Å tilgi utro partner. Hvordan har det gått med dere?

[Øyeblikk]

Jeg har tilgitt én gang i et forhold jeg var i. Men det som var, var at respekten jeg hadde for partneren min forsvant i det jeg fikk vite at han hadde vært utro. Etter det greide jeg ikke å se på han på samme måte mer.. alt han sa, gjorde og fortalte ble bare en blanding av ynkeligheter for å få meg til å tro at alt var som før igjen og at han var verdens beste mann som bare ville meg godt. Nuvel...🙄

Forholdet endte etter noen måneder. Jeg orket ikke «å late som» lengere.

 

 

Endret 16. november 2017 av Øyeblikk
Skrivefeil

[helledussen]

22 timer siden, TulleJenny skrev:

Jeg opplevde utroskap og svik for 4 år siden. Jeg hadde en anelse men han nektet. Til slutt fikk jeg vite det av en venn av han. Jeg var da så i skyende forelsket at jeg ikke klarte å gå fra han.

Sliter fortsatt med dette. Han har aldri vært ærlig og har aldri fortalt meg alt. Når jeg konfronterte han med det så nektet han og ble sint på sin venn. Jeg tenker mye på reaksjonen hans og løynene. Har aldri fått rast fra meg og han er så ferdig med hele den greia. Hvis det har blitt tatt opp så har han blitt sint på meg og det har skapt mye konflikt i forholdet. Når jeg tenker på dette så blir jeg dårlig. Føler aldri jeg klarer å gå videre. Lurer på hvorfor i all verden jeg fant meg i dette. 

Vi har også hatt noen gode år, han er en utrolig fin mann og jeg vet han elsker meg, han er verdens snilleste. Jeg vet at han angrer på det han gjorde. Men jeg klarer bare ikke å glemme det. Oppførselen hans etterpå og løynene. 

Det går greit når jeg ikke tenker på det. Men hvis tankene mine vandrer så blir jeg helt knust. Kommer aldri noensinne til å tilgi utroskap igjen!

Jeg kjenner meg så igjen. Mannen min ble sint på meg som reagerte så sterkt på utroskapen hans. Han lurte på om jeg aldri skulle komme over det. Som om det var noe jeg ønsket å tenke på. Han ville ikke snakke om det men bare gå videre. Nå 3 år etter han fortalte meg om det og jeg har søkt om skilsmisse så forteller han meg at han har angret hver dag på det han gjorde og ikke fortjener tilgivelse. Det er greit han kommer med det men jeg hadde behøvd dette da jeg slet som verst like etter han fortalte om utroskapen. Da var jeg langt nede mens nå er jeg på god vei til å legge dette bak meg. Det er det jævligste noen har gjort mot meg og jeg har virkelig slitt med det. Det vil nok prege meg videre men jeg har sagt at min eksmann og damene aldri skal få ødelegge livet mitt. Den beste hevnen er å bli lykkelig igjen! 

[helledussen]

På 10.11.2017 den 14.38, AnonymBruker skrev:

Reflektert skrevet. Men finner ikke meg selv der. Jeg ble bedratt og prøver å tilgi og redde forholdet. Jeg mener at så lenge det er barn med i bilde er det verdt all kamp å forsøke og nesten forpliktelse å prøve. Jeg har selv ikke vært utro eller vurdert det. Jeg er økonomisk uberoende av min mann og ikke redd for å bli uten mann heller. Jeg elsker ham fortsatt også.

Men dette er veldig tøft. Å Lese om andres erfaringer kan være til hjelp. Dette er jo vanskelig å ta opp til diskusjon i vennekretsen.

 føler at alle disse "Dump ham" er simple råd og lett å gi uten refleksjon. 

 

Anonymkode: b1991...760

Det er så lett for de som ikke har vært i situasjonen å si dump han eller henne men i virkeligheten er det sjelden så enkelt. Følelser kan ikke skrus av og på. Jeg ble møtt med mye motvilje i min omgangskrets fordi jeg prøvde å få ekteskapet til å fungere. Utroskapen og sviket var stort. Det var jo bare å gå fra han. Nei, så enkelt er det ikke når man har sterke følelser. For meg var det til støtte å ha kontakt med nære personer som også hadde opplevd utroskap. De forsto hva dette innebar. 

[AnonymBruker]

Vi er i full krise. 1år og 7 mån etter oppdagelsen. Han har gått lei å beklage og synes jeg knuser hans baller og manlighet med mitt kontrollbehov når han vistes i samme steder som kollegaen  han var utro med.

Han mener at dette tar altfor lang tid og at  jeg jobber for lite med forholdet. Jeg prøver virkelig å se framover men tillit er tynnslitt og dette mea at han ikke vill forstå min side av saken vedr. jobbsituasjoner eller sosiale sammenkomster der hun et til stede. Jeg tror ikke han hsr noe med henne å gjøre men det er selve respektløsheten som knager. Jeg var uten betydnig under utroskap og fortsetter å være det. Og han blir sint når jeg forteller at dette er vanskelig. Han  synes jeg er urimelig når jeg bryr meg om dette fortsatt. 

Anonymkode: b1991...760

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er i full krise. 1år og 7 mån etter oppdagelsen. Han har gått lei å beklage og synes jeg knuser hans baller og manlighet med mitt kontrollbehov når han vistes i samme steder som kollegaen  han var utro med.

Han mener at dette tar altfor lang tid og at  jeg jobber for lite med forholdet. Jeg prøver virkelig å se framover men tillit er tynnslitt og dette mea at han ikke vill forstå min side av saken vedr. jobbsituasjoner eller sosiale sammenkomster der hun et til stede. Jeg tror ikke han hsr noe med henne å gjøre men det er selve respektløsheten som knager. Jeg var uten betydnig under utroskap og fortsetter å være det. Og han blir sint når jeg forteller at dette er vanskelig. Han  synes jeg er urimelig når jeg bryr meg om dette fortsatt. 

