Hvor mye er søsken uten barn involvert i tantebarnas liv?

[AnonymBruker]

Jeg har ett søsken, en lillesøster på 28 år som er sjeldent på besøk, husker aldri bursdager og er generelt lite tilstede for de to barna mine på 5 og 8 år. Dvs, de gangene hun er med barna, rundt juletider og på familiens sommersted, så er hun super med dem, og de synes det er så stas å leke med tante. Men hun tar aldri initiativ til kontakt, og er som regel opptatt med andre ting når vi inviterer.

Kjenner det er litt sårt, men kanskje det er vanlig å ikke være så opptatt av tantebarna? Hvordan er det for dere?

Anonymkode: 9659f...8c3

[AnonymBruker]

Hvor opptatt er du av hennes liv?

Anonymkode: fd130...46f

[AnonymBruker]

Jeg er tante til to på 4 og 6. Nå bor de riktignok 3,5 timers kjøretur unna, men foreldrene mine har landsted rett bortenfor. 

Jeg har lite kontakt. Jeg kjøper selvsagt bursdagspresanger, og prøver stille opp i bursdagsselskap. Men det er ikke alltid så lett siden det innebærer reising og søsteren min inviterer inn en helg hun ikk har vakt, så man vet aldri helt når det er, og det blir vanskelig å planlegge. 

Jeg liker generellt sett ikke barn, og er fryktelig komfortabel rundt barn. Jeg har aldri passet tantebarna mine eller funnet på noe bare meg og dem. Jeg leser gjerne med dem når vi treffes, men det er stort sett det. 

Anonymkode: 9c49c...2a2

[AnonymBruker]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har vært så engasjert opp igjennom årene. Jeg har for det meste holdt på med krevende studiet i tiden tantebarna mine var små.Er selvsagt glad i dem og bryr meg om dem, men det blir mest til at vi sees i høytider og bursdagsselskap.Nå venter jeg selv mitt første barn,så regner med kontakten vil øke da.

En ufrivillig barnløs venninne av meg har det stikk motsatt.Hun er nærmest besatt av niesen sin og det er overnattingsbesøk, konserter,kinoturer, og å sitte barnevakt svært ofte.Det blir nesten som jeg tror hun innbiller seg at det er hennes eget barn,for jeg synes hun legger seg alt for mye opp i oppdragelsen og forholdet til barnets biologiske far (familien gjør alt de kan for å hindre kontakt mellom jenta og faren fordi de ikke liker han).

Anonymkode: 30f3b...ba3

[AnonymBruker]

Jeg får ikke lov av min bror, nå er de 13, 11 og snart 6-og jeg har gitt opp.

Anonymkode: f354d...383

[StrøkenFrøken]

Min søster har fått barn nå i vår og jeg har bare møtt ungen 2 ganger. 

Nå er ikke jeg og min søster på talefot sånn generelt så tviler på jeg blir så involvert i ungen sitt liv

Dessuten liker eg ikke barn og har nok med mitt, så føler det er helt greit slik det er.

[AnonymBruker]

Her er det temmelig likt med vårt barns 28 år gamle, barnløse, tante. Når hun en sjelden gang tar seg tid til å komme på besøk leker hun supertante, men interessen sånn ellers er ikke tilstedeværende. Hun har også kun kjøpt gave til vårt barn 1 gang (dåp) Ikke en gang da hun ble født fikk hun noe derifra (ikke det at gaver betyr noe, vårt barn har det hun behøver og mer til, men dette er jo også et tegn på manglende interesse) Denne tanten bor en liten gåtur unna så det hadde absolutt vært mulig for henne å treffe tantebarnet oftere dersom hun hadde ønsket det (vi har sluttet å invitere henne så ofte siden vi erfarte at det dukket opp noe annet i siste liten og vi fikk gjerne beskjed en times tid etter hun egentlig skulle vært her) 

Ser at noen har spurt hvor engasjert TS er i tantens liv, og kan svare for oss selv at vi forsøker å spørre om ting hun holder på med og sender meldinger og spør hvordan det går uten å få svar. Så jeg føler vi prøver men etter vi har fått barn er responsen heller laber. 

Det er litt det samme med onkelen til barnet, bortsett fra at han var veldig engasjert til å begynne med men barnet syntes han er litt voldsom og trekker seg tilbake, noe som gjør at han tror barnet «ikke liker han» og derfor har begynt å komme sjeldent på besøk. Men det hender fortsatt han stikker innom uanmeldt og han svarer i alle fall alltid på meldinger. Jeg tenker det bare er sånn det er, så får forholdet mellom barnet og tanter/onkler komme litt etter hvert som hun blir eldre.

