Å tilgi utro partner. Hvordan har det gått med dere?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg tilga i 1,5 år. Det resulterte at jeg kastet bort all denne tiden, for det ble slutt likevel! han vise seg å fortsatt være en drittsekk, pluss at tiden sammen etter avslørt utroskap, uansett aldri be særlig hyggelig.. Mye frustrasjon og mistillit.
Anbefaler deg å gå.

Anonymkode: 2d8d8...097

Signerer denne. Deler denne erfaringen.... Forholdet var virkelig ikke godt å leve i etter utroskapen. Jeg prøvde å fortrenge men det dukket opp som traumer i tide og utide og viste seg at han fortsatte å drive med det samme. Skulle ønske jeg ikke tilga han. 
 

Anonymkode: a6560...4e1

[Nelica]

Det blir aldri som før . Når en gang tillit er brudd det går ikke an å bygge den som den gang var. Er det engangs tillfelle i fylla eller er det en lang forhold bak ryggen ?! Det er mye å si. For å spare deg for mer smerter han/hun forteller aldri hele sanheten. Så hvor mange ganger de møtes og lenge det varte vet du ikke og kommer heller ikke å vite , hva han sagt og fortalte om deg til hun , sa han at han elsker ikke deg men er der pga barna og økonomi ?! 

Nei, det er ikke så enkelt, bitterhet spiser opp, frustrasjon øker, du blir redd og mistenkelig hele tiden . Hver gang telefon ringer og han ikke svarer fort , tankene surrer osv....

lykke til :-)

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Nelica skrev:

Det blir aldri som før . Når en gang tillit er brudd det går ikke an å bygge den som den gang var. Er det engangs tillfelle i fylla eller er det en lang forhold bak ryggen ?! Det er mye å si. For å spare deg for mer smerter han/hun forteller aldri hele sanheten. Så hvor mange ganger de møtes og lenge det varte vet du ikke og kommer heller ikke å vite , hva han sagt og fortalte om deg til hun , sa han at han elsker ikke deg men er der pga barna og økonomi ?! 

Nei, det er ikke så enkelt, bitterhet spiser opp, frustrasjon øker, du blir redd og mistenkelig hele tiden . Hver gang telefon ringer og han ikke svarer fort , tankene surrer osv....

lykke til :-)

Det er helt riktig. For å spare partneren for enda mer smerte forteller den utro aldri hele  sannheten. Jeg har vært «den andre kvinnen» nylig og dette var akkurat det som skjedde når konen hans fant ut om oss. Han holdt tilbake deler av historien for å skåne henne. 

Vi hadde kjent hverandre i noen år, men var bare venner. For et par mnd siden sa han at han hadde mer enn vennskapelige følelser for meg. Etter det ble det mer og mer flørting både på snap og når vi møttes i sosiale sammenhenger. Vi klinte noen ganger og var på nippet til å ta det enda lenger. Jeg prøvde flere ganger å avslutte det, men han fortsatte å gi gass. Nå vet konen det meste, men ikke at vi har klint eller hatt fysisk kontakt. 

Anonymkode: f442c...80b

[AnonymBruker]

Min mann var utro over noen måneder, jeg fikk vite det av mannen hennes (!). Jeg tilga, ville ikke bli alene med ungene etter dårlig barndom selv, og jeg elsket virkelig mannen min og hadde behandlet han dårlig over flere år. Det ble en slags oppvåkning for meg, og for han også, og vi ble et superteam.

To år senere fikk jeg vite at han og hun hadde fortsatt å møtes i nesten et år etter at jeg fikk vite om det og det tilsynelatende tok slutt og han var en angrende synder.

 

Anonymkode: ac27a...631

[AnonymBruker]

Jeg tilga min eks, og vi fortsatte i fem år etter til jeg fant det ut. Viste seg at han fortsatte å være utro men skjulte det bedre. Og der satt jeg og hadde prøvd å redde forholdet som en idiot... Kommer aldri til å gjøre samme feil igjen. Livet mitt er for mye verdt til å bruke så mye tid og energi på et menneske som er i stand til å velge å gjøre noen så vondt.

