Ønsker ikke barn, flere i samme båt?

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg er en kvinne på 35 år, har fast jobb, samboer og hund, men ikke barn. Det er et bevisst valg, men det virker som at de fleste rundt meg har problemer med å forstå at noen kan ønske et liv uten barn. Jeg forstår selv at noen ønsker barn, og lar de være i fred uten å kritisere valget, så hvorfor går det ikke andre veien? 

Flere i samme båt? Og finnes det noen med barn som forstår at andre velger å ikke få barn? 

Anonymkode: dfad0...f64

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste hverken kritiserer eller bryr seg om andre ikke velger å få barn. Kanskje du er uheldig med din omgangskrets? Jeg har selv barn, men har flere venninner som muligens kommer til å ikke få barn. Det er da deres valg, helt ærlig tenker jeg ikke noe spesielt om det  enhver velger det livet som passer best for dem. 

Anonymkode: fef6c...5ed

[SesameStreet]

Min opplevelse er at folk gir blankt faen i om folk velger å få barn eller ikke. Folk er opptatt med sitt eget. Ok, så finnes det noen mennesker der i verden så bryr seg sykt mye om hva andre mennesker velger eller(og har problemer med å forstå at andre velger noe annet enn dem. Jeg har møtt to sånne mennesker i mitt liv, hvis vi ser borti fra barneskolen. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg til dels igjen. Er 34 år og har en datter på 17, som jeg fikk da jeg var 17. Ble alenemor etter et år, og var alene til hun var ca 5. Da traff jeg han som nå er mannen min og har nå vært gift i 10 år.

Han har ingen fra før, og hverken han eller jeg ønsker oss flere barn.

Det har vært et "mas" i snart 10 år fra venner, familie og kolleger. "Skal dere ikke ha barn SAMMEN?" "HVORFOR skal sere ikke ha barn?" "Er dere helt sikre på det, forsent å angre når dere begge er 45!" Og slik går kværna, minst en gang i måneden...

Nei vi vil ikke ha barn sammen. Jeg har nok med den ene som nå er voksen. Kunne ikke drømme om å starte på nytt med nattevåk, skriking, bæsjebleier, gulp og snørr. For ikke å snakke om friheten vi vil miste. Friheten til å reise, friheten til å gjøre hva VI vil når VI vil. Min datter har siden 4årsalderen bodd 50% hos meg og 50% hos far. Det har gitt meg stor frihet til å være BÅDE kvinne og mamma. Har alltid hatt stor frihet til å gjøre hva jeg vil på siden av mamma-rollen. 

Og jeg kunne ikke drømme om å miste den friheten. 

Så jeg skjønner godt folk som ikke vil ha barn.

I det siste har jeg faktisk sagt rett ut hvorfor vi ikke vil ha barn. Det ser ikke ut til å stoppe maset det heller. Vurderer å si at vi ikke kan få barn, kanskje vi slipper maset da.

Anonymkode: ea20d...6c6

[AnonymBruker]

Jeg kunne ikke brydd meg mindre om folk velger å få barn eller ikke. 

Derimot så virker det som om mange frivillige barnløse tror at mange bryr seg. Hvor mange slike tråder som dette finnes det ikke her inne? Barnløse som må fortelle omverden at de ikke vil ha barn også si at alle andre bryr seg. Nei, vi bryr oss ikke. Noen ytterst få vil sikkert si noe, da kanskje de nærmeste. Men noen må jo bare stikke nesa si i andres saker. 

Anonymkode: a8699...869

[Wenda]

Fikk mye kritiske kommentarer før, men nå som jeg nærmer meg 40 år så begynner kommentarene å avta. 

Jeg har valgt å ikke få barn, litt fordi jeg rett og slett ikke ønsker det, men også fordi jeg mener at det ikke er rettferdig mot et eventuelt barn siden jeg sliter med kroniske sykdommer. 