Anonymkode: b1991...760

Som om jeg skulle skrevet det selv, bare 1 år siden her istenfor. Går ikke an å nakke med han om noe som angår det som skjedde, eller bekymringer eller lignende jeg føler på. Aldri. Da blir han bare irritert. Svarer er alltid det samme. At dette gidder han ikke å dra opp igjen, da det ikke er noe å snakke om og at det ligger i fortiden. At jeg får velge å stole på han eller gå fra han, for dette gidder han ikke. 

Men å fortsette i samme jobb der hun er en kollega, det er overhodet ikke noe å «overdramatisere» om. De er jo bare kollegaer, og har ikke noe annet med hverandre å gjøre annet enn jobbrelaterte ting når de jobber sammen, må jeg jo skjønne. At arbeidsplassen deres var der de var sammen den gang da betyr jo ingenting, for det ligger jo i fortiden. 

Hadde en svært tøff opplevelse i natt når mannen min var på julebord med jobben hvor «hun» også var. Dette er første gang jeg virkelig har kjent på hvor vondt det er å leve med! Selve affæren deres som pågikk i fjor sommer fikk jeg vite om i fjor høst, og da hadde de begge lovet (min mann lovte meg, og hun lovte sin mann) at de skulle dra annet hvert år på julebord og sammenkomster, spesielt førstnevnte som det er alkohol i bilde.

 Det var visst blitt helt glemt av i år, for i går skulle altså begge på dette julebordet. «Merkelig» nok så bestemte også dette kvinnemennesket å dukke opp på arbeidsplassen min i går når jeg var på jobb for å handle hos meg. Dette har hun ALDRI gjort tidligere. Men i går, dagen de skal på julebord så gjør hun altså det. Holdt på å svime av når jeg innså at kunden som stod rett foran meg, rett «opp i fjeset» mitt, og stod å smilte på en måte som overhodet ikke var positiv - men heller på en overlegen måte som om hun kom for å markere seg. Hun var veldig tydelig pyntet også. Snudde ryggen min og sa til min kollega at hun måtte ta seg av «hun der» i det jeg gikk så fort jeg kunne på bakrommet. Var skjelven resten av arbeidsdagen min. Hele greie var så ekkelt.

Videre til julebordet. Mannen min lovte å være hjemme innen kl 01.00, både på grunn av at jeg hadde jobb i dag tidlig og siden han skulle være hjemme med barna hele dagen, men også fordi jeg synes det var uakseptabelt av han å være ute hele natten å drikke når hun var der, da det tross alt var i fylla at de først endte å gå til sengs sammen.

Uansett. Det endte med at mannen min ikke kom hjem når klokken var 01, og fikk da til svar at han skulle komme hjem snart. Snart ble til lenge, og plutselig svarte han ikke på meldinger lengre eller svarte når jeg prøvde å ringe han. Jeg ble mer og mer nervøs, spesielt når han ikke svarte når jeg ringte. Når klokken var 03 var det plutselig noen som svarte i telefon, men det var en kvinnelig stemme! Øyeblikket jeg forstod at det var en dame i andre enden fikk jeg helt panikk! Kvinnen spurte hvem jeg skulle snakke med, da hun fant telefon på bordet og kunne se at jeg hadde ringt mange ganger. Hun begynner så å snakke om at de er på nachspiel. Hva faen tenker jeg? Kjente meg mildt sagt rasende. Hun forteller at hun tror hun så mannen min på toalettet. Jeg spør hvor de er og hvem jeg snakket med. Hun blir plutselig helt stille. Jeg spør igjen hvem i faen jeg snakker med, og hun legger da på. Rett etterpå ringer mannen min meg endelig opp. Jeg var så sint at jeg begynte å kjefte på han. Han kunne ikke skjønne hva problemet mitt var og hvorfor jeg var sint. Sa til han at han fikk komme seg hjem umiddelbart, hvis ikke kom jeg til å låse dørene og gi faen i hele han, også avsluttet jeg samtalen. Fikk melding «kommer hjem». Julebordet var i nærheten av hjemmet vårt, og gåavstanden er ikke mer enn fem minutter maks. Fem minutter ble til ti minutter. Til femten minutter. Hjelpe meg så seende jeg var på dette tidspunktet. Igjen, så svarte han plutselig ikke på telefon lengre eller svarte på meldinger. Sendte melding etter melding, ringte og ringte. Ikke et pip. Plutselig svarer han etter nesten en time. Da er han på tur, så jeg må da roe meg ned i følge han. Kl 04.00 kommer han hjem! Da var kroppen min så full av adrenalin og følelser og tankekjør at jeg hadde ikke sjans å sovne. Var så sliten. Lå å gråt. Kl 07 våknet ungene, og da var det bare å komme meg avgårde på jobb. 

Anonymkode: b52d1...b3d

[helledussen]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som om jeg skulle skrevet det selv, bare 1 år siden her istenfor. Går ikke an å nakke med han om noe som angår det som skjedde, eller bekymringer eller lignende jeg føler på. Aldri. Da blir han bare irritert. Svarer er alltid det samme. At dette gidder han ikke å dra opp igjen, da det ikke er noe å snakke om og at det ligger i fortiden. At jeg får velge å stole på han eller gå fra han, for dette gidder han ikke. 

Men å fortsette i samme jobb der hun er en kollega, det er overhodet ikke noe å «overdramatisere» om. De er jo bare kollegaer, og har ikke noe annet med hverandre å gjøre annet enn jobbrelaterte ting når de jobber sammen, må jeg jo skjønne. At arbeidsplassen deres var der de var sammen den gang da betyr jo ingenting, for det ligger jo i fortiden. 

Hadde en svært tøff opplevelse i natt når mannen min var på julebord med jobben hvor «hun» også var. Dette er første gang jeg virkelig har kjent på hvor vondt det er å leve med! Selve affæren deres som pågikk i fjor sommer fikk jeg vite om i fjor høst, og da hadde de begge lovet (min mann lovte meg, og hun lovte sin mann) at de skulle dra annet hvert år på julebord og sammenkomster, spesielt førstnevnte som det er alkohol i bilde.

