Å tilgi utro partner. Hvordan har det gått med dere?

[AnonymBruker]

Min partner igjennom 10-år var utro mot meg ved et par tilfeller for et halvt års tid siden. Vi går i parterapi og har valgt å forsøke sammen til tross for dette. 

Jeg synes det er veldig vanskelig. Jeg har det vondt inni meg nesten hele tiden, og bare det at jeg skriver om dette her nå gjør så tårene presser på.

Likevel er det ikke aktuelt å gå fra han på dette tidspunktet av flere grunner (praktiske og emosjonelle).

Jeg vurderer dette i hodet hver eneste dag. Uansett hva jeg kommer frem til så blir det feil. Det føles som om jeg hverken klarer/vil leve med han eller uten han. 

Hvordan har det gått med dere som har vært i lignende situasjon? Finnes det håp for at ting noen gang skal føles bra igjen? 

😔

Anonymkode: 8e690...c34

[Gjest Axl Rose]

Aldri tilgi utroskap. Ikke gjør det mot deg selv. Han kommer til å være det igjen når han ser du tilgir. 

[AnonymBruker]

jeg tilga i 1,5 år. Det resulterte at jeg kastet bort all denne tiden, for det ble slutt likevel! han vise seg å fortsatt være en drittsekk, pluss at tiden sammen etter avslørt utroskap, uansett aldri be særlig hyggelig.. Mye frustrasjon og mistillit.
Anbefaler deg å gå.

Anonymkode: 2d8d8...097

[FluffyJuggernaut]

Jeg tilga i ett tidligere forhold, og han var utro igjen. Om jeg kommer til å havne i en slik situasjon igjen så kommer det til å bli vanskelig å tilgi.

Jeg tror ikke at en gang utro alltid utro. Men når den grensen først har blitt krysset i ett forhold, så tror jeg det er vanskelig å forhindre at det samme skjer igjen. 

[Skap-plass]

Hadde nok ikke kunnet fortsette i et slikt forhold. Kostnadene hadde blitt alt for store følelsesmessig og nok gått ut over alle i familien. Tror det er mulig å tilgi men det går sikkert ofte på bekostning av kjærligheten og den naturlige tilliten. 

Endret 24. oktober 2017 av Skap-plass

[AnonymBruker]

Jeg har blitt tilgitt.

Jeg var utro (i hovedsak emosjonelt) over en lengre periode. Vi gikk fra hverandre fordi jeg trodde jeg ville ha den andre. 10 år og 3 barn. Jeg forstod raskt at jeg hadde gjort mitt livs tabbe. Det var vanskelig for min mann å tilgi, men han gjorde det. Fire år siden nå og jeg er evig lykkelig for at han klarte å legge dette bak seg. Jeg elsker han og kommer aldri til å gjøre noe sånt igjen. Har i tillegg fått en helt ny type respekt for mannen min. Tenk å være så raus og storsinnet <3

Anonymkode: f8bc0...53a

[Skap-plass]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt tilgitt.

Jeg var utro (i hovedsak emosjonelt) over en lengre periode. Vi gikk fra hverandre fordi jeg trodde jeg ville ha den andre. 10 år og 3 barn. Jeg forstod raskt at jeg hadde gjort mitt livs tabbe. Det var vanskelig for min mann å tilgi, men han gjorde det. Fire år siden nå og jeg er evig lykkelig for at han klarte å legge dette bak seg. Jeg elsker han og kommer aldri til å gjøre noe sånt igjen. Har i tillegg fått en helt ny type respekt for mannen min. Tenk å være så raus og storsinnet <3

Anonymkode: f8bc0...53a

Et sidespørsmål. Han har vel ikke vært utro selv? 

[AnonymBruker]

Tilga utroskap for 12 år siden. Har aldri glemt, og tillit og respekt for mannen har haltet hele veien siden. Av og til håper jeg nesten på at han skal være utro igjen, så jeg får avsluttet dette. Jeg føler vi har vært et halvt forhold siden det skjedde. Hadde ikke tilgitt igjen! 

