Jeg trenger råd. Datter 15 år mistrives hos far.

[AnonymBruker]

Jeg har ei datter som er fantastisk på alle måter. Blid, smart og hjelpsom. Hun er også veldig følsom. 

Jeg og faren skiltes for en del år tilbake og begge har nye partnere. 

Vi har aldri hatt problemer med samarbeid, ei heller konflikter av stor betydning.

Problemet er nå som følger: Vår sønn på 18 bestemte seg tidlig i fars nye samboerskap at han ikke klarte å bo der. Han har derfor bodd hos meg i noen år allerede.

Nå får jeg også høre at datteren min opplever denne forskjellsbehandlingen min sønn snakket om.

I fars nye samboerskap gjøres det veldig forskjell på mine og dine barn. Etter en tur kan hennes barn få masse klær , ting etc, mens min datter får en kortstokk . Dette gjelder også ved bursdger og jul. Mye større og flottere gaver. Veldig synlig for barna. Pappaen forsvarer dette med at de har delt økonomi og ikke bruker penger på det samme.

Det er også en rekke hendelser hvor min datter blir behandlet nesten som askepott,(bare for sammenligning)  fordi hun ikke skriker og gråter for å få viljen sin, slik hennes barn gjør konstant.Og da er det lettest at hun gjør ting enn å tvinge de andre..

Det er også mye skriking og kjefting i det huset, smelling med dører etc. Min datter får også høre at hun bare er "på besøk"..

Jeg har forsøkt å snakke med pappaen men han skylder bare på at damen har kraftig pms..

Jeg ser at datteren min ikke har det noe godt der, og lurer rett og slett på hva jeg skal gjøre. 

Ringte familievernkontoret, men de har måneders ventetid..

Noen som har tips eller råd?

(Vil bare presisere at dette ikke har noe med sjalusi el å gjøre. Jeg prater godt med de begge og følelser er døde for mange år siden . )

Anonymkode: 1cfdf...e03

[AnonymBruker]

Hvor mye samvær har hun med far? Og hun er 15 år, man kan ikke tvinge en 15 åring til samvær.

Anonymkode: e3c6f...35b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye samvær har hun med far? Og hun er 15 år, man kan ikke tvinge en 15 åring til samvær.

Anonymkode: e3c6f...35b

Hun er der 50% . Hun kan kanskje ikke tvinges, men hun har så dårlig samvittighet for det hun føler og er redd for at pappaen blir lei seg og skuffet.. Jeg tror jeg nesten må si at hun ikke skal bo der, for at hun skal ha en "unnskyldning" .. 

Anonymkode: 1cfdf...e03

[Glød]

Hvis du ikke klarer å snakke med faren uten fvk innblandet får du vel bare vente. 1 mnd er ikke uoverkommelig. 

Alternativt lage et familiemøte uten steforelderene til stede, der også 18-åringen er med og kan backe opp søsteren opplevelser. 

Jeg skjønner at det er veldig vanskelig for et barn uansett hvilken alder å skulle fortelle en forelder at det ikke vil bo hos vedkommende, men en 15-åring er også gammel nok til å forstå konseptet med barnets beste og ansvar for egen hverdag og selvfølelse. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei datter som er fantastisk på alle måter. Blid, smart og hjelpsom. Hun er også veldig følsom. 

Jeg og faren skiltes for en del år tilbake og begge har nye partnere. 

Vi har aldri hatt problemer med samarbeid, ei heller konflikter av stor betydning.

Problemet er nå som følger: Vår sønn på 18 bestemte seg tidlig i fars nye samboerskap at han ikke klarte å bo der. Han har derfor bodd hos meg i noen år allerede.

Nå får jeg også høre at datteren min opplever denne forskjellsbehandlingen min sønn snakket om.

I fars nye samboerskap gjøres det veldig forskjell på mine og dine barn. Etter en tur kan hennes barn få masse klær , ting etc, mens min datter får en kortstokk . Dette gjelder også ved bursdger og jul. Mye større og flottere gaver. Veldig synlig for barna. Pappaen forsvarer dette med at de har delt økonomi og ikke bruker penger på det samme.

Det er også en rekke hendelser hvor min datter blir behandlet nesten som askepott,(bare for sammenligning)  fordi hun ikke skriker og gråter for å få viljen sin, slik hennes barn gjør konstant.Og da er det lettest at hun gjør ting enn å tvinge de andre..

Det er også mye skriking og kjefting i det huset, smelling med dører etc. Min datter får også høre at hun bare er "på besøk"..

