MÅ ha hjelp til sykdomslære!

[AnonymBruker]

Jeg leser til sykdomslære-eksamen, og har sittet i flere timer og prøvd å forstå ting angående hjertesvikt. Håper noen her kan gi meg en enkel og kortfattet forklaring! 

Hva er hovedforskjellen på systolisk og diastolisk hjertesvikt? 

Er systolisk hjertesvikt det samme som venstresidig hjertesvikt, og diastolisk det samme som høyresidig? Eller kan venstre- og høyresidig hjertesvikt forekomme ved både systolisk og diastolisk hjertesvikt? 

 

Takk på forhånd

Anonymkode: ea7d7...0d3

[Gjest Daryl Dixon]

Systolisk hjertesvikt er svikt i hjertets evne til å trekke seg sammen og få blod ut i kroppen, diastolisk er svikt i hjertets evne til å slappe av og fylles med blod, kan komme av at ventrikkelen/muskelen er stiv. Husk bare på hva du har lært om blodtrykk- Systolisk er jobbfasen til hjertet og Diastolen er hvilefasen.

[AnonymBruker]

Høyresidig er det samme som diastolisk hjertesvikt og venstresidig er det samme som systolisk hjertsevikt ja.

Anonymkode: 34c69...bbb

[AnonymBruker]

Å være sterk i anatomi og fysiologi er viktig før du går til sykdomslærer. Her er det tydelig at det første svikter hos deg. Er det sykepleie du studerer? 

Anonymkode: f7e09...61f

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høyresidig er det samme som diastolisk hjertesvikt og venstresidig er det samme som systolisk hjertsevikt ja.

Anonymkode: 34c69...bbb

Kan du forklare dette litt nærmere? Synes jeg har lest et sted at systolisk hjertesvikt kan være enten venstre- eller høyresidig... Blir helt forvirret. Mulig jeg er dum, men prøver iallefall så godt jeg kan å forstå. 

Anonymkode: ea7d7...0d3

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvordan systolisk hjertesvikt kan være det samme som venstresidig, og diastolisk det samme som høyresidig?! Fra Wikipedia: Diastole er definert som fasen når hjertets hovedkamre fylles med blod, mellom hjerteslagene. Det motsatte av diastole er systole som er tiden da hovedkamrene trekker seg sammen og sender blod ut i hovedpulsåren (aorta) og ut i lungepulsåren.

Her står det jo at i diastolen fylles ventriklene/hovedkamrene med blod, og ved systole pumpes blodet ut fra ventriklene. Det er jo ventrikler både på venstre og høyre side av hjertet, så hvordan henger det da sammen?

 

Anonymkode: ea7d7...0d3

[Arabella]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hvordan systolisk hjertesvikt kan være det samme som venstresidig, og diastolisk det samme som høyresidig?! Fra Wikipedia: Diastole er definert som fasen når hjertets hovedkamre fylles med blod, mellom hjerteslagene. Det motsatte av diastole er systole som er tiden da hovedkamrene trekker seg sammen og sender blod ut i hovedpulsåren (aorta) og ut i lungepulsåren.

Her står det jo at i diastolen fylles ventriklene/hovedkamrene med blod, og ved systole pumpes blodet ut fra ventriklene. Det er jo ventrikler både på venstre og høyre side av hjertet, så hvordan henger det da sammen?

 

Anonymkode: ea7d7...0d3

Hjertets oppbygning

Hjertet består av fire kamre: to kamre på venstre side og to kamre på høyre side. Hver side består av et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel). Atriene fungerer som ”mottakskamre” for blod fra kroppen (høyre atrium) eller lungene (venstre atrium). Atriene fungerer også som pumper i og med at de trekker seg sammen og sender blod til ventriklene. Det er imidlertid ventriklene som er de viktigste pumpene. Høyre ventrikkel og venstre ventrikkel sender blodet henholdsvis til lungene og ut i kroppen. Pumpene virker ved at ventriklene regelmessig trekker seg sammen slik at det bygges opp et trykk. Trykket gjør at blodet pumpes støtvis ut fra hjertet i forbindelse med hvert hjerteslag.

