Energiske og sprudlende mennesker bryter meg ned.

[AnonymBruker]

Ikke fordi de er slemme, men fordi jeg sammenligner meg. Jeg har jo prøvd maska jeg også, men jeg har ikke energi til å holde den oppe. Ikke så innmari mye. Enten er de frutkelig sterke og flinke til å spille skuespill ellers så er de faktisk lykkelige. Men hva er det som gjør det her? Jeg føler liksom jeg blir en av "problembarna" fordi jeg stadig føler jeg trenger hjelp. Og hvis det er slik at dette skyldes ubalanse i hjernen, må jeg tenke at jeg blir slik resten av livet. Dritthjerne.

Anonymkode: 1e67f...c86

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Skulle også ønske det gikk an å bytte hjerne, så en kunne oppleve livet som noe annet enn en konstant kamp mot seg selv. Sånn det er nå, er det som å titte inn på de velfungerende gjennom et vindu, og føle seg så kraftig på utsiden. 

Anonymkode: a5a37...e87

[AnonymBruker]

Jeg er pessimist, jeg liker å være alene og nyter det å slippe å forholde meg til folk...

Når jeg treffer enkelte som ''alltid'' er glade og positive så synes jeg at det er beundringsverdig. Det er forskjell på disse menneskene og de som later som og som kommer med tankesløse sprudlende kommentarer, slike er jo bare slitsomme og skaper uro i marg og bein! De førstnevnte er gjennomtenkte og behagelige, de kan være sprudlende men har samtidig en beroligende effekt. Sånn kunne jeg også tenkt meg å være av og til 😊

Anonymkode: 09a23...6ac

[AnonymBruker]

Samtidig vet jeg ikke om det er normalt å ha det fantastisk hele tiden. Det tror jeg ikke noen har. Jeg tror alle har det vanskelig i blant, og det å være ærlig gjør en mye mer interessant, enn om man maskerer det med lykkelig sprudling og positivitet. Jeg kjenner noen som aldri innrømmer at noe er vanskelig og det er vnaskelig å bli kjent med de.

Anonymkode: f9f9d...b34