Spørsmål om navigasjon og kart, hjelp :)

[AnonymBruker]

Jeg har noen spørsmål om kart og navigasjon!

Er kanskje ikke så mange her inne som har peiling på dette, men er verdt et forsøk :D

1. Har sett på kart at det som regel er inndelt nesten som et rutenett med horisontale og vertikale streker som går fra hhv. lengdegradsskala til lengdegradsskala og breddegradsskala til breddegradsskala, det jeg lurer på er om de horisontale strekene som følger lengdegradsskalaen er meridianer eller parallellsirkler? 

Tenker jeg på en modell av jorden er jo de strekene som går horisontalt parallellsirkler, mens de som går vertikalt meridianer, men blir det omvendt på papirkartet?

2. Er det slik at den innerste sirkelen av kompassrosen viser retning mot magnetisk nord, mens den ytterste viser til geografisk/rettvisende nord?

3. Hvorfor kan man ikke ta ut utseilt lengde (nautiske mil) fra lengdegradsskalaen, og hvorfor varierer avstanden på breddegradsskalaen? Det sies jo at man skal ta ut nautiske mil fra breddegradsskalaen på linje med der hvor man seiler pga. at det varierer avhengig av hvilken breddegrad man er på, men hvorfor?

Og hvordan blir det med landkart i forhold til sjøkart? På sjøkart leser man av nautiske mil fra breddegradsskalaen (1' = 1nm), men hvordan blir dette når man bruker kart på land og skal ha distanse?

4. Hva er egentlig forskjell på greenwich-meridian, nullmeridian og datolinjen?

5. Er det ment slik at man skal bruke de vertikale og horisontale rutelinjene i kartet som referanse når man parallellforskyver? F.eks. hvis man får oppgitt en lengdegrad og breddegrad som man skal plotte i kartet, skal man da parallellforskyve fra rutelinjene til den graden man skal markere?

6. Kan noen forklare hva datum er og hvordan det fungerer? Har forsøkt å lese, men skjønner det ikke helt. 

Anonymkode: caf18...774

[Kapt.Chat]

1. Breddegrader er de "horisontale" linjene på kartet som går parallelt med ekvator. Lengdegrad går fra sydpol til nordpol og krysser ekvator vinkelrett. Bredde oppgis i fra 0-90* N/S mens lengdegrad oppgis i fra 0-180* E/W (Eksempel: 54*25,2`N 001* 32,4`E, femti-fire grader og tjue-fem komma to minutter Nord - En grad og tretti-to komma fire minutter Øst) Det er akkurat det samme på papirkartet som det er på globusen.

2. Den skalaen som er parallell med meridianen, altså peker rett opp i papirkartet og går parallelt med disse linjene viser geografisk nord. Den rosen hvor nord avviker fra rett opp er den magnetiske, misvisningen skal stå i kartet.

3. For en nautisk mil er lik et minutt av ekvator. Omkretsen av Jorden ved ekvator er ca 40 000 km, og gir følgende regnestykke. 40 000 km / 360 / 60 x 1000 = 1851,8  som er en nautisk mil. Som er det samme som et breddeminutt på ekvator. Men etter hvert som du beveger deg nord eller sør for ekvator vil omkretsen på jorda minke dess lenger vekk du kommer. I og med at antall grader og minutter i en sirkel er konstant så må et breddeminutt lenger nord bli kortere i meter etter hvert som omkretsen reduseres. Vedrørende breddeskalen og ta ut distansen på lik bredde eller middelbredden, visst du forholder deg til et båtsportkart med begrenset dekning så har dette nesten ingen praktisk betydning. Men har du et stort oversjøisk kart, så gir det utslag.

4. Nullmeridianen er som den sier null, det vil si på lengdegrad 000*, derifra kan du enten seile helt til 180 grader øst eller helt til 180 grader vest. Seiler du for eksempel helt til 180 grader vest, så er du kommet til datolinjen akkurat i det punktet der GPS`en din skifter fra 179.9999 grader vest til 179,9999 grader øst. Når du krysser denne linjen så bytter du også dato.

Jorden gjør en omdreining rundt sin egen akse på ca 24 timer, deler du 360* på 24 t så får du 15 grader per time. Dette observeres som at solen flytter seg 15 grader vestover per time på himmelen. Klokken går etter solen så derfor justeres klokken etter hvilken lengdegrad du befinner deg på, og klokken 12:00 så står solen på sitt høyeste og lyser midt på den lengdegraden du befinner deg, mens lenger øst så har ikke solen stått opp ennå, lenger vest så er det blitt kveld alt. Byen Greenwich ligger på 0 graden, datolinjen ligger i Stillehavet og av praktiske hensyn så går den ikke i en bein linje, men går rundt øyer slik at de slipper å forholde seg på 2 forskjellige datoer på samme øyen.