Anonymkode: 7907a...576

[AnonymBruker]

Jeg holder på å tilgi. avsløringen kom for  1,5 år siden og tror at det er de siste ukene jeg fått det bedre inni i meg. Dette har kostet svett og tårer fra begge og vi er ikke i mål. Går fortsatt i parterapi. Og for at dette skal være verdt det må vi få det bedre enn før utroskapet. Begge skal sette pris på hverandre og ikke tar hverandre for gitt. Vi kommer aldri glemme utroskspet og sviket men vi lær oss leve med det. Og det må vi uansett om vi går eller blir. 

Anonymkode: b1991...760

[AnonymBruker]

På 23.10.2017 den 22.33, Bootyhunter skrev:

Aldri tilgi utroskap. Ikke gjør det mot deg selv. Han kommer til å være det igjen når han ser du tilgir. 

Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å gjøre det selv heller. Men det ble vanskeligere en jeg først trodde. 10 år sammen, hus, barn. Et helt liv. Men jeg må innrømme at det nå føles ganske så.. tomt? Derfor er jeg interessert i å høre hvordan det har endt for andre. Er det håp for å finne tilbake til hverandre. På ekte. 

 

Ts 

Anonymkode: 8e690...c34

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg holder på å tilgi. avsløringen kom for  1,5 år siden og tror at det er de siste ukene jeg fått det bedre inni i meg. Dette har kostet svett og tårer fra begge og vi er ikke i mål. Går fortsatt i parterapi. Og for at dette skal være verdt det må vi få det bedre enn før utroskapet. Begge skal sette pris på hverandre og ikke tar hverandre for gitt. Vi kommer aldri glemme utroskspet og sviket men vi lær oss leve med det. Og det må vi uansett om vi går eller blir. 

Anonymkode: b1991...760

Takk som deler og masse lykke til. 

Vi går også i parterapi. Men jeg må være så ærlig å si at jeg ikke helt hver om jeg synes det fungerer så bra. 

Jeg er lei av å føle meg som et offer, og det er det jeg føler meg når jeg er med han. Sinna og lei meg om hverandre. 

 

Ts 

Anonymkode: 8e690...c34

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tilga utroskap for 12 år siden. Har aldri glemt, og tillit og respekt for mannen har haltet hele veien siden. Av og til håper jeg nesten på at han skal være utro igjen, så jeg får avsluttet dette. Jeg føler vi har vært et halvt forhold siden det skjedde. Hadde ikke tilgitt igjen! 

Anonymkode: 7907a...576

Takk som deler. Uff, slik du beskriver er selve skrekken for meg. Jeg har de samme tankene og følelsene du beskriver, og de er ikke gode. Jeg får litt panikk av å tenke på at jeg fortsatt skal ha det slik etter så mange år som du beskriver.. Men jeg vet selv hvor vanskelig det er å gå, og det blir kanskje enda vanskeligere jo lenger tid som passerer. 

Vet mannen din at du har disse tankene og følelsene? 

 

Ts

Anonymkode: 8e690...c34

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt tilgitt.

Jeg var utro (i hovedsak emosjonelt) over en lengre periode. Vi gikk fra hverandre fordi jeg trodde jeg ville ha den andre. 10 år og 3 barn. Jeg forstod raskt at jeg hadde gjort mitt livs tabbe. Det var vanskelig for min mann å tilgi, men han gjorde det. Fire år siden nå og jeg er evig lykkelig for at han klarte å legge dette bak seg. Jeg elsker han og kommer aldri til å gjøre noe sånt igjen. Har i tillegg fått en helt ny type respekt for mannen min. Tenk å være så raus og storsinnet <3

Anonymkode: f8bc0...53a

Oi, det var heavy. Det må jeg si var stort av mannen din. Du er heldig. Lurer på hvordan han føler det. 

Anonymkode: 8e690...c34

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg tilga i 1,5 år. Det resulterte at jeg kastet bort all denne tiden, for det ble slutt likevel! han vise seg å fortsatt være en drittsekk, pluss at tiden sammen etter avslørt utroskap, uansett aldri be særlig hyggelig.. Mye frustrasjon og mistillit.
Anbefaler deg å gå.