Har fått høre at jeg kommer til å endre meg, livet mitt vil aldri bli fullverdig uten et barn, man lærer seg å leve med barn og kronisk sykdom (de kjenner jo maaaange med samme sykdom som har barn og de klarer det jo  ) 

Nå som jeg nærmer meg 40 så har de som sagt avtatt, men det kommer innimellom flere «stikk» om hvor ensom jeg må føle meg, hvilket savn jeg må ha, hvor gammel jeg er og at det snart er for sent osv

Folk i nær familie og omgangskrets aksepterte dette ganske fort, de aller fleste kommentarer kommer faktisk fra mer bekjente eller folk man ikke kjenner

[AnonymBruker]

Jeg pleier å si at det er tøft gjort å velge å ikke ha barn, spesielt å si det høyt. Dømmer dem på ingen måte ikke og kan absolutt se at livet er like givende uten barn selv om jeg ikke kan se for meg ett liv uten mine   

Anonymkode: 51340...6c5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg er en kvinne på 35 år, har fast jobb, samboer og hund, men ikke barn. Det er et bevisst valg, men det virker som at de fleste rundt meg har problemer med å forstå at noen kan ønske et liv uten barn. Jeg forstår selv at noen ønsker barn, og lar de være i fred uten å kritisere valget, så hvorfor går det ikke andre veien? 

Flere i samme båt? Og finnes det noen med barn som forstår at andre velger å ikke få barn? 

Anonymkode: dfad0...f64

Hvorfor behøver du at andre må forstå hvorfor du ikke kan få barn? 

Anonymkode: 8ed5e...954

[Supernova17]

Jeg hater dette maset. De som maser om at andre bør få barn, har ikke peiling selv hvordan det er når folk gnåler om barn når man ikke ønsker det.
Jeg vet om noen som fikk disse kommentarene hele tiden om at datteren deres ikke måtte være enebarn resten av livet "stakkars". Og gjett hva, de fikk et barn til fordi de ikke orket masingen. De elsker sønnen sin høyt, men dette går for langt. Ingen skal tvinges og ingen skal bli mast på. Folk må ikke blande seg!!!

[LoveMessage]

Enhver må få bestemme dette selv! Uten innblanding. Har selv en kollega som er 41 og barnløs, og hun syns det er helt fint! Det er slitsomt å ha barn, og en må sette seg selv til side en del år, så skjønner at det ikke er for alle.. samtidig syns jeg det er litt dumt å sterilisere seg som 25 åring, men når man er 35 og det fortsatt ikke kiler i eggstokkene, da har man litt mer «farstid», og da blir avgjørelsen mer riktig 😊 Livet er fint, både med og uten barn 😊

Endret 29. oktober 2017 av LoveMessage

[AnonymBruker]

Jeg var en sånn som ikke ville ha barn, til jeg plutselig ombestemte meg. Jeg var da 29 år og gift og ble gravid nesten med engang vi begynte å prøve. Jeg skjønner veldig godt at noen velger å ikke få barn, det er utrolig tidkrevende! Og jeg som aldri trodde jeg skulle bli en sånn "det er så verdt det likevel", har nå blitt en sånn. 

Jeg sier ingenting negativt til de som sier de ikke vil ha barn (spør ikke heller, men mange forteller det uansett). Men jeg tenker for meg selv at er de i 20 årene kan det godt hende de ombestemmer seg. Jeg syntes folk skal få velge selv. 

Anonymkode: a55d2...cb8

[AnonymBruker]

Det er godt å vite at det finnes kvinner som heller ikke ønsker barn, for man får ofte inntrykk av at "alle" kvinner ønsker barn. Jeg er en mann på 35 og jeg er ikke i nærheten av å ønske meg barn selv. Jeg var i et forhold som varte 8 år, og de eneste gangen jeg hadde "lyst" på barn var fordi svigerfamilien maset sånn om det. Alle søskene til min eks hadde barn, og jeg følte at jeg behandlet henne dårlig om jeg ikke ga henne barn. Det ble liksom en plikt for å tilhøre i den familien.

Men i dag er er kjempeglad for at det aldri ble noen barn, og jeg vurderer sterkt å sterilisere meg innen kort tid. På den måten er det ingen som kan overtale meg når jeg inngår et nytt forhold. Jeg sliter også til tider med depresjoner og er faktisk usikker på hva slags far jeg ville vært. Jeg hadde nok vært en god far, men bare tanken av alt ansvaret gjør meg sliten. Jeg jobber også i en bransje som har usikre tider i møte, så jeg bekymrer meg også for hvordan jeg skulle klart å ta vare på noen dersom jeg blir permetert.

 

Anonymkode: 5acb3...b2f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er godt å vite at det finnes kvinner som heller ikke ønsker barn, for man får ofte inntrykk av at "alle" kvinner ønsker barn. Jeg er en mann på 35 og jeg er ikke i nærheten av å ønske meg barn selv. Jeg var i et forhold som varte 8 år, og de eneste gangen jeg hadde "lyst" på barn var fordi svigerfamilien maset sånn om det. Alle søskene til min eks hadde barn, og jeg følte at jeg behandlet henne dårlig om jeg ikke ga henne barn. Det ble liksom en plikt for å tilhøre i den familien.

