Stått for all planleggingen alene?

[09.08.2002]

Bare lurer på en ting jeg! Hvor mange av dere har måttet (eller i alle fall føler at dere har måttet) stå for all planleggingen selv? (les: dere bruder alene eller sammen med samboer).

Dette er ikke noe syte og klage innlegg fra min side. Jeg bare lurer på om det er flere av dere der ute som sitter med den samme oppfatningen!

Selvsagt er det greit å måtte gjøre alt selv! Da vet jeg / vi at ting blir gjort slik vi vil ha det. Men det hadde nå vært greit å slippe følelsen av at man plager noen eller maser når man ber om litt hjelp! (selvsagt tar de for gitt at man selv stiller opp når de flytter osv... :evil: )

Jeg mener, hadde noen i min familie giftet seg (datter, søster) så hadde jeg da stilt meg selv til disposisjon!

[LilleMy]

Ja, det har jeg/vi, men det har igrunn vært selvvalgt. Min mor ville veldig gjerne hjelpe, men jeg ønsket selv å ta hånd om det meste - slik at jeg kunne ha kontrollen.... Nå, bare noen dager før den store dagen angrer jeg litt på det.... :-? !!

[snowkid]

Vi har vært kjempeheldige og fått mye hjelp med ting. Men man må jo spørre om det først da.

Gikk litt tregt i børjan, vi ga jo samtidig beskjed om at vi ville bestemme mest mulig selv. Ikke lett for de andre å vite hva de skulle bidra med da.

Bare spørr de du ønsker hjelp av, så stiller de nok opp.

[Augustbrud02]

Selve planleggingen har vi stått for selv, selvom familie og venner innimelom har kommet med en rekke innspill uten at vi har vært så interessert i det. Vi er av den oppfatning av at det er hyggelig med hjelp når vi ber om det og ønsker det, men at alle skal ha meninger om selve måten vi ønsker å gjøre ting på, det kan vi styre oss for.

Det vi har fått mest hjelp til er kakene. Dessuten trenger vi litt hjelp kvelden før til å dekke border og pynte o.s.v.

[Gjest Anonymous]

Her hos oss var deg jeg som stod for all planlegging, men det var ikke fordi vi ikke ble tilbudt hjelp. Vi ble det,men jeg fixet alt selv så det var ikke noe å spørre om.

Mannen min har en veldig krevende jobb, men han bidro masse på slutten av planleggingen og han var med på det viktigste som menyen, invitasjoner, bordkort, kirkeprogram osv. Så jeg har absolutt ingenting å klage over.

Syntes det var utrolig artig å styre på med bryllupet og jeg er og blir en person som trives å gjøre ting på min måte uten innblanding Men selvfølgelig måtte jeg jo rådspørre min mann også da - vi var jo to som skulle gifte oss.

[Olympia]

Sambo har vel ikke vært med å planlegge så mye nei. Det er jeg som ahr bestilt kirke og fotograf,laget bordkort og invitasjoner(han har printa de ut da ),ordna med leie av antrekk til han osv osv.Det har irritert meg iblant ja,men så har jeg ihvertfall fått det sånn som jeg ville!

Det er mamma som etter eget ønske betaler for festen,så hun har jo vært ansvarlig for bestilling av mat og det som hører med til det.Hun og jeg har planlagt mye sammen,og har vært enige om det meste.

Så på den ene siden har jeg vært ganske så alene om planleggingen,men på den annen side har jeg fått god hjelp av mamma´n min.

[Barbie]

Jeg har vært nødt til og ordne alt alene.

Det har til tider vært vanskelig,for jeg har jo ikke gjort dette før!!

Samboeren har ikke tatt del i noe,han har bare klagd på at jeg bruker for mye penger på dette....

Han har ikke peiling på hva det koster for innbydelser, duker,lys,sangark,blekk til skriveren osv.

Det hadde vært fint å fått litt hjelp fra foreldrene våre,men interessen derfra er heller dårlig! :cry:

Men jeg trosser ingen,jeg får det vel til alene også på et vis..

ismen

[Vekt74]

Hei!

