ungt men dog..

[Gjest deppa]

sitter i en ganske så vanskelig situasjon..

Kjærsten min har mye midre sex lyst enn meg, og koselyst enn meg.. Vi er vel også i den mer enn velkjente "tidsklemma", med 100%jobber, barn, hus osv osv osv...

Men ALL spenningen er borte, og jeg er trist og lei meg for at han heller ikke vil ha sex med meg..

jeg er 23 år, og har allerede blitt en "sur, gammel heks"!

som blir sur :oops: når jeg ser andre forelskede, særlig om de er eldre enn meg.. og det gjør meg ikke mye blidere å høre folk snakke om sex livet sitt (sitt høyst velfungerende sexliv) ...

Jeg føler at jeg går glipp av mye..

For selv om jeg er en ung mor ++ bør jeg vel kunne ha et nogelunde OK liv??

Ikke hver eneste dag føle at jeg ikke får det jeg trenger i form av nærhet, sex og kjærlighet... ???

(og ikke minst spenning??)

eller er det bare slik livet som Voksen er?

Føler meg rett og slett helt utmatta og lei..

vet jo det at å spørr gubben om mer sex vil være likt med å drepe all sexlysten hans, derfor lider jeg heller

i stillhet..

[Gjest Bhsiltsk]

eller er det bare slik livet som Voksen er?

Føler meg rett og slett helt utmatta og lei..

vet jo det at å spørr gubben om mer sex vil være likt med å drepe all sexlysten hans, derfor lider jeg heller

i stillhet..

Ja, det er slik livet som voksen kan være. Det er ikke slik det SKAL være, men det er en helt annen sak.

Når barn kommer inn i bildet, er det lett å bli oppslukt i foreldrerollen. Man har en tendens til å glemme kjæresterollen, og forholdet dør sakte men sikkert ut. Har typen/mannen/samboeren din noengang møtt ditt behov for kos? Eller sex?

Er du sikker på at det er sex du trenger mer av? Kan det være at du trenger å sitte i armkroken hans, kjenne lukten av ham, sovne inntil ham fem-ti minutter, berøre eller bli berørt av ham?

Lurer på hvor mange som har vært sammen en stund som har like heftig sexliv som da de begynte å være sammen? Jeg vet ikke om noen, hvertfall. Det er HELT feil å tro at alt skal være like rosenrødt som da man var nyforelska, og jeg forstår ikke at den myten fremdeles lever i beste velgående, for det er bare en MYTE!!!!

Kjære 23-åring. Du skal ikke ha det sånn. Det MÅ gå an å prate sammen før det blir så ille at dere går hver deres vei.

Hva om dere fikk barnevakt og tilbrakte en hel kveld eller kanskje helg sammen bare dere to? Fant litt tilbake til kjæresterollene igjen? Spør ham rett ut om han har det bra slik dere har det nå? Om det er noe han kunne tenke seg å forandre på?

Snakk med ham.

[Gjest Anonymous]

Vi har også hatt det slik. Min mann er eldre enn meg og har ikke alltid hatt sexlysten på topp. Han ble helt totalt uinteressert i meg for jeg ville jo hele tiden.

Etterhvert gikk det seg til, etter null masing fra meg kom han til at han ville ha sex. Men jeg savner nok litt spenning og kosing ja.

[Gjest deppa]

det er bare det, at jeg VET at om jeg tar dette opp blir svaret slik

:javel.. jeg har det bra jeg! synd at ikke du har det, hva med å finne deg en annen?!? en som kan tilfredsstille deg?!! .... du klager alltid! visste det måtte komme noe nå, det er jo så lenge siden sist klagestund

[Gjest Anonymous]

det er bare det, at jeg VET at om jeg tar dette opp blir svaret slik

:javel.. jeg har det bra jeg! synd at ikke du har det, hva med å finne deg en annen?!? en som kan tilfredsstille deg?!! .... du klager alltid! visste det måtte komme noe nå, det er jo så lenge siden sist klagestund

Høres veldig likt ut som min mann...Men, min mann hadde det ikke bra...han klarte bare ikke å fortelle om hvordan han haddet det. I tillegg sa han at jeg har ikke så høye krav som deg og det er nok sant. Jeg tenkte mye en stund om vi skulle gå fra hverandre for vi er helt klart veldig forskjellige mennesketyper, men nå har vi det bedre enn noen gang og jeg er så glad for at jeg holdt ut.

Det har kanskje noe med alderen på barnet å gjøre også? Hvor gammelt er barnet deres? Vårt er nå 2 år og det har roet seg litt, og vi har rutiner som gjør at vi får tid til hverandre.

[Sheba]

Jøss, hvis du er sikker på at det er slik han kommer til å svare/reagere så må jeg si at jeg lurer på om han egentlig har så veldig lyst til at dere skal fortsette å være sammen, prøver han å fremprovosere et brudd fra din side eller? Slik at han slipper å gjøre det selv, og kan fremstå etterpå som den som gjerne ville fortsette forholdet og få sympati fra omverdenen på det, mens du blir den store stygge ulven? :o

[Gjest Anonymous]

Jøss' date=' hvis du er sikker på at det er slik han kommer til å svare/reagere så må jeg si at jeg lurer på om han egentlig har så veldig lyst til at dere skal fortsette å være sammen, prøver han å fremprovosere et brudd fra din side eller? Slik at han slipper å gjøre det selv, og kan fremstå etterpå som den som gjerne ville fortsette forholdet og få sympati fra omverdenen på det, mens du blir den store stygge ulven? :o[/quote']

Hvordan kom du frem til dette på bakgrunn av det gjest skriver??

