Hva er vitsen med å stole på folk?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner stadig mer og mer at det er lite vits i å stole på folk.

Man tar initiativ til å finne på noe, og man blir avvist. 

Man forteller en hemmelighet, og andre forteller det videre. (Eller man går og er redd at andre personer skal spre det- evt baksnakke en)

Man prøver å være snill, men man føler seg såret tilbake. Eller man får kommentarer som man aldri trodde man skulle få høre. 

Folk avviser, går bak ryggen, snakker om en, sårer en og skuffer en. Og man sitter igjen med skyldfølelsen. "hva har jeg gjort galt?", og går og føler seg verdiløs, som en dårlig person og en som ikke er verdt å elske. 

Tror ikke jeg gidder å stole mer på folk. Bedre å holde ting inni seg

Noen som føler seg på samme måte?

Anonymkode: 9baa8...f30

[wintergirl]

Det er mange falske mennesker, men det fins fine mennesker også. Du har vært veldig uheldig med alle du har møtt tydeligvis. Er det ingen du føler du kan stole på og være venn med? Trist at du har det sånn  Jeg har også blitt såret og tråkket på. Det er noe dritt.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner stadig mer og mer at det er lite vits i å stole på folk.

Man tar initiativ til å finne på noe, og man blir avvist. 

Man forteller en hemmelighet, og andre forteller det videre. (Eller man går og er redd at andre personer skal spre det- evt baksnakke en)

Man prøver å være snill, men man føler seg såret tilbake. Eller man får kommentarer som man aldri trodde man skulle få høre. 

Folk avviser, går bak ryggen, snakker om en, sårer en og skuffer en. Og man sitter igjen med skyldfølelsen. "hva har jeg gjort galt?", og går og føler seg verdiløs, som en dårlig person og en som ikke er verdt å elske. 

Tror ikke jeg gidder å stole mer på folk. Bedre å holde ting inni seg

Noen som føler seg på samme måte?

Anonymkode: 9baa8...f30

Man tar initiativ til å fie på noe (sammen med noen andre), og innser at ikke alle andre alltid er ledige eller har lyst til å finne på noe.

Man tilbyr seg å assistere og hjelpe, støtte og trøste, dersom det er naturlig for en selv. Ikke for å få ros eller takk. Man gjør det fordi det er naturlig. Ikke alle mennesker er av typen som strekker ut en hånd fordi det er naturlig. Noen vil være snille for å få ros, skryt, belønning. Det er aldri en god grunn til å bidra. Ikke alle ønsker hjelp. Da er det bare å akseptere at de ikke vil eller tør ta imot. Og hva gjør det? Ingenting, - så lenge den utstrakte hånden ikke var motivert av å få noe å skryte av eller å få takk.

Ikke mål verdien av deg selv etter hvor mange takksigelser du får. Mange synes det er fryktelig vondt å ta i mot hjelp. De føler seg bittesmå og verdiløse når noen ser at de trenger hjelp. Så prøver de å redde sitt eget selvbilde med å skrive om historien og fortelle den til venner for å få støtte og aksept for å ikke trenge eller ta imot hjelp.

- dette møter mange av oss ofte. Og blir du vandt til det uten at det bryr deg så har du blitt for kald til å ha den jobben. Mn må spinne et akkurat passende tynt/tykt beskyttelseslag rundt egen sjel.

Anonymkode: 03142...6eb

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner stadig mer og mer at det er lite vits i å stole på folk.

Man tar initiativ til å finne på noe, og man blir avvist. 

Man forteller en hemmelighet, og andre forteller det videre. (Eller man går og er redd at andre personer skal spre det- evt baksnakke en)

Man prøver å være snill, men man føler seg såret tilbake. Eller man får kommentarer som man aldri trodde man skulle få høre. 

Folk avviser, går bak ryggen, snakker om en, sårer en og skuffer en. Og man sitter igjen med skyldfølelsen. "hva har jeg gjort galt?", og går og føler seg verdiløs, som en dårlig person og en som ikke er verdt å elske. 

Tror ikke jeg gidder å stole mer på folk. Bedre å holde ting inni seg

Noen som føler seg på samme måte?

Anonymkode: 9baa8...f30

Føler det nøyaktig på samme måte. Stoler ikke på noen.

Anonymkode: 417f5...716

[AnonymBruker]

Samme her å. Men har noen få gode venner som jeg ikke føler det slik med. 

Anonymkode: 365a1...b75

[AnonymBruker]

Jeg pleide å føle det slik da jeg var yngre. Senere fant jeg ut at disse tingene hadde stort sett skjedd fordi jeg hadde dårlige sosiale antenner, sa og gjorde upassende ting, og mistolket andre.

Nå tenker jeg at spørsmålet er ikke om man kan stole på andre folk, men når. Alle kan være pålitlige i visse situasjoner, og upålitelige i andre situasjoner. Det er en treningssak å finne ut hvem man kan stole på i hvilken situasjon.

Anonymkode: 375cc...90d