Men i dag er er kjempeglad for at det aldri ble noen barn, og jeg vurderer sterkt å sterilisere meg innen kort tid. På den måten er det ingen som kan overtale meg når jeg inngår et nytt forhold. Jeg sliter også til tider med depresjoner og er faktisk usikker på hva slags far jeg ville vært. Jeg hadde nok vært en god far, men bare tanken av alt ansvaret gjør meg sliten. Jeg jobber også i en bransje som har usikre tider i møte, så jeg bekymrer meg også for hvordan jeg skulle klart å ta vare på noen dersom jeg blir permetert.

 

Anonymkode: 5acb3...b2f

Vi to burde dra på en date:) 

Anonymkode: 9f24d...dec

[Mann1979]

On 10/25/2017 at 9:16 AM, AnonymBruker said:

Hei! 

Jeg er en kvinne på 35 år, har fast jobb, samboer og hund, men ikke barn. Det er et bevisst valg, men det virker som at de fleste rundt meg har problemer med å forstå at noen kan ønske et liv uten barn. Jeg forstår selv at noen ønsker barn, og lar de være i fred uten å kritisere valget, så hvorfor går det ikke andre veien? 

Flere i samme båt? Og finnes det noen med barn som forstår at andre velger å ikke få barn? 

Anonymkode: dfad0...f64

Jeg er ikke i samme båt som deg, men jeg slutter aldri å la meg overraske over hvor stort behov folk har for å fordømme andres livsvalg. 

Dersom du er lykkelig så er det ingen som har noe med å fordømme ditt valg.

[AnonymBruker]

På 25.10.2017 den 9.16, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg er en kvinne på 35 år, har fast jobb, samboer og hund, men ikke barn. Det er et bevisst valg, men det virker som at de fleste rundt meg har problemer med å forstå at noen kan ønske et liv uten barn. Jeg forstår selv at noen ønsker barn, og lar de være i fred uten å kritisere valget, så hvorfor går det ikke andre veien? 

Flere i samme båt? Og finnes det noen med barn som forstår at andre velger å ikke få barn? 

Anonymkode: dfad0...f64

Hvorfor er du her på barn og familieforumet og skriver dette da? Om du ikke har barn eller skal ha barn.

Ditt valg. Og andre har ikke noe med det å gjøre.Ikke bry deg.Gjør det du føler er rett for deg.

For oss er barn det viktigste.Etterkommerne.Våre små. Familie.Men ja er mye å ta seg til i dagens samfunn..Alt man gjør og ikke gjør rett eller galt.Alt du blir dømt for.Alt du skal stille opp på.MYE mer enn for bare 10-20år siden..

Og det er mye styr til tider.Men for oss er det verdt det.Om du velger å ikke ha det så får du mye egentid.

Nyt det!

Og lev i god samvittighet.Ingen skal vel se ned på deg for det?

Forstår hvorfor og hvorfor ikke folk får barn.

Og jeg forventer heller ikke at andre skal mene det sammr som meg feks. 

Skjønner ikke hvorfor folk må blande seg?

Drit i det

 

Anonymkode: e14e7...fb8

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er veldig miljøavhengig. Det er ingen hemmelighet at det er flere frivillig barnløse i storbyene, og spesielt innenfor kultur, akademia etc. kan du finne kvinner som vil leve uten barn.

Det høres kanskje noe elitistisk ut, men det handler jo ofte om at kvinner som er frivillig barnløse er det fordi de vil ha rom til andre ting i livet sitt, og da er de del av miljøer der det er en del som skjer. De færreste av dem bor i tomannsboliger i forstedene eller mindre byer, omkranset av barnefamilier. Det er et helt annet liv å bo i en leilighet i byen, der man kan stikke ut når som helst på et event eller føle barnløse mennesker rundt seg.

Det at "folk egentlig ikke bryr seg" er nok ikke sant. Folk bryr seg ganske mye. Og mange - spesielt kvinner - som har barn, finner det mest beleilig om deres omgangskrets også har det. Da er livsstilene mer kompatible med hverandre, og det sosiale flyter lettere.

 

Anonymkode: 8ac68...c3d

[AnonymBruker]

Jeg valgte bort barn, av flere årsaker. 

Fikk høre av mange at jeg kom til å angre, at det største i livet var å få barn og lignende. 

Vel, nå er jeg nærmere 60 enn 50. Og jeg angrer ikke. 

Anonymkode: 0f671...c1e