Hva burde jeg gjøre på julaften?

[AnonymBruker]

Jeg har en del angstproblemer og det å skulle forplikte seg til selveste julaften med stor middag, hele familien, styre og stelle og pynte seg opp for den store kvelden føles ganske uoverkommelig. Dessuten er det litt familiekonflikter som gjør at jeg ikke har så stort ønske om å feire med familien min i år. Jeg har også en kjæreste som jeg har vært sammen med i 3 år, vi har ikke feiret jul sammen før, men i år har jeg veldig lyst. Samtidig føles det mest "riktig" å feire med familien som er en tradisjon hvert år, så jeg føler meg dradd mellom 2 punkter. Jeg står mellom det som er/ føles riktig å gjøre og det jeg har mest lyst til å gjøre. Får dårlig samvittighet hvis jeg ikke feirer med familien men det er ikke det jeg ønsker mest, det er bare det som føles riktig. Fikk bekreftelse i går av pappa at det er helt OK hvordan jeg vil feire julen i år og at jeg må velge selv. Hva ville du gjort? Jeg er i begynnelsen av 20-årene.

Anonymkode: 6a017...98b

[AnonymBruker]

Om kjæresten din skal feire med familien sin og du er velkommen til de, så er det vel bare å gjøre det om det er det du har mest lyst til. Forstår at du føler dårlig samvittighet over det, men du må også tenke på deg selv og hva som er best for deg. 

Anonymkode: af378...7a4

[GauteS]

18 minutes ago, AnonymBruker said:

Får dårlig samvittighet hvis jeg ikke feirer med familien men det er ikke det jeg ønsker mest, det er bare det som føles riktig. Fikk bekreftelse i går av pappa at det er helt OK hvordan jeg vil feire julen i år og at jeg må velge selv.

Din tilstedeværelse er neppe kritisk, noe også din far bekrefter. Derfor er ikke dette et samvittighetsspørsmål, du gjør ganske enkelt det du har lyst til selv.

[Hactar]

Du gjør det som er best for deg, ikke det du føler du burde. Du har til og med fått din fars velsignelse, så da ville jeg lagt ned grublingen og begynt å glede meg til å feire sammen med kjæresten

[Arkana]

Jeg synes du skal legge vekk "burde" og gjøre akkurat det du har lyst til å gjøre.

[altflyter]

Gå for det du selv ønsker. Faren din har allerede sagt at det er greit, og jeg vil tro at han kanskje forstår situasjonen din. Er du åpen med dem om det du sliter med?  Feire med samboer med god samvittighet! Ta vare på deg selv og ha en fin jul!

[AnonymBruker]

På 26.10.2017 den 16.19, altflyter skrev:

Gå for det du selv ønsker. Faren din har allerede sagt at det er greit, og jeg vil tro at han kanskje forstår situasjonen din. Er du åpen med dem om det du sliter med?  Feire med samboer med god samvittighet! Ta vare på deg selv og ha en fin jul!

Tusen takk

Familien vet at jeg sliter, ja. Men jeg tror ikke faren min ville godtatt på en måte at jeg skipper julefeiringen med dem fordi angsten tar overhånd... Det er jo ikke bare derfor jeg ikke har så lyst til å feire med dem, men det forsterkes av den plikt- og samvittighetsfølelsen. Men det pleier stort sett å ordne seg så da gjør det nok det denne gangen også, håper jeg.

Anonymkode: 6a017...98b

[AnonymBruker]

Har dere noen andre juletradisjoner da? Familien din tar det kanskje litt bedre om du vier i hvert fall én tradisjon sammen med dem. Det vil kanskje også være lettere for deg når det ikke er selve middagen på julekvelden det dreier seg om? 

Anonymkode: e39a2...35d

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har dere noen andre juletradisjoner da? Familien din tar det kanskje litt bedre om du vier i hvert fall én tradisjon sammen med dem. Det vil kanskje også være lettere for deg når det ikke er selve middagen på julekvelden det dreier seg om? 

Anonymkode: e39a2...35d

Vi har nok ikke en spesiell tradisjon vil jeg si, selve julefeiringen tror jeg er ganske standard. Alle pynter seg og gjestene kommer kl 16, gavene legges under juletreet og vi begynner å spise når maten er klar og velkomstdrinken er inntatt. Etter middag åpnes en gave til hver, før det blir dessert og resten av gavene etter det igjen. Det høres jo ut som en fantastisk koselig kveld og det er det egentlig.. Bare den idiotiske angsten som skal tulle det til. 

Det er bare det at hele kvelden føles så "stor". Det er så mye som skjer og det takler jeg dårlig. Føler ikke jeg kan dele kvelden i 2 heller. Det blir enda mer stress, det går rett i hodet. Men jeg finner nok ut av det som er riktig. Nå har jeg jo fått bekreftelsen om at jeg står fritt til å bestemme med hvem og hvor jeg vil feire, så da er egentlig resten helt opp til meg. 

Anonymkode: 6a017...98b