Aktiv dating i to år. Fortsatt singel. Bare å gi opp?

[AnonymBruker]

Jeg ble singel for to år siden (mitt ønske) etter et syv år langt forhold. Nå er jeg snart 30 år. Da forholdet tok slutt, hadde jeg mentalt allerede gått videre og var klar for å begynne å treffe andre. Det har jeg også gjort med jevne mellomrom siden da og er nå veldig klar for å finne en å bli glad i - men har så langt ikke lyktes. Nå er jeg lei, litt såret og selvfølelsen har fått seg en solid knekk. 

Jeg har møtt mellom 30 og 40 menn, de fleste gjennom Tinder, men også noen som jeg har møtt på fest/byen og gjennom jobb. Ca. halvparten har jeg kun møtt en gang, hvor enten jeg eller begge (sjelden bare han) har kjent at kjemien ikke har vært der. Noen har jeg møtt et par ganger til før konklusjonen ble den samme for min del. Og fire stykker har jeg møtt enda flere ganger. I tre av tilfellene kunne jeg tenkt meg å fortsette, men av ulike grunner ble det ikke noe av (avstandsforhold over lengre tid/han fikk ikke de rette følelsene/nyskilt og ikke klar.) I disse tre tilfellene var det mannen som trakk seg. 

Nå sitter jeg her og har mistet troen, både på meg selv og på å finne kjærligheten. Hvordan er det mulig å møte så mange menn uten at det klaffer? Jeg blir sett på som attraktiv, får mye positiv oppmerksomhet, har spennende jobb, friluftsinteresser, gode venner og familie og er en blid og sosial person. Likevel er det ingen der ute som faller for meg og som vil sette meg øverst, slik jeg vil gjøre med ham. Det tærer så innmari på selvfølelsen. Og jeg savner så veldig å kjenne den nærheten til noen. Nå er de fleste vennene mine etablerte og selv om jeg trives godt i eget selskap, vil jeg jo gjerne ha kjærlighet og familie jeg også.

Er det noen som har noen råd eller oppløftende ord? Eller er det bare å gi opp?

Anonymkode: 835aa...246

[AnonymBruker]

Legg dating på hylla, fokuser på noe annet i livet ditt. Det dukker opp menn fra alle mulige vinkler uansett

Anonymkode: 9ef93...13b

[RoH]

Du får passe litt bedre på 7. års krisa neste gang da veit du. Den dukker alltid opp. 

Om du har data et halvt hundre menn og ikke funnet noen som passer for deg, ja da får du prøve hundre til da veit du. Sikker på at mister riktig for deg dukker opp når du minst venter det. 

Ser du ikke problemet her? 

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes ikke du skal gi opp

Har du gitt alle disse mennene en sjanse? Kan det hende du forventer for mye for tidlig?

Har brent meg på det samme selv i hvert fall. Det er så lett å gå videre når en haug av menn som (kanskje) er bedre bare er en sveip unna. 

Anonymkode: 471c4...f3a

[AnonymBruker]

Litt sent nå da, men kanskje andre jenter kan ta til seg rådet.

Anonymkode: 99244...20d

[RoH]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt sent nå da, men kanskje andre jenter kan ta til seg rådet.

Anonymkode: 99244...20d

Spott on

[AnonymBruker]

Jeg blir like forbauset hver gang jeg hører om mennesker som dater så mange. Er det ikke utmattende? Å snakke med så mange, engasjere deg i så mange, gå på dates, all den pratinga?

Jeg har bare hatt følelser for to stykker de siste 5 årene. Du har møtt tre-fire stykker på to år som du forelsker deg i/liker på den måten. Likevel er DU singel.

Jeg lurer på om du har tenkt at "jo flere du dater og jo mer aktiv du er" jo større er muligheten fo rå treffe den rette. ?

Det kan sikkert være en sannhet i det, men likevel bør det si seg selv at man ikke skal date såpass mange? Man blir vel sliten av det (eller?)... Jeg datet 4 stykker i løpet av et halvt år, orka ikke å date noen på maaaange mnd etterpå fordi jeg var drittlei.

