Sjalu på andre kvinner

[Chriistiinee]

Det er vanskelig å innrømme at jeg er sjalu. Det er ingen god egenskap, og jeg burde jobbe hardt med å bli kvitt den. 

Det er dog vanskelig når jeg konstant ser folk, spesielt kvinner, som lever et tilsynelatende bedre liv enn meg. De har venner, i hvert fall utad som de kan gjøre noe gøy med iblant; de er pene, i hvert fall penere enn meg; de er talentfulle, enten musikalsk, kunstnerisk, akademisk, fysisk eller praktisk; og de har ofte arbeidserfaring som ung eller muligheter for å få det. Jeg har ingen av delene.

jeg vet at mye av dette kun ligger på overflaten, og at perfeksjonen utad ikke nødvendigvis gjenspeiler perfeksjon innad, men samme hvor ille de måtte ha det vil jeg være som dem. For jeg sliter både innad og utad, og mange av de psykiske problemene og lidelsene mine kommer av mangelen på en fin fasade. 

Jeg er ung, og ifølge undersøkelser i gruppen med mest psykiske problemer/lidelser. Så mange er i mine sko, og mange sier det vil passere, men jeg har slitt så lenge jeg kan huske, både innad og utad.

Det er da vanskelig å se noe lys i enden av tunnelen, og de utallige selvmordsforsøkene mine og desperasjonen etter en vei ut har blitt til et enormt sinne. Et sinne som har bygget seg opp etter år uten støtte, uten oppmerksomhet som ikke er av mobbere eller voldtektsmenn. 

Jeg har lenge vært aktiv for å minske kroppspress, samt at jeg har prøvd å belyse temaer som ellers ikke belyses innen mental helse. Ingenting har fungert, og jeg har med dette lært at hvis jeg noen gang skal være fornøyd med meg selv må jeg bli som de «perfekte».

Dette klarer jeg ikke, så da blir jakten på perfeksjon til nedbryting av «perfekte» i form av sjalusi og forakt. Det kan nok enses og er sannsynligvis med på å opprettholde den ufikse fasaden min.

Så, til spørsmålet: hvordan blir jeg kvitt sjalusien?

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du kan bli kvitt sjalusien uten at du gjør noe med deg selv og eget liv. Dvs. hvis en jente med et godt liv men et normalt utseende hang seg opp i at hun ikke var penere så ville jeg sagt slå deg til ro med det osv. Men hvis man er sjalu på mennesker med et bedre liv så kommer det jo rett og slett av at man trenger et bedre liv selv.

Anonymkode: 93f44...45d

[AnonymBruker]

Du vet ikke hva disse andre jentene sliter med. 

Anonymkode: 23330...b1b

[Chriistiinee]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet ikke hva disse andre jentene sliter med. 

Anonymkode: 23330...b1b

Nei, og de vet ikke hva jeg sliter med.

Jeg er sikker på at det finnes ulemper ved å være perfekt utad, men det er også vanskelig å være uperfekt utad også. Det er sjeldent fokus på de problemene som kommer ved sistnevnte, især blant min generasjon, og jeg har erfart at mange utenpåperfekte får massiv støtte etter å ha åpnet seg om sine problemer, mens andres problemer blir bagatellisert. Som nevnt får jeg for det meste også bare oppmerksomhet fra ekle, middelaldrende menn som ønsker sex med en noen-og-20 år gammel jente, ikke folk som ønsker å være hyggelige, vil bli kjent med meg eller kanskje etablere vennskap eller forhold. Andre ser gjerne heller stygt på meg, om de ser på meg i det hele tatt. Jeg opplever heller ikke at noen forteller meg, direkte og indirekte, at jeg kommer til å klare meg i framtiden, jeg består knapt fagene og har ingen talenter eller ferdigheter utenom.

[Chriistiinee]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke du kan bli kvitt sjalusien uten at du gjør noe med deg selv og eget liv. Dvs. hvis en jente med et godt liv men et normalt utseende hang seg opp i at hun ikke var penere så ville jeg sagt slå deg til ro med det osv. Men hvis man er sjalu på mennesker med et bedre liv så kommer det jo rett og slett av at man trenger et bedre liv selv.

Anonymkode: 93f44...45d

Jeg har lenge tenkt dette selv. Det har vel resultert i utallige forsøk på å forbedre meg selv, enten det gjelder utseendemessig, sosialt eller med tanke på personlighet. Jeg vet bare ikke hva som skal til. For mange som kjenner meg anser meg visst som snill, men utenom det, eller at de utnytter meg for det, skjer det ingenting mellom oss. Jeg har også prøvd å forbedre utseendet mitt, men det blir aldri bedre. Vekten er også et problem, men jeg prøver å bli frisk fra en spiseforstyrrelse (bulimi) så jeg må bli bedre på den fronten før jeg sikkert får til noe varig vekttap. Jeg jobber og jobber på den akademiske fronten, men det hjelper lite også. Selvtilliten min er også på bunn, noe som gjør at jeg tar lite initiativ selv, men uten de andre kvalitetene ser jeg ikke hvordan selvtilliten min kunne blitt særlig bedre. Å slå seg til ro med disse vanskene skjønner jeg ikke hvordan jeg skal få til.

Endret 28. oktober 2017 av Chriistiinee

[AnonymBruker]

Å bli voksen pleier å hjelpe.

Anonymkode: 757b0...756

[AnonymBruker]

Alle disse damene har ikke bare fått alt i fanget selv om du sikkert tror det. Og de fleste har sitt de sliter med selv om det ikke viser på utsiden. Dette er ting du lærer når du blir eldre. Jeg føler du kan være i starten av tyveårene? Selv har jeg venner, god jobb og karrieremuligheter, er pen og morsom osv. Utad er jeg sikkert en av disse damene du snakker om. Men det du ikke ser er at jeg har slitt med dårlig selvtillit i mange år, at jeg har vært deprimert, at jeg har hatt en kjæreste som brøt meg ned og fikk meg til å føle at jeg ikke var verdt noe.  Endelig har jeg innsett at tanker bare er tanker og at det er opp til meg å bruke hjernen til noe positivt. Det er fort gjort å sammenligne seg med andre men sannheten er at alle har sin egen opplevelse av sitt liv. Det nytter derfor ikke å lete utover etter det som skal gi lykken, men man må se innover i seg selv og bli sin egen bestevenn.

 

Anonymkode: dd377...4bb

[AnonymBruker]

Du skriver du sliter med vekten, tror du at damene som er tynnere enn deg ikke har gjort en innsats for å få en slank kropp? Det er jo et valg man tar! Selv har jeg hatt 3-5 kg for mye i forhold til hva jeg ønsker i mange år. Har spist relativt sunt i denne perioden, trent litt men også kost meg med chips, pizza, snop osv i helgene. Når jeg ikke gikk ned i vekt så har jeg jo innerst inne skjønt at jeg spiser for mye av noe. Når jeg endelig ble kvitt disse kiloene tok jeg et ganske drastisk valg og kuttet ut kjøtt, minimerte sukker og melkeprodukter og fokuserte på å spise rene råvarer. Endelig er kiloene forsvunnet. Det handler for meg om at jeg sluttet å tenke på å bli slank og heller fokuserer på å være sunn og spise den maten som er best for helsen min. Ikke fordi jeg vil bli slank men fordi jeg vil at hjerne, hjerte, nervesystem, muskler osv skal fungere best mulig! 

