Å tilgi utro partner. Hvordan har det gått med dere?

[AnonymBruker]

Jeg tilga, 2 år etter utro på nytt. Tok han på fersken med en annen. Det er lett å være utro i dag. Og dette var en mann som hadde 0 sosialt liv utenom jobb. Anbefaler deg å gå. 

Anonymkode: 71c3d...820

[AnonymBruker]

Anbefaler ikke «prøvere» å lese på dette forumet. Jeg ble vertfall ikke mer optimist av det.

Anonymkode: ba496...ac2

[Gakkepus]

Jeg tilga, men forholdet tok slutt ett år senere. Jeg angrer ikke på at jeg ble, og ga forholdet et forsøk, men det var ikke liv laga. Det er mulig å tilgi, men det er ufattelig vanskelig å glemme. 

[AnonymBruker]

Her har det gått 1 år, og jeg jobber vel enda med å føle at jeg har tilgitt helt. Kjenner meg igjen i mye som allerede er nevnt av andre. Jeg føler at jeg har kommet meg overraskende langt på 1 år, men jeg vet at jeg har en lang vei igjen å gå før jeg har kommet meg fullstendig over det. Om vi klarer oss vil tiden vise. 

For meg er vel det vanskeligste hver gang han skal ut å ta seg noen øl eller noe med kompiser. Da tar angsten over, og det blir ofte til at jeg raser i fra meg mannen min og blir ganske urimelig. Blir også liggende våken å vente til han er kommet hjem hver gang han er ute å drikker, og tankekjøret går for fullt. Heldigvis gjør han ikke dette ofte. 

En annen ting som er veldig vanskelig er at mannen til hun som min mann var utro med kan finne på å sende meg meldinger en og annen gang for å høre hvor min mann er osv, da han vil ha bekreftelse på at de to ikke er sammen. Jeg forstår han, men hver gang jeg har sett navnet hans på telefonen min blir jeg dratt rett tilbake til når det enda var nytt og ferskt. Det gjør også at jeg går rundt super paranoid i mange dager etterpå, og det påvirker humøret og sinnstilstanden min. 

Anonymkode: b52d1...b3d

[Gjest WayTooSerious]

🦋

Endret 27. oktober 2017 av WayTooSerious
🦋

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg tilga i 1,5 år. Det resulterte at jeg kastet bort all denne tiden, for det ble slutt likevel! han vise seg å fortsatt være en drittsekk, pluss at tiden sammen etter avslørt utroskap, uansett aldri be særlig hyggelig.. Mye frustrasjon og mistillit.
Anbefaler deg å gå.

Anonymkode: 2d8d8...097

Siterer denne jeg.

Godt jeg er kvitt fyren.

Det verste er at han nå er på alle datingsider desspo etter å utnytte nye ofre.

Sliter med tillit i nytt forhold, men jobber knallhardt med meg selv for å få det til å funke. Kommer aldri til å prøve og tilgi utroskap igjen.

Anonymkode: 0eebc...df5

[helledussen]

Utroskap er veldig tøft å bli utsatt for og derfor blir jeg sint når jeg hører om folk som tar lett på det. Min mann var også utro og det ble barn. Det kompliserer alt selvsagt. Jeg hadde store problemer med å forstå det han hadde gjort. Jeg ble veldig syk psykisk men har fått masse støtte fra omgivelsene mine. Følelsene mine for han var sterke og jeg klarte ikke å forlate han. Han ville legge alt bak seg og var tydelig på at det var meg han ville ha. Det var sterke følelser og mot alle rundt oss så forsøkte vi å få ekteskapet til å fungere igjen. Vi gikk også i parterapi men han ønsket det ikke så vi gav opp. Etter å ha forsøkt noen år der vi også bodde fra hverandre så tok jeg initiativet til et endelig brudd sist høst. Det var mot hans vilje. Følelsene var sterke men jeg opplevde at han ikke behandlet meg på en ok måte men klandret meg for bruddet. For få måneder siden fortalte han at han vil ha skilsmisse. Jeg også vil det selv om det er vondt å miste han. Vondt ble det også da han meget motvillig innrømmet at han hadde blitt kjæreste med en av de han har vært utro med og har barn med. Jeg føler meg så tråkket på nok en gang og det er så tøft. Men jeg angrer ikke på at jeg prøvde for han har vært min store kjærlighet selv om jeg kan høres naiv ut. Følg magefølelsen og gjør det som er riktig for deg. Ikke la omgivelsene styre hva du skal gjøre. 