Du skal ha for innsatsen din. Jøss...

Men kanskje du trenger en velfortjent pause..? Kanskje drømmemannen dukker opp når du minst venter det... 

 

Anonymkode: 8dfba...8a0

[AnonymBruker]

Kan det være at du dater for mange, at ingen av de får muligheten til å bety noe mer.

Jeg har vært singel i 5 år, og datet i 4 av de. Men jeg bruker god tid på å bli kjent med en, før jeg møter den ene. Da er det større sjanse for at man føler noe mer. I år har jeg datet 3 menn, likte 2 av de, men første var bare ute etter pulekompis, og andre fikk ett veldig bra jobbtilbud på andre siden av landet.

Jeg fortsetter å date, selv om jeg ikke har lykkes på 4 år.

Anonymkode: 69ab5...f87

[Lillie]

Høres slitsomt ut. Kanskje du heller skal fokusere på andre ting ei stund? 

Min forrige singelperiode var på litt over to år. Jeg hadde flere perioder da som jeg ikke datet. Hadde kun fokus på meg selv og mine nærmeste rundt meg. Å date så mange er stressende, å ta en pause fra det er absolutt å anbefale. 

Og nei, du skal ikke gi opp. Du er fortsatt ung, all verdens muligheter foran deg. Jeg er ti år eldre, men har absolutt ikke tenkt å gi opp kjærligheten. 

[Gjest Herr Heftig]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg ble singel for to år siden (mitt ønske) etter et syv år langt forhold. Nå er jeg snart 30 år. Da forholdet tok slutt, hadde jeg mentalt allerede gått videre og var klar for å begynne å treffe andre. Det har jeg også gjort med jevne mellomrom siden da og er nå veldig klar for å finne en å bli glad i - men har så langt ikke lyktes. Nå er jeg lei, litt såret og selvfølelsen har fått seg en solid knekk. 

Jeg har møtt mellom 30 og 40 menn, de fleste gjennom Tinder, men også noen som jeg har møtt på fest/byen og gjennom jobb. Ca. halvparten har jeg kun møtt en gang, hvor enten jeg eller begge (sjelden bare han) har kjent at kjemien ikke har vært der. Noen har jeg møtt et par ganger til før konklusjonen ble den samme for min del. Og fire stykker har jeg møtt enda flere ganger. I tre av tilfellene kunne jeg tenkt meg å fortsette, men av ulike grunner ble det ikke noe av (avstandsforhold over lengre tid/han fikk ikke de rette følelsene/nyskilt og ikke klar.) I disse tre tilfellene var det mannen som trakk seg. 

Nå sitter jeg her og har mistet troen, både på meg selv og på å finne kjærligheten. Hvordan er det mulig å møte så mange menn uten at det klaffer? Jeg blir sett på som attraktiv, får mye positiv oppmerksomhet, har spennende jobb, friluftsinteresser, gode venner og familie og er en blid og sosial person. Likevel er det ingen der ute som faller for meg og som vil sette meg øverst, slik jeg vil gjøre med ham. Det tærer så innmari på selvfølelsen. Og jeg savner så veldig å kjenne den nærheten til noen. Nå er de fleste vennene mine etablerte og selv om jeg trives godt i eget selskap, vil jeg jo gjerne ha kjærlighet og familie jeg også.

Er det noen som har noen råd eller oppløftende ord? Eller er det bare å gi opp?

Anonymkode: 835aa...246

De fleste menn bryr seg ikke om jobben din, vennene dine og familien din. Og "alle" har friluftsinteresser.