5. Du kan parallellforskyve i alle vinkler, det vil si at du bare flytter en strek fra en plass til en annen plass med samme vinkel, det kan for eksempel være kurslinjen din. Men skal du parallellforskyve for å merke av en lengdestrek eller en breddestrek så gjøres det parallelt med henholdsvis de horisontale og de vertikale strekene.

6. Det finnes forskjellige måter å tegne et kart på, siden jorden er rund så er det vanskelig å gjengi jorden på et flatt papir sånn uten videre. Mest vanlige måten å gjøre dette på er ved merkator projeksjon. Men dette gjør at størrelsesforholdet ikke blir likt, slik at Grønland for eksempel ser mye større ut på kartet i forhold til like store landområder ved ekvator.

Merkator projeksjon virker slik:

Ta en passer og tegn en rund sirkel, deretter tegner du inn ekvator, tegn så en strek 90 grader på ekvator akkurat i ytterkant av sirkelen.

Sett gradskiven din i midten av sirkelen og tegn av hver tiende grad på sirkelbuen fra ekvator og opp til 90 grader. Nå tegner du en strek fra midten av sirkelen og til hvor du har krysset av hver tiende grad på sirkelbuen.

Tegn så en strek fra hver tiende grad på sirkelbuen som er parallell med ekvator og krysser streken som du tegnet først med 90 grader. Nå ser du at det blir lengre og lengre avstand mellom linjene som går parallelt med ekvator. Disse linjene angir breddene hvordan de ville sett ut i et kart, størrelsesforholdet i grader er det samme, men avstanden mellom linjene er lengre.

Et datum er hvordan en posisjonsreferanse skal forholde seg til den fysiske jorden, eller fysiske punkt på jorden. For eksempel så er jordplatene i forflytning mens det tenkte gradnettet er det samme. Tenk deg at du sitter med en globus og det gikk an å flytte på Norge og du limte Norge på igjen litt lenger nord, da måtte du bytte posisjoner på alle kjente punkt i Norge. Eller at du selv sto på Galdhøpiggen mens hele Skandinavia flyttet på seg, selv om du sto på akkurat samme punktet så ville GPS`en din forandre seg.

Vet ikke hva du har tenkt å bruke navigasjonskunnskapene dine til, men datum trenger du ikke tenke på...bruk kart med WGS 84 datum så korresponderer det helt fint med normaloppsettet på GPS`en din. Ellers håper jeg det var sånn noenlunde forståelig forklart.

 

 

[AnonymBruker]

16 timer siden, Kapt.Chat skrev:

1. Breddegrader er de "horisontale" linjene på kartet som går parallelt med ekvator. Lengdegrad går fra sydpol til nordpol og krysser ekvator vinkelrett. Bredde oppgis i fra 0-90* N/S mens lengdegrad oppgis i fra 0-180* E/W (Eksempel: 54*25,2`N 001* 32,4`E, femti-fire grader og tjue-fem komma to minutter Nord - En grad og tretti-to komma fire minutter Øst) Det er akkurat det samme på papirkartet som det er på globusen.

2. Den skalaen som er parallell med meridianen, altså peker rett opp i papirkartet og går parallelt med disse linjene viser geografisk nord. Den rosen hvor nord avviker fra rett opp er den magnetiske, misvisningen skal stå i kartet.

3. For en nautisk mil er lik et minutt av ekvator. Omkretsen av Jorden ved ekvator er ca 40 000 km, og gir følgende regnestykke. 40 000 km / 360 / 60 x 1000 = 1851,8  som er en nautisk mil. Som er det samme som et breddeminutt på ekvator. Men etter hvert som du beveger deg nord eller sør for ekvator vil omkretsen på jorda minke dess lenger vekk du kommer. I og med at antall grader og minutter i en sirkel er konstant så må et breddeminutt lenger nord bli kortere i meter etter hvert som omkretsen reduseres. Vedrørende breddeskalen og ta ut distansen på lik bredde eller middelbredden, visst du forholder deg til et båtsportkart med begrenset dekning så har dette nesten ingen praktisk betydning. Men har du et stort oversjøisk kart, så gir det utslag.

