Hva mener dere om spiseforstyrrelser?

[Gjest GoldenLioness]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sliter med å respektere jenter med spiseforstyrrelser. Det kan være sykdom så mye det vil, men det det må være den sykdommen som i så fall får folk til å oppføre seg mest idiotisk.

Anonymkode: 85694...c91

Og du fremstår som uviten og lite empatisk.

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 31/3/2018 den 19.57, GoldenLioness skrev:

Spiseforstyrrelse handler om kontroll og er en psykisk sykdom. Den dreper.

Det er en grunn til at ofte «flinke piker» får det. Mennesker som setter enormt høye krav til seg selv og omgivelsene inntil en innser at det er umulig å leve opp til det og ting spinner ut av kontroll, eller mennesker med traumer/vanskelig barndom som også trenger en viss form for kontroll over et liv i kaos, og dermed tar de kontroll på det de kan; hva og hvor mye de putter i seg.

Spiseforstyrrelse er grusomt. Det er som en mørk demon som hele tiden hvisker inn i øret ditt og bryter deg ned dag for dag. Du starter og tror du endelig har kontroll inntil du innser at du absolutt ikke har det lenger. Man ser feil i speilet. Man er radmager, men ser en tykk person. Man får et forvrengt bilde av seg selv på alle plan. 

Det som startet som en suksess der du endelig hadde kontroll og fikk rush for hver gram du gikk ned blir til et levende helvete der mat blir en fiende. Du klarer ikke å se på en matvare uten å automatisk telle hver kalori og regne kjapt ut om det er for mye så du dropper hele innkjøpet og drikker et stort glass vann og tar et eple. 

Du begynner å isolere deg for vennene dine begynner å bekymre seg og noen konfronterer deg og du kjenner skammen over å ha mistet kontroll så alle piggene kommer ut og du blir defensiv og skyver folk unna. Demonen i hodet ditt skriker høyere og høyere: Ikke la dem påvirke deg! Jeg er alt du har, uten meg er du ingenting. 

Du ser deg selv i speilet og du hater den du har blitt. Kroppen visner og du gråter mens du klyper i huden din som du innbiller deg er fett. Du teller ribbeina og fatter ikke at du kan se så feit ut når skjelettet er synlig. Du fryser konstant og du er ofte kvalm og svimmel. Du er alltid sulten og du tenker alltid på mat. Men demonen hindrer deg i å spise. 

Du innser at du er syk og at du vil være som alle andre. Gå på café med venninner og drikke en kakao og spis en bolle og bare kose seg. Du stirrer på de jentene. Misunnelig. De ser så lykkelig og bekymringsløse ut. Hvorfor kan ikke du elske deg selv og være god med deg selv og kroppen din? 

Håret begynner å falle ut. Små dunhår dekker hele kroppen. Hendene er knoklete. Du har en del smerter i hele kroppen for musklene tæres sakte, men sikkert. Kroppen spiser seg selv. Du vet at hjertet kan svikte når som helst for når kroppen ikke har mer fett å tære på så går den løs på de indre organene. Hjertet kjemper for hver slag. Det har ikke mer å gå på.

Du vil så gjerne leve, men du går rundt som en levende død og vet at hver dag kan bli den siste. 

Jeg har sett dritten på nært hold og den tok nesten livet av en venninne av meg. 

Folk som mener at «det er bare å spise» er så ballonghue at jeg ikke engang gidder å kaste bort luft på dem...

 

❤️

Trist, bare trist. Skulle ønske at ingen måtte gjennom denne sykdommen. 

[Lexicon]

Jævla retards her som tror at anoreksi faktisk er en ting pasienten velger selv og derfor er "egoistisk".

Shut the fuck up og la heller kvalifiserte psykologer bedømme dette. Jeg sverger......jeg er den eneste normale i denne galaksen

Endret 6. april 2018 av Lexicon

[AnonymBruker]

19 hours ago, Lexicon said:

Jævla retards her som tror at anoreksi faktisk er en ting pasienten velger selv og derfor er "egoistisk".