Anonymkode: 0604d...4fb

[RoH]

Tilgi?? Hva betyr egentlig det.

Tror vi legger ganske forskjellig betydning i dette ordet. Er det sånn at vi glemmer hendelsen, fortrenger den, aksepterer den? Jeg tror at om kjærligheten er der hos begge, mot hverandre tror jeg det er fult mulig å kommer seg gjennom. Men om den som bedrar i virkeligheten søker ut er det bortkastet tid.

Jeg tror dette handler veldig mye om hva slags verdier og tilknytningsbånd en er vokst opp med.

I svært mange tilfeller vil den sårede part innrømmer feil, tilpasser seg for så og bli såret på nytt, dette er meningsløs og en uverdig selvplaging.

Om den som bedrar ser sitt eget svik, ønsker å gjøre noe med det er det mulig. Dette er nok vanskelig å vurdere selv, men jeg tenker at om den som bedrar kommer å innrømmer sitt overgrep mot den bedratte uten trykk og avsløringer har denne en integritet som jeg hadde stolt på.

Går denne bak ryggen på den bedratte, og avsløres pga adferdsendringer og oppsporing av "bevis" er det egentlig et menneske med lav moral på dette feltet. Slike mennesker tror jeg er tilbøyelige til å gjenta handlingen og er derfor ikke mye å samle på, de er skadde på grunnlegende plan, de mangler rett og slett en evne til å sette egen interesse / lyst til side, altså en slags narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Denne typen mennesker må en enten akseptere at er slik (åpen forhold), eller forlate (bli forlatt av), mulig det finnes en slags behandling for det.   

Så mitt råd, Ole Brom (forutsatt at det er barn inne i bilde), er det ikke det få bytta ut dritten.  

Endret 25. oktober 2017 av RoH

[Vilali]

Jeg tror det kommer helt an på mannen din og hvor mye han er villig til å legge seg flat/ la deg rase ut/ gråte/ være mistenksom osv.

Min eks var utro, og jeg oppdaget det tilfeldig. Hadde vel mistanke (-r) lenge, men det kom allikevel som et sjokk. Dette var ikke et engangstilfelle, men et forhold som hadde vart et halvt års tid.

Han la seg ikke flat, ville ikke snakke om det, kunne ikke love at det ikke ville skje igjen (!), men ville allikevel fortsette ekteskapet med meg!!??

Så jeg gikk, og stakkars han tok offerrollen. Idiot!

 

 

 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk som deler. Uff, slik du beskriver er selve skrekken for meg. Jeg har de samme tankene og følelsene du beskriver, og de er ikke gode. Jeg får litt panikk av å tenke på at jeg fortsatt skal ha det slik etter så mange år som du beskriver.. Men jeg vet selv hvor vanskelig det er å gå, og det blir kanskje enda vanskeligere jo lenger tid som passerer. 

Vet mannen din at du har disse tankene og følelsene? 

 

Ts

Anonymkode: 8e690...c34

Jeg har forsåvidt sagt det til ham flere ganger, men tror ikke at han virkelig tar innover seg hvor mye han ødela den gangen. For ham er det lenge siden, og noe "vi" har lagt bak oss, og om jeg nevner at det fremdeles gjør vondt og påvirker min tillit og mine følelser for ham sier han "Skal vi hele tiden dra opp igjen de gamle tingene? Var vi ikke enige om å legge det bak oss?"

Joda, det var intensjonen, men følelsesmessig sitter det ennå i, om jeg vil eller ikke, og spesielt i perioder der vi må kjempe litt for ekteskapet dukker det opp igjen, og gjør at jeg ikke har så lyst til å kjempe for ekteskapet. Jeg vil egentlig begynne på nytt igjen, med en annen. Blanke ark og ny mulighet til å faktisk stole på, og respektere. 

