Hva mener dere om spiseforstyrrelser?

[Sveva]

På ‎31‎.‎03‎.‎2018 den 19.57, GoldenLioness skrev:

Spiseforstyrrelse handler om kontroll og er en psykisk sykdom. Den dreper.

Det er en grunn til at ofte «flinke piker» får det. Mennesker som setter enormt høye krav til seg selv og omgivelsene inntil en innser at det er umulig å leve opp til det og ting spinner ut av kontroll, eller mennesker med traumer/vanskelig barndom som også trenger en viss form for kontroll over et liv i kaos, og dermed tar de kontroll på det de kan; hva og hvor mye de putter i seg.

Spiseforstyrrelse er grusomt. Det er som en mørk demon som hele tiden hvisker inn i øret ditt og bryter deg ned dag for dag. Du starter og tror du endelig har kontroll inntil du innser at du absolutt ikke har det lenger. Man ser feil i speilet. Man er radmager, men ser en tykk person. Man får et forvrengt bilde av seg selv på alle plan. 

Det som startet som en suksess der du endelig hadde kontroll og fikk rush for hver gram du gikk ned blir til et levende helvete der mat blir en fiende. Du klarer ikke å se på en matvare uten å automatisk telle hver kalori og regne kjapt ut om det er for mye så du dropper hele innkjøpet og drikker et stort glass vann og tar et eple. 

Du begynner å isolere deg for vennene dine begynner å bekymre seg og noen konfronterer deg og du kjenner skammen over å ha mistet kontroll så alle piggene kommer ut og du blir defensiv og skyver folk unna. Demonen i hodet ditt skriker høyere og høyere: Ikke la dem påvirke deg! Jeg er alt du har, uten meg er du ingenting. 

Du ser deg selv i speilet og du hater den du har blitt. Kroppen visner og du gråter mens du klyper i huden din som du innbiller deg er fett. Du teller ribbeina og fatter ikke at du kan se så feit ut når skjelettet er synlig. Du fryser konstant og du er ofte kvalm og svimmel. Du er alltid sulten og du tenker alltid på mat. Men demonen hindrer deg i å spise. 

Du innser at du er syk og at du vil være som alle andre. Gå på café med venninner og drikke en kakao og spis en bolle og bare kose seg. Du stirrer på de jentene. Misunnelig. De ser så lykkelig og bekymringsløse ut. Hvorfor kan ikke du elske deg selv og være god med deg selv og kroppen din? 

Håret begynner å falle ut. Små dunhår dekker hele kroppen. Hendene er knoklete. Du har en del smerter i hele kroppen for musklene tæres sakte, men sikkert. Kroppen spiser seg selv. Du vet at hjertet kan svikte når som helst for når kroppen ikke har mer fett å tære på så går den løs på de indre organene. Hjertet kjemper for hver slag. Det har ikke mer å gå på.

Du vil så gjerne leve, men du går rundt som en levende død og vet at hver dag kan bli den siste. 

Jeg har sett dritten på nært hold og den tok nesten livet av en venninne av meg. 

Folk som mener at «det er bare å spise» er så ballonghue at jeg ikke engang gidder å kaste bort luft på dem...

 

Tusen takk for et godt innlegg 

[Occulta]

På 27.10.2017 den 16.43, AnonymBruker skrev:

Tanta mi døde av anoreksi. Etterlot seg to barn og en mann. Det er en utrolig egoistisk og selvsentrert sykdom som er viktigere for den syke enn egne barn. Jeg ser på selvskading og spiseforstyrrelser som det samme greiene. De er ute etter oppmerksomhet og er så selvsentrerte at de gir beng i alle andre så lenge de kan bade i egen selvopptatthet. Jeg synes de burde umyndigjøres og tvangsbehandles som suicidale siden de skader seg selv med vilje. 

Anonymkode: 8e238...f8b

Det du sier her forutsetter at personen med spiseforstyrrelser praktiserer forstyrrelsen sin med overlegg, til tross for at de vet at det påvirker familie osv. Det er en SYKDOM, den kontrollerer personen, ikke omvendt. Det samme med rusmisbrukere, alkoholikere og de med ekstrem fedme.. de har en avhengighet som overskygger all fornuft. Ja de de driter ofte i andre så lenge de får holde på med sitt, men skjønner du ikke at det er en patologisk tilstand? 

Og de fleste med spiseforstyrrelser skjuler lidelsen sin så langt det lar seg gjøre, så det er nok ikke oppmerksomhet de er ute etter

[Ellie1]

På 4/1/2018 den 13.41, AnonymBruker skrev:

Sliter med å respektere jenter med spiseforstyrrelser. Det kan være sykdom så mye det vil, men det det må være den sykdommen som i så fall får folk til å oppføre seg mest idiotisk.

