Jeg er i villrede, kan noen gi meg råd?

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en snill og god mann som forguder meg, og som jeg også er veldig, veldig glad i! Vi har ingen barn sammen, men to hver fra et tidligere forhold. Vi har vært gift i litt over ett år. 

Vi har hatt mange utfordringer i tiden vi har vært sammen, med psykisk sykdom, dårlig økonomi (jeg har studert og han hadde ikke fast jobb), og med en eks som har gjort alt for å splitte oss. Vår sterke kjærlighet til hverandre har hjulpet oss gjennom disse tøffe takene, og vi har vært utrolig nære som par. 

Den siste tiden har jeg likevel kjent på en tvil. En gnagende følelse om at dette kanskje ikke er rett for meg og mine barn. Med fire unger, full jobb og mye på timeplanen, har vi lite tid til å være kjærester.  Jeg ser og at både jeg og mine barn trenger litt tid bare oss tre av og til. Jeg føler ikke at jeg klarer å være 100% tilstede for dem, da alt annet i rundt stjeler energien og fokuset mitt. 

Da mannen min var syk, var jeg der, og da han var midt oppi en sak med eksen sin, var jeg der. Enda er jeg mer "pålogget" rundt hans barn og eks enn mine, både fordi de er mindre og krever mer, og fordi at eksen hans fortsatt lager spetakkel for oss. Jeg ønsker å bruke energien min på mine barn, ikke på alt styret rundt hans eks og deres barn. Misforstå meg rett, jeg vil være der for ham og barna, men samtidig føler jeg at jeg får mindre å gi til mine egne. 

Så hva gjør jeg? Av og til har jeg lyst til å reise i fra alt, ta med meg mine barn og finne et sted for oss tre. I neste øyeblikk er jeg overbevist om at vi greier dette! Men til hvilken pris? Jeg er jo fryktelig glad i ham og ungene hans også, men vet virkelig ikke om dette er der rette for meg og mine to barn..

Anonymkode: 381a4...5a5

[Belima]

Hvor lenge var dere sammen før dere giftet dere? Kan hende dere ikke kjente familiene til hverandre godt nok før dere giftet dere. Lett å forstå at det kan bli vel mye for deg. Hvor gamle er de forskjellige barna? Ikke greit å være ungene dine å føle at du ikke har tid nok heller.

[AnonymBruker]

Vi var sammen i fire år før vi giftet oss. Det som er nytt i forholdet, er at vi nå har alle fire barna annenhver uke, mens vi tidligere hadde hans barn annenhver helg og i ferier, da de bodde et stykke unna oss. Og dette er vi jo selvsagt veldig glade for, det er dette vi har jobbet for også! 

Det er ikke så mye det at det er travelt med fire barn, men mer det tankekjøret og all logistikken i rundt det. Det er fortsatt mye styr med eksen hans, bekymringer rundt økonomi osv, og jeg bruker så mye energi på å tenke og å bekymre meg. 

Føler at ting hadde vært lettere om det kun var meg og mine barn. Jeg har et godt forhold til eksen min, barna er selvstendige og det er lite styr. Jeg har også fast jobb og en grei inntekt (til tre personer, ikke til seks). 

Barna mine er 9 og 12 år, mens barna hans er 6 og 7. 

TS

Anonymkode: 381a4...5a5

[AnonymBruker]

Ville hatt særbo.

Anonymkode: 81c00...989

[AnonymBruker]

Hvordan få særbo til å fungere i lengden, som gift? Helt separat økonomi, og ingen "innblanding" i hverandres hverdag når vi har barna?

ungene har blitt så glade i hverandre, og ser på hverandre som søsken. Synes alt er bare trist nå, greier ikke å se de gode sidene av å være en stor familie, bare alle problemene med mine og dine barn 🙁 

TS

Anonymkode: 381a4...5a5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan få særbo til å fungere i lengden, som gift? Helt separat økonomi, og ingen "innblanding" i hverandres hverdag når vi har barna?

ungene har blitt så glade i hverandre, og ser på hverandre som søsken. Synes alt er bare trist nå, greier ikke å se de gode sidene av å være en stor familie, bare alle problemene med mine og dine barn 🙁 

TS

Anonymkode: 381a4...5a5

Forholdet fungerte da før dere flyttet sammen. Bedre å ha særbo enn å skille seg

Dere trenger tid frahverandre.

Leit at ikke folk evner å se dette, at hverdagen kommer.

