Til dere konfliktskye.

[Gjest NotNaomi]

Hvorfor er det så viktig for dere å unngå konfrontasjoner? Hva er dere redd skal skje? 

Har lest at det alle mennesker vil mest av alt er å bli likt. Jeg tror ikke det stemmer helt? 

Jeg er alltid høflig. Jeg liker å vise respekt. Det syns jeg alle i utgangspunktet fortjener. 

Men jeg sier alltid hva jeg mener også. Kan nok pakke det inn alt etter hvem jeg snakker til. Jeg elsker at folk er ærlige. At de ikke er redd for at de skal støte noen. At folk er uenige med meg setter jeg også pris på. Alt handler om måten en sier ting på. Det er det en må lære : å kommunisere uten å gå på person! La ting gå innom hjernen så en kan tenke over måten en snakker til andre på.

Jeg klarer ikke det alltid. Jeg blir forholdsvis fort engasjert. Men så lever jeg med å drite meg ut også.

 Jeg har litt problemer med dere konfliktskye jeg. Jeg stoler ikke helt på dere fordi dere bare "lagrer opp" uten å si fra. Og jeg lurer på hvorfor? Er dere redde for å bli mislikt? Er dere redde for å ikke få respekt? 

Hva handler det egentlig om?

Jeg er faktisk oppriktig nysgjerrig. 

[AnonymBruker]

Vi er forskjellige...  ikke alle har behov for å si alt en mener, eller si noe om en ting man ikke tenker på.. I tillegg er det mange som er beskjedne. Vi liker ikke oppmerksomhet mot oss, og trekker oss tilbake. Men at vi ikke er til å stole på, fordi vi ikke liker å komme i konflikt, synes jeg er rart. Jeg tar ting veldig til meg, og en konflikt kan ødelegge masse i mitt følelsesliv. Jeg er oppdratt til å styre unna konflikter og vøre høflig. Klart jeg gir beskjed hvis noe går over stokk og stein. 

Anonymkode: 3e93c...669

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er forskjellige...  ikke alle har behov for å si alt en mener, eller si noe om en ting man ikke tenker på.. I tillegg er det mange som er beskjedne. Vi liker ikke oppmerksomhet mot oss, og trekker oss tilbake. Men at vi ikke er til å stole på, fordi vi ikke liker å komme i konflikt, synes jeg er rart. Jeg tar ting veldig til meg, og en konflikt kan ødelegge masse i mitt følelsesliv. Jeg er oppdratt til å styre unna konflikter og vøre høflig. Klart jeg gir beskjed hvis noe går over stokk og stein. 

Anonymkode: 3e93c...669

Hvordan ødelegger en konflikt masse i følelseslivet?

[AnonymBruker]

Jeg er nok en litt konfliktsky person. Ikke fordi jeg er så veldig opptatt av å bli likt av absolutt alle, men fordi jeg vet at hvis jeg først begynner en diskusjon/krangel blir jeg veldig sint. Er også god til å prate for meg, så slike situasjoner ender ofte med at motparten blir veldig såret... noe jeg selvfølgelig ikke ønsker. 

Er nok mange grunner til å være konfliktsky. Folk har jo også ulike meninger, så det som for noen kan virke provoserende eller som begynnelsen på en diskusjon, er kanskje ikke like viktig for andre.

Anonymkode: bf943...bc2

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok en litt konfliktsky person. Ikke fordi jeg er så veldig opptatt av å bli likt av absolutt alle, men fordi jeg vet at hvis jeg først begynner en diskusjon/krangel blir jeg veldig sint. Er også god til å prate for meg, så slike situasjoner ender ofte med at motparten blir veldig såret... noe jeg selvfølgelig ikke ønsker. 

Er nok mange grunner til å være konfliktsky. Folk har jo også ulike meninger, så det som for noen kan virke provoserende eller som begynnelsen på en diskusjon, er kanskje ikke like viktig for andre.

Anonymkode: bf943...bc2

Men kan det være "at når du først " begynner en duskusjon så er "batteriet" fullt,for å si det sånn? 

Hvorfor så redd for å såre? Vi blir alle såret. Det er en ikke dum ting,for en lærer av seg selv da. Vi kan ikke bli skånet for alt :-)

Hva ville vi lært med bare medgang ? Ikke så mye tenker jeg. Ingen liker jo å bli såret,men det jeg mente med å skille sak fra person. En må lære seg at det en mener ikke alltid faller i god jord. 

[AnonymBruker]

En venn av meg vokste opp med foreldre som kjeftet og satte strenge grenser. Gjorde han ikke som han ble fortalt vanket det skriking og utskjelling. En del av han har da lært at å ikke gjøre som andre sier/ konflikt = sterkt ubehag. Dette er vaner og frykter som sitter sterkt i, selv om man har blitt voksen og andre mennesker ikke reagerer slik. Har du en trygg barndom der foreldre lytter til deg når du har protester, når de ikke krever at du bøyer deg etter viljen deres, så er det lettere å sette grenser som voksen. 

Anonymkode: 98cff...0c9

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En venn av meg vokste opp med foreldre som kjeftet og satte strenge grenser. Gjorde han ikke som han ble fortalt vanket det skriking og utskjelling. En del av han har da lært at å ikke gjøre som andre sier/ konflikt = sterkt ubehag. Dette er vaner og frykter som sitter sterkt i, selv om man har blitt voksen og andre mennesker ikke reagerer slik. Har du en trygg barndom der foreldre lytter til deg når du har protester, når de ikke krever at du bøyer deg etter viljen deres, så er det lettere å sette grenser som voksen. 

Anonymkode: 98cff...0c9

Den kan jeg se. Noe av det jeg lurte på også her : om en er vant til å møte en "lukket dør". At folk ikke har respektert ens meninger,så at de tror det blir mye bråk om en tør si fra.

Trist.

[AnonymBruker]

Flere blir også sett på som konfliktsky fordi de ikke ytrer sin mening. Men greia er jo at de ikke har noen mening. Noen er generelt litt mer care til livet. 

Anonymkode: d80d8...d15

[AnonymBruker]

Syntes det er litt for enkelt å kalle oss som misliker konflikter for konfliktskye. Konflikt er i utgangspunktet ikke en effektiv og matnyttig måte å løse et problem eller utfordring på. Av erfaring er det heller ikke alle sammenhenger det er lurt å kreve sin rett. Man må velge sine kamper. Noen er mer viktige, mens andre kan bli liggende uten særlig til konsekvenser. Jeg forstår ikke hvorfor det alltid skal være så viktig å diskutere og fronte sin mening. Videre er det også slik at det er lurt å vurdere sammenhengen man diskuterer i. En ting er å diskutere med mennesker man sjelden trenger å forholde seg til, noe annet er det å ta diskusjoner i tide og utide med f. eks. kolleger på jobb, som man ofte er avhengige av å ha et godt forhold til for å få gjort sin egen jobb effektivt. Det å stå på barrikadene og alltid si hva man mener kan i jobbsammenheng være kontraproduktivt hvis folk oppfatter en som litt for glad i diskusjon. Det er faktisk ikke slik at det alltid er like viktig eller at man har tid til det. 

Anonymkode: 63492...0c2

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flere blir også sett på som konfliktsky fordi de ikke ytrer sin mening. Men greia er jo at de ikke har noen mening. Noen er generelt litt mer care til livet. 

Anonymkode: d80d8...d15

Den er jo grei. Hvem bryr seg liksom? 

Men da handler det strenkt tatt ikke om konfliktskyhet. Det handler nemlig om ikke å tørre. Ikke gi sånn litt sånn "gi-faen-holdning". 

Tenker ikke at vi alle må være engasjerte heller. Tenker bare på de som brenner inne med meninger og synspukt,men som ikke tør si fra 

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Syntes det er litt for enkelt å kalle oss som misliker konflikter for konfliktskye. Konflikt er i utgangspunktet ikke en effektiv og matnyttig måte å løse et problem eller utfordring på. Av erfaring er det heller ikke alle sammenhenger det er lurt å kreve sin rett. Man må velge sine kamper. Noen er mer viktige, mens andre kan bli liggende uten særlig til konsekvenser. Jeg forstår ikke hvorfor det alltid skal være så viktig å diskutere og fronte sin mening. Videre er det også slik at det er lurt å vurdere sammenhengen man diskuterer i. En ting er å diskutere med mennesker man sjelden trenger å forholde seg til, noe annet er det å ta diskusjoner i tide og utide med f. eks. kolleger på jobb, som man ofte er avhengige av å ha et godt forhold til for å få gjort sin egen jobb effektivt. Det å stå på barrikadene og alltid si hva man mener kan i jobbsammenheng være kontraproduktivt hvis folk oppfatter en som litt for glad i diskusjon. Det er faktisk ikke slik at det alltid er like viktig eller at man har tid til det. 