Hjerteveggen består av tre lag:

• Endokard som er ett enkelt cellelag og som kler innsiden av hjertet.
• Myokard som er selve hjertemuskulaturen. Muskelveggen er tykkere i ventriklene enn i atriene ettersom det er ventriklene som er de viktigste pumpene. Aller kraftigst er muskulaturen i venstre ventrikkel da det kreves et større trykk for å sende blod ut i kroppen enn ut i lungene.
• Epikard ligger utenfor myokard, og utgjør det indre laget i hjerteposen (perikard).

Hjerteposen er en bindeveshinne som omgir hjertet. Den består av to lag: innvollsbladet (epikard) og veggbladet. Mellom disse lagene ligger perikardhulen som er fylt med en tyntflytende væske. Denne væsken gjør at hjertet kan bevege seg lettere og med mindre motstand mot omkringliggende organer.

 

 

Neste 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Arabella skrev:

Hjertets oppbygning

Hjertet består av fire kamre: to kamre på venstre side og to kamre på høyre side. Hver side består av et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel). Atriene fungerer som ”mottakskamre” for blod fra kroppen (høyre atrium) eller lungene (venstre atrium). Atriene fungerer også som pumper i og med at de trekker seg sammen og sender blod til ventriklene. Det er imidlertid ventriklene som er de viktigste pumpene. Høyre ventrikkel og venstre ventrikkel sender blodet henholdsvis til lungene og ut i kroppen. Pumpene virker ved at ventriklene regelmessig trekker seg sammen slik at det bygges opp et trykk. Trykket gjør at blodet pumpes støtvis ut fra hjertet i forbindelse med hvert hjerteslag.

Hjerteveggen består av tre lag:

• Endokard som er ett enkelt cellelag og som kler innsiden av hjertet.
• Myokard som er selve hjertemuskulaturen. Muskelveggen er tykkere i ventriklene enn i atriene ettersom det er ventriklene som er de viktigste pumpene. Aller kraftigst er muskulaturen i venstre ventrikkel da det kreves et større trykk for å sende blod ut i kroppen enn ut i lungene.
• Epikard ligger utenfor myokard, og utgjør det indre laget i hjerteposen (perikard).

Hjerteposen er en bindeveshinne som omgir hjertet. Den består av to lag: innvollsbladet (epikard) og veggbladet. Mellom disse lagene ligger perikardhulen som er fylt med en tyntflytende væske. Denne væsken gjør at hjertet kan bevege seg lettere og med mindre motstand mot omkringliggende organer.

 

 

Neste 

Jeg forstår hvordan hjertet er bygd opp, og at hjertet (ventriklene) fylles i diastolen, mens de pumper blod videre til lungene (høyre ventrikkel) og resten av kroppen (venstre ventrikkel) i systolen. Men da skjønner jeg ikke hvordan diastolisk hjertesvikt er det samme som høyresidig hjertesvikt, og systolisk hjertesvikt er det samme som venstresidig hjertesvikt?

Anonymkode: ea7d7...0d3

[funginger]

Kan du ikke spørre en av dine medstudenter?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår hvordan hjertet er bygd opp, og at hjertet (ventriklene) fylles i diastolen, mens de pumper blod videre til lungene (høyre ventrikkel) og resten av kroppen (venstre ventrikkel) i systolen. Men da skjønner jeg ikke hvordan diastolisk hjertesvikt er det samme som høyresidig hjertesvikt, og systolisk hjertesvikt er det samme som venstresidig hjertesvikt?

Anonymkode: ea7d7...0d3

Det jeg leser er at diastolisk hjertesvikt er at hjertet er stivt og ikke klarer å slappe og fylle seg under diastolen, og systolisk er jo redusert pumpekraft. Gir heller ikke mening for meg at det ene skal være høyresidig og det andre venstre. Begge deler må vel kunne skje på begge sider?  hadde ikke om dette i det hele tatt i sykdomslære egentlig, bare hjertesvikt i form av redusert pumpekraft, ikke hørt om diastolisk hjertesvikt før nå! 