Anonymkode: a16ac...33f

[AnonymBruker]

7 minutes ago, AnonymBruker said:

Hvordan få særbo til å fungere i lengden, som gift? Helt separat økonomi, og ingen "innblanding" i hverandres hverdag når vi har barna?

ungene har blitt så glade i hverandre, og ser på hverandre som søsken. Synes alt er bare trist nå, greier ikke å se de gode sidene av å være en stor familie, bare alle problemene med mine og dine barn 🙁 

TS

Anonymkode: 381a4...5a5

Dere kan ha avtaler hvor han og barna er et visst antall dager hos deg og dine barn der dere alle er sammen. Feks halv uke. Hans barn ønsker nok alenetid med pappa også.

Er dine 100% hos deg eller er de også hos far på faste uker? 

Anonymkode: 81c00...989

[AnonymBruker]

Mine barn er hos faren sin annenhver uke. 

Hverdagen er ikke "det verste", det er mer alt styret og alle utfordringene vi har, og har hatt. Føler at jeg har mistet meg selv oppi det hele, og at jeg bruker all energien min på "feil" sted, om dere skjønner. 

Kjennes ut som jeg har brukt meg opp litt, og det får meg til å tvile på at dette er det rette for meg. 

TS

Anonymkode: 381a4...5a5

[AnonymBruker]

Dere får avtale at på torsdager får du og dine barn være hjemme alene mens far og hans barn besøker besteforeldre, drar i svømmehallen eller noe slikt, og neste tirsdag er det omvendt at du og dine barn må ut av huset mens far og hans barn får huset for seg selv. 

Anonymkode: 7cb30...ccb

[AnonymBruker]

Kunne dere prøvd en periode å ha barna på ulike uker? Slik at du får mer tid til barna dine når de er hos deg, å mer tid generelt med mannen for å være kjærester og se hverandre? Da får du også tid til hans familie den uken det gjelder? For en periode, for å se om det kan lette på ting? Eller ønsker du tid bort fra mannen og hans familie?

Anonymkode: 710f5...a31

[Juniper]

Mannen må faktisk på banen her og ta ansvaret for egne unger! 
Ikke la TS sitte med det! Det er far som har 50% med egne unger, ikke TS på fars vegne! 
Hvis han ikke makter det, så kan han ikke ha de så mye! 

Videre må jo TS sin mann ha en plan for å forsørge seg og sine, ikke la TS ta den biten også! 

Ville begynt med dyptgående samlivsterapi her, og gitt han klare linjer om hva som ikke fungerer. 

Om mannen er så psykisk syk som jeg oppfatter, så er det slett ikke gitt at han kan ha ungene sine så mye! Mulig de vil ha det bedre hos sin mor! 

[AnonymBruker]

Vi kunne forsåvidt hatt barna hver vår uke, men tror det blir vanskelig å bytte med de andre foreldrene pga jobbsituasjon. 

Som sagt er ikke det største problemet at det er hektisk med fire barn samtidig, heller det at jeg har tatt på meg en rolle hvor jeg er den som organiserer, planlegger og ordner opp når det oppstår konflikter osv. Jeg klarer ikke å legge det fra meg, da jeg ikke har tillit til at far greier det. Så det er vel litt selvforskyldt også, men for å unngå alt for mye stress og mas i hverdagen, MÅ jeg ha en viss oversikt 😅

Den økonomiske biten er tung ja, fordi at jeg er hovedforsørger akkurat nå. Det er mye jeg kunne tenkt meg å ta med barna mine på, om det er teater, badeland, ferier osv, som jeg føler jeg ikke kan så ofte, da det blir feil ovenfor barna hans. Jeg kan godt betale for to barn, men det er ikke så ofte vi har råd til å ta med alle fire på noe spontant, da må det planlegges. 

Far er frisk nå, men slet veldig en periode. Det tæret selvfølgelig på meg også, da jeg hele tiden måtte være den sterke. Det skal sies at han er en fantastisk god far, og hjelper til med alle fire barna. Så han gjør så godt han kan. 

Det handler vel mest om at jeg er i tvil om denne situasjonen er til det beste for meg og mine barn. Ungene er veldig glade i hverandre, samtidig kan det bli litt intenst. 

TS 

Anonymkode: 381a4...5a5

[Juniper]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi kunne forsåvidt hatt barna hver vår uke, men tror det blir vanskelig å bytte med de andre foreldrene pga jobbsituasjon. 