 Det var visst blitt helt glemt av i år, for i går skulle altså begge på dette julebordet. «Merkelig» nok så bestemte også dette kvinnemennesket å dukke opp på arbeidsplassen min i går når jeg var på jobb for å handle hos meg. Dette har hun ALDRI gjort tidligere. Men i går, dagen de skal på julebord så gjør hun altså det. Holdt på å svime av når jeg innså at kunden som stod rett foran meg, rett «opp i fjeset» mitt, og stod å smilte på en måte som overhodet ikke var positiv - men heller på en overlegen måte som om hun kom for å markere seg. Hun var veldig tydelig pyntet også. Snudde ryggen min og sa til min kollega at hun måtte ta seg av «hun der» i det jeg gikk så fort jeg kunne på bakrommet. Var skjelven resten av arbeidsdagen min. Hele greie var så ekkelt.

Videre til julebordet. Mannen min lovte å være hjemme innen kl 01.00, både på grunn av at jeg hadde jobb i dag tidlig og siden han skulle være hjemme med barna hele dagen, men også fordi jeg synes det var uakseptabelt av han å være ute hele natten å drikke når hun var der, da det tross alt var i fylla at de først endte å gå til sengs sammen.

Uansett. Det endte med at mannen min ikke kom hjem når klokken var 01, og fikk da til svar at han skulle komme hjem snart. Snart ble til lenge, og plutselig svarte han ikke på meldinger lengre eller svarte når jeg prøvde å ringe han. Jeg ble mer og mer nervøs, spesielt når han ikke svarte når jeg ringte. Når klokken var 03 var det plutselig noen som svarte i telefon, men det var en kvinnelig stemme! Øyeblikket jeg forstod at det var en dame i andre enden fikk jeg helt panikk! Kvinnen spurte hvem jeg skulle snakke med, da hun fant telefon på bordet og kunne se at jeg hadde ringt mange ganger. Hun begynner så å snakke om at de er på nachspiel. Hva faen tenker jeg? Kjente meg mildt sagt rasende. Hun forteller at hun tror hun så mannen min på toalettet. Jeg spør hvor de er og hvem jeg snakket med. Hun blir plutselig helt stille. Jeg spør igjen hvem i faen jeg snakker med, og hun legger da på. Rett etterpå ringer mannen min meg endelig opp. Jeg var så sint at jeg begynte å kjefte på han. Han kunne ikke skjønne hva problemet mitt var og hvorfor jeg var sint. Sa til han at han fikk komme seg hjem umiddelbart, hvis ikke kom jeg til å låse dørene og gi faen i hele han, også avsluttet jeg samtalen. Fikk melding «kommer hjem». Julebordet var i nærheten av hjemmet vårt, og gåavstanden er ikke mer enn fem minutter maks. Fem minutter ble til ti minutter. Til femten minutter. Hjelpe meg så seende jeg var på dette tidspunktet. Igjen, så svarte han plutselig ikke på telefon lengre eller svarte på meldinger. Sendte melding etter melding, ringte og ringte. Ikke et pip. Plutselig svarer han etter nesten en time. Da er han på tur, så jeg må da roe meg ned i følge han. Kl 04.00 kommer han hjem! Da var kroppen min så full av adrenalin og følelser og tankekjør at jeg hadde ikke sjans å sovne. Var så sliten. Lå å gråt. Kl 07 våknet ungene, og da var det bare å komme meg avgårde på jobb. 

Anonymkode: b52d1...b3d

Fatter ikke at den personen som har vært utro ikke forstår hvordan dette ødelegger tillit. Hvilket helvete det er å ikke kunne stole på personen. Det å ikke ville snakke om utroskapen og gå videre tror jeg også er ganske typisk for mange som har vært utro. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uansett. Det endte med at mannen min ikke kom hjem når klokken var 01, og fikk da til svar at han skulle komme hjem snart. Snart ble til lenge, og plutselig svarte han ikke på meldinger lengre eller svarte når jeg prøvde å ringe han. Jeg ble mer og mer nervøs, spesielt når han ikke svarte når jeg ringte. Når klokken var 03 var det plutselig noen som svarte i telefon, men det var en kvinnelig stemme! Øyeblikket jeg forstod at det var en dame i andre enden fikk jeg helt panikk! Kvinnen spurte hvem jeg skulle snakke med, da hun fant telefon på bordet og kunne se at jeg hadde ringt mange ganger. Hun begynner så å snakke om at de er på nachspiel. Hva faen tenker jeg? Kjente meg mildt sagt rasende. Hun forteller at hun tror hun så mannen min på toalettet. Jeg spør hvor de er og hvem jeg snakket med. Hun blir plutselig helt stille. Jeg spør igjen hvem i faen jeg snakker med, og hun legger da på. Rett etterpå ringer mannen min meg endelig opp. Jeg var så sint at jeg begynte å kjefte på han. Han kunne ikke skjønne hva problemet mitt var og hvorfor jeg var sint. Sa til han at han fikk komme seg hjem umiddelbart, hvis ikke kom jeg til å låse dørene og gi faen i hele han, også avsluttet jeg samtalen. Fikk melding «kommer hjem». Julebordet var i nærheten av hjemmet vårt, og gåavstanden er ikke mer enn fem minutter maks. Fem minutter ble til ti minutter. Til femten minutter. Hjelpe meg så seende jeg var på dette tidspunktet. Igjen, så svarte han plutselig ikke på telefon lengre eller svarte på meldinger. Sendte melding etter melding, ringte og ringte. Ikke et pip. Plutselig svarer han etter nesten en time. Da er han på tur, så jeg må da roe meg ned i følge han. Kl 04.00 kommer han hjem! Da var kroppen min så full av adrenalin og følelser og tankekjør at jeg hadde ikke sjans å sovne. Var så sliten. Lå å gråt. Kl 07 våknet ungene, og da var det bare å komme meg avgårde på jobb. 