Jeg har forsøkt å snakke med pappaen men han skylder bare på at damen har kraftig pms..

Jeg ser at datteren min ikke har det noe godt der, og lurer rett og slett på hva jeg skal gjøre. 

Ringte familievernkontoret, men de har måneders ventetid..

Noen som har tips eller råd?

(Vil bare presisere at dette ikke har noe med sjalusi el å gjøre. Jeg prater godt med de begge og følelser er døde for mange år siden . )

Anonymkode: 1cfdf...e03

Det er jo ikke uvanlig at så store barn slutter å  ha faste overnattinger hos den forelderen de er hos minst, som ofte er far. Kjenner ikke så veldig mange i den alderen som fortsetter med det. I den alderen har de mer behov for et fast sted, der de har venner osv.
Men oppmuntrer henne til å dra til far selv om hun ikke overnatter.
Det er veldig synd at ungene dine føler de blir forskjellsbehandlet. når det er sagt så er det vanlig at unger føler selv blant sine egne søsken. Mine unger er sjalu på hverandre og føler at den og den får mye mer. Jeg kjenner igjen det mest du sier bortsett fra dette med å være på besøk.

Det er jo ikke så rart at stemor kjøper til sine unger, da er det jo far som må komme på banen og sende meg stemor penger til klær eller selv kjøpe. Og han sier jo også at de har delt økonomi. 
Men uansett, jeg har det på samme måte med mine egne, og jeg gjør virkelig ikke forskjell heller. 

Anonymkode: 5bf00...45e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Glød skrev:

Hvis du ikke klarer å snakke med faren uten fvk innblandet får du vel bare vente. 1 mnd er ikke uoverkommelig. 

Alternativt lage et familiemøte uten steforelderene til stede, der også 18-åringen er med og kan backe opp søsteren opplevelser. 

Jeg skjønner at det er veldig vanskelig for et barn uansett hvilken alder å skulle fortelle en forelder at det ikke vil bo hos vedkommende, men en 15-åring er også gammel nok til å forstå konseptet med barnets beste og ansvar for egen hverdag og selvfølelse. 

Takk for svar. Vi har hatt møte som du beskriver. Bare oss fire. Da ble alt sagt som de følte og pappaen skulle ta tak i det. Dette er nå ett år siden, og alt er som før. 

Det å være redd for å såre pappaen IG at han skal bli lei seg er nok det værste her, for datteren vår. 

Anonymkode: 1cfdf...e03

[AnonymBruker]

Det var også flere måneders ventetid på FVK.. ikke en😕

Anonymkode: 1cfdf...e03

[Ulrikke]

Mine stebarn har sluttet å ha 50-50 da de ble ca 14. De har vært her mye, men har regulert det mer selv. Her er det ingen konflikter, ingen som forskjellsbehandles osv, men de kommer til et punkt hvor de ikke orker den flyttingen lenger. Her har ingen blitt tvunget, og selv om far (og jeg, faktisk!) gjerne skulle sett dem mer, har ønskene deres telt mest og ingen har blitt lei seg!

Det er ikke unormalt å gjøre om samvær i den alderen. Jeg synes du skal snakke med datteren din om at hun kan se pappa på andre måter enn å være der 50/50... Og at det pappa helst vil, er at hun skal ha det bra. ( håper jeg da). Å ikke ha det bra halve tiden er ganske mye, og ikke noe jeg hadde ønsket for min 15-åring... Det er allerede en sårbar og vanskelig alder...

Alternativt snakker du med din eks om dette, sier at datteren deres ikke vil sette ned foten fordi han blir lei seg, og ber ham ta praten med henne selv, hvor han forteller at hun må velge selv men at han er glad i henne og selvfølgelig ønsker å legge til rette for å se henne når hun ønsker.

[AnonymBruker]

Dette er nesten som jeg skulle ha skrevet selv, mine barn har i tur og orden valgt bort samvær med far pga sammen grunnene som du. Far og stemor har fellesøkonomi og i tillegg romslig økonomi, likevel har det kun vært hennes barn som får penger, klær, som blir kjørt/hentet osv. Dette pågikk i flere år og barnas bestemor var den som tok det opp, uten at det gikk inn på far og stemor. Når det skal være sagt så er stemor både snill, blid og hyggelig, men forskjellsbehandlingen ble over tid veldig synlig. Jeg kjenner ikke til mor og forhold til sin eks, men skjønner at det selvsagt kan ha vært forskjell på samvær og dermed bidrag, men det unnskylder ikke at hennes barn fikk mye og dyre klær, mens mine barn nesten ingenting.  

