Fått en lærdom...og , kan slik være gjensidig?

[AnonymBruker]

Det eneste positive med at jeg mistet et evt vennskap/forhold er at jeg lærer til neste gang at jeg ikke skal la angsten snakke! 

Det har jeg gjort hele livet. Til og med venninnene sa at jeg må slutte å tenke så frem i tid. Jeg har latt være å innlede forhold eller innrømme følelser til menn jeg har likt veldig godt fordi jeg tenkte at i fremtiden er han utro eller slår opp. vel, jeg gjorde dem kanskje en tjeneste, jeg hadde vært veldig sjalu i forholdet med de psykiske problemene. 

Jeg tenker på en mann enda. Jeg var så forferdlig negativ og tenkte at han nok bare skulle ha det gøy med meg og gjøre narr av meg til vennene sine fordi han ville treffe meg. Han spurte flere ganger. Jeg laget et eget bilde av han der alt bare var negativt... hvem tar vel kontakt slik uten å like en person/ville bli bedre kjent? 

Jeg håper likevel på å få møtt ham igjen. Men hva er egentlig sannsynligheten for at han tenker det samme om meg?? Ingenting har bevist for meg for eller imot at det ikke kan være gjensidige føleser på mystisk vis. Jeg mener ikke at jeg ligger og gråter meg i søvn og er deppa hele dagen fordi jeg tenker på han. Men at jeg har masse fine tanker om han og at jeg føler en slags kjemi med han. :/ 

Jeg elsker når han skriver noe til meg. Da er det som en slags ro kommer over meg. Det er noe annet å få melding fra han en fra hvem som helst andre.. nå har det gått flere uker igjen og jeg krever ikke at han skal ta kontakt hele tiden. Men likevel føler jeg at noe er der. 

Sist jeg følte dette var for 4 år siden. Da ble jeg hjernevasket av mine egne negative tanker og drakk mye i tillegg (er nå avholds) . Men tenkte frytkelig negativt om han jeg var forelska i og så for meg alle scanarioer med negativt utfall..der han forandra seg fra den snille mannen han er til en som var utro, dumpa meg og behandla meg som dritt. Jeg trodde på det. Jeg sendte en melding til han om at vi skal kutte kontakt, selv om jeg da satt der oppløst i tårer. Unnskyldte meg noen dager etterpå og etter flere mnd stolte han skikkelig på meg igjen. Magefølelsen hadde rett og han er en veldig bra mann som jeg er glad jeg ikke ga slipp på (nå som venn). 

 

Anonymkode: 997f7...3df

[AnonymBruker]

Det store problemet i dag er nok ikke at mennesker har problemer. Det store problemet er nok at mennesker har så altfor mye skamfølelse og burde heller ha selvtillit nok til å våge å vise sine svakheter og følelser.. 

Den beste personen jeg har møtt var ærlig om sine svakheter, sårbarheter, usikkerheter og skrekkfølelser rundt forhold, men hadde i tillegg selvtillit nok til å være en god person med selvsikkerhet til å vite at flere positive egenskaper er der (og vise dem frem).

Jeg synes du skal forsøke å gjøre det samme, for det er veldig vakkert å observere mennesker som viser frem de rå følelsene (som flere skjuler/pynter på) og samtidig er selvsikker nok til å vise positive sider ved seg selv. De mest falske menneskene er de som bare viser sine sterke og perfekte sider...

Anonymkode: 28465...474

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg elsker når han skriver noe til meg. Da er det som en slags ro kommer over meg. Det er noe annet å få melding fra han en fra hvem som helst andre..

 

Anonymkode: 997f7...3df

Jeg sa det til han. Gjør det samme  

Anonymkode: 28465...474

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sa det til han. Gjør det samme  

Anonymkode: 28465...474

Og hvordan gikk det?

huff, jeg føler liksom bare det vlir rart. Nå er det kanskje angsten som snakker igjen. Men jeg vet liksom ikke hvordan han ser på kontakten vår, selv om han er den som har tatt kontakt. Mange sier at det er så umulig å ha følelser for noen man ikke har mye sammen med, men det må da være feil??? 

Men hvordan er det mulig å føle noe slik for noen du ikke rakk å bruke så mye tid sammen med ?:(

Anonymkode: 997f7...3df

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hvordan gikk det?

huff, jeg føler liksom bare det vlir rart. Nå er det kanskje angsten som snakker igjen. Men jeg vet liksom ikke hvordan han ser på kontakten vår, selv om han er den som har tatt kontakt. Mange sier at det er så umulig å ha følelser for noen man ikke har mye sammen med, men det må da være feil??? 

Men hvordan er det mulig å føle noe slik for noen du ikke rakk å bruke så mye tid sammen med ?:(

Anonymkode: 997f7...3df

Det gikk faktisk veldig bra, han satt pris på det (virker hvertfall slik  Vi er jo sammen....