[Elán]

Kjæresten min var utro etter 2-3 måneder. Jeg var dum som tilga det, men vi er ennå sammen. Tviler på meg selv hver dag for at jeg ikke er bra nok.

[AnonymBruker]

Slike tilfeller er så utrolig kjipt og vanskelig. Om det er verdt å fortsette forholdet eller ikke er noe man må føle på selv, og jeg tenker det kanskje har noe å si i hvilken skala han var utro (aktivt utro over lenger tid, en gang i fylla eller bare over tekstmeldinger etc) 

Partneren min var utro, og jeg gjorde det slutt. Merket veldig hvor vanskelig dette var, og jeg følte meg på en måte ikke ferdig med forholdet allikevel. Han sendte meg mye meldinger om hvor mye han har dritet seg ut og etter 2 måneder valgte vi å prøve på nytt. Jeg fikk passord til alt av hans sosiale medier og mobil, vi var veldig åpne om alt jeg følte fra dag til dag og han var veldig forståelig til hvordan jeg følte det. Det var veldig tungt i 1 til 1,5 år og jeg var mye usikker. Det vansligste var vel når han dro ut og tok noen øl med venner mens jeg lå våken hjemme og tenkte de værste scenarioene i hode mitt. Han måtte holde meg oppdatert regelmessig mens han var ute (sendte snap om hvor og hvem han var med etc) og dette hjalp meg veldig for å komme meg igjennom det. Nå 3 år senere er dette så og si glemt og jeg føler faktisk at vi har det bedre enn noen gang. Vi har fått bedre kommunikasjon og står sterkere sammen. Jeg er ikke usikker lenger, men som sagt tok det nesten 2 år. Det viktigste er at han må være veldig tålmodig i lang tid med deg. I mitt tilfellet har det endt godt, hvertfall hittil, hehe. 

Ønsker deg lykke til! Jeg vedt godt hvor utrolig vondt det gjør. 

Anonymkode: 73e3b...79b

[Gjest Dumsnill]

Føler med deg. Har nettopp vert igjennom liknende situasjon. Hun var utro med en ex i juletiden i fjor, ba på sine kne og tryglet meg om å ikke gå derifra, jeg var desverre den gang da ikke viljesterk nok til å gå for jeg såg hvor langt nede hun var, hvor vondt hun hadde det. Månedene gikk og hun ville ikke til parterapi for hun var for skjemd å fortelle det hun hadde gjort. Det resulterte i at vi måtte finne ut av dette selv og det var ikke bare bare for å si det sånn. Jeg slet med bilde i hodet, hun blokkerte seg helt.

etter mye om og men så fant vi ut sammen at vi skulle legge saken død og konsentrere oss om forholdet og framtiden med tanke på vårt barn og nylig påbygget hus. Hun skrev hver dag at hun elsket meg, at hun angret og det var meg hun ville ha, vi pratet om å sette av penger til bryllup en gang i tiden, en ny unge i fremtiden.... Men rett etter jeg hadde malt ferdig huset så ville hun ikke mer. 2 uker etter jeg hadde flyttet ut så var hun på samme fest som han hun hadde vert utro med, sa til meg hun hadde lagt han til på tlf sin igjen (snap osv) og at de pratet. Og at hun egentlig ikke visste hva hun ville med forholdet våres etter utroskapen. Så egentlig ble jeg holdt der til hun hadde funnet ut hva hun ville med livet sitt. Toppen på kaken var at hun sa til meg at hun egentlig ikke hadde noe imot han, men hun måtte si det til meg for at jeg skulle bygge tillit igjen. 

Jeg tilga utroskap, men fikk svi for det 7 måneder senere. Det er helt jævlig det du går igjennom no, vet ikke helt hva jeg skal råde deg til, men en ting jeg har lært er at vi fikk magefølelsen for en grunn, den tar som regel aldri feil :-) Føles det for «lett» eller feil så gå i deg selv å lytt på kroppen. 