4. Nullmeridianen er som den sier null, det vil si på lengdegrad 000*, derifra kan du enten seile helt til 180 grader øst eller helt til 180 grader vest. Seiler du for eksempel helt til 180 grader vest, så er du kommet til datolinjen akkurat i det punktet der GPS`en din skifter fra 179.9999 grader vest til 179,9999 grader øst. Når du krysser denne linjen så bytter du også dato.

Jorden gjør en omdreining rundt sin egen akse på ca 24 timer, deler du 360* på 24 t så får du 15 grader per time. Dette observeres som at solen flytter seg 15 grader vestover per time på himmelen. Klokken går etter solen så derfor justeres klokken etter hvilken lengdegrad du befinner deg på, og klokken 12:00 så står solen på sitt høyeste og lyser midt på den lengdegraden du befinner deg, mens lenger øst så har ikke solen stått opp ennå, lenger vest så er det blitt kveld alt. Byen Greenwich ligger på 0 graden, datolinjen ligger i Stillehavet og av praktiske hensyn så går den ikke i en bein linje, men går rundt øyer slik at de slipper å forholde seg på 2 forskjellige datoer på samme øyen.

5. Du kan parallellforskyve i alle vinkler, det vil si at du bare flytter en strek fra en plass til en annen plass med samme vinkel, det kan for eksempel være kurslinjen din. Men skal du parallellforskyve for å merke av en lengdestrek eller en breddestrek så gjøres det parallelt med henholdsvis de horisontale og de vertikale strekene.

6. Det finnes forskjellige måter å tegne et kart på, siden jorden er rund så er det vanskelig å gjengi jorden på et flatt papir sånn uten videre. Mest vanlige måten å gjøre dette på er ved merkator projeksjon. Men dette gjør at størrelsesforholdet ikke blir likt, slik at Grønland for eksempel ser mye større ut på kartet i forhold til like store landområder ved ekvator.

Merkator projeksjon virker slik:

Ta en passer og tegn en rund sirkel, deretter tegner du inn ekvator, tegn så en strek 90 grader på ekvator akkurat i ytterkant av sirkelen.

Sett gradskiven din i midten av sirkelen og tegn av hver tiende grad på sirkelbuen fra ekvator og opp til 90 grader. Nå tegner du en strek fra midten av sirkelen og til hvor du har krysset av hver tiende grad på sirkelbuen.

Tegn så en strek fra hver tiende grad på sirkelbuen som er parallell med ekvator og krysser streken som du tegnet først med 90 grader. Nå ser du at det blir lengre og lengre avstand mellom linjene som går parallelt med ekvator. Disse linjene angir breddene hvordan de ville sett ut i et kart, størrelsesforholdet i grader er det samme, men avstanden mellom linjene er lengre.

Et datum er hvordan en posisjonsreferanse skal forholde seg til den fysiske jorden, eller fysiske punkt på jorden. For eksempel så er jordplatene i forflytning mens det tenkte gradnettet er det samme. Tenk deg at du sitter med en globus og det gikk an å flytte på Norge og du limte Norge på igjen litt lenger nord, da måtte du bytte posisjoner på alle kjente punkt i Norge. Eller at du selv sto på Galdhøpiggen mens hele Skandinavia flyttet på seg, selv om du sto på akkurat samme punktet så ville GPS`en din forandre seg.

Vet ikke hva du har tenkt å bruke navigasjonskunnskapene dine til, men datum trenger du ikke tenke på...bruk kart med WGS 84 datum så korresponderer det helt fint med normaloppsettet på GPS`en din. Ellers håper jeg det var sånn noenlunde forståelig forklart.

 

 

Takk for skikkelig grundig svar!

Dette blir litt flisespikkeri, men i en gammel kartbok jeg har kaller de nord-sør linjene i kartet for nord-sør meridianer, og øst-vest linjene for øst-vest meridianer, men dette stemmer vel ikke helt? Meridianer (blå strek på bildet) er jo storsirkler som går fra N-S, mens øst-vest linjene må jo være parallellsirkler (rød strek) som er småsirkler?

Lurer også på om du har noe kjennskap til rate of turn? I så tilfelle lurer jeg på hvordan man bestemmer seg for hvilken svingradius man skal ha, og hvorfor man i formelen for ROT alltid skal multiplisere med en faktor på 0.96? 