Anonymkode: b52d1...b3d

Hufff.... Jeg gråter og skjelver når jeg leser dette , for jeg føler så innmari godt den panikken og adrenalinet du satt med. 
Jeg har vært der så mange ganger før, hvertfall 5-6 ganger og det er 5-6 ganger for mye! 
Har fremdeles traumer 1 år senere, i hverdagen kan det plutselig dukke opp i hodet mitt uten forvarsel hvor det kjennes ut som temperaturen stiger til eksplosive grader og jeg holder på å besvime, mange ganger kaster jeg opp, og jeg drømmer om dette at jeg gjenopplever der jeg lå på stuegulvet med telefonen i hånda og ikke fikk tak i han, hører stemmen til hun som tok telefonen, drømmer at jeg er en flue på veggen på de festene og ser for meg hva han driver med når han overser at jeg ringer, ser for meg hvordan han og jenta rotter seg sammen etter at jenta har svart telefonen og nekter å si hvem hun er fordi hun plutselig innser at jeg er dama, at han må ha lyvd til henne og sagt at han elsket hun mer og at hun bare skulle drite i meg..... 
Jeg har det ikke bra i forholdet mitt i det hele tatt, og det å lese om episoden du skriver om her gir meg faktisk styrke til å være trygg og bestemt for å gå fra han i stedet for å være svak å vingle mellom å fortrenge det og ha det greit i forholdet, og å hele tiden bli utsatt for nye respektløse og suspekte episoder som går meg på helsa løs. 20 kg har jeg gått ned siden første gang jeg opplevde dette pga stress! 

Jeg får så utrolig vondt av det du skriver, og det er jo ingen tvil om at jeg bare vil rope ut til deg at du er nødt til å slå opp med han for sånn fortjener du ikke å ha det og bli utsatt for! Og det at han ikke respekterer følelsene dine nok engang men bare sier at du må roe deg ned som om ingenting var galt mens du har vært der hjemme å gjenopplevd traumer og det værste sviket den man elsker kan utsette en for. Spiller ingen rolle om han ikke var utro, når det fikk deg til å føle at han var det! 
Jeg får lyst til å komme å dra deg vekk fra han , og skjelle han ut og sparke han ned i en myr som han kan ligge å kave og drukne i resten av livet, for den smerten han påfører deg er ikke til å holde ut eller tilgivelig på noe som helst måte...... 
Og ved å lese dette utenifra, og vite at jeg har en akuratt lik mann, og ved å sitte her å fortelle deg at dette må du bare ikke finne deg i, det er selvtortur, det gjør at jeg innser at jeg samtidig råder meg selv og ikke lenger har noen unnskyldning til å bli i mitt eget forhold å prøve å fortrenge dette lenger..... 

Det er ikke rettferdig at de skal skylde på oss som gærne, når det er de som har skyld i det de har gjort og bare fraskriver seg ansvaret ved å late som at det ikke førte til noen alvorlige konsekvenser for oss som partnere, og ikke tar hensyn til disse konsekvensene og triggerne men bare fortsetter som før....

Kjære deg, dette var så vondt, fordi jeg kjenner meg så mye igjen, og jeg unner jo ingen annen kvinne å føle på det samme. Tårene triller og hjertet brister. Takk, takk for at du lot meg se dette fra et tredjeperspektiv, min egen situasjon via din situasjon. 
Det er ikke noe tvil om at vi ikke kan ha det sånn!...... 💔

Anonymkode: df5f1...f03

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og han blir sint når jeg forteller at dette er vanskelig. Han  synes jeg er urimelig når jeg bryr meg om dette fortsatt. 

Anonymkode: b1991...760

Akuratt samme her, og nettopp det gjør det enda vanskeligere å komme over syntes jeg.... Han respekterer ikke min sorg og den skaden det har gjort inni meg, han har aldri villet snakke om det og blir sint når jeg nevner det eller viser tegn på at det fortsatt preger meg. Han sa han ville gjøre hva som helst, men parterapi for å forstå mitt perspektiv det vil han ikke... 

4 minutter siden, helledussen skrev:

Fatter ikke at den personen som har vært utro ikke forstår hvordan dette ødelegger tillit. Hvilket helvete det er å ikke kunne stole på personen. Det å ikke ville snakke om utroskapen og gå videre tror jeg også er ganske typisk for mange som har vært utro. 

Nei det er jo det som er verst. Sex alene er ikke så ille, men tillitsbruddet er jo det som ødelegger. Det har vært tortur å bli i forholdet, jeg skulle ønske jeg gikk med en gang og ikke fortsatte å la meg utsette for stadige tillittsbrudd, for nå er den ueksisterende. Det er tortur, og de som vil støtte noen gjennom et traume og bygge opp igjen tillitt må jo kommunisere om det og lytte og forstå, og ikke bare late som det aldri skjedde.... Forferdelig respektløst og vondt bare det..

Anonymkode: df5f1...f03

[helledussen]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Akuratt samme her, og nettopp det gjør det enda vanskeligere å komme over syntes jeg.... Han respekterer ikke min sorg og den skaden det har gjort inni meg, han har aldri villet snakke om det og blir sint når jeg nevner det eller viser tegn på at det fortsatt preger meg. Han sa han ville gjøre hva som helst, men parterapi for å forstå mitt perspektiv det vil han ikke... 

Nei det er jo det som er verst. Sex alene er ikke så ille, men tillitsbruddet er jo det som ødelegger. Det har vært tortur å bli i forholdet, jeg skulle ønske jeg gikk med en gang og ikke fortsatte å la meg utsette for stadige tillittsbrudd, for nå er den ueksisterende. Det er tortur, og de som vil støtte noen gjennom et traume og bygge opp igjen tillitt må jo kommunisere om det og lytte og forstå, og ikke bare late som det aldri skjedde.... Forferdelig respektløst og vondt bare det..