[AnonymBruker]

Meg og min mann har vært gift i mange år, og han var utro i starten av ekteskapet. Det var forferdelig der og da, og det tok tid før det gikk over. I dag har jeg kommet helt over det og vi har et helt utrolig godt forhold. Så det kan også lønne seg å holde sammen. 

Anonymkode: c5b0d...d4a

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en av de som prøver å tilgi og bygge på et bedre forhold.  Men just nå sliter jeg veldig. ( det var  for 1.5 år siden jeg avslørt dem: han og en kollega) . Mannen min synes jeg skal være ferdig med saken og ha tillit til ham. Jeg sliter og kompliserende faktor er at han fortsatt ikke har byttet arbeidsplass.  Jeg synes det er fornedrende for meg og han forstår det ikke. Han er jo såååå ferdig med saken.

Anonymkode: b1991...760

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Meg og min mann har vært gift i mange år, og han var utro i starten av ekteskapet. Det var forferdelig der og da, og det tok tid før det gikk over. I dag har jeg kommet helt over det og vi har et helt utrolig godt forhold. Så det kan også lønne seg å holde sammen. 

Anonymkode: c5b0d...d4a

Godt ❤ å høre at dere klarte det!

Anonymkode: b1991...760

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg er en av de som prøver å tilgi og bygge på et bedre forhold.  Men just nå sliter jeg veldig. ( det var  for 1.5 år siden jeg avslørt dem: han og en kollega) . Mannen min synes jeg skal være ferdig med saken og ha tillit til ham. Jeg sliter og kompliserende faktor er at han fortsatt ikke har byttet arbeidsplass.  Jeg synes det er fornedrende for meg og han forstår det ikke. Han er jo såååå ferdig med saken.

Anonymkode: b1991...760

Måtte dobbeltsjekke om jeg hadde skrevet et innlegg uten å huske det. Som om jeg skulle skrevet dette selv. Omtrent like lenge siden, med en kollega (hvor verken han eller hun har byttet arbeidsplass), og min mann er også helt ferdig med det.

Nå har jeg plutselig fått vite at han skal på julebord med jobben neste helg. Kjenner jeg blir helt rasende av at han synes det er greit. Det er tøft nok fra før av hver gang han drar ut hvor det er alkohol og evt store sammenkomster involvert. Men å bevisst dra på «fest» (som julebord i bunn og grunn er) der den andre kvinnen kommer til å være, når det i tillegg kommer til å være alkohol i bilde, er så respektløst at jeg blir kvalm. Spesielt siden det som skjedde mellom dem har vært en av de store snakkisene på hele arbeidsplassen der etter det skjedde.. Akkurat nå er tankekjøret verre enn aldri før, og jeg har mareritt om dette julebordet hver natt. Gruer meg helt enormt. 

Anonymkode: b52d1...b3d

[AnonymBruker]

11 minutes ago, AnonymBruker said:

Måtte dobbeltsjekke om jeg hadde skrevet et innlegg uten å huske det. Som om jeg skulle skrevet dette selv. Omtrent like lenge siden, med en kollega (hvor verken han eller hun har byttet arbeidsplass), og min mann er også helt ferdig med det.

Nå har jeg plutselig fått vite at han skal på julebord med jobben neste helg. Kjenner jeg blir helt rasende av at han synes det er greit. Det er tøft nok fra før av hver gang han drar ut hvor det er alkohol og evt store sammenkomster involvert. Men å bevisst dra på «fest» (som julebord i bunn og grunn er) der den andre kvinnen kommer til å være, når det i tillegg kommer til å være alkohol i bilde, er så respektløst at jeg blir kvalm. Spesielt siden det som skjedde mellom dem har vært en av de store snakkisene på hele arbeidsplassen der etter det skjedde.. Akkurat nå er tankekjøret verre enn aldri før, og jeg har mareritt om dette julebordet hver natt. Gruer meg helt enormt. 

Anonymkode: b52d1...b3d

Jeg skjønner det så godt!

Anonymkode: 0e9e6...032

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Måtte dobbeltsjekke om jeg hadde skrevet et innlegg uten å huske det. Som om jeg skulle skrevet dette selv. Omtrent like lenge siden, med en kollega (hvor verken han eller hun har byttet arbeidsplass), og min mann er også helt ferdig med det.