Mine barn trakk seg vekk, og har ikke hatt samvær med far på flere år, de er innom en gang i blant, men ikke noe mer enn det. 

Det virker som om din eks er mer lydhør enn min, og kanskje du klarer å få han til å forstå uten at barna er tilstede? Vet av erfaring av barn (uansett om de er 8 år eller 23 år) ganske lojale og sliter med å si i fra....

Anonymkode: 61b14...16f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er nesten som jeg skulle ha skrevet selv, mine barn har i tur og orden valgt bort samvær med far pga sammen grunnene som du. Far og stemor har fellesøkonomi og i tillegg romslig økonomi, likevel har det kun vært hennes barn som får penger, klær, som blir kjørt/hentet osv. Dette pågikk i flere år og barnas bestemor var den som tok det opp, uten at det gikk inn på far og stemor. Når det skal være sagt så er stemor både snill, blid og hyggelig, men forskjellsbehandlingen ble over tid veldig synlig. Jeg kjenner ikke til mor og forhold til sin eks, men skjønner at det selvsagt kan ha vært forskjell på samvær og dermed bidrag, men det unnskylder ikke at hennes barn fikk mye og dyre klær, mens mine barn nesten ingenting.  

Mine barn trakk seg vekk, og har ikke hatt samvær med far på flere år, de er innom en gang i blant, men ikke noe mer enn det. 

Det virker som om din eks er mer lydhør enn min, og kanskje du klarer å få han til å forstå uten at barna er tilstede? Vet av erfaring av barn (uansett om de er 8 år eller 23 år) ganske lojale og sliter med å si i fra....

Anonymkode: 61b14...16f

Takk for at du delte din historie. Barna hennes er også der 50%. Jeg er redd min ex ikke er så lydhør på dette området. Men jeg skal gi det er forsøk. 

Det er ikke godt å føle seg mindre verdt og forskjellsbehandlet uansett årsak.

Det beste hadde selvsagt vært om ting endret seg, da han er pappaen og burde være i livet hennes.  

Føler nesten at han resignerte når sønnen vår flyttet til meg. (Følte nok på far-sønn kontakten som ikke var helt på plass) 

Anonymkode: 1cfdf...e03

[AnonymBruker]

En femtenåring bestemmer helt selv hvor de vil bo. Hun kan godt skylde på at det er slitsomt å flytte frem og tilbake. Det er jo på en måte far som har valgt for henne, i og med at han tillater forskjellsbehandlingen. Håper far tar seg litt sammen og blir flink til å invitere barna sine på middag, eller kjører/henter ved fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: f42ce...972

[Ulrikke]

Her i huset kjøres stebarna ukentlig på aktiviteter, de spiser middag her, vi øvelseskjører med dem, tar dem med i butikken om de trenger en ny bukse, handler kladdebøker til skolestart, går på kino eller på restaurant, ja i det hele tatt.... Det er ikke daglig "hverdagssamvær" på samme måte som tidligere, men så lenge både far og barn (og jeg som stemor) ØNSKER å være sammen og har en fin relasjon, så tror jeg at forholdet når barna blir ordentlig voksne er på plass allikevel! De MÅ ikke være her 50-50 for å få til det.... Her om dagen var en av dem hjemme alene hos mor, og da var det jeg som ble oppringt da vaskeanvisningen til noen klær ikke var helt tydelig og hun ikke var sikker på hvordan hun skulle vaske den / hvilket program den skulle på... 

Greia er at far må komme over en evt "nederlagsfølelse" og oppriktig mene at barnet skal gjøre det hun selv ønsker. At forskjellsbehandling ikke er riktig er selvfølgelig udiskutabelt! Men dersom han ikke får til å endre på det, må han formidle til barnet at hun skal velge selv! Han kan fint ha et nært forhold til henne allikevel - kanskje til og med nærere enn nå om hun føler seg mer sett og ivaretatt ved en annen samværsløsning!

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du delte din historie. Barna hennes er også der 50%. Jeg er redd min ex ikke er så lydhør på dette området. Men jeg skal gi det er forsøk. 

Det er ikke godt å føle seg mindre verdt og forskjellsbehandlet uansett årsak.

Det beste hadde selvsagt vært om ting endret seg, da han er pappaen og burde være i livet hennes.  