Anonymkode: df5f1...f03

Helt enig med deg. Det å ikke kunne stole på den man er sammen med er grusomt. Jeg tror ikke det går an å komme gjennom det hvis ikke den som har vært utro ikke er villig til å legge seg flat og støtte partneren gjennom det tøffe. Det betyr ikke at det skal snakkes om i evig tid men det kan ikke bare legges lokk på. Hvem hadde ikke ønsket at det ikke skjedde men trylle det vekk går ikke. 

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke lese alle svarene du har fått, TS, men det er ikke automatisk noen sannhet i uttrykket "en gang utro, alltid utro". Selvsagt: mange er utro om og om igjen, men langt fra alle.

Mannen min tilga meg min utroskap. Det er nå fire år siden, og forholdet vårt er bedre enn noen gang. I begynnelsen var det veldig vanskelig, og jeg måtte tåle mistenksomhet, kontrollbehov og sinne (innenfor rimelighetens grenser) - noe jeg gjorde uten å mukke. Hans behov kom i første rekke, lenge. Gradvis, gradvis gikk det seg til, og etterhvert fikk vi barn sammen. Nå er ikke utroskapen et tema lenger, vi lever et helt normalt liv og jeg har selvsagt ikke vært utro igjen, og kommer heller aldri til å være det.

Når det er sagt så håndterer vi slike kriser forskjellig, og alle vil nok ikke klare å tilgi utroskap. Jeg tror for eksempel ikke at jeg hadde klart det, uansett hvor mye jeg hadde prøvd. I tilfeller hvor utroskapen er gjentagende eller at man føler at partneren ikke respekterer en/behandler en bra er det heller ikke riktig å tilgi.

Hva som funker for deg kan bare du avgjøre - men det er altså mulig at dere får det fint igjen, forutsatt at dere begge jobber hardt for det og tåler å stå i stormen nå i starten <3

Anonymkode: 42d94...259

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hufff.... Jeg gråter og skjelver når jeg leser dette , for jeg føler så innmari godt den panikken og adrenalinet du satt med. 
Jeg har vært der så mange ganger før, hvertfall 5-6 ganger og det er 5-6 ganger for mye! 
Har fremdeles traumer 1 år senere, i hverdagen kan det plutselig dukke opp i hodet mitt uten forvarsel hvor det kjennes ut som temperaturen stiger til eksplosive grader og jeg holder på å besvime, mange ganger kaster jeg opp, og jeg drømmer om dette at jeg gjenopplever der jeg lå på stuegulvet med telefonen i hånda og ikke fikk tak i han, hører stemmen til hun som tok telefonen, drømmer at jeg er en flue på veggen på de festene og ser for meg hva han driver med når han overser at jeg ringer, ser for meg hvordan han og jenta rotter seg sammen etter at jenta har svart telefonen og nekter å si hvem hun er fordi hun plutselig innser at jeg er dama, at han må ha lyvd til henne og sagt at han elsket hun mer og at hun bare skulle drite i meg..... 
Jeg har det ikke bra i forholdet mitt i det hele tatt, og det å lese om episoden du skriver om her gir meg faktisk styrke til å være trygg og bestemt for å gå fra han i stedet for å være svak å vingle mellom å fortrenge det og ha det greit i forholdet, og å hele tiden bli utsatt for nye respektløse og suspekte episoder som går meg på helsa løs. 20 kg har jeg gått ned siden første gang jeg opplevde dette pga stress! 

Jeg får så utrolig vondt av det du skriver, og det er jo ingen tvil om at jeg bare vil rope ut til deg at du er nødt til å slå opp med han for sånn fortjener du ikke å ha det og bli utsatt for! Og det at han ikke respekterer følelsene dine nok engang men bare sier at du må roe deg ned som om ingenting var galt mens du har vært der hjemme å gjenopplevd traumer og det værste sviket den man elsker kan utsette en for. Spiller ingen rolle om han ikke var utro, når det fikk deg til å føle at han var det! 
Jeg får lyst til å komme å dra deg vekk fra han , og skjelle han ut og sparke han ned i en myr som han kan ligge å kave og drukne i resten av livet, for den smerten han påfører deg er ikke til å holde ut eller tilgivelig på noe som helst måte...... 
Og ved å lese dette utenifra, og vite at jeg har en akuratt lik mann, og ved å sitte her å fortelle deg at dette må du bare ikke finne deg i, det er selvtortur, det gjør at jeg innser at jeg samtidig råder meg selv og ikke lenger har noen unnskyldning til å bli i mitt eget forhold å prøve å fortrenge dette lenger..... 

Det er ikke rettferdig at de skal skylde på oss som gærne, når det er de som har skyld i det de har gjort og bare fraskriver seg ansvaret ved å late som at det ikke førte til noen alvorlige konsekvenser for oss som partnere, og ikke tar hensyn til disse konsekvensene og triggerne men bare fortsetter som før....

Kjære deg, dette var så vondt, fordi jeg kjenner meg så mye igjen, og jeg unner jo ingen annen kvinne å føle på det samme. Tårene triller og hjertet brister. Takk, takk for at du lot meg se dette fra et tredjeperspektiv, min egen situasjon via din situasjon. 
Det er ikke noe tvil om at vi ikke kan ha det sånn!...... 💔

Anonymkode: df5f1...f03

Jeg gråter av responsen din. Jeg er så hjerteskjærende enig i alt du skriver, og kjenner at jeg får lyst å hyle og skrike til stemmen min er borte over hvor sint jeg er som faktisk lar meg behandle sånn som mannen min gjør. Det ER ikke greit. Jeg hadde rådet hvilken som helst person til å komme seg til helvete unna og endelig stå opp for seg selv og kreve den respekten man fortjener. Likevel klarer jeg ikke å gjøre det selv. Jeg elsker han så mye. Jeg hater han også ofte når usikkerheten treffer meg og når jeg har det vondt. Jeg er enig i mange innlegg jeg har sett på kg, hvor det påpekes at det ikke rart at den utroe parten behandler deg så respektløst og dårlig når man selv tillater seg å bli behandlet respektløst og dårlig. De konfliktende tankene er så slitsomme å bære på. Men jeg klarer ikke å forlate han. Det som føles desidert verst for meg, er den konstante frykten for «hva om». «Hva om» han fortsatt bedrar deg, «hva om du aldri får vite det» osv. Det er til å bli gal av nærmest. Det å ikke vite er det som er verst.