Nå har jeg plutselig fått vite at han skal på julebord med jobben neste helg. Kjenner jeg blir helt rasende av at han synes det er greit. Det er tøft nok fra før av hver gang han drar ut hvor det er alkohol og evt store sammenkomster involvert. Men å bevisst dra på «fest» (som julebord i bunn og grunn er) der den andre kvinnen kommer til å være, når det i tillegg kommer til å være alkohol i bilde, er så respektløst at jeg blir kvalm. Spesielt siden det som skjedde mellom dem har vært en av de store snakkisene på hele arbeidsplassen der etter det skjedde.. Akkurat nå er tankekjøret verre enn aldri før, og jeg har mareritt om dette julebordet hver natt. Gruer meg helt enormt. 

Anonymkode: b52d1...b3d

Jeg har ikke mistanke at det er noe som helst gnist mellom de to lengre men som du siger helt respektløst og tankeløst å utsette sin partner for denne type påfrestning. Hva er det som mangler i de empatiske evnene da?  Jeg undrer hvor mange kameler jeg klarer å svelge for å holde ihop familien.

Anonymkode: b1991...760

[AnonymBruker]

19 minutes ago, AnonymBruker said:

Måtte dobbeltsjekke om jeg hadde skrevet et innlegg uten å huske det. Som om jeg skulle skrevet dette selv. Omtrent like lenge siden, med en kollega (hvor verken han eller hun har byttet arbeidsplass), og min mann er også helt ferdig med det.

Nå har jeg plutselig fått vite at han skal på julebord med jobben neste helg. Kjenner jeg blir helt rasende av at han synes det er greit. Det er tøft nok fra før av hver gang han drar ut hvor det er alkohol og evt store sammenkomster involvert. Men å bevisst dra på «fest» (som julebord i bunn og grunn er) der den andre kvinnen kommer til å være, når det i tillegg kommer til å være alkohol i bilde, er så respektløst at jeg blir kvalm. Spesielt siden det som skjedde mellom dem har vært en av de store snakkisene på hele arbeidsplassen der etter det skjedde.. Akkurat nå er tankekjøret verre enn aldri før, og jeg har mareritt om dette julebordet hver natt. Gruer meg helt enormt. 

Anonymkode: b52d1...b3d

Er ikke du invitert til dette julebordet?

Jeg skjønner deg så godt, og jeg føler med deg!

Anonymkode: 0e9e6...032

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke mistanke at det er noe som helst gnist mellom de to lengre men som du siger helt respektløst og tankeløst å utsette sin partner for denne type påfrestning. Hva er det som mangler i de empatiske evnene da?  Jeg undrer hvor mange kameler jeg klarer å svelge for å holde ihop familien.

Anonymkode: b1991...760

Jeg lurer på det samme. Tenker at det minste man gjør når man først har vært utro på arbeidsplassen sin er å bytte arbeidsplass. Orker man ikke det, så tror jeg enkelt og greit at det bunner i at man ikke har noe respekt for partneren sin. Trist nok. For min del så føler jeg absolutt at det sakte men sikkert blir litt lettere med tiden, men på samme tid tar jeg meg selv i å tenke noen ganger at jeg rett og slett svelger for mange kameler. Det er vanskelig. 

Anonymkode: b52d1...b3d

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke du invitert til dette julebordet?

Jeg skjønner deg så godt, og jeg føler med deg!

Anonymkode: 0e9e6...032

Er ikke invitert nei. Julebordene på arbeidsplassen deres har alltid bare vært forbeholdt de ansatte, og ikke partnerene til de som jobber der. Trodde kanskje det var vanlig. 

Anonymkode: b52d1...b3d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke invitert nei. Julebordene på arbeidsplassen deres har alltid bare vært forbeholdt de ansatte, og ikke partnerene til de som jobber der. Trodde kanskje det var vanlig. 

Anonymkode: b52d1...b3d

Ja ....om partnere blir med,  blir det dobbellt så dyrt og halvt så moro!! Jf.  alle utroskapshistorier mellom kollegaer. Arbeidsgver  legger opp for fest og moro med alkohol i overflød og hotel overnattinger i enkelrom..

Merk ironi. Det er hver og ens ansvar og holde byksene på 

Anonymkode: b1991...760