 

Anonymkode: 420b1...39c

[AnonymBruker]

Jeg bor langt unna mine, og skal innrømme at jeg har gitt opp litt. Var ivrig før. Drar dit de bor ca en gang i måneden, men det passer jo som regel aldri at jeg kommer på besøk. Blir aldri invitert, og er lei av å føle meg som bryderi hver gang jeg tar initiativ. De kommer heller aldri dit jeg bor, men det skjønner jeg forsåvidt - mye styr å dra så langt med små barn. De har alltid noe viktigere å gjøre enn å sette av tid til meg, så nå orker jeg ikke gi så mye av meg selv mer. Som regel passer det ikke, eller de sier 'kanskje' helt til de plutselig kan akkurat da - og det er jo umulig å planlegge etter.

Synd for barna, men velger å bruke tid på de som faktisk ønsker det. De viser absolutt null interesse for meg og mitt liv når vi faktisk møtes også, så det hjelper jo heller ikke. Skal innrømme at jeg synes det er sårt.

Anonymkode: 7fde5...d3c

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg bor langt unna mine, og skal innrømme at jeg har gitt opp litt. Var ivrig før. Drar dit de bor ca en gang i måneden, men det passer jo som regel aldri at jeg kommer på besøk. Blir aldri invitert, og er lei av å føle meg som bryderi hver gang jeg tar initiativ. De kommer heller aldri dit jeg bor, men det skjønner jeg forsåvidt - mye styr å dra så langt med små barn. De har alltid noe viktigere å gjøre enn å sette av tid til meg, så nå orker jeg ikke gi så mye av meg selv mer. Som regel passer det ikke, eller de sier 'kanskje' helt til de plutselig kan akkurat da - og det er jo umulig å planlegge etter.

Synd for barna, men velger å bruke tid på de som faktisk ønsker det. De viser absolutt null interesse for meg og mitt liv når vi faktisk møtes også, så det hjelper jo heller ikke. Skal innrømme at jeg synes det er sårt.

Anonymkode: 7fde5...d3c

Samme her, før bodde jeg borte bare 5 min med bil, nå 20 min med bil.

Han/de vil ikke ha kontakt, og dermed er det vanskelig (for meg) å klare å lage ett godt forhold til nevøene mine.

Anonymkode: f354d...383

[AnonymBruker]

Tanten min bodde 6timer unna, men vi opprettholdt kontakten hver uke, og tilbragte ferier sammen. 

Nå er jeg selv blitt tante og gjør mitt for å ha mest mulig kontakt med mine tantebarn. Nå er de blitt tenåringer og er opptatt med andre ting, men de kontakter meg når de trenger å bli hentet i fylla eller trenger noen å snakke med. Det har ikke alltid vært slik, da jeg var like gammel som søsteren din:)

Anonymkode: 98f92...887

[AnonymBruker]

Selv var jeg en elendig tante da jeg var 28 og barnløs, men jeg trodde jeg var ok. Man lærer med erfaring. Nå, mye eldre og med egne barn har jeg blitt adskillig mer engasjert og interessert Nå har jeg også en flott (barnløs) tante og onkel til mine barn, men de er over 50. De tar ikke altfor mye initiativ de heller, men kommer når de blir bedt, og er gode barnevakter, samtalepartnere og fin familie for barna å ha.

Anonymkode: 46d05...777

[AnonymBruker]

Jeg er en barnløstante på 38år, søsteren min er 35 år og har to barn på snart 4 og 2år. De bor ca 150mil ifra meg men jeg prøver å ikke la det gå mer enn 3 maks 4 måneder imellom besøk. 

Jeg kjøper mere enn gjerne gaver til de, jul og bursdag. Men siden jeg bruker noen tusen på hver reise dit synes ikke søsteren min at gavene skal være så dyr. 

Vi skyper hver helg og har gjort siden første blev født. Får å bilder/ Snap noen ganger i uken.

Jeg hadde gått gjenomm ild og vann for de ungene, mistet en finger eller hva som helst! De betyr utrulig mye for meg sikkert  siden jeg ikke har egne barn.

Anonymkode: 83118...458

[HalldirV2]

Jeg er riktignok ikke tante, men onkel. Jeg vil si jeg er veldig engasjert.