Innerst inne forakter jeg mannen for at han han tenkte med pikken, for å si det stygt. Selvsagt dukker det opp fristelser et langt liv, det har det virkelig gjort for meg også, men å ikke ha integritet nok til å klare å styre unna, nei det klarer jeg ikke å respektere. Jeg ser ned på ham for det. 

Jeg tror dessuten at han ikke har latt være å gjøre det igjen fordi det er galt, og fordi hans integritet har blitt sterkere, men fordi han innerst inne vet at det som sitter sterkt igjen i meg er at jeg forakter ham for det valget han tok. Det er tapet av min respekt for ham som svir, ikke tapet av tillit og gode følelser ellers. Ikke det at han såret meg veldig. Av en eller annen grunn finner jeg også det som noe jeg ikke respekterer ham for. Vanskelig å forklare, men at han videre har vært trofast mest for å ikke "miste ansikt" mer enn han ikke er det fordi det er det rette å være trofast, og fordi han ikke ønsker å såre meg og bryte tilliten min på den måten, fordi han elsker meg, ja det er bare feil! Da forstår han egentlig ikke hva utroskap gjør med et menneske! Da forstår han ikke at en del av å elske en person er å ha et oppriktig ønske om å aldri gjøre den personen vondt! 

Anonymkode: 7907a...576

[AnonymBruker]

Jeg tror det er essensielt å få rase fra seg, og at den utro part legger seg flat som noen sier. Men når man er ferdig med den biten, tror jeg det er vel så viktig at man klarer å ta opp problemer i forholdet som kan ha ledet til utroskapen. Det er jo ikke din skyld at han har vært utro, men jeg tror du må klare å se at du også kan ha bidratt til problemene. Alle forhold har sine utfordringer, og det er sjeldent bare den ene sin skyld alene.

Anonymkode: dd4d5...535

[Carrot]

Jeg tilga for min egen del såvel som for felles barn, og det var ikke utroskap som var grunnen til at vi gikk fra hverandre til slutt. Når det er sagt har jeg og far som var utro hatt et veldig godt forhold hele veien, også i dag, og jeg vet at han stiller opp som venn hvis jeg trenger det såvel som at han er 100% der som far. Hans nye kone er min barndomsvenn og det hele utviklet seg til det beste for alle parter.

Men, jeg tror ikke jeg hadde valgt så lett å tilgi om det skjedde i dag. Mye pga at jeg nå vet hvor krevende det er å legge bak seg et slikt svik, hvor tidkrevende det er å få tilbake tillitt og hvor vanskelig det er følelsesmessig når man blir utrygg i situasjoner. Det krever mer av den som var utro også av vilje til å være en god partner. Og selvsagt spiller graden av utroskap inn, omstendighetene osv.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk som deler og masse lykke til. 

Vi går også i parterapi. Men jeg må være så ærlig å si at jeg ikke helt hver om jeg synes det fungerer så bra. 

Jeg er lei av å føle meg som et offer, og det er det jeg føler meg når jeg er med han. Sinna og lei meg om hverandre. 

 

Ts 

Anonymkode: 8e690...c34

At være sint og lei seg hvertannet er normale reaksjoner i dette. Samtidig elsker man jo sin partner og alle disse følelser kommer og går i voldsom tempo. Jeg har også følt meg som offer pga at han har jo gått bak ryggen min ved utrosksp når jeg har trott at han kan jeg lite på alt. Lyvet til meg og svikit meg. Sinne hjelper å løfte en fra offer posisjonen og mannen må kunne takle både ditt sinne og sorg. 

Ikke la denne gå over selvfølelsen din. Dette har ikke noe med din verdi å gjøre. Mannen din har tabbet seg ut,  det er svakheter hos honom som har  satt dere i denne situasjonen. Han må erkjenne disse svakhetene og jobbe med  dem aktivt. Og støtte deg!

