress og komplikasjoner rundt studielivet?

Anonymkode: 3c982...1d4

Hei Den psykologhjelpen er for forskjellige typer psykiske problemer, og du kan helt sikkert få slik hjelp dersom det er et slikt tilbud der du bor. 

Anonymkode: 924d9...0c0

[AnonymBruker]

Jeg støtter forslaget om psykolog!

Du sier det er lite og du vil bli kvitt det. Men selv om det er "lite", så har det tydeligvis satt seg fast i deg og kaster skygger den dag i dag. Noen ganger kan vonde eller ubehagelige minner bite seg fast og ta mer plass enn de fortjener. Å ta noen timer hos en profesjonell samtalepart for å rense ut grumset, hjelpe deg til å sr sammenhenger osv kan være til utrolig god hjelp.

Jeg har erfaring med det selv. For det meste en fin barndom, godt forhold til begge mine foreldre, men min mor var ganske ustabil og hissig da jeg var liten, og selv i voksen alder plaget det meg. Ekstremt konfliktsky, redd for alt av konfrontasjoner, altfor tynnhudet mot alle men særlig moren min. Tok 8-10 timer hos en psykolog som hjalp meg å anerkjenne mønsteret og se det for hva det var, og det har blitt mye enklere å takle. Men min psykolog var veldig løsningsorientert, hun var ute etter bedring og ikke endeløs kverning på årsakene, og det var veldig effektivt. 

Tror kanskje du kunne ha nytte av noe av det samme. Få spøkelsene ut i dagslys, så blir de mindre, og med redskaper til å takle dem slipper du å gå rundt og plages av noe som egentlig er over for mange år siden. Lykke til!

Anonymkode: c1135...9c6

[AnonymBruker]

Hvor mye vi plages med vonde hendelser fra barndommen kommer nok mye an på hvor sensitive vi er. Du ser løvetannbarn! De ser ut til å tåle det meste, mens vi mer sårbare og som ytre sett har hatt det greit sliter. Det handler om hvordan vi er skrudd sammen. 

Om det er noe som virkelig plager deg så snakk med en god psykolog, en veileder eller en god venn. 

Selv har jeg opplevd seksuelt misbruk (ikke Fam), jeg ble ikke trodd da jeg fortalte,  faren min dro meg etter håret og stengte meg inne når han ble sint, slibrige sextelefoner alltid når jeg var alene hjemme, ble straffet for ting jeg ikke hadde gjort, jeg hadde kraftig angst i oppveksten. Så var jeg frisk og hadde det bra i 15 år før det kom tilbake. For meg ble det verre å snakke om barndommen. Kognitiv terapi virker bra. Man lærer mye om hvordan hjernen fungerer og hvordan man kan hjelpe seg selv ved å tenke nytt. Men det ER slitsomt.

Anonymkode: 4d982...c64

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er 20 år siden dette skjedde, ønsker helst bare å fortrenge og glemme det. Ønsker ikke å dra opp disse og andre minner egentlig, ser ikke hvordan det skal gjøre ting bedre.. Men kanskje jeg tar feil

Vet ikke om du tuller eller ikke. Om han undertrykket homofile følelser ville han vel ikke gått fra oss for en ny kvinne? 

Jeg er i 20 årene, og er student ja. Har ikke hørt om at det er gratis psykolog timer? Tenker vel at det da er mer for stress og komplikasjoner rundt studielivet?

Anonymkode: 3c982...1d4

Her er feks om tilbudet i Stavanger: http://www.bis.no/stavanger/sis-og-velferdstilbud/

https://studentensbeste.no/helse/

Google gratis psykolog + navnet på din by, og se om det finnes tilbud i din by.

 

Anonymkode: 924d9...0c0