Anonymkode: 196bf...949

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg leser er at diastolisk hjertesvikt er at hjertet er stivt og ikke klarer å slappe og fylle seg under diastolen, og systolisk er jo redusert pumpekraft. Gir heller ikke mening for meg at det ene skal være høyresidig og det andre venstre. Begge deler må vel kunne skje på begge sider?  hadde ikke om dette i det hele tatt i sykdomslære egentlig, bare hjertesvikt i form av redusert pumpekraft, ikke hørt om diastolisk hjertesvikt før nå! 

Anonymkode: 196bf...949

Hmmm. Står at systolisk hjertesvikt er det som oftest forekommer etter hjerteinfarkt. Årsaken til diastolisk hjertesvikt er visst feks. diabetes, hypertensjon eller arv.

Men vil diastolisk hjertesvikt gi videre systolisk hjertesvikt? Hvis hjertet ikke fylles nok i diastolen, vil vel det gå utover mengden blod som pumpes i systolen? Så det blir mindre blod ut til kroppsvevet. 

Anonymkode: ea7d7...0d3

[AnonymBruker]

Systoliske hjertesvikt kan være både høyresidig og venstresidig og går på hvor godt hjertet pumper i systolen, du beregner det ved å se hvor mye hjertet trekker seg sammen. Diastolisk hjertesvikt er hvis hjerte fyller seg dårlig i diastolen, f.eks hvis det er stivt. 

Anonymkode: bcb44...082

[Gjest Daryl Dixon]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men vil diastolisk hjertesvikt gi videre systolisk hjertesvikt? Hvis hjertet ikke fylles nok i diastolen, vil vel det gå utover mengden blod som pumpes i systolen? Så det blir mindre blod ut til kroppsvevet. 

Anonymkode: ea7d7...0d3

Ja, det stemmer!

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Daryl Dixon skrev:

Ja, det stemmer!

Okei! Men kan systolisk hjertesvikt oppstå uten at det foreligger diastolisk hjertesvikt? 

Og et annet spørsmål: Kan hypertensjon være årsak til både diastolisk og systolisk hjertesvikt? 

Anonymkode: ea7d7...0d3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser til sykdomslære-eksamen, og har sittet i flere timer og prøvd å forstå ting angående hjertesvikt. Håper noen her kan gi meg en enkel og kortfattet forklaring! 

Hva er hovedforskjellen på systolisk og diastolisk hjertesvikt? 

Er systolisk hjertesvikt det samme som venstresidig hjertesvikt, og diastolisk det samme som høyresidig? Eller kan venstre- og høyresidig hjertesvikt forekomme ved både systolisk og diastolisk hjertesvikt? 

 

Takk på forhånd

Anonymkode: ea7d7...0d3

Systolisk, tenk st syersken sitter og syr (aktiv fase i hjerteslagene), diastolisk, (hvilefasen).

rundt hjertet, ligger kransarteriene, som forsyner hjertet med blod. Om disse blir tette, eller hjertet av andre grunner jobber hardere, kan vi snakke om at det på sikt slites ut, og svikter.

noen kan også ga hull i hjerteskilleveggen, som gjør at oksygenfattig og oksygenrikt blod blandes.

hjertet er delt inn i 4 kammer. Høyre forkammer, høyre hjertekammer. Venstre forkammer, og venstre hjertekammer. 

Dette vises forøvrig speilvendt i læreboka.

Når blod som har brukt opp oksygenet kommer tilbake til hjertet, kommer det først tilbake til høyre forkammer via hulvenen (usikker på om det var øvre eller nedre). Deretter inn i høyre hjertekammer. Via hjerteklaffene. 

Det er to typer klaffer. Lommeklaffer, og seilklaffer. Disse smeller igjen, og hindrer friskt blod, med å renne tilbake og omvendt, så blodet ikke blandes. Det er disse du hører smelle igjen, når du hører hjerteskagene. Noen ganger kan disse slites ut, og da kreves det operasjon.

Det kan skje med personer som har en medfødt svakhet, eller som lever meget usunt og belaster hjertet med ekstra arbeid. Mye stress, vil også få hjertet til å jobbe fortere, mens man stresser.