Anonymkode: b1991...760

[Carrot]

Jeg er ikke enig i at det er mannen som må legge seg flat og ta imot alt som måtte komme til evig tid om han var utro (evt kvinnen) dersom man velger tilgi for å fortsette forholdet, da velger man som bedratt også å jobbe for å legge det bak seg. Da velger man å fokusere fremover, da må man vise at det er dette som er ønsket ved å ikke bruke utroskapen som et våpen for all fremtid - det er ikke greit.

At det tar tid, ja - at det må gjennomarbeides, ja - og at det er vondt og sårt og inneholder hele følelsesspekteret, ja.

Men på det tidspunktet man tilgir velger man å la fortid være og se fremover. Det er viktig å  huske før man tilgir og velger forholdet. Det setter større utfordringer til den som ble bedratt også som har fremtiden til forholdet alene på sine skuldre i det øyeblikk utroskap er fremme i lyset. Den utro har mye å svare for - men ikke for alltid.

Endret 25. oktober 2017 av Carrot

[Påkrevd]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

En gang utro, alltid utro. Og tilgi utroskap er det samme som å si til personen at hun/han ikke trenger å ha noe respekt for deg. I tillegg viser du at du har null respekt for deg selv. 

Anonymkode: b41be...b12

Er du sikker på det? Ikke misforstå, jeg har lite til overs for utroskap, men feil begår man jo på veldig mange områder i løpet av et liv, og feil kan man også lære av uten å gjøre dem igjen og igjen.

[Påkrevd]

7 minutter siden, Påkrevd skrev:

Er du sikker på det? Ikke misforstå, jeg har lite til overs for utroskap, men feil begår man jo på veldig mange områder i løpet av et liv, og feil kan man også lære av uten å gjøre dem igjen og igjen. Hvis jeg hadde vært utro og innsett at det var veldig galt, men blitt tilgitt, så hadde jeg på ingen måte følt at jeg ikke trengte å respektere henne videre. Det storsinnet hun da hadde vist meg hadde sannsynligvis hevet min respekt for henne til et nytt nivå.

(whoops, skrev visst nytt innlegg istedenfor å redigere. sorry:)

 

Endret 25. oktober 2017 av Påkrevd

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Carrot skrev:

Jeg er ikke enig i at det er mannen som må legge seg flat og ta imot alt som måtte komme til evig tid om han var utro (evt kvinnen) dersom man velger tilgi for å fortsette forholdet, da velger man som bedratt også å jobbe for å legge det bak seg. Da velger man å fokusere fremover, da må man vise at det er dette som er ønsket ved å ikke bruke utroskapen som et våpen for all fremtid - det er ikke greit.

At det tar tid, ja - at det må gjennomarbeides, ja - og at det er vondt og sårt og inneholder hele følelsesspekteret, ja.

Men på det tidspunktet man tilgir velger man å la fortid være og se fremover. Det er viktig å  huske før man tilgir og velger forholdet. Det setter større utfordringer til den som ble bedratt også som har fremtiden til forholdet alene på sine skuldre i det øyeblikk utroskap er fremme i lyset. Den utro har mye å svare for - men ikke for alltid.

I starten må han legge seg flat. Og angre og si unnskyld. Ikke evig tid men han må erkjenne at han har feilet. Uansett hvor mye den andre parten har skyld at ikke relasjon funket. Utroskap er ikke godtatt som løsning på et forholdskrise. 

Anonymkode: b1991...760

[halvehimmelen]

Det er noe som heter "the hardest part isn't to forgive, but to forget". 

Man vønsker å prøve, og man ønsker å få det til. Man klarer å tilgi, men det ligger fortsatt langt inne og det er vanskelig å gi slipp på det. Og nesten helt umulig å glemme det. Det kan føre til mange vanskelige situasjoner og tunge tanker, og det kan være vanskelig å ordne opp. 

