Redd for at jeg plutselig skal slå

[AnonymBruker]

Som overskriften sier, så er jeg redd jeg skal bli så sint på barnet at jeg plutselig skal slå eller gjøre noe vondt. Jeg har liten tålmodighet når det kommer til sutring og dårlig oppførsel. Vi er i "trassalderen" og jeg syns alt er slitsomt. Selvom hun også er helt herlig. Noen ganger tar jeg henne hardt i armene eller er litt voldsom med henne. Kan fort skrike også. Har aldri gjort noe sånn at hun går vondt! Men jeg er så redd for at jeg skal miste meg selv og gjøre henne noe. 

Jeg kan også nevne at jeg bruker antidepressive så jeg er ganske avflatet i følelsene. Men jeg er veldig avhengig av å bruke de for at jeg ikke skal bli totalt psyk. 

Noen som har gode råd til meg? Sinnemestring? Har prøvd å snakke forsiktig til mammaen min om det men hun forstår absolutt ikke min problemstilling og ber meg bare ta meg sammen. Hadde det bare vært så lett!😩

Anonymkode: 63357...4cd

[puffy123]

Synes du skal snakke med helsesøster eller lege om dette. Barnevernet kan også hjelpe med COS-kurs eller Marte Meo veiledning, det er fine tiltak som kan hjelpe deg. Sinnemestring er også et greit tiltak.

Å være sint/agressiv kan være en bivirkning av enkelte antidepressiva, så ta dette opp med fastlege. Det kan hende at det finnes andre medisiner som virker bedre.

Og slutt å ta ungen hardt i armen og å skrike. Et tips; gjør det motsatte av det du har lyst til å gjøre. Vil du rope så begynn å hviske, da vil ungen bli stille for å høre hva du sier (etterhvert). Er ungen «umulig» å du vil ta hardt i armen eller er redd du skal slå så gi garnet en klem. Og det aller viktigste; er du så frustrert, sliten og lei at du er alvorlig redd for å skade barnet så plasser barnet et trygt sted. Er det er spedbarn setter du det i bilstol eller på gulv. Eldre barn på gulvet eller soverom med lukket dør. Ikke forlat barn i spisestol, i sofa, på stellebenk. Deretter skal du gå ut av huset. Det er ikke bra for et barn å bli forlatt imens du roer deg ned, men det er mye verre å bli skadet. Dette er råd jeg har lært via barnevernet.

 

lykke til, oppsøk hjelp  jeg har trua

[AnonymBruker]

Pass på å spise ofte så du holder blodsukkeret jevnt. Man blir gjerne mere utålmodig når man har lavt blodsukker. Lurt å være uthvilt også.
Jeg hadde litt samme problemet med hunden min faktisk, jeg var veldig utålmodig med henne og ble lett sint og skrek til henne, og hadde dårlig samvittighet fordi jeg behandlet henne så dårlig. Jeg hadde henne til dyretolk en gang, og dyretolken anbefalte blomstermedisinen Cherry Plum til meg, at jeg skulle ta fire dråper fire ganger til dagen til flasken var oppbrukt (hun visste ingenting om mine sinneproblemer) og etter dette må jeg si at jeg endret meg en del. Blomstermedisin skal virke på følelser, og det høres litt hokus pokus ut, men det virket på meg, jeg har ikke vært så eksplosiv siden. Men ikke sikkert akkurat den essensen passer til ditt tilfelle.

Anonymkode: 2acae...37d

[AnonymBruker]

Du kan ta kontakt med Barnevernet, så hjelper de deg med ulike tiltak. 

Kjenner en som jobber der som fortalte at de ofte fikk henvendelser fra foreldre.