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar. Selve datingen har ikke vært så slitsom. I og med at mange av vennene mine er etablerte og bruker mer tid sammen med familiene sine, har jeg jo en del ledige kvelder. Da har det egentlig bare vært hyggelig å ta en øl eller gå en tur sammen med en jeg har flørtet litt med enten på Tinder eller på byen. Det blir først vanskelig og slitsomt de gangene jeg blir interessert, men det ikke er gjensidig eller det ikke lar seg gjøre. De fire mennene jeg var interessert i, påvirket selvfølelsen min mest. Og da blir det enda verre av å tenke på at jeg har møtt flere som det ikke har blitt noe med.

Jeg synes det er vanskelig å vite hvor mye tid jeg bør gi det i hvert tilfelle. De gangene jeg har vært usikker og gitt det flere sjanser, har det aldri endret seg for min del. Det skal også nevnes at det flere ganger har vært felles forståelse etter en date om at det var koselig, men ikke noe mer.

Har også prøvd å være obs på å ikke gå i Tinder-fella med å aldri klare å slå meg til ro med noen fordi jeg tenker at det kanskje kan være noe bedre rundt neste sving (eller ved neste sveip). De fire gangene jeg har møtt menn jeg virkelig kunne sett for meg noe mer med, har det ikke vært noe problem. Da har jeg kun hatt øyne for dem og ville slettet Tinder på et blunk. Oppi alt dette håper jeg i alle fall det er et lite sunnhetstegn 😊

Anonymkode: 835aa...246

[Gjest Minesveiper]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Litt sent nå da, men kanskje andre jenter kan ta til seg rådet.

Anonymkode: 99244...20d

Intellektuelle damer   Poengene deres gjelder for menn også.

Hvilke type menn er det du faller for ts? Hvis du får masse oppmerksomhet, men ikke finner noen av de som gir deg oppmerksomhet  gode nok er du kresen. 3/40 menn er ikke en særlig høy % andel. Enten må du sette deg i en posisjon slik at du oftere møter den type mann som er din type, eller så burde du eventuelt utvide horisonten litt når det kommer til hvilke menn du dater over en lengre periode.

[AnonymBruker]

Selv har jeg vært single i 6 år, husker ikke hvor mange jeg har datet (10-20 et sted). 
Jeg er lei, jeg har aldri vært på mer enn 2 dates med samme fyr, men jeg holder på troen. Jeg har prøvd det meste av nettdating, noen datingapper, prøvd speed-dating, var innom matchbyrået L'Ardour som ikke fulgte meg opp, har prøvd avslappede sosiale miljøer, spleising fra andre har fungert dårlig. Noen påstår at jeg må være kresen fordi jeg er single ennå, men jeg tenker at kresenhet er ikke problemet når det har skjedd flere ganger at det er mannen som ditcher meg.

Når du har datet 30+ på 2 år så tenker jeg først og fremst at du trenger trening i å gjenkjenne hvilke menn som passer deg. Selv har jeg lest og trent en del på personlighetspsykologi, for å lettere gjenkjenne personlighetstrekk som jeg liker eller misliker. Dette har gjort det lettere å se hvilke som er interessante og hvilke som tvilsomt passer særlig bra.

Anonymkode: 38363...9f6

[WubWub]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men kanskje du trenger en velfortjent pause..? Kanskje drømmemannen dukker opp når du minst venter det... 

 

Anonymkode: 8dfba...8a0

Å sitte passivt og "vente på drømmemannen" er etter min mening tidenes verste råd. En kan risikere sitte vente i flere tiår.

"Drømmemannen" har ikke dukket opp for TS i løpet av 2 år selv med aktivt kontaktsøking, om hun slutter lete vil sannsynligheten for å finne den rette være enda lavere og sannsynligheten for og forbli singel i mange år til øker. 

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg veldig igjen TS. Datet i 2,5 snart år nå, men med pauser og noen som jeg har datet i noen måneder. Tilsammen mellom 20-25 menn. De aller fleste har jeg møtt 1-2 ganger. 