Ikke minst kan det være veldig tungt å bestemme seg for å fortsette og jobbe med å ordne opp, fordi man gang på gang kan ta opp utroskapen i uenigheter. Det føles rettferdig å ta det opp, det er jo en himla big deal, men dersom han har innrømt feilen og tatt ansvaret for det fortjener han ikke at utroskapen blir brukt mot ham i evig tid. Så spørsmålet er ikke bare om du ønsker å fortsette, men også om du klarer å jobbe hardt med deg selv for å legge dette bak deg og få tilbake tilliten i forholdet. Det kommer i alle fall ikke til å funke dersom du går rundt og er redd for at det skal skje igjen, det blir tung og bortkastet tid for dere begge. 

[Carrot]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I starten må han legge seg flat. Og angre og si unnskyld. Ikke evig tid men han må erkjenne at han har feilet. Uansett hvor mye den andre parten har skyld at ikke relasjon funket. Utroskap er ikke godtatt som løsning på et forholdskrise. 

Anonymkode: b1991...760

Som regel må den utro part i det minste vise anger og beklage ja, men hva mener dere når dere sier "Legge seg flat" ? Ta alt ansvar? Alltid være den som sier "beklager" når den bedradde part raser og gråter osv? For det er jeg ikke alltid sikker på er riktig - det varierer med omstendighetene. Og det er ikke noe særlig greit hverken å være den som ble bedratt eller den som bedro om man satser på å fortsette forholdet, men på to helt ulike plan så klart!

Og jeg er 100% enig i at utroskap ikke er en "løsning" - overhode ikke.

[AnonymBruker]

Etter 2 år har jeg fremdeles ikke 100% tilgitt. Man klarer aldri helt å føle seg trygg på at det ikke skjuler seg fristelser på telefonen, om han egentlig var på det møtet, eller om han skjuler ting for meg. En blir mistenksom for små detaljer som en aldri tidligere har tenkt over.

Syke tanker kan også når du minst venter det dukke opp. Hyre privatdetektiv, oppsøke vedkommende, hevn, osv osv. Men heldigvis for min mann er jeg ikke ‘sånn’.....

Hittil har jeg hatt mange gråtetokter. Sinne og raseri. Alt dette har hendelsen(e) fremkalt. Er man interessert i et forhold med meg selv etter å ha gjort noe sånt mot meg, skal man få hjelpe til å ‘lege sårene’ også. Det er ikke gjort på en dag. Ikke år heller, tydeligvis.

Skjer dette igjen, så.. 

Anonymkode: ba496...ac2

[AnonymBruker]

Tilga et tilfelle av utroskap. Skjedde i fylla. Jeg hadde mistanke, mannen innrømmet det ikke. Fikk vite det gjennom en annen part. Dette var nesten det værste. Årene gikk. Hendelsen ble glemt. 7 år etterpå begynte mannen med merkelig oppførsel. La seg mye tidligere enn vanlig og gikk turer alene og begynte å trene masse. Mistanken ble etterhvert så stor at jeg gikk inn på tlf hans. Der fant jeg bevis. Konfronterte igjen. Nye løgner servert. Han visste ikke alt jeg hadde sett. Det kom også frem mer i ettertid. Da var det over. For meg så er nesten alle løgnene og det at man ikke legger alle kortene på bordet, nesten like ille. Kommer aldri til å akseptere noe form for utroskap igjen av  ny partner. 

Anonymkode: de51f...38f

[AnonymBruker]

10+ år, barn, hus, liv. Grovt utroskap over lang tid på hennes del. Jeg forsøkte i et halvt år å jobbe med det, men hun/vi klarte ikke å pusle det sammen igjen. Det er mye som skal til, men har hørt mange nok som har fått det til og levd godt sammen igjen.

Man må føle seg verdsatt igjen, elsket, tilstrekkelig - det hjelper ikke bare med verbale forsikringer etter noe slikt - man må gjøre en skikkelig innsats med seg selv for å oppnå selvinnsikt, innrømmelser og endring som skal til. Samtidig må man ha gjensidig respekt og tillit for å bygge opp kjærligheten igjen. Ikke lett. Vondt lenge uansett hvordan det går.

Anonymkode: c4162...88b