Shut the fuck up og la heller kvalifiserte psykologer bedømme dette. Jeg sverger......jeg er den eneste normale i denne galaksen

Det er et element av valg inne i bildet, og det er vel derfor det er så jævla vanskelig å bli frisk også. I motsetning til andre sykdommer kan man ikke behandle det med medisiner eller øvelser. Pasienten må VILLE blir frisk, og BESTEMME seg for bli frisk. Det er sikkert vanskelig slik det er vanskelig for folk å slutte med heroin, men det betyr ikke at de er tilfeldige ofre for omstendighetene. Noen VELGER å ruse seg og noen VELGER å slutte å spise. Det er sikkert en million grunner til at folk tar dårlige valg, men den eneste som har ansvaret for at noen har en spiseforstyrrelse, er den som har sykdommen.

Anonymkode: 85694...c91

[Lexicon]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er et element av valg inne i bildet, og det er vel derfor det er så jævla vanskelig å bli frisk også. I motsetning til andre sykdommer kan man ikke behandle det med medisiner eller øvelser. Pasienten må VILLE blir frisk, og BESTEMME seg for bli frisk. Det er sikkert vanskelig slik det er vanskelig for folk å slutte med heroin, men det betyr ikke at de er tilfeldige ofre for omstendighetene. Noen VELGER å ruse seg og noen VELGER å slutte å spise. Det er sikkert en million grunner til at folk tar dårlige valg, men den eneste som har ansvaret for at noen har en spiseforstyrrelse, er den som har sykdommen.

Anonymkode: 85694...c91

I rest my case

[Gjest GoldenLioness]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er et element av valg inne i bildet, og det er vel derfor det er så jævla vanskelig å bli frisk også. I motsetning til andre sykdommer kan man ikke behandle det med medisiner eller øvelser. Pasienten må VILLE blir frisk, og BESTEMME seg for bli frisk. Det er sikkert vanskelig slik det er vanskelig for folk å slutte med heroin, men det betyr ikke at de er tilfeldige ofre for omstendighetene. Noen VELGER å ruse seg og noen VELGER å slutte å spise. Det er sikkert en million grunner til at folk tar dårlige valg, men den eneste som har ansvaret for at noen har en spiseforstyrrelse, er den som har sykdommen.

Anonymkode: 85694...c91

[AnonymBruker]

5 hours ago, GoldenLioness said:

Hvor er det jeg tar feil?
Har ikke spiseforstyrrelser noe med valg å gjøre?
Kan jeg påføre et annet menneske en spiseforstyrrelse?
Kan noen bli frisk fra en spisforstyrrelse uten å ønske det og uten å ta noen valg om å bli frisk?

Anonymkode: 85694...c91

[Gjest GoldenLioness]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor er det jeg tar feil?
Har ikke spiseforstyrrelser noe med valg å gjøre?
Kan jeg påføre et annet menneske en spiseforstyrrelse?
Kan noen bli frisk fra en spisforstyrrelse uten å ønske det og uten å ta noen valg om å bli frisk?

Anonymkode: 85694...c91

Du vet at små barn nede i barneskole alder (6-7 år) utvikler spiseforstyrrelse? Det er mer kompleks enn at en én dag bestemmer seg for å slutte å spise fordi en er overfladisk. 

At du tror det viser hvor lite du vet om anoreksia. Tror du virkelig at jenter som knapt har nådd tenårene ØNSKER å sulte seg ihjel? At de ønsker å bli isolert med en sykdom som konsumerer dem og ikke gir dem mulighet til å leve som et vanlig barn og tenåring?

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/6-aaringer-lider-av-spiseforstyrrelser/a/72144/

Endret 9. april 2018 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

1 hour ago, GoldenLioness said:

Du vet at små barn nede i barneskole alder (6-7 år) utvikler spiseforstyrrelse? Det er mer kompleks enn at en én dag bestemmer seg for å slutte å spise fordi en er overfladisk. 