Som nevnt også, spiller det i grunn ingen rolle om mannen min var utro på julebordet eller ei. Jeg tror ikke han var det, og magefølelsen min sier at han ikke var det. Det er ikke poenget. Poenget er situasjon i seg selv. Det var direkte slemt, synes jeg. Rett og slett. 

Jeg håper av hele mitt hjerte at du er så sterk at du klarer å stå opp for det selv og bli fri for denne selvtortureringen. Det føles «godt» å vite at det finnes noen som vet hvordan man har det, for jeg føler meg så alene om det.

klem til deg! 

Anonymkode: b52d1...b3d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er i full krise. 1år og 7 mån etter oppdagelsen. Han har gått lei å beklage og synes jeg knuser hans baller og manlighet med mitt kontrollbehov når han vistes i samme steder som kollegaen  han var utro med.

Han mener at dette tar altfor lang tid og at  jeg jobber for lite med forholdet. Jeg prøver virkelig å se framover men tillit er tynnslitt og dette mea at han ikke vill forstå min side av saken vedr. jobbsituasjoner eller sosiale sammenkomster der hun et til stede. Jeg tror ikke han hsr noe med henne å gjøre men det er selve respektløsheten som knager. Jeg var uten betydnig under utroskap og fortsetter å være det. Og han blir sint når jeg forteller at dette er vanskelig. Han  synes jeg er urimelig når jeg bryr meg om dette fortsatt. 

Anonymkode: b1991...760

Jeg håper det ikke tar det ille opp når jeg sier at jeg forstår dere begge. Jeg føler virkelig med deg som har det så vondt. Og sånn har du hatt det i ett år og syv måneder. Du må jo være utslitt?

Men så forstår jeg ham òg. Det er lang tid for ham også, å skulle legge seg flat og beklage og forsikre. 

Men jobbsituasjoner og sosiale sammenkomster, det synes jeg er rart han ikke forstår at er problematisk. Har dere gått i terapi? Det høres ut som om mannen din burde bli fortalt av en nøytral tredjepart at det er nødvendig at han viser i praksis at det er deg han satser på. 

Men - og dette er grunnen til at jeg klikker AB her - jeg var utro selv en gang. Jeg vet ikke om det hjelper deg, men mannen min var ikke uten betydning. Jeg respekterte ham selv om jeg gjorde det jeg gjorde. Det føltes som forskjellige verdener som som ikke hadde noe med hverandre å gjøre. Jeg har aldri vært så forvirret i hele mitt liv, verken før eller etter, og jeg kunne ikke drømme om å gjøre det igjen. Det var en enorm skam. Jeg følte meg som et forferdelig lite menneske. Jeg fortalte mannen min hva jeg hadde gjort, og jeg gjorde det jeg kunne for å betrygge ham. Jeg gjorde virkelig det jeg kunne for å vise at jeg angret. Mannen min var enormt raus og unnlot å dra det opp om og om igjen. Jeg fikk muligheten til å lege noen sår, jeg også. 

Vi har det veldig godt i dag. 

 

Anonymkode: bb37e...9b6

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper det ikke tar det ille opp når jeg sier at jeg forstår dere begge. Jeg føler virkelig med deg som har det så vondt. Og sånn har du hatt det i ett år og syv måneder. Du må jo være utslitt?

Men så forstår jeg ham òg. Det er lang tid for ham også, å skulle legge seg flat og beklage og forsikre. 

Men jobbsituasjoner og sosiale sammenkomster, det synes jeg er rart han ikke forstår at er problematisk. Har dere gått i terapi? Det høres ut som om mannen din burde bli fortalt av en nøytral tredjepart at det er nødvendig at han viser i praksis at det er deg han satser på. 

Men - og dette er grunnen til at jeg klikker AB her - jeg var utro selv en gang. Jeg vet ikke om det hjelper deg, men mannen min var ikke uten betydning. Jeg respekterte ham selv om jeg gjorde det jeg gjorde. Det føltes som forskjellige verdener som som ikke hadde noe med hverandre å gjøre. Jeg har aldri vært så forvirret i hele mitt liv, verken før eller etter, og jeg kunne ikke drømme om å gjøre det igjen. Det var en enorm skam. Jeg følte meg som et forferdelig lite menneske. Jeg fortalte mannen min hva jeg hadde gjort, og jeg gjorde det jeg kunne for å betrygge ham. Jeg gjorde virkelig det jeg kunne for å vise at jeg angret. Mannen min var enormt raus og unnlot å dra det opp om og om igjen. Jeg fikk muligheten til å lege noen sår, jeg også. 

Vi har det veldig godt i dag. 

 

Anonymkode: bb37e...9b6

Takk at skriver. Og godt å høre at det finnes dere som fått det til.  Vi går i partetapi og individuelt. Men har kjørt fadt nå. Vi har hatt fine tider også under disse 19 månadene. Vi har tatt hånd om paret og hverandre og familien generelt. Men dette med at hun fortsatt er der og smyger i kulisdene er tungt for meg. Og at mannen min blir sint og spydig når jeg fortsatt sliter gjør ikke oss noe godt. Han har tidligere vist anger og sagt unnskyld men la ikke heller alle kortene på bordet på en gang derfor sliter jeg med tillitten ekstra og at det tar lengre tid.  Jeg ønsker at vi skal komme over dette og finne oss sterkere på andre siden. Jeg håper at vi finner tonen igjen.