Føler nesten at han resignerte når sønnen vår flyttet til meg. (Følte nok på far-sønn kontakten som ikke var helt på plass) 

Anonymkode: 1cfdf...e03

Jeg håper virkelig at ting kan endre seg hos dere, mine er nå voksne og det var ikke lett for de å forstå alt når de var yngre. Der kunne ha vært lett å gi stemoren skylden, men det er det ikke i mine barns tilfelle. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor min eks har oppført seg sånn mot sine biologiske barn, men konkluderer bare med at det får jeg aldri vite. Han feks kjørte stebarnet hele tiden mens han aldri ville kjøre sine egne. Jeg tenker at det er sunt at barna både går, sykler og tar buss, men noen ganger hadde de behov for skyss. Stebarnet hans har forøvrig også bidratt på alle måter slik at det kan umulig være pga min eks følte han måtte være far 100% for stebarnet. Dessverre var han ikke lydhør hverken for meg, egne barn eller resten av familien sin. Jeg hadde aldri ønske om å ha barna mine for meg selv, kreve bidrag osv, jeg ønsket bare at de kunne ha et nært og godt forhold til faren. 

Jeg prøvde nok lenge å få de til å være litt hos faren, men de sa i fra til faren selv og det ble avgjort uten meg (de var selvsagt velkommen) 

Jeg har alltid tenkt at sånn kunne det lett bli når en far fikk ny kone og flere barn, men hadde aldri trodd at det skulle bli sånn med stebarn. 

Anonymkode: 61b14...16f

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt at det optimale er at datteren din finner en måte å leve med at faren hennes er litt dritt. At hun finner en måte å leve med en person som er dum og urettferdig- for disse kommer hun til å møte mange av i arbeidsliv og studier. 

Å unngå problemmennesker hele livet vil aldri funke, det beste er å finne en måte å se på og snakke med disse menneskene på der man ikke tar inn negative følelser. Lære å ikke ta det personlig, men innse at noen mennesker er veldig begrenset i hvordan de tenker og handler. Hun må senke forventningene til andre mennesker

Ja, det høres sikkert ekstremt ut at faren "slipper unna" mens en 15-åring må gjøre all jobben. Men vet du, det er de som forstår begrensningene til andre mennesker tidlig som klarer seg best. Om hun lærer at hun kan være "større" og smartere enn andre, og at hun må akseptere andre sine begrensninger, så vil hun nå langt og ikke bli negativt påvirket av det

Anonymkode: dbbf4...86b

[regine]

Jeg mener at du TS må ta den samtalen og stöyten overfor far. Til jenta bör du si at hun selvsagt kan bo hos deg på heltid og  at du skal ta ansvar for videreformidling til far. Det er utrolig nedbrytende for henne å måtte bo halve livet sitt et sted hun mistrives pga forskjellsbehandling. Hun er tenåring og samvittighetsfull og lojal, og har dermed behov for din stötte for å kunne slippe en slik tilvärelse. Far evner åpenbart ikke å se situasjonen, ei heller å läre (jfr at sönnen allerede har kuttet å bo halve tiden hos far) og vil neppe läre nå heller. Da er det du som mor som må ta ansvar, slik at jenta får en bedre tilvärelse enn PR i dag. 

 

[Biloba]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville sagt at det optimale er at datteren din finner en måte å leve med at faren hennes er litt dritt. At hun finner en måte å leve med en person som er dum og urettferdig- for disse kommer hun til å møte mange av i arbeidsliv og studier. 

Å unngå problemmennesker hele livet vil aldri funke, det beste er å finne en måte å se på og snakke med disse menneskene på der man ikke tar inn negative følelser. Lære å ikke ta det personlig, men innse at noen mennesker er veldig begrenset i hvordan de tenker og handler. Hun må senke forventningene til andre mennesker

Ja, det høres sikkert ekstremt ut at faren "slipper unna" mens en 15-åring må gjøre all jobben. Men vet du, det er de som forstår begrensningene til andre mennesker tidlig som klarer seg best. Om hun lærer at hun kan være "større" og smartere enn andre, og at hun må akseptere andre sine begrensninger, så vil hun nå langt og ikke bli negativt påvirket av det

Anonymkode: dbbf4...86b

Den optimale livsinnstillingen er at når man gjenkjenner dritt, så velger man å holde dritten litt på avstand når man kan. Ikke bo med dritten.

Med et så stort barn er det mulig å snakke med henne om situasjonen når det gjelder akkurat det med gaver. Far og hans partner har åpenbart en foreldrestil der de fokuserer på hver sine barn. 

