LadyBlaBla Skrevet 28. oktober 2017 #1 Skrevet 28. oktober 2017 Datteren min blir 3 i januar og er inne i en helt ufattelig slitsom periode. Hun maser noe så vanvittig at jeg er i ferd med å bli riv ruskende gal. Hun sier "mamma" sammenhengende når jeg er tilstede. Skal "ha" noe hele tiden, maser om å "få" eller at jeg skal "se nå" eller "hjelpe meg" i ett kjør hele sin våken tid. Svarer alle spørsmål med "NEI!!!!!". Vil aldri noe, ikke kle på seg, ikke skifte bleie, ikke gå i bhg, ikke spise. Alt er en kamp. Og hun klarer ikke leke selv i to minutter engang, skal ha oppmerksomhet konstant. Hun maser ikke i nærheten av like mye på pappaen. Jeg har forsøkt å ignorere masingen men da eskalerer det bare til enda mer masing og hyling inntil hun får respons. Det er jo enda mer slitsomt for oss og særlig storebror. Er det noe å gjøre med dette? Eller er det bare å holde ut til hun blir større? Helt vanlig 2-års oppførsel dette antar jeg?
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2017 #2 Skrevet 28. oktober 2017 Har en 5 åring som er slik😅🙈 Anonymkode: af466...cba
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2017 #3 Skrevet 28. oktober 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Har en 5 åring som er slik😅🙈 Anonymkode: af466...cba På "mamma" masinga. Mamma, se her. Mamma, kan du... Mamma, hvor er osv... Det andre har blitt bedre, mer selvstendig og mindre kamper i det minste. Anonymkode: af466...cba
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2017 #4 Skrevet 28. oktober 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har en 5 åring som er slik😅🙈 Anonymkode: af466...cba Snart femåring her også... Får gnagsår i ørene av "mamma, mamma". Anonymkode: edca6...34d
LadyBlaBla Skrevet 28. oktober 2017 Forfatter #5 Skrevet 28. oktober 2017 Åh hjelpes.. Har det vært sånn bestandig også?
bortebra Skrevet 28. oktober 2017 #6 Skrevet 28. oktober 2017 Broren min var sånn, men det gikk over da han ble myndig. (Det var litt slitsomt for andre enn mamma også.)
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2017 #7 Skrevet 28. oktober 2017 18 minutter siden, LadyBlaBla skrev: Datteren min blir 3 i januar og er inne i en helt ufattelig slitsom periode. Hun maser noe så vanvittig at jeg er i ferd med å bli riv ruskende gal. Hun sier "mamma" sammenhengende når jeg er tilstede. Skal "ha" noe hele tiden, maser om å "få" eller at jeg skal "se nå" eller "hjelpe meg" i ett kjør hele sin våken tid. Svarer alle spørsmål med "NEI!!!!!". Vil aldri noe, ikke kle på seg, ikke skifte bleie, ikke gå i bhg, ikke spise. Alt er en kamp. Og hun klarer ikke leke selv i to minutter engang, skal ha oppmerksomhet konstant. Hun maser ikke i nærheten av like mye på pappaen. Jeg har forsøkt å ignorere masingen men da eskalerer det bare til enda mer masing og hyling inntil hun får respons. Det er jo enda mer slitsomt for oss og særlig storebror. Er det noe å gjøre med dette? Eller er det bare å holde ut til hun blir større? Helt vanlig 2-års oppførsel dette antar jeg? Hun lærer å være seg selv. Du må enten bare vente det ut (vil ta årevis, selvsagt, barn oppdrar generelt seg selv ganske dårlig), eller (den normale metodikken) du kan gi henne nyttige verktøy for å lære fortere og mer effektivt. Når hun sier «mamma, mamma» så må du anerkjenne henne. Si feks «ja, vennen, mamma hører deg, men jeg er litt opptatt nå. Du må vente litt.» La henne så vente bokstavelig talt litt. Først noen sekunder, og så øver dere sammen på å vente til hun kan vente noen minutter. Ikke forvent mer enn minutter av en 2-åring. Så øver dere på at hun går til pappa. «Mamma hører deg, men jeg er opptatt. Du må spørre pappa.» Det må øves på «mamma hører at du vil ha hjelp, men