Anonymkode: c4685...974

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som overskriften sier, så er jeg redd jeg skal bli så sint på barnet at jeg plutselig skal slå eller gjøre noe vondt. Jeg har liten tålmodighet når det kommer til sutring og dårlig oppførsel. Vi er i "trassalderen" og jeg syns alt er slitsomt. Selvom hun også er helt herlig. Noen ganger tar jeg henne hardt i armene eller er litt voldsom med henne. Kan fort skrike også. Har aldri gjort noe sånn at hun går vondt! Men jeg er så redd for at jeg skal miste meg selv og gjøre henne noe. 

Jeg kan også nevne at jeg bruker antidepressive så jeg er ganske avflatet i følelsene. Men jeg er veldig avhengig av å bruke de for at jeg ikke skal bli totalt psyk. 

Noen som har gode råd til meg? Sinnemestring? Har prøvd å snakke forsiktig til mammaen min om det men hun forstår absolutt ikke min problemstilling og ber meg bare ta meg sammen. Hadde det bare vært så lett!😩

Anonymkode: 63357...4cd

Du kan kontakte «Kjetil» som sto fram i media?

Har vært massiv mediedekning av saken:

 

Anonymkode: c4685...974

[Gjest ricecrispies]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan kontakte «Kjetil» som sto fram i media?

Har vært massiv mediedekning av saken:

 

Anonymkode: c4685...974

Skjerp deg.

I de aller,aller fleste tilfeller tilbyr barnevernet kun hjelp og veiledning.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som overskriften sier, så er jeg redd jeg skal bli så sint på barnet at jeg plutselig skal slå eller gjøre noe vondt. Jeg har liten tålmodighet når det kommer til sutring og dårlig oppførsel. Vi er i "trassalderen" og jeg syns alt er slitsomt. Selvom hun også er helt herlig. Noen ganger tar jeg henne hardt i armene eller er litt voldsom med henne. Kan fort skrike også. Har aldri gjort noe sånn at hun går vondt! Men jeg er så redd for at jeg skal miste meg selv og gjøre henne noe. 

Jeg kan også nevne at jeg bruker antidepressive så jeg er ganske avflatet i følelsene. Men jeg er veldig avhengig av å bruke de for at jeg ikke skal bli totalt psyk. 

Noen som har gode råd til meg? Sinnemestring? Har prøvd å snakke forsiktig til mammaen min om det men hun forstår absolutt ikke min problemstilling og ber meg bare ta meg sammen. Hadde det bare vært så lett!😩

Anonymkode: 63357...4cd

Huff. Er glad du er så klar over problemene dine. Moren min var ikke det og hun endte med å slå.

Anonymkode: 12d8d...65a

[AnonymBruker]

Jeg har vært nære et par ganger, men slår meg selv på låret istedet. Når jeg blir så frustrert at jeg ikke klarer å styre impulsen lenger, er det bedre å slå meg selv på låret enn å slå barnet eller slå i veggen. Jeg tenker at det kanskje virker mindre voldsomt når jeg slår meg på låret... Det har skjedd kanskje fire ganger i løpet av «trassalderen», og nå er vi på vei ut av den, og det blir deilig. 

Jeg har cos kurs, og når man står i de værste konfliktene kan det kurset ta seg en bolle. Bare så det er sagt...

Jeg kan ikke gi deg svar på hva du skal gjøre, men du er ikke alene med å bli så frustrert at du holder på å eksplodere. Man må bare forsøke å stå i det til det går over. For det gjør det jo...

Anonymkode: 6251d...045

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk for svar. Det gjør vondt og være redd for seg selv i hverdagen. Og jenta er jo bare snart to år, så jeg vet jo det blir verre. Det er sånn at jeg nesten er stolt over meg selv hvis jeg ikke har blitt videre sint eller aggressiv iløpet av en dag. Sånn skal det jo ikke være. Skal på familievernkontoret i november av andre grunner, men skal høre om de har noe å tilby da. Syns barnevern er litt skummelt. 