At du tror det viser hvor lite du vet om anoreksia. Tror du virkelig at jenter som knapt har nådd tenårene ØNSKER å sulte seg ihjel? At de ønsker å bli isolert med en sykdom som konsumerer dem og ikke gir dem mulighet til å leve som et vanlig barn og tenåring?

 

Jeg sier ikke noe av dette. Jeg sier at det er et element av valg. Folk rammes ikke av anoreksi som om det var en forkjølelse. Man kan verken bli syk eller frisk av det uten å ta valg. Akkurat som man ikke blir narkoman eller rusfri uten å ta valg.

Anonymkode: 85694...c91

[Gjest GoldenLioness]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier ikke noe av dette. Jeg sier at det er et element av valg. Folk rammes ikke av anoreksi som om det var en forkjølelse. Man kan verken bli syk eller frisk av det uten å ta valg. Akkurat som man ikke blir narkoman eller rusfri uten å ta valg.

Anonymkode: 85694...c91

Du mener en 6 åring tar et valg om å sulte seg ihjel?

[AnonymBruker]

2 hours ago, GoldenLioness said:

Du mener en 6 åring tar et valg om å sulte seg ihjel?

Nei, men hen velger å ikke spise. I så ekstreme tilfeller som at et lite barn velger noe sånt er det nok mye i omstendighetene som er riv ruskende galt. Det er det sikkert for ungdommer som sulter seg også, men det er ingen som tvinger noen til å bli anorektiker.

Anonymkode: 85694...c91

[Gjest GoldenLioness]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men hen velger å ikke spise. I så ekstreme tilfeller som at et lite barn velger noe sånt er det nok mye i omstendighetene som er riv ruskende galt. Det er det sikkert for ungdommer som sulter seg også, men det er ingen som tvinger noen til å bli anorektiker.

Anonymkode: 85694...c91

Ingen velger det. Anoreksia fungerer på lik linje på små barn som voksne. Det er en liten stemme inni hodet som overtar kontrollen. 

Det var ingenting galt med hun jeg gikk på barneskolen som utviklet anoreksia. Normal familie med gode foreldre og brødre.

Jeg spurte henne da hun ble eldre hva som gjorde at hun sluttet å spise.

De skulle spise is og hun ville ikke ha. Det at hun kunne si nei. Så ble det nei til frokost, lunsj, middag, kvelds osv. Hun hadde ingen tanker rundt slanking. Det var kontroll. Så mistet hun den og døde nesten før hun begynte i 5 klasse.

Når en utvikler det litt eldre så får man ikke anoreksia. Man starter med å ta kontroll over kosthold og trening. For noen så er de disponibel for anoreksia, men det vet de jo ikke. Inntil kontrollen tar over dem.

At du ikke forstår det er skremmende. Du må være veldig uviten om du tror noen bestemmer seg for å få anoreksia...

[AnonymBruker]

Spiseforstyrrelser er en psykisk sykdom man er genetisk predisponert til å utvikle hvis man kommer i kaloriunderskudd.
Det finnes mye god forskning på dette som handler om hva som skjer nevrobiologisk i hjernen for de av oss som er predisponert.
 

https://www.edinstitute.org/

 

Anonymkode: 2ea5a...270

[AnonymBruker]

For voksne mennesker/ungdommer som utvikler spiseforstyrrelser så tenker jeg det samme som jeg gjør om narkomane og alkoholikere. Når man først har kommet der at man er avhengig/overlatt til rusen, så har man ikke lenger kontroll og det er ekstremt vanskelig å komme ut av det. I hvert fall alene. Ønsket om rusen kan være sterkere enn egen vilje og krefter, og det har jeg full forståelse og sympati for.