Videre fra høyre hjertekammer, går blodet til venstre forkammer. Da har det vært innom lungene, og sluppet ut karbondioksid via alveolene (lungeblærene, og trukket inn ny oksygen samme veien). Dette kommer da tilbake gjennom den andre hulvenen (øvre eller nedre). Dette er også unntaket for arterie og vene regelen, som sier at arterier er o2 rike (lyst og skummende ved blødning), og venene (mørkt ved blødning). 

Blodet går så videre fra venstre forkammer, og ned i venstre hjertekammer. Deretter ut i hele kroppen, via Aorta (hovedpulsåren), som forsyner både det lille kretsløpet (hovedsaklig hjertet og lungene), og det store kretsløpet (resten av kroppen). 

I venene i leggene, har vi også noe som kalles muskelvenepumpen, som pumper blodet fra leggene, tilbake til hjertet. I disse venene har vi også klaffer, som hjelper blodet tilbake ril hjertet, og hindrer blodet å samles i leggene.

Når disse blir slappe må ofte venstre hjertehalvdel jobbe ekstra hardt, for å pumpe blodet videre i kroppen. Dersom du ser en person du vet har hjertesvikt, med hovne legger, kan du nesten være sikker på at det er venstre hjertehalvdel som jobber ekstra hardt. Derfor er det viktig å holde sirkulasjonen i gang, med å ikke være gor inaktiv. Det er et mye viktigere argument for å holde seg i bevegelse, enn å holde seg «slank og fin».

Når det oppstår blokkeringer i dette systemet, vil det gå ut over hele hjertet selvfølgelig. Men lunger som ikke fungerer, kan også gå ut over hjertet, siden hjertet Er avhengig av at lungene klarer å ta opp oksygen. 

Derfor kan man også si at lunge problemer, vil tvinge hjertet til å jobbe hardere. Det finnes tilfeller der alveolene (lungeblærene) ikke trekker seg sammen, og slår seg ut skikkelig, men bare står og vibrerer. Dette hår ut over oksygenopptaket. (Tror det kalles emfysem, husker ikke). Denne tilstanden er forresten en av de som må bære til stede for å kunne stille diagnosen kols (kronisk obstruktiv lungesykdom). Den andre er kronisk bronkitt, som er en kronisk betennelse i bronkiene. Men det blir noe annet igjen. Jeg tar det bare med for å vise at det er vesentlig i helheten.

les deg opp på respirasjonssystemet, sirkulasjonssystrmet, og lymfesystemet. For alt dette henger sammen.

Jeg pleier å si det sånn, høyre hjertehalvdel pumper «skittent oppbrukt blod fra kroppen, tilbake langs lungene, og tilbake til vestre hjertehalvdel, som pumper nytt friskt blod fra hjertet, tilbake til kroppen.

blokkeringer i systemet kan oppstå når hjerteklaffer blir slappe, når veneklaffene (i leggene) blir slappe (ses ofte som åreknuter) ig hovne legger, eller ved hull i hjertet der «skittent» blod blandes med «friskt», eller det kan skyldes tette årer. 

Særlig i kransarteriene (arteriene rundt hjertet, som forsyner hjertet med blod). Dette knyttes som regel opp med livsstil, men kan også skyldes medfødt utposning på ei blodåre som kan sprekke, eller ved at blodet sirkulerer og klumper seg til en emboli (en liten blodpropp).

Det skumle med disse, er at de kan løsne, for så å sette seg fast et annet sted i kroppen. Dette har større sjans for å forekomme ved en usunn og stillesittende livsstil, da sirkulasjonen går tregere, og blodårene klogges til av drittmat.

Skjer dette i kransarteriene (kan det oppstå et hjerteinnfarkt) altså en del av hjertet dør, og det dannes arrvev. Mennesker som har hatt mange innfarkter, har ofte et svakere hjerte som jobber mye hardere for normal funksjon. De er mye mer utsatt for en hjertesvikt senere. 

Noen ganger kan emboliene gå på vandring i kroppen, og sette seg fast i f.eks i hjernen, men da kalles det slag. (Apoplexia cerebri). Har man derimot en utposning på en blodåre i hjernen som sprekker, kalles det hjerneblødning (appoplexia hemorhagia cerebri)

Sinusknuten (husker ikke helt hvor den sitter), sørger for en normal hjerterytme. Dersom denne firstyrre, eller ikke gir en gjevn rytme, kan også hjertet svikte. Det er derfor noen får operert inn pacemaker, som holder denne rytmen gjevn. 