Anonymkode: 63357...4cd

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å dra til en psykolog om dette.
Har hatt litt problemer med sinne selv etter traumer. Var veldig vanskelig å kontrollere det til tider, men agerte aldri annet en med ord til andre. Du burde søke støtte av psykolog, og om du får større problemer, kan det være bedre for barnet om andre passer på den. Om du er redd for egne handlinger, så er det bedre føre var, en å ødelegge livet til barnet ditt. 
Prøv med familie som fosterhjem, eller moren/faren til barnet som hovedansvarlig for barnet. 

Det er positivt at du forstår ditt eget problem, som tyder på at du vil gjøre noe med dette. 
Det viktigste er at du er ærlig med deg selv.  

Anonymkode: cf026...501

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler deg å dra til en psykolog om dette.
Har hatt litt problemer med sinne selv etter traumer. Var veldig vanskelig å kontrollere det til tider, men agerte aldri annet en med ord til andre. Du burde søke støtte av psykolog, og om du får større problemer, kan det være bedre for barnet om andre passer på den. Om du er redd for egne handlinger, så er det bedre føre var, en å ødelegge livet til barnet ditt. 
Prøv med familie som fosterhjem, eller moren/faren til barnet som hovedansvarlig for barnet. 

Det er positivt at du forstår ditt eget problem, som tyder på at du vil gjøre noe med dette. 
Det viktigste er at du er ærlig med deg selv.  

Anonymkode: cf026...501

Jeg har veldig mye barnevakt! Så jeg skammer meg ekstra for at jeg har så liten tålmodighet når jeg har så mye hjelp. Psykolog har jeg gått til før av andre grunner, men føler ikke det hjelper å snakke om det! Men skal på helsestasjonen, så håper de forstår meg  

Anonymkode: 63357...4cd

[sofie777]

Tråden er ryddet for spekulasjon

sofie777, mod

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Du kan ta kontakt med Barnevernet, så hjelper de deg med ulike tiltak. 

Kjenner en som jobber der som fortalte at de ofte fikk henvendelser fra foreldre.

Anonymkode: c4685...974

Får barnevernet ofte henvendelser fra foreldre som er redd for å være voldelig mot barnet sitt?

Anonymkode: 2acae...37d

[AnonymBruker]

21 hours ago, puffy123 said:

Synes du skal snakke med helsesøster eller lege om dette. Barnevernet kan også hjelpe med COS-kurs eller Marte Meo veiledning, det er fine tiltak som kan hjelpe deg. Sinnemestring er også et greit tiltak.

Å være sint/agressiv kan være en bivirkning av enkelte antidepressiva, så ta dette opp med fastlege. Det kan hende at det finnes andre medisiner som virker bedre.

Og slutt å ta ungen hardt i armen og å skrike. Et tips; gjør det motsatte av det du har lyst til å gjøre. Vil du rope så begynn å hviske, da vil ungen bli stille for å høre hva du sier (etterhvert). Er ungen «umulig» å du vil ta hardt i armen eller er redd du skal slå så gi garnet en klem. Og det aller viktigste; er du så frustrert, sliten og lei at du er alvorlig redd for å skade barnet så plasser barnet et trygt sted. Er det er spedbarn setter du det i bilstol eller på gulv. Eldre barn på gulvet eller soverom med lukket dør. Ikke forlat barn i spisestol, i sofa, på stellebenk. Deretter skal du gå ut av huset. Det er ikke bra for et barn å bli forlatt imens du roer deg ned, men det er mye verre å bli skadet. Dette er råd jeg har lært via barnevernet.

 

lykke til, oppsøk hjelp  jeg har trua

Enig med siterte! 

Anonymkode: 1eb5b...409

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får barnevernet ofte henvendelser fra foreldre som er redd for å være voldelig mot barnet sitt?

Anonymkode: 2acae...37d

Ja, en venninne som jobber der fortalte at det skjer rett som det er, og at de kan tilby tiltak  form av kurs, barnevakt etc.

Anonymkode: c4685...974