Han er ikke perfekt, jeg er ikke perfekt. Likevel har vi såpass mye selvtillit at dette ikke skremmer oss (og vi bryter ikke hverdandre ned)

 

Ikke bry deg om hva mange andre sier. Du er deg, de er seg!

Mange andre sier nemlig at det går an å like noen på den måten du liker noen, kanskje du rett og slett ser noe annet og har møtt en person de ikke har møtt og omvendt?

Man må se på det man opplever selv og være et levende bevis på egne følelser. Du liker denne mannen - go for it!

Gjør det du kan for å bli kjent. Vis han hva du faktisk føler.. Både det du føler av usikkerheter OG sikerheter. La han bli kjent med den du er på godt og vondt  Det står så mye respekt i å vise seg frem ærlig...Sårbar og sterk = noe jeg liker (hvertfall).

Vær stolt over at du ikke er perfekt MEN du har mange gode kvaliteter og er forelsket. 

 

 

 

Anonymkode: 28465...474

[AnonymBruker]

har jobbet natt i tre døgn og er ikke vant til å gjøre det så er litt surrete på skrivingen  Håper du forstår hva jeg vil frem til 

Anonymkode: 28465...474

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

har jobbet natt i tre døgn og er ikke vant til å gjøre det så er litt surrete på skrivingen  Håper du forstår hva jeg vil frem til 

Anonymkode: 28465...474

Skjønner  

Anonymkode: 997f7...3df

[AnonymBruker]

Dette frustrerer meg. En del av meg sier at jeg må bestemme meg for å gå videre, men dette har vært prøvd før og det gir slipp når jeg er klar for noennytt. Jeg setter på en måte pris på følelsene for han. Skulle bare ønske han fikk vite på noen måte. Men jeg føler det er forvudt også. Jeg føler at jeg bàre er teit som føler det slik og at jeg er veldig uvanlig. (Han er ikke gift, er ikke derfor jeg skriver forbudt). 

Men jeg har en slags sorg inni meg for at jeg ikke gikk videre med han. Og, for at dette problemet egentlig er veldig lite. Jeg angrer rævva av meg fordi jeg ikke turte å ta sjansen, mens andre må angre resten av livet på at de fyllekjørte og skadet seg selv og andre....

Jeg vil bare at det skal gi slipp. Men det gjør det ikke så lett. Jeg føler et savn  

 

Anonymkode: 997f7...3df

[AnonymBruker]

til deg

Hva skal til for at du snur om på dette og gjør noe med dette?

Anonymkode: 164ca...6f7

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

til deg

Hva skal til for at du snur om på dette og gjør noe med dette?

Anonymkode: 164ca...6f7

Dette tapet.  håper ikke jeg har tapt han på en måte..

Anonymkode: 997f7...3df

[AnonymBruker]

Er litt kjærestesyk. Jeg håper at veien våres krysses igjen. Men tror nesten jeg må legge opp til at det skjer. Jeg vil kunne åpne meg til noen som er glad i meg for hvem jeg er. 

Jeg får bare ta "straffen" . :/ jeg har alltid noe i meg som ikke gir opp. Jeg klarer ikke å gi opp håpet på han og jeg lot fryten styre så til de grader....igjen

Anonymkode: 997f7...3df

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

til deg

Hva skal til for at du snur om på dette og gjør noe med dette?

Anonymkode: 164ca...6f7

^This..

Anonymkode: 3cc0d...495

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er litt kjærestesyk. Jeg håper at veien våres krysses igjen. Men tror nesten jeg må legge opp til at det skjer. Jeg vil kunne åpne meg til noen som er glad i meg for hvem jeg er. 

Jeg får bare ta "straffen" . :/ jeg har alltid noe i meg som ikke gir opp. Jeg klarer ikke å gi opp håpet på han og jeg lot fryten styre så til de grader....igjen

Anonymkode: 997f7...3df

Bare fortell han det, åpne deg opp og forklare saken for han. Er han glad i deg så vil han bare at det skal ordne seg

Håper på det beste 

Anonymkode: 3cc0d...495

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bare fortell han det, åpne deg opp og forklare saken for han. Er han glad i deg så vil han bare at det skal ordne seg

Håper på det beste 

Anonymkode: 3cc0d...495

Skulle gjerne gjort det. Men det er litt inviklet likevel. Jeg kjenner nok ikke meg selv så godt og har innsett etter flere år med om og men at jeg trenger psykolog. Fordi jeg er veldig lett påvirkelig og hører veldig mye på hva andre sier. Trodde dette var en måte å ungå å feile på, men største feilen jeg har gjort er tydeligvis å basere eget liv på andres erfaringer. Jeg har dømt menneskene jeg har møtt med "hun/han ligner veldig på den og den typen ja". Hvis du skjønner. 