jeg er helt sikker på at du klarer det selv, vennen, så først må du prøve selv» øv på å øke prøvingen fra sekunder til minutter og ros henne når hun gjør noe selv. Ikke ignorer ungen - da lærer hun jo ikke noe som helst. Øv også på nei. Og øv på å la henne velge der hun kan velge og akseptere der hun ikke kan velge. Om hun brøler og styrer på - la henne gjøre det og lær henne at det er greit å være sinna og frustrert og lei seg, men at det veldig ofte ikke går hennes vei og at å grine ikke hjelper på å få noe som helst. Det hjelper bare på frustrasjonen der og da. Anerkjenne at hun er sint og si at det er helt ok å være sint. Nei-ingen kan du lure. Still enkle spørsmål som ikke kan besvares med nei eller ja. Vil hun ha syltetøy eller brunost på skiven? Og skal yoghurten være melon eller vanilje? Nå skal du legge deg - vil du ha på pysjen med hjerter eller dinosaurer? Bleieskift - vil hun ta av bleien selv eller skal pappa gjøre det? Sier hun likevel bare nei så ta det som et ja til første forslag. Og vær klar på at alt dette må øves på. Og øves på. Og øves på. Å øve på å vente og leke selv er helt likt å øve på å dele, spise selv, gå på do og andre ting dere alt er i full gang med. Anonymkode: bee0a...34f 6
LadyBlaBla Skrevet 28. oktober 2017 Forfatter #8 Skrevet 28. oktober 2017 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hun lærer å være seg selv. Du må enten bare vente det ut (vil ta årevis, selvsagt, barn oppdrar generelt seg selv ganske dårlig), eller (den normale metodikken) du kan gi henne nyttige verktøy for å lære fortere og mer effektivt. Når hun sier «mamma, mamma» så må du anerkjenne henne. Si feks «ja, vennen, mamma hører deg, men jeg er litt opptatt nå. Du må vente litt.» La henne så vente bokstavelig talt litt. Først noen sekunder, og så øver dere sammen på å vente til hun kan vente noen minutter. Ikke forvent mer enn minutter av en 2-åring. Så øver dere på at hun går til pappa. «Mamma hører deg, men jeg er opptatt. Du må spørre pappa.» Det må øves på «mamma hører at du vil ha hjelp, men jeg er helt sikker på at du klarer det selv, vennen, så først må du prøve selv» øv på å øke prøvingen fra sekunder til minutter og ros henne når hun gjør noe selv. Ikke ignorer ungen - da lærer hun jo ikke noe som helst. Øv også på nei. Og øv på å la henne velge der hun kan velge og akseptere der hun ikke kan velge. Om hun brøler og styrer på - la henne gjøre det og lær henne at det er greit å være sinna og frustrert og lei seg, men at det veldig ofte ikke går hennes vei og at å grine ikke hjelper på å få noe som helst. Det hjelper bare på frustrasjonen der og da. Anerkjenne at hun er sint og si at det er helt ok å være sint. Nei-ingen kan du lure. Still enkle spørsmål som ikke kan besvares med nei eller ja. Vil hun ha syltetøy eller brunost på skiven? Og skal yoghurten være melon eller vanilje? Nå skal du legge deg - vil du ha på pysjen med hjerter eller dinosaurer? Bleieskift - vil hun ta av bleien selv eller skal pappa gjøre det? Sier hun likevel bare nei så ta det som et ja til første forslag. Og vær klar på at alt dette må øves på. Og øves på. Og øves på. Å øve på å vente og leke selv er helt likt å øve på å dele, spise selv, gå på do og andre ting dere alt er i full gang med. Anonymkode: bee0a...34f Gode råd, dette altså. Virkelig, likte særlig det med å ikke gi henne sjansen til å si nei. Begynner bare å lure på om hun er litt umoden for alderen, for ser for meg fjeset hennes når jeg sier "ja, vennen, mamma hører deg, men jeg er litt opptatt nå. Du må vente litt." Hehe. Jeg har prøvd det, da sier hun "Ok. Mammaaa??" Men kanskje henvisning til pappa kan funke, verdt et forsøk. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå