Vennskap som tar slutt

[AnonymBruker]

Gjennom livet har man mennesker som går inn og ut av livet vårt. Noen er bekjentskaper som naturlig går over. Noen ganger tar lange vennskap slutt på grunn av ulike ting. 

Det jeg lurer på er hvorfor tok dine lange vennskap slutt? Var det udramatisk og naturlig, eller dramatisk, konflikter og uenighet? 

Anonymkode: ee88b...1d4

[AnonymBruker]

Jeg hadde en fantastisk venninne. Vi var bestevenninner i over 20 år. Hun var den første jeg fortalte at jeg var gravid, og hun var en stor grunn til at jeg flyttet til hjembyen min da jeg var høygravid ( hadde bodd utenlands i to år).

Hun var den første jeg ville møte da jeg kom hjem, og ringte henne samme dag jeg var kommet. Merket umiddelbart i tlf at hun var avvisende og kjølig. Skjønte ingenting, da vi ikke har hatt konflikter, og jeg hadde snakket med henne bare noen dager tidligere.Da gledet hun seg masse til jeg skulle komme.

Ringte henne en gang etter jeg hadde fått barn, men det ble bare en merkelig stiv samtale. 

Nå er dette fem år siden, og vi har null kontakt. Vi er venner på fb, selv om jeg mange ganger tenker jeg burde slettet henne. Det SVIR fremdeles skikkelig å se bilder der hun koser seg med vennene sine.

Mange ganger tenker jeg at jeg burde tatt dette opp med henne- hva har jeg gjort galt, for noe er det jo tydeligvis. Men jeg ble faktisk så såret, så skuffet og lei meg, at det hadde ikke hjulpet å snøre opp i dette. Vi hadde aldri fått vennskapet tilbake slik det var. 

Men det har vært akkurat som en hard kjærlighetssorg, og fremdeles blir jeg trist når jeg ripper opp i dette. 

 

Anonymkode: e8120...0fd

[AnonymBruker]

19 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde en fantastisk venninne. Vi var bestevenninner i over 20 år. Hun var den første jeg fortalte at jeg var gravid, og hun var en stor grunn til at jeg flyttet til hjembyen min da jeg var høygravid ( hadde bodd utenlands i to år).

Hun var den første jeg ville møte da jeg kom hjem, og ringte henne samme dag jeg var kommet. Merket umiddelbart i tlf at hun var avvisende og kjølig. Skjønte ingenting, da vi ikke har hatt konflikter, og jeg hadde snakket med henne bare noen dager tidligere.Da gledet hun seg masse til jeg skulle komme.

Ringte henne en gang etter jeg hadde fått barn, men det ble bare en merkelig stiv samtale. 

Nå er dette fem år siden, og vi har null kontakt. Vi er venner på fb, selv om jeg mange ganger tenker jeg burde slettet henne. Det SVIR fremdeles skikkelig å se bilder der hun koser seg med vennene sine.

Mange ganger tenker jeg at jeg burde tatt dette opp med henne- hva har jeg gjort galt, for noe er det jo tydeligvis. Men jeg ble faktisk så såret, så skuffet og lei meg, at det hadde ikke hjulpet å snøre opp i dette. Vi hadde aldri fått vennskapet tilbake slik det var. 

Men det har vært akkurat som en hard kjærlighetssorg, og fremdeles blir jeg trist når jeg ripper opp i dette. 

 

Anonymkode: e8120...0fd

Skulle vært interessant å høre fra folk som har gjort som din venninne. Kan hun ha vært misunnelig? På din selvtillit kg verdenserfaring? Kan hun være ufrivillig barnløs? 

Har mistet noen venner gjennom tidene; noen har jeg kuttet ut - da har det vært fordi jeg føler vennskapet blir for enveis (at jeg stilte opp i tykt og tynt, inkluderte venninne i nye vennekretser jeg har fått, mens venninne knapt kar høre fra seg NPR hun fikk nye venner gjennom skole eller ny type) eller illojal/misunnelig/sådde splid blant venner o.l. Har selv blitt faset ut som følge av livssituasjoner (tror jeg - at venninne fikk etterlengtet mann og barn og deretter kun holdt seg med andre etablerte, inviterte kun par osv, tross at hun mange år var single og ofte klager sin nød om å være utenfor. Nå som jeg er etablert er det gått for lang tid og barna våre har stor aldersforskjell så v ville uansett).

Noen vennskap var tuftet på behov der og da, livet plasserte oss sammen, når fasen er over går vi hver til vårt fordi avstand eller tidsklemme gjør det vanskelig å holde tett kontakt, vi har moved on, men med gode minner og likevel en slags visshet om st hun er der og jeg er der. 

Anonymkode: 91f42...f5d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle vært interessant å høre fra folk som har gjort som din venninne. Kan hun ha vært misunnelig? På din selvtillit kg verdenserfaring? Kan hun være ufrivillig barnløs? 

Har mistet noen venner gjennom tidene; noen har jeg kuttet ut - da har det vært fordi jeg føler vennskapet blir for enveis (at jeg stilte opp i tykt og tynt, inkluderte venninne i nye vennekretser jeg har fått, mens venninne knapt kar høre fra seg NPR hun fikk nye venner gjennom skole eller ny type) eller illojal/misunnelig/sådde splid blant venner o.l. Har selv blitt faset ut som følge av livssituasjoner (tror jeg - at venninne fikk etterlengtet mann og barn og deretter kun holdt seg med andre etablerte, inviterte kun par osv, tross at hun mange år var single og ofte klager sin nød om å være utenfor. Nå som jeg er etablert er det gått for lang tid og barna våre har stor aldersforskjell så v ville uansett).

Noen vennskap var tuftet på behov der og da, livet plasserte oss sammen, når fasen er over går vi hver til vårt fordi avstand eller tidsklemme gjør det vanskelig å holde tett kontakt, vi har moved on, men med gode minner og likevel en slags visshet om st hun er der og jeg er der. 

Anonymkode: 91f42...f5d

Jeg synes egentlig ikke slike tanker er særlig konstruktivt. Nå trenger det altså ikke å være misunnelse, bitterhet eller allslags negative følelser involvert for at et vennskap ender. Med mindre noe har skjedd er vel sannsynligheten større for at man bare har gått i ulike retninger. 

Anonymkode: 576da...220

[AnonymBruker]

Min bestevenninne fra barndommen flyttet veldig langt unna når vinble tenåringer. Vi har to helt forskjellige liv og omtrent ingenting til felles lenger. Vi er helt ulike. Jeg er opptatt av karriere, jobbe med meg selv og mine psykiske problemer og finne ut hvem jeg er. Hun oppfører seg fremdeles som hun er i tenårene med festing, omtrent ikke jobbing og har hørt hun driver med narkotika gjennom felles kjente. Har hverandre på facebook. 

Ellers er det personer som bare er ute av livet nå, på en måte, men tråden er jo der. Vi har bare ikke så mye å snakke om. Dette er tidligere kompiser som har fått dame. De driver med sitt, jeg jobber fremdeles med mitt og bor ikke i nærheten av de. Kan skrives i ny og ned for å holde kontakten. 

 

Anonymkode: b0021...eb7

[AnonymBruker]

Akkurat tanken om misunnelse har streifet meg noen ganger. Kanskje mest fordi jeg ikke greier å se et annet alternativ.

Jeg hadde strevd med privatlivet mitt i «alle» år. Jeg har en fin utdannelse og fikk akkurat de jobbene jeg ville, så har hatt flere spennende jobber. Men det er jo fordi jeg var evig ulykkelig singel og barnløs, og derfor druknet meg i arbeid isteden.

Hun selv traff mannen sin da hun var 14, har fire barn og null utdanning. Men utdanning og jobb har aldri vært viktig for henne. Så lenge man trives i jobben sin, så var alt Ok. 

Men plutselig traff jeg drømmemannen, flyttet sammen med han, dro på mange flotte, eksotiske reiser og ble gravid. Kjøpte oss et flott hus da vi kom hjem til Norge, og alt var på stell. På kort tid hadde jeg «alt». Jeg, som ikke hadde hatt annet enn utdannelsen min.

Så tenker jeg at hun har holdt masken da jeg bodde utenfor Norge, for hun visste jo hvor mye jeg savnet venner og familie. Men plutselig flyttet jeg hjem og fikk dermed DET også. 

Nei, jeg vet ikke. Men jeg VET virkelig ikke hva jeg har gjort galt, og vi har alltid hatt et likeverdig og ærlig vennskap. Og det er rart at man kan forandre seg så mye på bare noen dager. NOE er det jo! Men rart hun ikke kunne si det til meg - vi som delte alt. Men nå er det over, og det er ingen grunn til å spekulere mer.

Men et fantastisk vennskap var det, og jeg unner alle å oppleve et sånt vennskap i løpet av livet.

Anonymkode: e8120...0fd

[AnonymBruker]

Jeg er i ferd med å kutte ut en venninne jeg har hatt i over 30 år nå. Fatter egentlig ikke hvorfor jeg ikke har gjort det før. I alle de årene vi har vært venner har jeg stort sett vært en «reservevenn» som hun henvender seg til når de hun helst vil omgås ikke kan. Siden vi i tillegg har utviklet oss i svært ulike retninger, ser jeg ingen grunn til å jobbe for å pleie dette vennskapet noe mer. 

Anonymkode: 64751...e20