Anonymkode: b1991...760

[AnonymBruker]

På 12.11.2017 den 20.23, AnonymBruker skrev:

Hadde ikke giddet. Har selv vært utro og jeg var sammen med eksen ett år etterpå, men så ble det slutt. Forholdet skrantet og det var også derfor jeg var utro. Vet at jeg ikke kommer til å gjøre det igjen så lenge jeg er lykkelig. 

Anonymkode: 93a69...601

Så du er ingen å satse på? Om det blir problemer i forholdet går du ut å er utro? 

Virker som om det er slik du legger det frem. 

Anonymkode: ec9a5...a41

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg orker ikke lese alle svarene du har fått, TS, men det er ikke automatisk noen sannhet i uttrykket "en gang utro, alltid utro". Selvsagt: mange er utro om og om igjen, men langt fra alle.

Mannen min tilga meg min utroskap. Det er nå fire år siden, og forholdet vårt er bedre enn noen gang. I begynnelsen var det veldig vanskelig, og jeg måtte tåle mistenksomhet, kontrollbehov og sinne (innenfor rimelighetens grenser) - noe jeg gjorde uten å mukke. Hans behov kom i første rekke, lenge. Gradvis, gradvis gikk det seg til, og etterhvert fikk vi barn sammen. Nå er ikke utroskapen et tema lenger, vi lever et helt normalt liv og jeg har selvsagt ikke vært utro igjen, og kommer heller aldri til å være det.

Når det er sagt så håndterer vi slike kriser forskjellig, og alle vil nok ikke klare å tilgi utroskap. Jeg tror for eksempel ikke at jeg hadde klart det, uansett hvor mye jeg hadde prøvd. I tilfeller hvor utroskapen er gjentagende eller at man føler at partneren ikke respekterer en/behandler en bra er det heller ikke riktig å tilgi.

Hva som funker for deg kan bare du avgjøre - men det er altså mulig at dere får det fint igjen, forutsatt at dere begge jobber hardt for det og tåler å stå i stormen nå i starten <3

Anonymkode: 42d94...259

Jeg tipper at mannen din tenker på det fremdeles, men at det ikke er så vondt lenger. Utroskapen vil alltid ligge der som en liten verkebyll og man risikerer hevnaksjon senere i forholdet. 

Anonymkode: f442c...80b

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk at skriver. Og godt å høre at det finnes dere som fått det til.  Vi går i partetapi og individuelt. Men har kjørt fadt nå. Vi har hatt fine tider også under disse 19 månadene. Vi har tatt hånd om paret og hverandre og familien generelt. Men dette med at hun fortsatt er der og smyger i kulisdene er tungt for meg. Og at mannen min blir sint og spydig når jeg fortsatt sliter gjør ikke oss noe godt. Han har tidligere vist anger og sagt unnskyld men la ikke heller alle kortene på bordet på en gang derfor sliter jeg med tillitten ekstra og at det tar lengre tid.  Jeg ønsker at vi skal komme over dette og finne oss sterkere på andre siden. Jeg håper at vi finner tonen igjen.

Anonymkode: b1991...760

Hva var det han ikke fortalte deg med en gang? Jeg tenker at det er en av de verste tingene man kan gjøre, å holde visse deler av utroskapen skjult. Jeg har vært «elskerinne». Jeg hadde forhold et par måneder til en gift kollega. Vi hadde aldri sex, men det ble en del kyssing og tafsing.  Det sa han aldri til konen når hun fant ut av forholdet vårr. Han sa bare at vi hadde sendt mye meldinger og flørtet en del. Så jeg tror at han kommer til å si det til henne når han ikke klarer å holde det inne lenger og da vil det føles som et ekstra stort svik for da må man begynne på ny runde med håndtering av tillitsbrudd osv. Dessuten har vi en del kontakt fremdeles, men det vet ikke hun noe om. 

Anonymkode: f442c...80b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva var det han ikke fortalte deg med en gang? Jeg tenker at det er en av de verste tingene man kan gjøre, å holde visse deler av utroskapen skjult. Jeg har vært «elskerinne». Jeg hadde forhold et par måneder til en gift kollega. Vi hadde aldri sex, men det ble en del kyssing og tafsing.  Det sa han aldri til konen når hun fant ut av forholdet vårr. Han sa bare at vi hadde sendt mye meldinger og flørtet en del. Så jeg tror at han kommer til å si det til henne når han ikke klarer å holde det inne lenger og da vil det føles som et ekstra stort svik for da må man begynne på ny runde med håndtering av tillitsbrudd osv. Dessuten har vi en del kontakt fremdeles, men det vet ikke hun noe om. 

Anonymkode: f442c...80b

Når det startet og hvordan. Hvor lenge og hvor mye. Lyvet også om en konkret jobb tur, når jeg spurte om det. Jeg er 99.9 % sikker at de ikke har kontakt utover det de må.  noen sjelden  gang avklare jobb ting. Men 100% kan jeg vel aldri bli fordi jeg blitt lyvet til under utroskap uten at jeg var klar over det. Han prøvde krympe historien men selvfølgelig blir det verre når historien  øker i omfang suksessivt. 

Du burde kutte kontakt helt. Du bidrar å svikte en medmenneske i det groveste. Se deg selv med konas øyne og føl smerten. 

Anonymkode: b1991...760

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg orker ikke lese alle svarene du har fått, TS, men det er ikke automatisk noen sannhet i uttrykket "en gang utro, alltid utro". Selvsagt: mange er utro om og om igjen, men langt fra alle.

Mannen min tilga meg min utroskap. Det er nå fire år siden, og forholdet vårt er bedre enn noen gang. I begynnelsen var det veldig vanskelig, og jeg måtte tåle mistenksomhet, kontrollbehov og sinne (innenfor rimelighetens grenser) - noe jeg gjorde uten å mukke. Hans behov kom i første rekke, lenge. Gradvis, gradvis gikk det seg til, og etterhvert fikk vi barn sammen. Nå er ikke utroskapen et tema lenger, vi lever et helt normalt liv og jeg har selvsagt ikke vært utro igjen, og kommer heller aldri til å være det.