Anonymkode: dd377...4bb

[Chriistiinee]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver du sliter med vekten, tror du at damene som er tynnere enn deg ikke har gjort en innsats for å få en slank kropp? Det er jo et valg man tar! Selv har jeg hatt 3-5 kg for mye i forhold til hva jeg ønsker i mange år. Har spist relativt sunt i denne perioden, trent litt men også kost meg med chips, pizza, snop osv i helgene. Når jeg ikke gikk ned i vekt så har jeg jo innerst inne skjønt at jeg spiser for mye av noe. Når jeg endelig ble kvitt disse kiloene tok jeg et ganske drastisk valg og kuttet ut kjøtt, minimerte sukker og melkeprodukter og fokuserte på å spise rene råvarer. Endelig er kiloene forsvunnet. Det handler for meg om at jeg sluttet å tenke på å bli slank og heller fokuserer på å være sunn og spise den maten som er best for helsen min. Ikke fordi jeg vil bli slank men fordi jeg vil at hjerne, hjerte, nervesystem, muskler osv skal fungere best mulig! 

Anonymkode: dd377...4bb

Som sagt prøver jeg å bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Jeg innser at jeg aldri kommer til å bli tynnere med den.

[Chriistiinee]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Alle disse damene har ikke bare fått alt i fanget selv om du sikkert tror det. Og de fleste har sitt de sliter med selv om det ikke viser på utsiden. Dette er ting du lærer når du blir eldre. Jeg føler du kan være i starten av tyveårene? Selv har jeg venner, god jobb og karrieremuligheter, er pen og morsom osv. Utad er jeg sikkert en av disse damene du snakker om. Men det du ikke ser er at jeg har slitt med dårlig selvtillit i mange år, at jeg har vært deprimert, at jeg har hatt en kjæreste som brøt meg ned og fikk meg til å føle at jeg ikke var verdt noe.  Endelig har jeg innsett at tanker bare er tanker og at det er opp til meg å bruke hjernen til noe positivt. Det er fort gjort å sammenligne seg med andre men sannheten er at alle har sin egen opplevelse av sitt liv. Det nytter derfor ikke å lete utover etter det som skal gi lykken, men man må se innover i seg selv og bli sin egen bestevenn.

 

Anonymkode: dd377...4bb

Jeg er 21, fortsatt ung og har fortsatt muligheter for å klare meg.

Jeg er fullt klar over at jeg må rette blikket innover, i stedet for å fokusere på det ytre. Likevel er det som jeg også nevner: har du det utad, kan du få noe igjen for det. Jeg sier ikke at man ikke sliter innad om man er perfekt utad, men det virker så mye bedre enn å slite med det jeg sliter med. Gresset er alltid grønnere på den andre siden, jeg tror absolutt ingen ønsker mitt liv når de ser hvor mye jeg går rundt alene, ser kroppen min, ser ansiktet mitt, karakterene mine og hvor dum og redd jeg virker i de få sosiale arrangementene jeg deltar på. Jeg skulle gjerne kunne byttet ut tilstanden uten venner med venner, selv om jeg kanskje måtte føle meg malplassert. Jeg skulle gjerne byttet ut mangelen på ferdigheter med ferdigheter, eller anlegg for det. Jeg har ingenting, verken innad eller utad.

Jeg har også jobbet hardt i livet mitt, men ikke fått noe igjen. 

Endret 29. oktober 2017 av Chriistiinee

[AnonymBruker]

På hvilke områder har du jobbet hardt, uten å få noe igjen? Hvis du er konkret.

Anonymkode: 93f44...45d

[winnie89]

Jeg ser en person som er veldig reflektert og velartikulert i ung alder. Det er ganske sjeldent. Du har et langt liv foran deg enda. Jeg skal ikke snu dette på meg selv, men jeg hadde elendig selvtillit når jeg var 21, på alle områder i livet. Nå er jeg 28, og jeg har vokst så enormt siden da. Noe kommer med alder og modenhet, annet kommer med disiplin, og ikke minst å komme seg ut av offerrollen som fanget meg i mange år. Det kan være en tøff beskjed å få, men så lenge man er i den, så kommer man ikke så langt. Jeg synes du virker som en person som har verdens beste utgangspunkt til å bli en sterk ressurs. Når du har kommet deg gjennom tingene du jobber med nå, så er jeg ikke i tvil om at du kan se tilbake og være veldig stolt over den du har blitt. Ikke gi opp. Det er mye, mye mer verdifullt i dette lange livet å ha god selvinnsikt enn å være pen utad. Virkelig. Du er en av de personene som motvirker disse forferdelige verdiene som herjer i 2017, og det syns jeg du skal være veldig stolt av. 

Det er ingen tvil om at det er noe som heter pretty girl-privilege. Pene jenter har det enklere, på noen områder. Men jeg verdsetter veldig den styrken jeg har fått av å måtte jobbe hardere. Og etterhvert i arbeidslivet så kommer den styrken veldig godt med, og i livet generelt. 

[fitnessjenta]

Det er mange som sliter med det samme som deg, men det synes Ikke, fordi alle ønsker å virke "perfekte" utad. De som ikke føler at de lever opp til disse standardene, velger å ikke dele noe i det hele tatt. Det er derfor lett å rette sinne mot seg selv fordi man ikke er like "vellykkede" som alle andre. Som Ulrikke Falck så fint sa, så velger kvinner å rette sinnet mot seg selv istedenfor det som egentlig er galt, nemlig samfunnet. Så fort du skjønner dette, så vil du lære deg å akseptere deg selv. Det er først når du åpner deg for andre at du merker at de plutselig deler ting med deg som du ikke ante at de slet med, og da skjønner du at den perfekte fasaden deres bare var en fasade.

Et tips er å skrive ned noen fine ord om deg selv når disse tankene kommer. Hvis du f.eks tenker "jeg er ikke pen nok". Stopp opp, og begynn å skrive grunner til at du tenker dette. Er det virkelig realistisk? Du sier du har blitt mobbet, da er det ikke rart at du automatisk tenker dette om deg selv. Snu det derfor om til å skrive ting som er pent med deg selv. Skriv grunner til at du burde tenke at du er pen nok. Rett og slett begynn å reflektere over disse tankene istedenfor å la det bli din sannhet. Ikke la mobberne vinne med å få deg til å tenke at de er bedre enn deg, fordi det er akkurat det de prøver å få deg til å føle. Og til sist, omgås de som gjør deg godt, og som gir deg positive bekreftelser. Stå på ❤

[Chriistiinee]

56 minutter siden, fitnessjenta skrev:

Det er mange som sliter med det samme som deg, men det synes Ikke, fordi alle ønsker å virke "perfekte" utad. De som ikke føler at de lever opp til disse standardene, velger å ikke dele noe i det hele tatt. Det er derfor lett å rette sinne mot seg selv fordi man ikke er like "vellykkede" som alle andre. Som Ulrikke Falck så fint sa, så velger kvinner å rette sinnet mot seg selv istedenfor det som egentlig er galt, nemlig samfunnet. Så fort du skjønner dette, så vil du lære deg å akseptere deg selv. Det er først når du åpner deg for andre at du merker at de plutselig deler ting med deg som du ikke ante at de slet med, og da skjønner du at den perfekte fasaden deres bare var en fasade.

Et tips er å skrive ned noen fine ord om deg selv når disse tankene kommer. Hvis du f.eks tenker "jeg er ikke pen nok". Stopp opp, og begynn å skrive grunner til at du tenker dette. Er det virkelig realistisk? Du sier du har blitt mobbet, da er det ikke rart at du automatisk tenker dette om deg selv. Snu det derfor om til å skrive ting som er pent med deg selv. Skriv grunner til at du burde tenke at du er pen nok. Rett og slett begynn å reflektere over disse tankene istedenfor å la det bli din sannhet. Ikke la mobberne vinne med å få deg til å tenke at de er bedre enn deg, fordi det er akkurat det de prøver å få deg til å føle. Og til sist, omgås de som gjør deg godt, og som gir deg positive bekreftelser. Stå på ❤

Takk, men jeg har prøvd. Jeg prøver å smile til meg selv i speilet, men jeg ser bare stygghet. Jeg prøver ikke å tenke så mye på andre når jeg går ute, og å ha musikk på øret hjelper, helt til jeg overhører noen fortelle hvor rar jeg er på grunn av det. Jeg prøver også å tenke at det ikke er så viktig med karakterer eller ferdigheter, så lenge det lille jeg har gir meg en jobb. Men så tenker jeg fort «hva om jeg ikke får meg en jobb?» og «hva om jeg kommer til å være evig ensom?» og «hva om jeg om noen år gjør det samme som nå: går ut alene hver bidige gang jeg klarer å komme meg ut!?». Jeg er nesten aldri med noen, ikke synlig eller slik at ingen ser, og livet er gørrkjedelig.

Mye av sammenlikningen kommer vel av en fortid hvor jeg fikk kjeft for det som da ikke var sjalusi mot mine gamle venninner, de fikk støtte for å åpne seg om sine problemer bak en fasade uten at noen i det hele tatt brydde seg om at jeg ble mobbet av dem. Jeg vet det er på tide å gi slipp på det, men jeg klarer ikke når fortiden gjentar seg. For ingen virker å bry seg om meg.

[Chriistiinee]

2 timer siden, winnie89 skrev:

Jeg ser en person som er veldig reflektert og velartikulert i ung alder. Det er ganske sjeldent. Du har et langt liv foran deg enda. Jeg skal ikke snu dette på meg selv, men jeg hadde elendig selvtillit når jeg var 21, på alle områder i livet. Nå er jeg 28, og jeg har vokst så enormt siden da. Noe kommer med alder og modenhet, annet kommer med disiplin, og ikke minst å komme seg ut av offerrollen som fanget meg i mange år. Det kan være en tøff beskjed å få, men så lenge man er i den, så kommer man ikke så langt. Jeg synes du virker som en person som har verdens beste utgangspunkt til å bli en sterk ressurs. Når du har kommet deg gjennom tingene du jobber med nå, så er jeg ikke i tvil om at du kan se tilbake og være veldig stolt over den du har blitt. Ikke gi opp. Det er mye, mye mer verdifullt i dette lange livet å ha god selvinnsikt enn å være pen utad. Virkelig. Du er en av de personene som motvirker disse forferdelige verdiene som herjer i 2017, og det syns jeg du skal være veldig stolt av. 

Det er ingen tvil om at det er noe som heter pretty girl-privilege. Pene jenter har det enklere, på noen områder. Men jeg verdsetter veldig den styrken jeg har fått av å måtte jobbe hardere. Og etterhvert i arbeidslivet så kommer den styrken veldig godt med, og i livet generelt. 

Takk, det var virkelig hyggelig å høre. Jeg håper bare det blir bedre, er ikke så optimistisk.

[Chriistiinee]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

På hvilke områder har du jobbet hardt, uten å få noe igjen? Hvis du er konkret.

Anonymkode: 93f44...45d

Jeg har jobbet flittig med skolearbeidet, så godt jeg klarer med de psykiske problemene og lidelsene mine; jeg har jobbet mot å ta mer initiativ og bli mer positiv til ting; jeg har jobbet hardt for å bli frisk spiseforstyrrelsen, men faller kun tilbake; og jeg har prøvd å skaffe meg mer erfaring sosialt og arbeidsmessig uten hell.

[AnonymBruker]

Sjalusien er et resultat av egen selvforakt. Det er den du må få bukt med. 

Anonymkode: ee35e...9e8

[Chriistiinee]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sjalusien er et resultat av egen selvforakt. Det er den du må få bukt med. 

Anonymkode: ee35e...9e8

Hvordan?