Det jeg stiller meg litt mer kritisk til, er hvordan dette begynte .Som noen andre nevnte i tråden - man våkner ikke en dag og bestemmer seg for bare å slutte å spise. Man blir heller ikke narkoman/alkoholiker over natten. Det skjer gradvis.

At man ønsker å slanke seg eller ha kontroll på trening og kosthold er forståelig. At dette kan gå litt over styr og at man blir litt opphengt en periode er også forståelig. At man i en periode kanskje drikker litt mer alkohol enn man burde er også forståelig. Men det er når man er akkurat der at varsellampene burde begynne å lyse. Det er DER man burde ta et steg tilbake og se hva det er man holder på med, og stoppe mens man fortsatt kan, før rusen/sykdommen tar helt overhånd.

Det er da jeg tenker, som en AB var inne på, at det også handler om et valg. Jeg skjønner selvsagt at spiseforstyrrelser er en psykisk sykdom og at man har andre utfordringer som gjør at man trenger denne kontrollen, f.eks. Eller som gjør at man helst vil drikke til man glemmer/forsvinner i rusen. Men det er mange som har tilsvarende utfordringer som ikke går over den grensen. Som klarer å ta et steg tilbake når de ser at dette holder på å utvikle seg feil vei.

For meg så er det ikke dømmende å stille folk til ansvar for egne valg. Tvert om, det er å gi dem respekt og egenverd nok til å anse dem som voksne og sterke nok til å ta egne valg. 

At ting er vanskelig, er ikke ensbetydende med at da er det bare helt greit å ikke gjøre det. Jeg tror mange (og da tenker jeg generelt) ville fått bedre livskvalitet om de ble herre over eget liv i stedet for å ta på seg offerrollen og fraskrive seg ansvaret for egne valg. 

Anonymkode: e513f...036

[AnonymBruker]

39 minutter siden, GoldenLioness said:

At du ikke forstår det er skremmende. Du må være veldig uviten om du tror noen bestemmer seg for å få anoreksia...

Jeg har ikke sagt at folk velger å få anoreksi. Men de kan få det når de gjentatte ganger VELGER å ikke spise. Det oppstår ikke av ingenting. Likeledes blir de ikke friske hvis de ikke VELGER å spise og jobbe med problemene sine på en bedre måte. Jeg sier ikke at det er lett, men hvis du behandler folk som det er helt utenfor deres kontroll kommer de ingen vei. Samme som med alle andre psykiske sykdommer. 

Anonymkode: 85694...c91

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

For voksne mennesker/ungdommer som utvikler spiseforstyrrelser så tenker jeg det samme som jeg gjør om narkomane og alkoholikere. Når man først har kommet der at man er avhengig/overlatt til rusen, så har man ikke lenger kontroll og det er ekstremt vanskelig å komme ut av det. I hvert fall alene. Ønsket om rusen kan være sterkere enn egen vilje og krefter, og det har jeg full forståelse og sympati for.

Det jeg stiller meg litt mer kritisk til, er hvordan dette begynte .Som noen andre nevnte i tråden - man våkner ikke en dag og bestemmer seg for bare å slutte å spise. Man blir heller ikke narkoman/alkoholiker over natten. Det skjer gradvis.

 

Anonymkode: e513f...036

Det er ikke nødvendigvis slik at spisefortyrrelser begynner i det små der man tenker "oi, nå har jeg litt dårlig forhold til mat, her, best å endre det". Det handler mer om å erfare stress, kanskje depresjon, over lengre tid der man blir sittende fast i et mønster som fører til spisefortyrrelser. Det er ikke nødvendigvis så enkelt at det skjer gradvis på en måte der man kan stanse det før det blir en "greie" eller at man i det hele tatt merker at noe begynner bli problematisk. Når man er under mye stress så fører det ofte til at man ikke får med seg slt som skjer rundt seg, man merker ikke så godt at man for eks har tydd litt ofte til alkohol den uken, eller at man ikke har spist så mye fordi man ikke var hatt matlyst

Jeg har en fysisk sykdom, og når jeg ser tilbake ser jeg at jeg var jo syk i mange måneder før det ble så ille at jeg måtte bli sykmeldt. Men det gikk faktisk en 6 mnd med høyt tempo på jobb og mye som skjedde på fritiden der jeg bare ikke merket hvordan jeg ble gradvis sykere og gradvis orket mindre og mindre. Når man er opptatt med mye annet, så kan man glemme å sjekke "inni seg". Jeg kan derfor forstå at noe lignende lett kan skje ved type problemer som alkoholisme, selvskading, spisefortyrrelser. 