Da min kjære spurte om jeg ville gifte meg med ham, satte jeg som en liten forutsetning for et stort bryllup at han også tok sin del av forberedelsene. Det har han til fulle gjort, selv om det nok er jeg som har hatt mest å gjøre med "utseendet" på vårt bryllup. Men han har snakket med prest, ordnet musikk, transport fra kirken, bestillt lokale og ordnet sitt eget antrekk. Vi har dessuten masse hjelp fra våre foreldre som betaler for det hele, bortsett fra drikkevarene da. Min mor og svigermor har nok hatt en tendens til å "ta litt av" med planleggingen, men da bremser jeg bare ned litt. Synes dessuten de har litt lov til det ettersom det er de som betaler. Jeg har ivertfall fått lov til å bestemme hvordan det hele skal se ut, mens det faktisk er mest de andre som utfører det... Har bare kjolen og borkortene å ordne helt alene. Dette er selvfølgelig deilig, men klarer likevel å bli stressa.... Wonder why?

Hilsen Vekten

[Gjest pillan]

Hjelpen kommer ofte sent,men den kommer godt.

Da venninna mi gifta seg måtte hun nåk pent styre med innkjøp av utstyr og pynnt selv, hun visste jo best hvordan hun ville ha det.

tips tok hun gjerne imot, men alt forarbeid ordnet hun fint selv.

Forloveren hennes kom med tips om alt fra Brudedans-sangen di skulle danse til,til bordkort og dekorasjoner, tale til mannen osv. Husk. forloverene kjenner jo som oftest bruden og maken best av alle, mye hjelp å hennte der!

Så når dagen nærmer seg, skal du nåk se at folk stiller opp og hjelper til med både baking, pynnting,mat,gavebord og alt du ellers måtte ønske.

Lykke til

[Brudiseptember]

Jeg skjønner godt at det blir mye å tenke på når en skal ha bryllup, for en vil jo så gjerne at absolutt ALT skal være helt perfekt på den store dagen!!

Skjønner også godt at en blir sliten, og godt kunne tenkt seg litt hjelp....

Jeg, for min del koser meg med forberedelsene, tar ting i mitt tempo, og sambo og jeg har fordelt oppgavene naturlig i mellom oss.

I begynnelsen raste jeg avgårde og planla alt som jeg så for meg inni hodet, og det er litt meg da, tenkte ikke på å spørre han om det var greit etc.... :oops: . Men nå begynner dagen å nærme seg, og jeg føler at jeg stort sett har det meste klart i min lille bok, og de som skal bidra har fått beskjed om hva, så det skal gå fint.

Så brudgommen ordner musikk, prest og disse tingene, mens jeg tar meg av fargevalg og slike litt mere "dameting", hvis jeg kan få lov til å kalle det for det.... :blunke:

[jbkaarud]

Jeg ordnet det meste til vårt bryllup, med god hjelp av min mor. Dette var ikke fordi min daværende forlovede ikke ville, men fordi jeg hadde mest meninger angående hvordan det skulle være. Vi diskuterte selvsagt formen på bryllupet, gjestene, middag, selskap, overnatting mm. sammen, men det var jeg som ordnet med det meste. Tale og morgengave klarte han å gjøre selv. :D :D :D

[Tullerusk]

Gjorde nok det meste selv ja!

[09.08.2002]

Hei alle sammen! Takk for svar. Det er godt å høre at man ikke er den eneste som sitter med all "jobben".

Min samboer jobber nærmest døgnet rundt, så det skulle bare mangle at jeg skulle kreve noe særlig praktisk hjelp fra ham. Men jeg har selvsagt spurt ham om hans ønsker og hva han har synes om dette og hint. De gangene han har hatt helt andre meninger enn meg, har jeg da også latt ham "få viljen" sin. Vi er da tross alt to som skal gifte oss! Men han har vært med til fotograf, presten og i dag dansekurs! 8) Så han deltar så mye han kan.