[Sheba]

Innlegget til gjest kom mens jeg drev å skrev mitt innlegg, jeg så det ikke før etter at jeg hadde postet mitt eget. Mitt svar var til trådstarter som hadde innlegget over gjest igjen...Vi må ha lagt inn svar akkurat samtidig.

[Gjest Lady76 Ikke innl.]

Det trenger ikke dø ut.

Man kan gjøre en innsats og finne tid til hverandre.

En to åring feks legger seg kl 20.

Jeg skal vertfall aldri tenke bare unger, men også

på den j er sammen med.

[Gjest Anonymous]

Greit at en 2 åring f.eks legger seg kl 20... Allikevel så kan det ofte være slik at en eller kanskje begge partene i et forhold har lite sexlyst etter å ha fått barn. Man er ofte slitne i flere år etterpå. Dagene går i ett og når barnet legger seg så vil man gjerne ofte bare slappe av og drive litt med ting man har lyst til. Ikke så enkelt det der.

En annen ting er at å skulle finne på ting krever ofte barnevakt og av og til er det nesten ikke verd strevet med det. Så lenge man ikke har besteforeldre eller noen veldig nært som har lyst til å stille opp.

Husker at det første året etter at vi fikk barn så hadde jeg mye mer sexlyst enn samboer. Vi hadde litt problemer pga av det. Jeg følte meg ikke noe bra når jeg ble avvist på en måte. Men det tok seg opp etterhvert når jenta ble litt støøre og han ikke var like sliten lengre.

Men det er klart at måten mannen til hovedinnlegger takler dette på er veldig dårlig. Det må da gå an å snakke om det uten å få den andre til å føle seg dum. Kanskje hun bare skal gå ut på byen med venninner å ha det morsomt uten ham noen ganger.

[Solskinnsbolla]

det er ikke som i en novelle fra "Starlet" å leve sammen og ha barn. forhold er til tider veldig tøft. "sett på kaffen" og sett dere ned og prat sammen om situasjonen du føler dere er i. er ikke sikkert han føler det samme, men da er dere på vei til å tilnærme dere hverandre...

det er smertefult nå, men ikke gi opp. det er ikke kjekkere å være alene, det blir ikke lettere med en annen heller!!

varme klemmer!

[Gjest Anonymous]

det er ikke som i en novelle fra "Starlet" å leve sammen og ha barn. forhold er til tider veldig tøft. "sett på kaffen" og sett dere ned og prat sammen om situasjonen du føler dere er i. er ikke sikkert han føler det samme, men da er dere på vei til å tilnærme dere hverandre...

det er smertefult nå, men ikke gi opp. det er ikke kjekkere å være alene, det blir ikke lettere med en annen heller!!

varme klemmer!

Problemet er jo mye at han gjør narr av henne når hun ønsker å snakke om ting. Han sier "ja jeg skjønnte vel at det kom klaging snart siden det begynner å bli en stund siden sist". Han forsøker å gjøre det han kan for å holde henne på mest mulig avstand. Ikke noe morsomt å forsøke å snakke når man blir møtt på en slik måte.

[Gjest deppa]

nei, ikke så enkelt.

fordi jeg føler meg teit og dum osv når han sier at han bare venter på mitt neste "klagemål" ...

og jeg får til svar, som jeg gjorde tidligere her, at livet ikke er som i "starlet" - MEN, det må da gå ann å få frem spenninga igjen? eller blir livet flatt etter noen år sammen med samme partner ?

[Gjest Bhsiltsk]

Det kan jo virke som om han har noe han sliter litt med, ettersom trådstarter mener han vil svare slik. Det er jo helt klart en forsvarstale han har funnet ut vil fungere hver gang han fremfører den.

Kanskje han lider av impotens? Bekymringer som han ikke våger å dele med trådstarter?

Til trådstarter:

Det skal ikke være slik som dette. Hvis jeg var deg, ville jeg helt ærlig talt satt meg ned og sagt til ham at dersom han ikke er villig til å ta tak i dette så dere kan gjøre noe sammen for å få det bedre, da vil du ikke mer.

Mulig dette er enkelt for meg å si, men jeg har vært i situasjonen din, og kan si med hånden på hjertet at jeg ALDRI mer vil være der igjen!! For meg endte det med å dra, og nå, sju år senere, bor jeg sammen med MANNEN i mitt liv på femte året. Jeg er SÅ glad jeg skjønte hva jeg ikke ville ha!!

Sammen kan dere to snakke dere gjennom dette, og komme fram til en løsning. For hvis han svarer deg på den måten der, så betyr det at han heller ikke har det bra.

Du er så ung, og det skal virkelig ikke være slik. Tro meg!!