Når det er sagt så håndterer vi slike kriser forskjellig, og alle vil nok ikke klare å tilgi utroskap. Jeg tror for eksempel ikke at jeg hadde klart det, uansett hvor mye jeg hadde prøvd. I tilfeller hvor utroskapen er gjentagende eller at man føler at partneren ikke respekterer en/behandler en bra er det heller ikke riktig å tilgi.

Hva som funker for deg kan bare du avgjøre - men det er altså mulig at dere får det fint igjen, forutsatt at dere begge jobber hardt for det og tåler å stå i stormen nå i starten <3

Anonymkode: 42d94...259

Hvor lenge i tid trengte mannen din at du stod i det og la han vise sin smerte? 

Anonymkode: b1991...760

[wintergirl]

Spesielt å lese alle innleggene her. Veldig likt min situasjon.  Han kom i 40 års krise og begynte å feste masse med ungguttene i tidlig 20 årene.  Det meste var bra med oss, men en dag så fant han ut at han ikke hadde følelser for meg lenger og slet og ville ut. Jeg var på vei ut da han plutselig angret for det han hadde sagt og ville ha meg alikevel.  Merket at mye ikke var som det skulle den tiden. Han tok kontakt med en kjerring han møtte via jobben sin som isbil sjåfør. Han var i forhold med meg og hun gift.  I følge han så var det en flørt mellom dem to allerde da. Så 8 år senere, i år, så tok han kontakt med denne greia og hun var klar for date med en  eneste gang (hun er skilt nå) Men det var ikke vi. Jeg prøvde å ordne opp for oss, mens han gikk bak ryggen på meg. Og selvsagt var det min feil. Vi kranglet så mye og han følte og mente at det var over mellom oss, derfor mente han også at han ikke var utro og følte at han ikke hadde gjort noe galt.  Mente også at jeg burde legge dette bak meg og glemme alt. Det er lett heller. For meg så må det snakkes om og det er viktig å vise anger. Noe han ikke gjorde. 

Da jeg fant det ut så sendte han en mld dagen etter og ba om tilgivelse og sa at det var brudd mellom han og hun andre og at han hadde tenkt å snakke med henne før og avslutte alt. Jeg var nummer 1 og den han elsket, sa han. Men ikke mange dagene etter så gikk de to på kino i sammen og rota etterpå, bak min rygg. Tilgivelsen han ba om var ikke oppriktig. Han ville bare roe situasjonen der og da. Jeg sendte også mld til hun andre og skjønner at han løy om sin status til henne også, men hun ga faen lissom. hun valgte å forholde seg til han og hans løgner. hun måtte også trøkke det opp i ansiktet mitt at de to støgge taperene hadde sex. hun mente også at det ikke er min sak at de to har sex og jeg skal ikke komme her å moralisere overfor dem to. Kjerringa er 45 år, to barn og jobber i psykiatrien. Gubben gikk på steroider den tiden+ kokain, Noe hun visste. Men alikevel var det hans ord og smiger som var å foretrekke. Han var ekstremt kåt den tiden og siklet sikkert på alle damer som gikk forbi han. Men hun trodde han kun hadde øyne for henne.  Jeg visste ikke om dette med stoff med det første altså. Er i mot sånt. Han  gjorde det bak min rygg.   

Han ønsker at vi skal bli sammen igjen en dag da. Sa han nå nylig.  Det er visst ingen som meg. Jeg er den beste for han og det er meg han elsker.  Men han trenger å være for seg selv en liten stund for å komme seg til seg selv igjen. Men han vil at vi to skal få det bedre enn noen gang igjen.  De snapper med hverandre fremdeles. 

Jeg har mistet all respekt for han. Vi er på talefot, men har mistet følelene mine for han og det skal litt til å klare å finne dem tilbake når han ikke er mann nok til å stå for sine handlinger. Feige dritt! Hadde han enda vært oppriktig og virkelig angret og kuttet ut hun andre tvert. så kunne det ha gått. Men han har vært så sykt motbydelig mot meg og viser så svak karakter at jeg ikke orker tanken på å bli sammen med en sånn looser igjen  som legger skylden på alle andre rundt seg,istedet for å ta seg i sammen. Vet at man blir en annen når man driver med stoff og ikke er den man en gang var mens de bruker det, men så lenge han fortsatt har kjerringa på snap, så kan han bare drite og dra. Har begynt å flørte med en annen selv også. Tviler på at det blir noe seriøst der, men det er litt deilig bare å flørte litt. 

Ikke akkurat det du vil høre ts. Men som sagt. Hadde han tatt seg sammen med en gang og angret oppriktig, latt meg få rase uten å kjefte,så kunne det vært en happy ending her også.

Endret 19. november 2017 av wintergirl

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når det startet og hvordan. Hvor lenge og hvor mye. Lyvet også om en konkret jobb tur, når jeg spurte om det. Jeg er 99.9 % sikker at de ikke har kontakt utover det de må.  noen sjelden  gang avklare jobb ting. Men 100% kan jeg vel aldri bli fordi jeg blitt lyvet til under utroskap uten at jeg var klar over det. Han prøvde krympe historien men selvfølgelig blir det verre når historien  øker i omfang suksessivt. 

Du burde kutte kontakt helt. Du bidrar å svikte en medmenneske i det groveste. Se deg selv med konas øyne og føl smerten. 

Anonymkode: b1991...760

Ja, han burde vært ærlig fra starten av. 

Jeg burde nok kuttet kontakten helt med han, men det er ikke så lett egentlig. Vi gjør ingenting fysisk lenger og det er kun noen meldinger nå og da. Jeg mener at det er han som burde kuttet kontakten med meg hvis han angret så voldsomt. Virker ikke som om han gjør det. 

Anonymkode: f442c...80b