Men er det mulig å være glad i noen man ikke kjenner ut og inn? Noen man bare for det meste har skrevet med. Vi har sett hverandre irl, men ikke nok til å bli kjent, derfor kontakt på sosiale medier i stedet. Han kan da umulig tenke på meg på samme måte? Men han opptar så mye av tankene mine. 

Jeg går liksom konstant å lurer på om jeg vil treffe ham igjen. Om han i det minste vil gi lyd fra seg. 

Anonymkode: 997f7...3df

[AnonymBruker]

Jeg glemte å skrive at jeg heller ikke engang vet om jeg er ute etter et forhold med han. For det kommer til å bli avstand likevel . Men det er egentlig helt greit. Jeg har ikke lyst til å bo med noen slik, eller gå konstant oppå han. Det er bare veldig ok å ha følelsene og høre fra vedkommende... 

jeg bare føler at vi har eller hadde noe mer. Men nå vet ikke jeg om han føler det slik.

Anonymkode: 997f7...3df

[AnonymBruker]

Du skal få noen oppgaver av meg.

1. I morgen ringer du fastlegen din og bestiller en time. I telefonen forteller du at du vil ha samtale om henvisning til en psykolog (mer trenger du verken å si eller tenke på). Du får time, skriver det opp på en lapp, henger det på kjøleskapet ditt og puster lettet ut. Ting kan bare gå fremover  

2. Kontakt personen du savner. Du trenger ikke å fortelle alt du tenker på og du trenger ikke å betale han med mange løfter du ikke kan holde. Men du tar kontakt, oppfører deg som en god person. Forklarer at du gjerne vil bli bedre kjent med han.

3. Har du gjort dette innen i morgen så skal du love meg at du kjøper inn noe skikkelig kos til deg selv eller gir deg selv en belønning. I tillegg vil jeg at du skal si tre flotte ting til deg selv og mene dem: 1. Jeg er verdifull. 2. Jeg er ikke uredd men jeg skal ikke være redd. 3. Jeg kan ikke endre meg helt alene, jeg har hørt for mye og tatt til meg for mye stygt - jeg skammer meg ikke over å trenge det helt naturlige...nemlig å snakke med noen fornuftige mennesker.

Lov meg å gjøre dette, så blir det endringer

Anonymkode: 3cc0d...495

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trodde dette var en måte å ungå å feile på, men største feilen jeg har gjort er tydeligvis å basere eget liv på andres erfaringer. Jeg har dømt menneskene jeg har møtt med "hun/han ligner veldig på den og den typen ja". Hvis du skjønner.  

Anonymkode: 997f7...3df

Ja, jeg skjønner. Men jeg lover deg at det finnes gode mennesker, de er bare ikke like fremtredende og får ikke like mye oppmerksomhet som de verre menneskene gjør. Vi har alle sammen dårlige og positive sider, men det er mange av oss som lever livene våre så ærlig som mulig med masse omsorg. 

Om han er en av disse menneskene så vil han sikkert sette pris på at du slipper han inn og åpner deg. Det er bare hyggelig at du vil bli bedre kjent med han? Er det ikke? Kjør på  

Og NEKT å ta til deg flere negative meninspåvirkninger en stund fremover. Se for deg at du har et glasshus rundt deg som er trygghetssonen din.. Du kan se styggedom gjennom glassen MEN du nekter å la det komme forbi glasset. Dit skal bare positive og flotte mennesker få komme, dit skal bare vennlige ord komme en stund fremover. Ikke noe mer frykt, for det har du spist deg mett på.

Ok?

Anonymkode: 3cc0d...495

[AnonymBruker]

 Så mange vakre ord du har fått ts. Det er lett å ta til seg de vonde ordene og negativiteten rundt seg, sånn sett er man en selvskader (spør du meg!). Men våg å ta til deg de fine ordene du har fått her og våg å si fine ord til deg selv også! 

Du er nøkkelen til et bedre liv for deg selv og dem du er glad i. Det er ingen skam i å trenge hjelp (psykolog), men det er viktig at du er motivert for innsats. Forandring er skummelt og krever mot, du behøver ikke møte det alene... 

Så istedenfor å grave deg ned og rote deg mer bort i vanskelighetene, bør du bruke noen minutter til å tenke høyt rundt hvordan det du sliter med kan ordnes!...

KG er nok ikke riktig plass for deg..? Spesielt ikke når du merker at du påvirkes så sterkt. Selv trenger jeg mange lange pauser fra dette stedet og forsøker å ha et bevisst forhold til det jeg tar til meg. Jeg lar ikke alt og alle slepe med seg "søppel" inn til meg. Det bør du tenke over...Hvorfor skal du ta til deg så mye negativt og påvirkes så mye av de rundt deg? Hvorfor skal du være så redd for at mennesker er utro og bare vil gjøre deg vondt? For å være helt ærlig synes jeg ikke KG er et sted for noen av de jeg er glad i, men her sitter jeg selv  Og kanskje kan det være verdt det hvis jeg kunne løftet akkurat deg opp i kveld? 