Anonymkode: 2d8d8...097

Det var ikke slike svar jeg håpet å få, heller fryktet.

Hvorfor ble det slutt?

Anonymkode: 8e690...c34

[AnonymBruker]

En gang utro, alltid utro. Og tilgi utroskap er det samme som å si til personen at hun/han ikke trenger å ha noe respekt for deg. I tillegg viser du at du har null respekt for deg selv. 

Anonymkode: b41be...b12

[AnonymBruker]

Jeg tilga. Det er 4 år siden nå og alt er tilbake til normalen og jeg er trygg på at jeg valgte riktig. Tilliten, omsorgen og kjærligheten er tilbake. Det første 1-1,5 året var derimot turbulent. Men mannen min la seg helt flat og tok i mot skyld, eder og galle uten å mukke, en million ganger tror jeg, og var tålmodig som fy. Jeg raste lenge. Hadde han ikke lagt seg så flat og vært en så angrende synder så lenge hadde det ikke gått. Men det tar tid å jobbe seg videre fra sånn svik, og det aksepterte han. 

Anonymkode: 1a22e...f17

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En gang utro, alltid utro. Og tilgi utroskap er det samme som å si til personen at hun/han ikke trenger å ha noe respekt for deg. I tillegg viser du at du har null respekt for deg selv. 

Anonymkode: b41be...b12

Har du opplevd utroskap selv i et langvarig forhold? 

Det er overhodet ikke frekt ment, men lurer oppriktig. Før jeg fant ut av dette kunne det nemlig vært meg som skrev det du skriver.. 😔

 

Ts

Anonymkode: 8e690...c34

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tilga. Det er 4 år siden nå og alt er tilbake til normalen og jeg er trygg på at jeg valgte riktig. Tilliten, omsorgen og kjærligheten er tilbake. Det første 1-1,5 året var derimot turbulent. Men mannen min la seg helt flat og tok i mot skyld, eder og galle uten å mukke, en million ganger tror jeg, og var tålmodig som fy. Jeg raste lenge. Hadde han ikke lagt seg så flat og vært en så angrende synder så lenge hadde det ikke gått. Men det tar tid å jobbe seg videre fra sånn svik, og det aksepterte han. 

Anonymkode: 1a22e...f17

Takk for at du deler. Jeg håper virkelig vi kommer dit. Men hvordan vet man at man er på vei? Ting føles så håpløst nå. Jeg føler at uansett hva jeg gjør så blir det feil. Jeg klarer ikke bli komfortabel med noen av løsningene jeg spinner på. 😔 

 

Ts

Anonymkode: 8e690...c34

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du opplevd utroskap selv i et langvarig forhold? 

Det er overhodet ikke frekt ment, men lurer oppriktig. Før jeg fant ut av dette kunne det nemlig vært meg som skrev det du skriver.. 😔

 

Ts

Anonymkode: 8e690...c34

Jeg har opplevd utroskap ja, fra en jeg var sammen med i over 10 år. Jeg lot meg selv falle i verdi i hans øyne og tilga første gangen, ung og forelsket som jeg var. Da tenker man jo at livet er over om man mister kjæresten sin. Om han var utro igjen? JA. Kom deg vekk og finn deg en som faktisk er glad i deg. Er man utro mot kjæresten sin så er man ikke glad i den personen. 

Anonymkode: b41be...b12

[AnonymBruker]

Jeg har tilgitt utroskap. Det er over 15 år siden og vi er fortsatt sammen.

Utroskapen var et engangstilfelle i alkoholrus ved en klassegjenforening. Hun fortalte selv og angret. Jeg tilgang og har ikke båret nag siden. Det var en lærdom for oss begge.

Men sitter med en følelse at det er vanskeligere for kvinner å tilgi enn menn, noe svarene i tråden også indikerer.

Anonymkode: 3f1ba...468