Og så er jeg nysgjerrig på om det finnes noen tommelfingerregel for hvor stor "sikkerhetsmargin" man skal ha i forhold til dybdekoter og avstand fra land når man seiler? Altså hvor stor dybde skal man ha "å gå på" i forhold til eget dypgående, og hvor stor avstand bør man minst ha fra land når man seiler og holder seg til styrbord i sin lei? Henger dette sammen med CPA?

Anonymkode: caf18...774

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for skikkelig grundig svar!

Dette blir litt flisespikkeri, men i en gammel kartbok jeg har kaller de nord-sør linjene i kartet for nord-sør meridianer, og øst-vest linjene for øst-vest meridianer, men dette stemmer vel ikke helt? Meridianer (blå strek på bildet) er jo storsirkler som går fra N-S, mens øst-vest linjene må jo være parallellsirkler (rød strek) som er småsirkler?

Lurer også på om du har noe kjennskap til rate of turn? I så tilfelle lurer jeg på hvordan man bestemmer seg for hvilken svingradius man skal ha, og hvorfor man i formelen for ROT alltid skal multiplisere med en faktor på 0.96? 

Og så er jeg nysgjerrig på om det finnes noen tommelfingerregel for hvor stor "sikkerhetsmargin" man skal ha i forhold til dybdekoter og avstand fra land når man seiler? Altså hvor stor dybde skal man ha "å gå på" i forhold til eget dypgående, og hvor stor avstand bør man minst ha fra land når man seiler og holder seg til styrbord i sin lei? Henger dette sammen med CPA?

Anonymkode: caf18...774

Glemte bildet, haha

Anonymkode: caf18...774

[AnonymBruker]

TS her:

Noen flere spørsmål om du gidder 

1. Ikke at vi trenger å gå så mye inn på det, men vet at det finnes veldig mange forskjellige datum, er dette noe man må ta hensyn til hvis man skal undergå en stor seilas, eller kan man i teorien reise jorden rundt med samme datum, eks. WGS84?

2. På ene øvingskartet jeg har står det ikke oppgitt noen plass hva dybdekotene er oppgitt i, er det et standardmål for dette? Fot eller favner?

3. Hvilken distanse er det man leser av fra breddeskalaen på landkart, og er det slik at man på landkart går over til et UTM system med inndeling i sonebelter (typ. 32V) hvor posisjonsreferansene blir noe helt annet? Posisjonen man tar ut i et landkart blir f.eks. ikke N62* 42' E007* 24', men litt annet oppsett?

Tusen takk for hjelpen forresten, vanskelig å finne noen som kan noe om dette!

Anonymkode: caf18...774

[Kapt.Chat]

Hei igjen.

1. Du kan seile hele verden rundt i et WGS 84 datum, visst der finnes kartdekning i samme datum. Men når du nærmer deg polområdene så er merkatorprojekson lite egnet. (Voksende bredder som omtalt tidligere)

2. Vist der ikke står noe i kartet får du gå utfra at det er oppgitt i meter. Se for eksempel etter:

- LAT (Lowest Astronomical Tide som er det samme som Laveste Astronomiske Tidevann.) Angir laveste lavvann, altså hvor grunt det teoretisk kan bli på en lang tidsintervall på nærmere 20 år.

- HAT eller MHWS, Highest Astronomical Tide / Mean High Water Springs, dette er i forhold til klaring under bruer høyspentledninger etc. Det motsatte av laveste lavvann og sier hvor liten klaring det teoretisk kan bli på et langt tidsintervall på nærmere 20 år.

3. Beklager, men landkart har jeg ikke greie på :-) UTM bruker vi ikke i sjøfart med mindre vi gjør survey oppdrag, og da brukes det ikke til navigasjon men for å angi hvor en rørledning eller lignede er lagt.

Når det gjelder ROT og faktoren på 0,96 så tør jeg ikke å begi meg utpå med en forklaring.

Vedrørende sikkerhetsmarginer: Dette avhenger alt av størrelsen på båten, værforholdene, farten på båten etc. Min tommelfingerregel er at når jeg ikke er komfortabel med dybde under kjøl, så er det på tide å gå dypere. På kommersielle skip så settes det alltid en UKC (Underwater Keel Clearance) i seilingsplanen, denne tar også høyde for eventuell squat effect. (Enkelt foklart undertrykket som oppstår under båten på grunt vann og vil drage skipet ytterligere ned i vannet)

Avstanden til land er et skjønnsspørsmål og avhenger av trafikktetthet, tilgjengelig dybde, størrelse på båt etc. Mindre båter bør holde seg nært til land, eller på de grunne delene av en led for å gi plass til større fartøy som er begrenset av sitt dypgående.