[AnonymBruker]

Jeg har 1 søster som bor i samme by som oss og 1 som bor en 4 timers kjøretur unna. Begge er veldig engasjerte, vi som bor i samme by spiser middag sammen minst 1 gang i uka, sønnen min overnatter hos henne av og til (kanskje 1 gang i mnd) og vi drar sammen på f.eks. kino, mcdonalds, lekeland og tusenfryd.

Hun som bor lenger unna ser vi naturlig nok mindre til, men hun kommer på besøk minst annenhver måned, og i alle fall til bursdagen hans. Vi er også hos henne av og til og overnatter 2-3 netter, og sønnen min har blitt med foreldrene våre dit uten meg noen ganger også. Når vi er der henger han i hælene hennes hele tiden, og hun leker masse med ham, tar ham med på turer i skogen, viser og forklarer ham ting og er veldig ivrig. Hun elsker barn, men har dessverre ikke helse til å ha noen selv. Hun er nok favoritten. Når han blir stor nok til å være relativt selvgående så tipper jeg han kommer til å tilbringe mer tid der uten oss, f.eks. i høstferien o.l.

Anonymkode: d80cb...182

[mereo]

Som tante uten barn, så opplever jeg at vi og barna ønsker å ha kontakt og ett forhold. Jeg liker ikke å invitere meg selv, selvom det sikkert hadde vært helt greit.

Mye fordi jeg uten barn tenker av og til at de har nok i hverdagen og at helger fyller seg opp. Det betyr ikke at vi ikke vil være sammen med barna deres.

Det er også veldig koselig å få besøk av barna, mine tantebarn spør om de kan få komme på besøk. Men det må faktisk passe inn med mitt liv også. Og jeg spør om de vil komme til meg.

Men noen ganger skulle jeg ønske at foreldrene tok initiativet med å invitere meg. For jeg dukker ikke opp uten å bli invitert.

Det handler om å «gi og ta» for min del.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg har tenkt gjennom mye av det som har blitt nevnt her, og skjønner at det er like vanlig som uvanlig at tanter og onkler er engasjert i tantebarna. Jeg må nevne at jeg alltid har hatt et godt forhold til søsteren min, men siden hun er 8 år yngre enn meg så har vi ikke hatt så mye med hverandre å gjøre etter at jeg flyttet ut. Hun er en opptatt og engasjert jente, og der jeg er mer familieorientert og hjemmekjær er hun mer sosial og glad i reiser, verv og kulturliv. Jeg tror ikke hun har lyst på egne barn, og jeg skjønner at jeg ikke kan forvente at hun skal være sånn som meg.

Ville bare høre hvordan andre hadde det.

Anonymkode: 9659f...8c3

[AnonymBruker]

Hvis du laget denne tråden fordi det sårt at tante ikke engasjerer seg mer i barna dine, er mitt råd si det til henne. På en hyggelig måte må du formidle du vil de skal ha mer kontakt. Kanskje hun ikke har tenkt over det, eller ikke vil presse seg på eller syns det er skummelt å ha de alene osv. 

Det vil komme veldig mange svar fordi folk er forskjellig. Og det handler mye om hvor glad tante er i å være tante, hvor langt man bor unna hverandre, hvor godt søskenforholdene er, og hvilken alder barna er i.

Som sagt mitt beste råd er å tak i det som er sårt enn å få 30 svar fra fremmede på KG om hvordan de har det. 

Anonymkode: 75430...f94

[hobbykokken]

Veldig super og engasjert når de ses. Men hun har jo sitt eget liv med krevende jobb og et sosialt liv å ta vare på 😊 men barna mine er glad i tante og koser seg i hennes selskap når de ses. Prøver å være flink til å ikke snakke om at det er lenge siden sist osv, men sette pris på den tiden vi har sammen 😀

[Tiriltunge]

Jeg er selv tante, og kan ikke akkurat si at jeg er veldig engasjert. Jeg kommer når jeg er invitert, feirer bursdager og jul og kjøper presanger, men tar aldri initiativ til å treffe tantebarna mine. Jeg er barnløs av valg, har aldri vært interessert i barn, og det gjelder også tantebarna mine. Selv om de (stort sett) er snille og gode barn, er de likevel barn...

Det er mulig at det vil endre seg når de blir eldre, men jeg vet ikke. Foreløpig ser jeg dem 3-4 ganger i året, og det holder for meg.

[AnonymBruker]

Sånn er det her og. Veldig synd siden ungene elsker å leke med henne. 

Anonymkode: e2375...61c