Som sagt er ikke det største problemet at det er hektisk med fire barn samtidig, heller det at jeg har tatt på meg en rolle hvor jeg er den som organiserer, planlegger og ordner opp når det oppstår konflikter osv. Jeg klarer ikke å legge det fra meg, da jeg ikke har tillit til at far greier det. Så det er vel litt selvforskyldt også, men for å unngå alt for mye stress og mas i hverdagen, MÅ jeg ha en viss oversikt 😅

Den økonomiske biten er tung ja, fordi at jeg er hovedforsørger akkurat nå. Det er mye jeg kunne tenkt meg å ta med barna mine på, om det er teater, badeland, ferier osv, som jeg føler jeg ikke kan så ofte, da det blir feil ovenfor barna hans. Jeg kan godt betale for to barn, men det er ikke så ofte vi har råd til å ta med alle fire på noe spontant, da må det planlegges. 

Far er frisk nå, men slet veldig en periode. Det tæret selvfølgelig på meg også, da jeg hele tiden måtte være den sterke. Det skal sies at han er en fantastisk god far, og hjelper til med alle fire barna. Så han gjør så godt han kan. 

Det handler vel mest om at jeg er i tvil om denne situasjonen er til det beste for meg og mine barn. Ungene er veldig glade i hverandre, samtidig kan det bli litt intenst. 

TS 

Anonymkode: 381a4...5a5

Du sier jo her at han faktisk ikke fungerer som forelder! Det må han jo ta tak i! Det er helt urimelig at du har hovedansvaret for ungene hans, og alt rundt de. 

Ser far ikke at han ikke strekker til, eller syned han det er greit og komfortabelt sånn det er nå?

[Gjest yeans]

Det fakum at du ikke har tillit til at han tar på seg sitt eget ansvar ville vært mer enn nok til at jeg hadde brutt ut av dette forholdet. Det skal ikke være slik at den ene parten gjør hele jobben på grunn av ansvarsfølelse og den andre bare overlater alt til den første. På sikt kan du faktisk ende opp utbrent, frustrert og bitter. Og det vil gå ut over hele livet ditt. Ikke bare parforholdet, men barna, jobben, venner og øvrig familie.

Du må finne ut hvor grensa går for deg. Krev at han tar ansvar. En voksen mann med to barn har ikke råd til å stulle rundt og overlate alt til andre.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke far bevisst "lener seg tilbake" og gir fra seg ansvaret til meg, men at jeg tar ansvaret automatisk, og at han ikke ser hvor mye jobb det er med planlegging og logistikk. Han får dermed ikke det samme "hodebryet" som meg. Jeg ligger våken å tenker på alt jeg må huske, skriver ned og planlegger frem i tid, mens han er veldig sløv på slikt, altså fra naturens side 🙈 Han har ikke det genet tror jeg.

Vi snakket sammen i går kveld, og jeg sa at vi får prøve denne ordningen frem til jul, og om vi ikke da har kommet inn i gode rutiner hvor vi begge tar like mye ansvar, må vi prøve å få barna på motsatt uker. Han skjønte det, og var helt enig i at alt dette ikke var min jobb alene. Så får vi se nå da. 

Kjenner jeg sliter meg ut på dette! I går skulle vi ut å gå en runde i forbindelse med Halloween, og da var det jeg som har organisert og planlagt sammen med andre foreldre, jeg som sminket barna og ordnet med kostymer osv osv. Tror ikke han har ofret dette en tanke før barna hadde nevnt det selv.. 

TS

Anonymkode: 381a4...5a5

[AnonymBruker]

Han foreslo forresten at han henter alle barna etter skolen i dag, lager middag og kjører frem og tilbake til fritidsaktiviter, mens jeg får ettermiddagen fri til å gjøre akkurat som jeg vil ☺️ Det er stort sett jeg som henter og leverer ungene, da jobben min er i samme retning som skolen. Han har også mye fri på dagtid, mens jeg aldri har et minutt alene føles det som! 

Så en liten stjerne i margen får han for forslaget sitt 😅

TS

Anonymkode: 381a4...5a5

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han foreslo forresten at han henter alle barna etter skolen i dag, lager middag og kjører frem og tilbake til fritidsaktiviter, mens jeg får ettermiddagen fri til å gjøre akkurat som jeg vil ☺️ Det er stort sett jeg som henter og leverer ungene, da jobben min er i samme retning som skolen. Han har også mye fri på dagtid, mens jeg aldri har et minutt alene føles det som! 

Så en liten stjerne i margen får han for forslaget sitt 😅

TS

Anonymkode: 381a4...5a5

Fortell ham hvor godt det gjorde med noen rolige timer, at du ble glad for at han steppet inn og be om at dere kan sette av faste dager han henter og styrer så du får puste litt innimellom. Si det til ham, når han gjør noe riktig og bra! Da er sjansen større for at han gjentar det.

Anonymkode: 840ad...857