Livet føles som en rutine!!

[AnonymBruker]

Beklager om jeg valgte feil sted å poste dette i, men fant ikke et annet sted i farten.

Er det flere som føler at livet kan være en rutine? Stå opp. Barnehage/jobb. Middag. Lek. God natt.

Hverdagen er hektisk med små barn og noen ganger føles det som at jeg kun eksisterer, men lever ikke 😂 høres sikkert helt rart ut. Men hva gjør dere for å holde gløden og humøret oppe?

Har lest en masse tips om alt fra kosthold, nok søvn og trening. Ha noe kjekt å se frem til... gjøre ting som gir påfyll, men tiden strekker ikke til og når barna endelig sover og klokken er over 8 på kvelden, så da er jeg helt ferdig. Har ikke mer å gi, men det er vel kanskje ikke å forvente når det er blitt så seint? 

Anonymkode: b7498...108

[AnonymBruker]

Dette kjenner vi alle på. Men er liksom «ikke lov å uttale seg om». Ja, det føles ofte som man er en hverdagsslave, og det er vi for så vidt alle sammen.

selv prøver jeg å ta vare på de gode stundene, bruke sansene mine, og virkelig nyte de små gledene jeg har i øyeblikket. Det holder meg oppe.

Anonymkode: ae6e4...d56

[AnonymBruker]

Hei. Jeg kjenner meg definitivt igjen i det du skriver, når datteren på 8 er i seng er jeg helt utslitt. sofaen kaller og det blir ikke noe særlig tid til "meg selv tid". Livet er rutinepreget og ikke styrt av mine ønsker og behov. Hvert minutt dreier seg om å tilrettelegge for barnet, leker, venner (bare hennes) og fritidsaktiviter. følge hit og dit, helgene fylles med barneaktiviteter. noen ganger kan jeg bli så frustrert over å føle at jeg ikke eier mitt eget liv!!! men så tenker jeg på at det rett og slett ikke er snakk om så mange årene til så vil jeg få tilbake tiden til meg selv igjen, da vil hun ikke gidde å være med meg. hun vil også kunne komme seg til å fra steder uten meg. Det gjør at det blir litt lettere for meg i hvertfall. Men jeg gjør ikke noe spesielt, det har jeg ikke tid eller ork til. 

eller en ting jeg gjør er at jeg planlegger en ferie eller helgetur i god tid i forveien, gjerne opp til et halvår eller mer i forveien. da kan jeg tenke på det og kjenne litt på forventninger i forhold til det. Nå er jenta mi så stor at man kan gjøre litt voksen ting også selv om hun er med. det gjør det veldig koselig å planlegge og finne ut av hva man kan gjøre for å tilfredsstille både barn og voksen behov den tiden man er borte. 

Anonymkode: 1a11a...a75

[AnonymBruker]

Kjenner til det. Samme her. Er helt ferdig på kvelden. Gleder meg ikke til helg eller ferier for det er mer slitsomt. Savner litt den tiden før jeg fikk barn.

Anonymkode: 09e32...96c

[Nanami]

Har ikke barn enda, men livet mitt består i å dra til universitetet klokka sju, sitte der til to, dra til jobben og være der fra tre til halv elleve, for å så dra hjem og legge meg. Repeat. Helgen er temmelig lik siden jobben min er søndagsåpen. Gleder meg til å få barn og prioritere noe annet. 

[AnonymBruker]

TS her!

Hehe.. det er vel en fattig trøst at det er flere som føler det slik.

Men det hørtes lite oppløftene å ha det slik frem til de er over 8år.

Har et vennepar der datteren er 7år, har egen mobil og kan være hjemme alene, mens foreldrene gjør små ting som en tur på butikken eller en liten luftetur.

Vi er fortsatt i denne hvilefasen på dagtid. Da bhg sier at barnet må hvile på dagtid der, mens det går bra hjemme uten hvil. Så helgene er litt lettere da det blir tidligere kveld.

Men som noen er inne på. Dette med egentid og egenpleie føles ut som er forbi og det vil ta lang tid før den kommer tilbake. Føler meg ekstra sytete, mens det er så mange happymums som har det helt fantastisk! Bra at noen har funnet oppskriften 😊

Anonymkode: b7498...108

[AnonymBruker]

Noen ganger er deler av livet rutine, det betyr ikke at det alltid vil være sånn. Noen ganger er rutiner best for ens mentale og fysiske helse. Man blir ikke automatisk mer lykkelig om man lever et liv der man ike har rutiner

Anonymkode: 5b1a7...518

[AnonymBruker]

Kjenner meg absolutt igjen. I tillegg bor vi på en veldig liten plass, så er ikke så veldig mye å finne på heller...

Nå er barnet hos far annenhver helg, så da får jeg litt «meg tid» og kan styre dagene helt selv. Også er jeg flink til å reise bort på weekendturer og lignende - da får jeg en «ny giv».

Vet at om noen år når han er mer selvstendig og ikke vil være like mye med mammaen sin, kommer det også til å føles domt. Så prøver å nyte dagene, selv om de er veldig like 😊

Anonymkode: ae9f0...80d

[AnonymBruker]

Jeg føler veldig på det samme i perioder. Noen dager er bare plikter fra jeg står opp til jeg legger meg. Har en treåring og full jobb, mann og hus som skal vedlikeholdes. 

Det som hjalp meg opp av den verste dumpa var når jeg kom i gang med en hobby jeg er veldig glad i, på fast basis. En fast dag i uka har jeg "fri" og drar på et kurs som gir meg uendelig mye glede. Det er som en mental reboot, når jeg kommer hjem igjen er energi og humør mye bedre. Gleder meg hele uka til denne ene frikvelden. Mannen vet at hvis det skjer noe denne dagen må han fikse barnevakt, jeg er helt fritatt. Det gjorde underverker for humøret altså. 

Anonymkode: 8d3c6...662