Ble det slik som du hadde trodd?

[AnonymBruker]

Jeg sitter her i en storby i Norge, gift og etablert. 3 barn og rekkehus.

men ble livet slik som jeg trodde? Usikker. Vi har etablert oss men samtidig vil jeg aldri helt slå meg til ro her. Ingen av oss er herfra, familiene våre bor andre steder i landet.

sitter av og til med en ensom følelse, på vegne av familien. Jeg har mange venninner. Men som familie skulle vi gjerne hatt mer, her vi bor.

Anonymkode: 2482c...e98

[Minlillelykke]

Jeg sitter i en enebolig, gift, har ett barn og ett på vei. Foreløpig liker jeg livet mitt veldig godt.

Det å bli mamma har gitt flere utfordringer enn jeg noen gang klarte å se for meg, men jo lenger han har levd, jo mer erfaring og tryggere blir jeg i rollen.

per nå, så ville jeg ikke byttet bort noe i livet, har det veldig fint

[AnonymBruker]

Jeg er samboer på 10. året, har ett barn og ett på vei og bor også i rekkehus i en relativt stor by. Til å begynne med var tanken på å bo her "for alltid" ganske fjern, men når jeg nå ser hvor godt barnet trives i barnehagen, hvor barnevennlig området er og vi har begynt å danne relasjoner til naboer trives jeg bare mer og mer. Familien min bor en halvtimes kjøretur unna, mens svigerfamilien bor på en annen kant av landet. Vi savner å ha svigers nærmere, men pga avstanden kan vi ikke få i både pose og sekk, dermed blir vi værende her

Anonymkode: 85db9...192

[AnonymBruker]

Hei du!

Jeg er etablert med samboer og to barn, bor i en småby i Norge. Noen ting har blitt som jeg ønsket og noe ikke. Jeg trives veldig godt her og er utrolig glad for å ha fått to så herlige barn. De stortrives på barnehagen og skolen og det er veldig fint å oppdra barn her. I tillegg er jeg veldig fornøyd med huset og jobben. Men samboeren min hadde nok flyttet til storbyen tvert, hvis jeg ble med. Det at han ikke er så fornøyd her, og at det vi også savner å ha gode venner som bor nærmere, er noe som tærer på.

Anonymkode: d2a3f...35a

[GammelKaktus]

Livet ble enda bedre enn hva jeg hadde trodd. Vi har det fantastisk bra, kan ikke klage.  Trives både i jobb og skole, bor bra og har gode venner, god helse og økonomi.

[AnonymBruker]

Jeg bor i en leid kjellerleilighet med ett soverom og har datteren min 100% alene. Hun har adhd, jeg er langtidssykemeldt pga utmattelse og jeg mottar avlastning til henne fra det offentlige. Vi bor langt unna min familie, men det er nå engang her jeg har etablert meg og her hun har tilknytning. 

Så nei, det ble ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt 😂 Jeg så liksom for meg å ha en 'vanlig' unge og bo sammen med barnefar hele livet. Men når man velger totalt feil mann (ute av stand til å ha eneansvar for et barn selv en ettermiddag innimellom), så blir det bare sånn da. Vesla er herlig i det minste - selv om hun spiser meg opp mentalt. 

Anonymkode: 30a4e...7f3

[AnonymBruker]

Nei. 

Alene i leid leilighet. Det skulle ikke bli slik, det skulle vert en mann og vi skulle bodd i eid bolig sammen med barna  

Utslitt av å gjøre alt alene, fantasert om å si opp morsrollen. 

Anonymkode: df913...998

[våren14]

Ja, egentlig har det blitt det  Skulle gjerne bodd nær det settet med besteforeldre vi har i Norge, de er en time unna dessverre, men pga jobb måtte det blir sånn. Det får vi til å fungere  Gift med drømmemannen, enebolig, et barn og et til på vei. God helse, god økonomi, god jobb jeg trives i, relativt få bekymringer. Ingen grunn til å klage akkurat nå vil jeg si. Hadde ikke trodd det kom til å bli akkurat slik, men hadde liksom ikke lagt noen stor "livsplan" sånn generelt. Dermed kan jeg jo heller ikke bli skuffet, så det er jo en fordel.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om min livsplan stemmer. Kan ikke huske at jeg hadde noen. Men jeg gir barna mine en annen oppvekst enn jeg hadde. På godt og vondt. Fra bygda i nord til by sørpå. Uten nær familie i området.

Anonymkode: 2482c...e98

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mann, og bor ikke der jeg ville bo. Håper å endre på en av de to, begge om jeg har flaks. 😊 

Men, jeg har grei økonomi til å være alene. Friskt barn og en jobb jeg trives med. God helse. Bank i bordet! 