Styrke er å kjenne sine svakheter.

"Hei," sa Sniff. "Jeg har funnet min egen vei. Den ser farlig ut." "Hvor farlig," spurte Mummitrollet. "Jeg ville nærmest si enormt farlig," svarte det vesle dyret Sniff alvorlig. "Da må vi ha med oss niste," sa Mummitrollet. "Og saft."

Nb. Hører du spør om han kan oppleve kjemien med deg. Svaret er ja...

Å føle kjemi er to oppriktige smil som treffer hverandre, like synlig og oppriktig som når du kaster en stein på vannflaten. Så det må du virkelig ha tro på når du ser det!

Kjemi er et stort begrep. Men de gangene jeg vet at jeg har sett kjemi så vet jeg at den er der. Ofte er man to stykker om å oppleve den hvor det er gjensidig. Det er vanskelig å oppleve kjemi hvis den går enveis (det kan sikkert forekomme men jeg kan ikke akkurat si at jeg har opplevd det personlig, at jeg har kjent sterk kjemi med noen som ikke har følt det tilbake? Jeg har nok likt noen som ikke har likt meg. Men den kjemibiten har ikke vært like sterk i de tilfellene fordi den andre parten ikke fyller opp eksplosjonen). Når det er kjemi så er det et oss der, ikke bare meg/deg...og det er nok også bare oss - som er i en virkelighet sammen, men i en bedre virelighet. Man føler seg nærmere den andre, ofte enn man sjeldent/eller noen gang har vært et annet menneske. Man kan være to tapere, man kan være to vinnere, en taper og en vinner, en vinner og en taper. Likevel vil kjemi oppleves sterkt mellom disse to partene og du har all grunn til å tro på at du kanskje faktisk føler kjemien når den er der..? Slik du sier at du gjør.

Usikkerheter har vi alle sammen hatt. Men når jeg har møtt et annet menneske på denne måten så er usikkerheter egentlig bare "den andre virkeligheten" utenfor oss. Vi har vår egen flotte virkelighet som er mye bedre, der hvor faktisk mennesker som oss er spesielle, vi har en hemmelighet sammen og er betysningsfulle for hverandre.

Tror du virkelig ikke på dette? Da har du gått glipp av noe. Noe du fortjener å la deg selv få kjenne på og tro på.

Om han føler det samme...Kanskje har han følt det, men trekt seg unna i likhet med deg? Kanskje har han tenkt at hodet hans spilte han et lite puss, siden du er så langt unna?

Kanskje er han en dust. Men kanskje er han en av dem som mener at alle fortjener en ekstra sjanse, men bli ekstra glad for å gi den til akkurat deg..?

Lev dere inn i deres egen virkelighet og slutt å la hvem som helst komme innom å skurre til. Tro på kjærligheten når den dukker opp...Den som sa at det øyeblikket skulle være perfekt og enkelt har sin egen rett til å føle at det er virkeligheten deres. Men de kan ikke påtvinge seg ved å fortelle deg at kjærligheten du føler er tullete, at vedkommende du er forelsket i er ond..fordi han ikke er perfekt..osv. 

Selvsagt finnes det mennesker du ikke bør henge så mye med, det kan de fleste av og gjenkjenne det meste i. Vi ser tegnene på at han/hun er/var en maktsyk jævel som lett kunne ha klart å ydmyke meg/deg/oss videre om man hadde gitt hen sjansen. At man kan ha reddet seg ut av situasjoner som bare hadde fornedret seg selv og som ville ha minnet en om hvor ynkelig livet kan være.

Men er denne mannen en slik person? Er virkelig så mange mennesker sånn? Ser du ikke mange av de flotte menneskene rundt deg også? Det er mange av oss!

Good luck!

Anonymkode: 93342...85f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men er det mulig å være glad i noen man ikke kjenner ut og inn?

Anonymkode: 997f7...3df

Jeg har en god nyhet. Svaret er:

Vær du sikker! 

Anonymkode: 93342...85f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Styrke er å kjenne sine svakheter.

"Hei," sa Sniff. "Jeg har funnet min egen vei. Den ser farlig ut." "Hvor farlig," spurte Mummitrollet. "Jeg ville nærmest si enormt farlig," svarte det vesle dyret Sniff alvorlig. "Da må vi ha med oss niste," sa Mummitrollet. "Og saft."

Kanskje er han en dust. Men kanskje er han en av dem som mener at alle fortjener en ekstra sjanse, men bli ekstra glad for å gi den til akkurat deg..?

Anonymkode: 93342...85f

Fantastisk! 

Anonymkode: c4c55...6fb