Det jeg er litt oppgitt over er vel andre "selvsagte" hjelpere som ærlig talt ikke har vært til mye glede og hjelp. Moren min har vært med når jeg gikk for å se på lokale og kjole. Og hun syntes nok det var koselig, men man får liksom en følelse av at hun ofrer av sitt eget privat liv hver gang hun skulle bli med meg på noe. Ba jeg henne om å ta en enkel telefon for å bekrefte reservering av lokale så sa hun selvsagt ja, men fikk aldri kommet så langt "for det hastet da ikke slik?". Altså fant jeg raskt ut at skulle noe bli gjort så måtte jeg ordne det selv. (Noe som forbauset meg, for hun er vanligvis effektiviteten selv) Da lokalet gikk konkurs i februar og jeg måtte stresse værre for å finne et nytt lokale, så ville hun ikke hjelpe meg med å ringe rundt, for det klarte jeg så fint selv...! Hun ble først litt mer villig da jeg til slutt gikk med på å la oss vie av en prest. Når jeg da ba henne om å værsågod klare å få fatt i akuratt den og den presten for meg - tenk da ble det fart i sakene! Prest ble ordnet i løpet av 25 min! Og så var hun faktisk frekk nok til å si "Nå blir det bryllup! I hvert fall en som står til kjolen din! :o

Jeg er fullt klar over at mine "problemer" bare er en bagatell for regne om man sammenlikner med andre hendelser beskrevet her på disse sidene. Men det er nå likevel litt irriterende når slikt skjer en selv. Blir litt oppgitt. Men som jeg sa tidligere. Jeg får i alle fall gjort tingene slik vi ønsker dem uten noe innblanding. Og det veier jo så mye at alt kommer i likevekt igjen. (Må bare få blåse ut litt damp og frustrasjon først ). Se så, nå er alt helt fint igjen. Takk skal dere ha jenter!

[Engel]

Hvis alt går etter planen som kommer jeg til å ordne alt selv! Med hjelp av min kjære da selvsagt. Han må nok dras med, men har alltid bestemte meninger om alt, så det blir ikke mulig å ta noen bestemmelser over hodet på han! :D Vi håper egentlig vi kan ordne alt i det skjulte sånn at ingen vet noe før de får invitasjonene, men det er ikke sikkert det lar seg gjøre. Vil gjøre det sånn fordi vi ikke ønsker innblanding, vi vil være sikre på at dagen blir sånn VI ønsker. Dessuten elsker jeg å styre med sånt, og vet jeg har gode venninner som kommer til å trå til med hjelpende hender om det trengs!

[scorpion73]

Jeg og min kjære ordnet alt sammen alene, og koste oss med det.

Synes det var best slik for da ble det som vi ville.

Så to dager før bryllupet kom de fleste av vennene våre, og hjalp til med alt som kunne gjøres klart, og den siste kvelden var de med på å lage all maten.

Vi koste oss masse, og må helt ærlig si at vi HAR EN FANTASTISK VENNEGJENG.

Da var jeg dirigent, og gjorde mitt i tilegg noe som fungerte kjempebra

[meta]

Har planlagt det meste selv hittil ihvertfall. Men det er jo en stund igjen... Men tror MYE kommer til å havne på meg da jeg har ganske så bestemt meninger....

Har laget invitasjoner og bordkort, kjøpt litt pynt til bordet. Kjøpte kjole i dag faktisk (mamma og svigermor har vært med hver sin gang). Har kjøpt slør, diadem, sko og strømper. Skal lage bryllupskaken med mamma. Mamma vil veldig gjerne hjelpe og tror ikke hun kommer til å "bry" seg så veldig. Mamma og pappa har sagt at de regner med å komme en uke før for å hjelpe(vi bor på Vestlandet, de på østlandet) . Svigermor har litt mer klare rammer for hva hun vil hjelpe med.

Men det er i planleggingen det er så greit å ha alle dere flotte jenter som er i samme situasjon. Så får jeg masse tips til hvordan dere gjør ting og tang :D