Anonymkode: 85694...c91

Endten er du en forferdelig person eller så vet du ikke hva spiseforstyrrelser handler om. Spiseforstyrrelser handler ikke egentlig om mat, men man bruker mat for å takle vonde følelser. Derfor er det så vanskelig å slutte. 

Ja, spiseforstyrrelser får en person til å oppføre seg "idiotisk". Men prøv å forstå- alt det "idiotiske" de gjør hjelper dem å få bort alle vonde  følelser de ikke vet hvordan de skal takle.

[AnonymBruker]

De fleste av dere snakker kun om anorexia. Det er den mest sjeldne spiseforstyrrelsen og ikke nødvendigvis den farligste. Jeg vil minne dere på at bulimia, overspisingslidelse og atypiske spiseforstyrrelser finnes og er like alvorlige! Og like dødelige!

Mange som har hatt anorexia går over til bulimia eller overspising fordi de ikke har lært å takle de vonde følelsene som fikk dem til å slutte å spise... 

Så keg vil bare minne dere på at det finnes flere spiseforstyrrelser enn anorexia og de fortjener like mye oppmerksomhet

Anonymkode: 85232...d5c

[Gjest GoldenLioness]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Igjen svarer du på noe helt annet en jeg sier. Jeg sier ikke at den hypotetiske seksåringen har all skyld, men at hverken det å bli syk eller frisk av dette skjer uten at den som er syk tar noen valg. Igjen, som med rusavhengighet.

Og ja, jeg sliter med å respektere jenter med spiseforstyrrelser. Jeg vet det er en fordom som kan nyanseres ved å lære mer om studien/den enkelte, men det er for svarte ikke rart folk synes det er idiotisk å sulte seg ihjel. Og det ser ut som folk må ta stadig mindre ansvar for eget liv. Hvis man er syk er det pr def ikke noe man kan noe som helst for, man er bare et offer uten mulighet eller ansvar for å få det bedre. Noen ganger må folk faktisk ha et spark i ræva, til og med anorektikere.

Anonymkode: 85694...c91

Og igjen viser du til totalt ignorant og uviten holdning.

At du sliter med å respektere mennesker med anoreksia viser at du har total mangel på å forstå menneskelig psyke og mangler grunnleggende empati.

At du ikke fatter at de som utvikler anoreksia ikke VELGER å få det etter alt jeg har skrevet og om du leser om sykdommen, så lever du i en helt annen realitet.

Å sette et skudd er er bevisst valg. Man vet det er stor sjanse for å bli avhengig.

Å starte en sunnere livsstil med trening og bedre kosthold kan ikke engang sammenlignes for fem flate øre.

Det at du i det hele tatt mener at små barn tar et valg og dermed ikke respekterer dem fordi de utvikler anoreksia sier mye om deg som menneske. 

Dette «hypotetiske» barnet du snakker om er høyst reelt. Jeg gikk i klasse med en av dem.

[Gjest GoldenLioness]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

De fleste av dere snakker kun om anorexia. Det er den mest sjeldne spiseforstyrrelsen og ikke nødvendigvis den farligste. Jeg vil minne dere på at bulimia, overspisingslidelse og atypiske spiseforstyrrelser finnes og er like alvorlige! Og like dødelige!

Mange som har hatt anorexia går over til bulimia eller overspising fordi de ikke har lært å takle de vonde følelsene som fikk dem til å slutte å spise... 

Så keg vil bare minne dere på at det finnes flere spiseforstyrrelser enn anorexia og de fortjener like mye oppmerksomhet

Anonymkode: 85232...d5c

Nå snakker vi om anoreksia og den er absolutt ikke sjelden. 

 

[AnonymBruker]

2 hours ago, GoldenLioness said:

At du ikke fatter at de som utvikler anoreksia ikke VELGER å få det etter alt jeg har skrevet og om du leser om sykdommen, så lever du i en helt annen realitet.

OK, da skal jeg prøve å si det enda en gang til siden du ikke fikk det med deg de to eller tre forrige gangene jeg sa det: jeg sier ikke at folk velger å få anoreksi. *Jeg sier at det er et element av valg inne i bildet*. Med andre ord: uavhengig av alle andre grunner til at man blir syk eller frisk, er det NØDVENDIGVIS noen valg involvert. Prøv å påføre noen en spiseforstyrrelse, eller prøv å kurere noen for det uten at de selv tar et aktivt og selvstendig VALG om å prøve å bli frisk.

Jeg håper et er unødvendig å påpeke at jeg ikke mener at det å ta noen valg er det *eneste* man må gjøre for å bli frisk. Men det er en absolutt forutsetning.

Anonymkode: 85694...c91

[Gjest GoldenLioness]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

OK, da skal jeg prøve å si det enda en gang til siden du ikke fikk det med deg de to eller tre forrige gangene jeg sa det: jeg sier ikke at folk velger å få anoreksi. *Jeg sier at det er et element av valg inne i bildet*. Med andre ord: uavhengig av alle andre grunner til at man blir syk eller frisk, er det NØDVENDIGVIS noen valg involvert. Prøv å påføre noen en spiseforstyrrelse, eller prøv å kurere noen for det uten at de selv tar et aktivt og selvstendig VALG om å prøve å bli frisk.

Jeg håper et er unødvendig å påpeke at jeg ikke mener at det å ta noen valg er det *eneste* man må gjøre for å bli frisk. Men det er en absolutt forutsetning.

Anonymkode: 85694...c91

Det er like mye valg som om noen blir deprimert...

I hvilken grad depresjonen angriper varierer fra person til person. Noen kan bli helt friske, andre vil ha det i variert grad. Noen tar det livet av. Det er ikke bare å «snappe» ut av det.

[AnonymBruker]

6 timer siden, GoldenLioness skrev:

Nå snakker vi om anoreksia og den er absolutt ikke sjelden. 

 

Statistisk sett er det maange fler med bulimia og overspisinglidelse. De er like alvorlige og trenger å bli lagg merke til. Jeg sier ikke at vi ikke kan snakke om anorexia også. Jeg har hatt anorexia selv.

Jeg vil bare at alle skal vite om bulimia og overspisingslidelse og at det er like alvorlige og dødelige. Folk snakker om spiseforstyrrelser som om anorexia er den eneste spiseforstyrrelsen. Mens den faktisk er den mest sjeldne. 

De fleste med spiseforstyrrelser har en normal kroppsvekt..

Anonymkode: 85232...d5c

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er så mye å mene om det. Det er en svært alvorlig sykdom å ha spiseforstyrrelse , og med mye manglende kunnskap og forståelse blandt folk som ikke selv har denne sykdommen så kan det være ekstra vanskelig å snakke om og bli møtt med forståelse og riktig hjelp desverre.

Jeg håper kunnskapsnivået rundt spiseforstyrrelser endrer seg, sånn at folk forstår at det er en alvorlig sykdom og ikke bare at man er "sykelig opptatt av utseendet sitt" som noen tror.

Og ja man kan fint ha spiseforstyrrelse selvom man ser normalvektig ut, og det er heller ikke sånn at alle tynne har en spiseforstyrrelse heller.

Anonymkode: 8f448...d79

[Gjest GoldenLioness]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Statistisk sett er det maange fler med bulimia og overspisinglidelse. De er like alvorlige og trenger å bli lagg merke til. Jeg sier ikke at vi ikke kan snakke om anorexia også. Jeg har hatt anorexia selv.

Jeg vil bare at alle skal vite om bulimia og overspisingslidelse og at det er like alvorlige og dødelige. Folk snakker om spiseforstyrrelser som om anorexia er den eneste spiseforstyrrelsen. Mens den faktisk er den mest sjeldne. 

De fleste med spiseforstyrrelser har en normal kroppsvekt..

Anonymkode: 85232...d5c

Joda ser den. Men akkurat nå var det anoreksia som var temaet. Spiseforstyrrelser generelt er noe herk. Alt bunner ut i mye av det samme om at ingen velger å bli spiseforstyrret.

[AnonymBruker]

Helt greit at vi diskuterer anorexia. Men jeg oppdaget at det kun var anorexia folk snakket om. 

Siden spørsmålet var "hva syntes dere om spiseforstyrrelser" syntes jeg alle burde bli representert og lagt merke til.

Som sagt har jeg selv slitt med anorexia. Men jeg vet at bulimia og overspising er like farlig. Faktisk mener noen psykologer at de er farligere fordi de er mye lettere å skjule, man kan holde på i åresvis.. Mange som vil ha hjelp sliter med å søke hjelp fordi de ikke tror de vil bli møtt med forståelse. De er redd for å ikke bli trodd. Fordi media har stort sett fokus på anorexia når de snakker om spiseforstyrrelser..

Derfor ville jeg minne folk på at det finnes flere spiseforstyrrelser enn anorexia. Og alle er psykiske lidelser som er alvorlige og noen ganger dødelige!

Du har rett i at ingen velger å bli spiseforstyrret! 

Anonymkode: 85232...d5c

[AnonymBruker]

På 10.4.2018 den 14.18, GoldenLioness skrev:

Joda ser den. Men akkurat nå var det anoreksia som var temaet. Spiseforstyrrelser generelt er noe herk. Alt bunner ut i mye av det samme om at ingen velger å bli spiseforstyrret.

Spørsmålet var "hva mener dere om spiseforstyrrelser?" 

Som sagt er det ikke et problem at man diskuterer anorexia. Men det er ikke den eneste spiseforstyrrelsen.

Anonymkode: 85232...d5c

[Anonymbruuker]

På 27.10.2017 den 16.27, AnonymBruker skrev:

Tenker at det er veldig trist.

Klarer ikke å la være å tenke at det er veldig selvfokusering og egoistisk å ha spiseforstyrrelse. Jeg har hatt det. Har vel aldri blitt kvitt det helt, men prøver å legge det vekk og ikke la det gå utover andre.

 

Anonymkode: 5982d...e1e

Jeg skjønner og respekterer din mening, men når du har en spiseforstyrrelse har du ikke et valg lenger. Man blir avhengig. Det er som et dop. 

[Anonymbruuker]

På 27.10.2017 den 18.06, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke sammenligne spiseforstyrrelser med forkjølelse.

Forskjøelse er ikke noe du kan bestemme over skal komme. Det kommer av seg selv. Du kan ikke påvirke det å ikke bli forskjølet. Du tar i mot behandling og blir frisk. Med spiseforstyrrelse har du faktisk ET VALG om å bli frisk og ta i mot behandling, men de fleste klarer det ikke fordi det blir for tøft for dem. Maten blir en måte å kontrollere de vonde tankene og følelsene man sitter igjen med etter traumer. Jeg snakker ikke nedverdig om folk med sf, for jeg har vært der selv. Men jeg sier bare hvordan virkeligheten er.

Anonymkode: aa013...779

Du har virkelig ingen aning om hvordan spiseforstyrrelsen fungerer du! Det er faktisk sånn at du har nesten ikke noe valg. Og si til en person med en spiseforstyrrelse er akkurat som og si til en 40 år gammel mann som aldri har trent før til og ta en backflip. Og bli frisk fra en spiseforstyrrelse tar tid. Man må bygge opp alt igjen.

[AnonymBruker]

On 10/27/2017 at 4:08 PM, AnonymBruker said:

Jeg er interessert i å høre hva dere tenker om folk som har spiseforstyrrelser.

Anonymkode: 85232...d5c

Ser ikke noen grunn til å skulle "tenke" noe om de, bare fordi at de har spiseforstyrrelser. Jeg bryr meg generelt lite om hva andre folk gjør, eller hvem de er. Så lenge jeg får være meg, så lar jeg de være seg selv. Synd ikke flere tenker sånn.

Anonymkode: c869b...aca

[Silva Pluvialis]

På 27.10.2017 den 18.06, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke sammenligne spiseforstyrrelser med forkjølelse.

Forskjøelse er ikke noe du kan bestemme over skal komme. Det kommer av seg selv. Du kan ikke påvirke det å ikke bli forskjølet. Du tar i mot behandling og blir frisk. Med spiseforstyrrelse har du faktisk ET VALG om å bli frisk og ta i mot behandling, men de fleste klarer det ikke fordi det blir for tøft for dem. Maten blir en måte å kontrollere de vonde tankene og følelsene man sitter igjen med etter traumer. Jeg snakker ikke nedverdig om folk med sf, for jeg har vært der selv. Men jeg sier bare hvordan virkeligheten er.

Anonymkode: aa013...779

Forkjølelser er akkurat like lite valgfrie som spiseforstyrrelser. 
 

[Silva Pluvialis]

Jeg har ingenting imot mennesker med spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er sykdommer, ikke noe de har valgt å få. Jeg har mye større problemer med å godta folk som ikke forstår at SF er en sykdom. 
 

 

[AnonymBruker]

Livsfarlig sykdom!! 

At folk gjør narr av denne sykdommen viser hvor lite iq enkelte har. 

Anonymkode: 3820b...8da

[Regiakakao]

Har spiseforstyrrelse (uspesifisert) og foreldrene mine er liksom: bare spis, spis mer, du spiser for lite osv,men det de ikke skjønner er at spiseforstyrrelser er så mye mer enn mat. Er jo en måte å takle vonde følelser og tanker på.  Og uspesifisert spiseforstyrrelse er en av de typene som er vanskeligst å få hjelp med, men den er like alvorlig som de andre.  Opplever også at visse behandlere ikke er så flinke til å håndtere spiseforstyrrelser som ikke er "rene" altså som atypisk eller uspesifisert.