Anonymkode: de5d5...8a1

[Siggen]

Nei dessverre og det er en stor sorg i livet mitt 

[AnonymBruker]

Jeg er fornøyd med livet stort sett. Forlovet med far til mine barn, bor i ny enebolig like utenfor storbyen. Har en jobb jeg trives i og som jeg vet jeg kan utvikle meg videre i og fortsette lengre opp etterhvert. Vi har familie og venner rundt oss, men hverdagen er veldig travel for tiden. Det siste er det jeg er mest lei meg for. At tiden ikke strekker til. Mye en gjerne skulle ha gjort/opplevd, folk en skulle ha sett oftere, osv. Drømmen var å finne en mann som elsket meg like mye som jeg elsket han og få barn sammen. Sånn sett må jeg si meg fornøyd med livet.

Anonymkode: 738c3...2d7

[AnonymBruker]

Nei.. i samboerforhold som spiser meg opp fra innsiden, fikk kreft og er dermed sykemeldt, dyr utdannelse (jeg ikke klarte å fullføre) i dass, leier bolig i en by jeg direkte mistrives i, få venner og lite gjenlevende familie. Og en haug gjeld for å gjøre det komplett.

Ja jeg kan forandre på mye, det bare føles så altoppslukende at jeg ikke aner i hvilken ende jeg skal starte. 

Anonymkode: 53558...bbf

[Trolltunge]

Nei, livet ble ikke slik jeg så for meg. Har tre flotte barn, fint hus og god jobb. Flott familie og gode venner har jeg også, så jeg kan ikke klage, slik egentlig. Hadde vel bare trodd at livet skulle være litt mer spennende, i positiv betydning. Og at jeg skulle oppleve mer. Spenningen i livet mitt har vært ekteskapelige utfordringer, og slik spenning skulle jeg gjerne vært foruten. Barna begynner imidlertid å bli store, og jeg er kun i 40 årene ennå, så jeg satser på at livet ennå har mye bra å by på.

[Zienna]

Livet blir sjelden som man tror.  Du er ikke fornøyd med situasjonen nå, så tenk nøye over hvilke valg du har.  De er ofte langt flere enn du tror.  

Tror det er viktig for egen tilfredshet å ta ansvar for seg selv og de beslutninger man har.    




  

 

[TinyBean]

Som barn trodde jeg at jeg skulle bli arkeolog (var drømmeyrket som liten), ha mann, to barn og fint hus og bil før jeg fylte 25. Syntes til og med 18-20 var så voksent på den tida.

Nå som 28-åring er jeg student for første gang på en bachelor, vært singel i 7 år, slitt med depresjon og angst i 10, vært i jobber jeg ikke likte, har verken bil eller sertifikat og lysten på unger forsvant da jeg var 17. Men likevel trives jeg og jeg ser lyst på fremtida. 

[AnonymBruker]

Vel, jeg sitter her i Tigerstaden, og hadde aldri trodd jeg ville sitte her så gammel, enslig og ensom.

Anonymkode: 055dc...be0

[AnonymBruker]

Nei, jeg bor hjemme hos mor og er 40 år, er også arbeidsledig og søker arbeid. Barnet bor hos far ( pga av skole ) Jeg har opplevd så mye nedbrytende ondskap av tidligere samboer, og arbeidsliv ( psykopati ) så ble totalt utslitt.

Har stått på som bare det, skaffet meg utdannelse også, men har det J. Tør ikke fortelle dette til noe mann ( de vil date  meg ) men pga livssituasjon er jeg redd.

Gjør alt jeg kan for å komme meg videre, men det er ikke lett.

Anonymkode: c5938...35b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg bor hjemme hos mor og er 40 år, er også arbeidsledig og søker arbeid. Barnet bor hos far ( pga av skole ) Jeg har opplevd så mye nedbrytende ondskap av tidligere samboer, og arbeidsliv ( psykopati ) så ble totalt utslitt.

Har stått på som bare det, skaffet meg utdannelse også, men har det J. Tør ikke fortelle dette til noe mann ( de vil date  meg ) men pga livssituasjon er jeg redd.

Gjør alt jeg kan for å komme meg videre, men det er ikke lett.

Anonymkode: c5938...35b

Er glad for at jeg har sterk psyke.

Føler meg helt alene i verden da, helt alene, som om ingen ser meg.

Anonymkode: c5938...35b

[AnonymBruker]

Nei.

Jeg skulle bli "butikkdame" eller frisør, og ha to barn (gutt og jente), mann var en selvfølge.

Det kunne blitt sånn også, hadde ikke livet tatt en brå vending etter første barnet. Da satt jeg plutselig alene med omsorgen, tok meg utdanning, fikk meg en helt annen jobb, giftet meg og fikk flere barn av samme kjønn  

Anonymkode: e9848...a89