Mor velger å overøse barna sine med gaver. Far ønsker ikke det i sin måte å være far på, og vil ikke la seg presse til å bli som henne. Mine foreldre overøste oss heller ikke med gaver.

Du kan hjelpe henne til å prøve å holde fokus på sin relasjon til sin far, uten å blande inn for mye av valg stemor gjør overfor sine egne barn. 

Slik jeg forstår, gjelder dette mye mer enn forskjellsbehandling ved gavekjøp. I en familie skal alle barn være like betydningsfulle og like prioritert, i samsvar med sine behov. Hvis stemor behandler henne som hår i suppen, er det helt fornuftig av jenta å ikke utsette seg for stresset og de negative følelsene 50% av tiden sin. Da kan hun redusere på samvær og f.eks møte far for en middag eller en tur på fjellet osv. 

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg håper virkelig at ting kan endre seg hos dere, mine er nå voksne og det var ikke lett for de å forstå alt når de var yngre. Der kunne ha vært lett å gi stemoren skylden, men det er det ikke i mine barns tilfelle. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor min eks har oppført seg sånn mot sine biologiske barn, men konkluderer bare med at det får jeg aldri vite. Han feks kjørte stebarnet hele tiden mens han aldri ville kjøre sine egne. Jeg tenker at det er sunt at barna både går, sykler og tar buss, men noen ganger hadde de behov for skyss. Stebarnet hans har forøvrig også bidratt på alle måter slik at det kan umulig være pga min eks følte han måtte være far 100% for stebarnet. Dessverre var han ikke lydhør hverken for meg, egne barn eller resten av familien sin. Jeg hadde aldri ønske om å ha barna mine for meg selv, kreve bidrag osv, jeg ønsket bare at de kunne ha et nært og godt forhold til faren. 

Jeg prøvde nok lenge å få de til å være litt hos faren, men de sa i fra til faren selv og det ble avgjort uten meg (de var selvsagt velkommen) 

Jeg har alltid tenkt at sånn kunne det lett bli når en far fikk ny kone og flere barn, men hadde aldri trodd at det skulle bli sånn med stebarn. 

Anonymkode: 61b14...16f

Sånn ble det da faren min gikk fra mamma for ei ny dame og. Forklaringen er jo enkel. Den nye dama har noe han vil ha. Mamma har han jo ingen grunn til å prøve å imponere lenger.

Anonymkode: e9b16...83e

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn ble det da faren min gikk fra mamma for ei ny dame og. Forklaringen er jo enkel. Den nye dama har noe han vil ha. Mamma har han jo ingen grunn til å prøve å imponere lenger.

Anonymkode: e9b16...83e

Jeg innser det nå, men hadde aldri trodd at en far kunne klare å konsekvent å prioritere sitt stebarn fremfor egne barn. Kan skjønne at man i forelskelsens rus gjør alt for å imponere ny dame, men etter en tid burde man vel våkne? Barn man har lite kontakt med vil kanskje lettere viskes ut av hverdagen, men når de bor i samme hus? 

Trist rett og slett 😔

 

Anonymkode: 61b14...16f

[Biloba]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg innser det nå, men hadde aldri trodd at en far kunne klare å konsekvent å prioritere sitt stebarn fremfor egne barn. Kan skjønne at man i forelskelsens rus gjør alt for å imponere ny dame, men etter en tid burde man vel våkne? Barn man har lite kontakt med vil kanskje lettere viskes ut av hverdagen, men når de bor i samme hus? 

Trist rett og slett 😔

 

Anonymkode: 61b14...16f

Det betyr at hans kvaliteter som far aldri har stukket noe dypt, dessverre. Noen personer er ikke modne i sin foreldrerolle og baserer den på egne behov, ikke barnas behov. Da nedprioriteres foreldrerollen når noe annet er mer interessant for dem selv.

[RoH]

Hvordan står det til med stebarn hjemme hos deg TS? Om dere ikke har stebarn boende hos dere er det ikke rart barna trekkes mot deg. Hvordan er aldrene på disse stebarna i så tilfelle? At stemor ikke ønsker stebarna sine godt er i og for seg ikke noe nytt. Hvorfor skulle hun det, de er ikke hennes genetiske barn, hun vil derfor forfordele egne barn foran de du og eks. mannen din har sammen, dette er instinktivt og ikke en bevist handling.  Akkurat som du ønsker at eks. mannen din skal prioritere deres barn bedre. Dette presset ligger der konstant og alltid. Dette er en av grunnen til at barn oftes har det bedre i fungerende kjernefamilier.    

Endret 26. oktober 2017 av RoH