Anonymkode: 5e0bb...e0d

[Gjest GoldenLioness]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke sagt at folk velger å få anoreksi. Men de kan få det når de gjentatte ganger VELGER å ikke spise. Det oppstår ikke av ingenting. Likeledes blir de ikke friske hvis de ikke VELGER å spise og jobbe med problemene sine på en bedre måte. Jeg sier ikke at det er lett, men hvis du behandler folk som det er helt utenfor deres kontroll kommer de ingen vei. Samme som med alle andre psykiske sykdommer. 

Anonymkode: 85694...c91

For noen, som med medisiner, så blir de aldri frisk. 

Og holdingen din er at du ikke respekterer mennesker med anoreksia. Som om at det er et valg. Som å ruse seg.

Si det til den 6 år gamle ungen som ligger døende. Vet du; dette var ditt valg! Det er kun din egen feil at du dør nå. 

 

[AnonymBruker]

10 hours ago, GoldenLioness said:

For noen, som med medisiner, så blir de aldri frisk. 

Og holdingen din er at du ikke respekterer mennesker med anoreksia. Som om at det er et valg. Som å ruse seg.

Si det til den 6 år gamle ungen som ligger døende. Vet du; dette var ditt valg! Det er kun din egen feil at du dør nå. 

 

Igjen svarer du på noe helt annet en jeg sier. Jeg sier ikke at den hypotetiske seksåringen har all skyld, men at hverken det å bli syk eller frisk av dette skjer uten at den som er syk tar noen valg. Igjen, som med rusavhengighet.

Og ja, jeg sliter med å respektere jenter med spiseforstyrrelser. Jeg vet det er en fordom som kan nyanseres ved å lære mer om studien/den enkelte, men det er for svarte ikke rart folk synes det er idiotisk å sulte seg ihjel. Og det ser ut som folk må ta stadig mindre ansvar for eget liv. Hvis man er syk er det pr def ikke noe man kan noe som helst for, man er bare et offer uten mulighet eller ansvar for å få det bedre. Noen ganger må folk faktisk ha et spark i ræva, til og med anorektikere.

Anonymkode: 85694...c91

[AnonymBruker]

Det skulle stå sykdommen, ikke studien

Anonymkode: 85694...c91

[NewInTown]

Hva er det å mene? Det er jo en psykisk lidelse og sykdom på lik linje med alle andre psykiske lidelser og sykdommer. Den vanlige mannen i gata skal være forsiktig med å "mene" noe som helst om det. Leger, psykologer, osv. kan heller få lov å uttale seg. Dette er en sykdom som dreper mange mennesker hvert eneste år, og den er alvorlig. Selv mennesker som har slitt med sykdommen tidligere, men kommet tilbake til sin trivselsvekt, kan være rammet av sykdommen. En er ikke "kurert" for alltid bare fordi man er inne i en god periode og har lykkes med behandling. 

Og sist vil jeg bare påpeke at mennesker som har slitt med spiseforstyrrelser er like sterke, flotte, gode mennesker som alle andre. De er ikke egoister som prøver å være "vanskelige", eller bortskjemte mennesker som krever for mye. Dette er mennesker som ønsker så sterkt å bare bli kvitt sykdommen sin og leve et normalt, fint liv. Dette er mennesker med en ekstrem styrke i seg, som regel. Og mange kan leve kjempefine liv når de får behandling.