Hjertestartere, er egentlig hjerte stoppere. De gir sjokk, som mudlertidig stopper hjertet, for å gi sinusknuten en sjanse til å få hjertet inn i riktig rytme igjen.

mange som lider sv hjertesvikt, ksn også slite med gorstørret hjerte. Det kan være et resultat av at hjertet har utviklet seg feil. Kan ikke så mye om akkurat dette, men det kan ses på røntgen hos hjertespedialister.

ble veldig engasjert her nå. Merker jeg husker mye, men mangler også noe. Men les deg opp selv ts. Det er utrolig viktig at du har fagkunnskapen inne, når du skal jobbe med mennesker. Det redder liv.

Jeg kunne gått mye mer i detaljer, men det hadde blitt et veldig mye lenger, kanskje mer usammenhengende og forvirrende innlegg. En god bok alle burde ha i huset (Den forunderlige kroppen), er fantastisk illustrert, og flott suplement til skolebøkene. Mange nettsider har også uttolig mange bra, men vær kildekritisk.

Savner virkelig disse fagene. Kunne sitte i timevis med lekser i disse fagene, fordi det interesserte meg. Kroppen er fantastisk

Anonymkode: fd341...6fa

[AnonymBruker]

Ser jeg har endel skrivefeil. Beklager det. Skriver på telefon.

Anonymkode: fd341...6fa

[Gjest Daryl Dixon]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okei! Men kan systolisk hjertesvikt oppstå uten at det foreligger diastolisk hjertesvikt? 

Og et annet spørsmål: Kan hypertensjon være årsak til både diastolisk og systolisk hjertesvikt? 

Anonymkode: ea7d7...0d3

Ja, feks ved skade på hjerte i form av hjerteinfarkt eller feks myocarditt.

Ved hypertensjon vil belastningen på venstre ventrikkel øke, muskulaturen vil da bli større og kan gi diastolisk hjertesvikt ved at den utvider seg dårlig(manglende fylling) eller er stivnet, den kan og utvide seg/dilatere som vil gi en systolisk hjertesvikt med nedsatt pumpeevne. Så ja, hypertensjon kan gi begge deler, men ved systolisk hjertevikt kan man se forstørret muskulatur i hele hjertet, blandingsformer forekommer.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Daryl Dixon skrev:

Ja, feks ved skade på hjerte i form av hjerteinfarkt eller feks myocarditt.

Ved hypertensjon vil belastningen på venstre ventrikkel øke, muskulaturen vil da bli større og kan gi diastolisk hjertesvikt ved at den utvider seg dårlig(manglende fylling) eller er stivnet, den kan og utvide seg/dilatere som vil gi en systolisk hjertesvikt med nedsatt pumpeevne. Så ja, hypertensjon kan gi begge deler, men ved systolisk hjertevikt kan man se forstørret muskulatur i hele hjertet, blandingsformer forekommer.

Vil man ikke se forstørret muskulatur i hjertet ved diastolisk hjertesvikt også? Mener jeg har lest at ved diastolisk vokser hjertet konsentrisk (veggene blir tykkere, men lumen kan være like stor), mens ved systolisk hjertesvikt vokser hjertet eksentrisk (utvides samtidig som lumen forstørres, uten at veggene er synlig tykkere). 

Og hva er årsaken til at hypertensjon gir systolisk hjertesvikt? At det kan oppstå aterosklerose som videre kan gi systolisk hjertesvikt? Skjønner liksom ikke helt hvorfor ventrikkelen dilateres og gir systolisk hjertesvikt, hva er årsaken til dilatasjonen? Forstår at høyt trykk gjør at hjertet må arbeide mer og dermed hypertrofierer og kan gi diastolisk hjertesvikt, men dette med dilatasjonen som gir systolisk skjønner jeg ikke helt... 