Mine råd:
1) Finn ut av hva slags menn du søker. Hva passer for deg, hva passer ikke for deg?
2) Ikke gå på date med hvem som helst og hva som helst. Prat en del med dem først.
3) Utvid nettverket. Alle sier vel dette, men det er mye i det. Prøv en ny hobby, møt nye mennesker, få litt nye impulser.
4) Spør om noen rundt deg vet om noen. Det er alltid en fordel å møte en person man har noen felles referanserammer med.
5) Ta pauser. Jeg tror man både blir kynisk, resignert og litt der du er nå hvis man ikke tar seg en time-out. 

Det er ikke lett å finne noen man har en god kjemi med, er tiltrukket av, timingen passer OG han føler akkurat det samme. Jeg har enda ikke klart det. Nå har jeg en pause fra nettdatingen, men prøver å få i gang noe med en bekjent istedet. Ellers har jeg fått 2 nye hobbyer i år og møtt en del nye folk der. Føler jeg har mer selvtillit og et mer aktivt liv nå enn for 1 år siden. Og at det faktisk ikke er like ille å være singel lenger heller. Det tror jeg igjen fører til at jeg utstråler at jeg er ganske fornøyd med livet mitt som det er, som da vil tiltrekke meg mer menn. Men jeg sitter ikke og tvinner tommeltotter og venter.

Anonymkode: 5ea09...14a

[AnonymBruker]

4 timer siden, Herr Heftig skrev:

De fleste menn bryr seg ikke om jobben din, vennene dine og familien din. Og "alle" har friluftsinteresser.

Hva bryr de fleste menn seg om da? Kun utseende? 

Anonymkode: 27d8b...0de

[Gjest Cyrus]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva bryr de fleste menn seg om da? Kun utseende? 

Anonymkode: 27d8b...0de

Kvaliteten på dine personlige attributter 😊

[Gjest Herr Heftig]

3 minutes ago, AnonymBruker said:

Hva bryr de fleste menn seg om da? Kun utseende? 

Anonymkode: 27d8b...0de

Så lenge det ikke er noen store mangler, så er det personlig kjemi, utseende og bra sex, felles verdier, like sammenfallende ønsker for fremtiden osv.

[Uni]

Det er lurt å tenke markedsføring og jobbsøking i dating. Du "selger" deg selv til noen som vil ta godt vare på deg, noen som du tror vil gi deg en god avtale. Du ser etter noen som du kan ha en langvarig, gjensidig givende relasjon med, hvor begge parter vil ønske å investere. Som i markedsføring og jobbsøking så er det ikke slik at alle passer sammen, eller at alle kan være attraktive for alle. 

Først må du vite hva du har å tilby, som ikke hvermansen har å tilby. Mange har et pent ansikt\kropp, de fleste har venner og familie, de fleste har jobb, de fleste liker film og musikk, disse tingene forteller bare at man er innenfor normer. Hva pleier venner, familie og andre kjente å si om deg, som man ikke sier om annenhver person man møter? Hva tror du en arbeidsgiver synes skiller seg ut i CV'n din?

Så må du vurdere målgruppen som har interesse av dette som du tilbyr. Dette er kanskje det vanskeligste, når man er åpen for mye forskjellig og ikke har så mye klare krav. Hva pleier du å like, hva pleier du å mislike?

Deretter må du finne ut hvor og hvordan du skal legge frem "verdiforslaget" for å bli oppdaget av målgruppen. Hvilke miljøer er det god sjanse for å finne dem? Er det lettest å finne dem face to face, på nettdating, datingapper, matchingbyråer, gjennom venner, på jobb?
Hvilke av dine egenskaper tror du vil bli særlig verdsatt i målgruppen? Utseende? Økonomiske evner? Moderlige egenskaper? Emosjonell stabilitet? Intelligens? Felles hobbyer?

Dating er ikke lett for noen som helst, uansett hvor mye erfaring man har eller hvilke egenskaper man har.

[AnonymBruker]

Jeg har tilbudt å hjelpe en venninne med tekst og bilde for riktig fremstilling. 

Kanskje det kunne vært noe for deg? 

 

Anonymkode: 43a5d...52d