Anonymkode: ea7d7...0d3

[Gjest Daryl Dixon]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil man ikke se forstørret muskulatur i hjertet ved diastolisk hjertesvikt også? Mener jeg har lest at ved diastolisk vokser hjertet konsentrisk (veggene blir tykkere, men lumen kan være like stor), mens ved systolisk hjertesvikt vokser hjertet eksentrisk (utvides samtidig som lumen forstørres, uten at veggene er synlig tykkere). 

Og hva er årsaken til at hypertensjon gir systolisk hjertesvikt? At det kan oppstå aterosklerose som videre kan gi systolisk hjertesvikt? Skjønner liksom ikke helt hvorfor ventrikkelen dilateres og gir systolisk hjertesvikt, hva er årsaken til dilatasjonen? Forstår at høyt trykk gjør at hjertet må arbeide mer og dermed hypertrofierer og kan gi diastolisk hjertesvikt, men dette med dilatasjonen som gir systolisk skjønner jeg ikke helt... 

Anonymkode: ea7d7...0d3

Det stemmer, venstre ventrikkel øker i størrelse ved diastolisk.

Årsaken til dilatasjonen er at ventrikkelen blir for svakt i forhold til endringene som oppstår. Se for det at lumen øker som du skriver. Men selv om hjerteveggene blir større er de ikke sterkere, da blir det mer blod som samlet inne i kammeret som hjertet ikke får ut. Kroppens egne vekstfaktorer og genetikk må vektlegges. angiotensin ll, katekolamniner og platefaktororer fremmer kollagen utvikling i hjertemuskelen. Disse som utvikler systolisk hjertesvikt pga hypertensjon har NESTEN alltid en tilleggs diagnose som diabetes, nedsatt nyrefunksjon og koronarsykdom. De andre som utvikler dette kan faktisk være ren tilfeldighet.

 

Vet ikke om jeg har klart å forklare meg på en god måte. Kunne dette på rams og baklengs og i søvne før, men det er nå mange år siden og det er rart å fort man glemmer og blir usikker. Men du går virkelig i dybden, er det sykepleie du går så er du veldig dedikert og flink. Men for all del, ta det opp med foresleser så er du sikker på at du får de rette svar. Kroppen er inviklet og det er bare bra å stille spørsmål, ingen spørsmål er dumme heller.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Daryl Dixon skrev:

Det stemmer, venstre ventrikkel øker i størrelse ved diastolisk.

Årsaken til dilatasjonen er at ventrikkelen blir for svakt i forhold til endringene som oppstår. Se for det at lumen øker som du skriver. Men selv om hjerteveggene blir større er de ikke sterkere, da blir det mer blod som samlet inne i kammeret som hjertet ikke får ut. Kroppens egne vekstfaktorer og genetikk må vektlegges. angiotensin ll, katekolamniner og platefaktororer fremmer kollagen utvikling i hjertemuskelen. Disse som utvikler systolisk hjertesvikt pga hypertensjon har NESTEN alltid en tilleggs diagnose som diabetes, nedsatt nyrefunksjon og koronarsykdom. De andre som utvikler dette kan faktisk være ren tilfeldighet.

 

Vet ikke om jeg har klart å forklare meg på en god måte. Kunne dette på rams og baklengs og i søvne før, men det er nå mange år siden og det er rart å fort man glemmer og blir usikker. Men du går virkelig i dybden, er det sykepleie du går så er du veldig dedikert og flink. Men for all del, ta det opp med foresleser så er du sikker på at du får de rette svar. Kroppen er inviklet og det er bare bra å stille spørsmål, ingen spørsmål er dumme heller.

 

Tusen takk for at du prøver å forklare, det hjelper! Jeg studerer fysioterapi, ikke sykepleie. Synes sykdomslære er veldig spennende, men særlig hjerte- og lungesykdommer er veldig avansert og vanskelig å forstå alle sammenhengene. Ortopedi synes jeg er lettere fordi det virker mer "konkret" hvis du skjønner hva jeg mener. 

Jeg skal spørre foreleser, men akkurat nå er jeg i praksis helt fram til to uker før eksamen. Så vi må lese til eksamen underveis i praksisperioden, og derfor blir det litt sent å spørre om alt man lurer på først når vi kommer tilbake på skolen

Anonymkode: ea7d7...0d3