Anonymkode: 63492...0c2

Det er forskjell på konfliktsky og konflikt-elsker :-)

[AnonymBruker]

Jeg har blitt mer og mer konfliktsky etter konflikter med folk som er urimelig. 
Da tenker jeg på folk som blir ufin i diskusjoner, går til personangrep, nekter høre på fakta/vitenskap, og folk som holder konflikten i live eller i bakgrunn i lang tid, slik at man liksom ikke blir ferdig med den. 
Dette gjør at jeg skyr konflikter, fordi konflikter har blitt veldig belastende og gjerne over lengre tid. 

Anonymkode: 934b2...df0

[AnonymBruker]

26 minutter siden, NotNaomi skrev:

Det er forskjell på konfliktsky og konflikt-elsker :-)

Ja, det finnes mange nyanser, men det er f. eks. nok at det er en som alltid skal si sin mening for å skape dårlig stemning på en arbeidsplass. For selv om man tar det på en ordentlig måte handler det også om sosiale antenner og relevans. Min erfaring er videre at de som alltid sier sin mening heller ikke er spesielt produktive på jobb. Ofte har de en "andre kan gjøre det" holdning, noe som går utover kollegene. 

Anonymkode: 63492...0c2

[Gjest NotNaomi]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt mer og mer konfliktsky etter konflikter med folk som er urimelig. 
Da tenker jeg på folk som blir ufin i diskusjoner, går til personangrep, nekter høre på fakta/vitenskap, og folk som holder konflikten i live eller i bakgrunn i lang tid, slik at man liksom ikke blir ferdig med den. 
Dette gjør at jeg skyr konflikter, fordi konflikter har blitt veldig belastende og gjerne over lengre tid. 

Anonymkode: 934b2...df0

Jeg forstår dårlige erfaringer. Opplever det selv. Folk får en i vrangstrupen fordi de ikke skiller sak og person. Folk som ikke takler uenighet.

Men en må overse til slutt. Folk som ikke hanskes med uenigheter er ikke verdt å fortsette debatter med. 

Men rart at du har vært utsatt for så mange. Eller begynner det å bli normalt? Opplever det ikke selv. 

[AnonymBruker]

1 time siden, NotNaomi skrev:

Hvorfor er det så viktig for dere å unngå konfrontasjoner? Hva er dere redd skal skje? 

Har lest at det alle mennesker vil mest av alt er å bli likt. Jeg tror ikke det stemmer helt? 

Jeg er alltid høflig. Jeg liker å vise respekt. Det syns jeg alle i utgangspunktet fortjener. 

Men jeg sier alltid hva jeg mener også. Kan nok pakke det inn alt etter hvem jeg snakker til. Jeg elsker at folk er ærlige. At de ikke er redd for at de skal støte noen. At folk er uenige med meg setter jeg også pris på. Alt handler om måten en sier ting på. Det er det en må lære : å kommunisere uten å gå på person! La ting gå innom hjernen så en kan tenke over måten en snakker til andre på.

Jeg klarer ikke det alltid. Jeg blir forholdsvis fort engasjert. Men så lever jeg med å drite meg ut også.

 Jeg har litt problemer med dere konfliktskye jeg. Jeg stoler ikke helt på dere fordi dere bare "lagrer opp" uten å si fra. Og jeg lurer på hvorfor? Er dere redde for å bli mislikt? Er dere redde for å ikke få respekt? 

Hva handler det egentlig om?

Jeg er faktisk oppriktig nysgjerrig. 

Så flott at du er slikt et ærlig og respektfullt menneske, som alltid sier hva du mener. Du høres ut som en perfekt person. Setter pris på at folk er uenige med deg og klarer å kommunisere uten å gå på person. 100% til å stole på. 

Er virkelig ikke måte på med deg. Men vet du, jeg kom på en ting! Du er ikke 100% perfekt likevel. For du glemte at alle mennesker er ulike, og at vi formes av ting vi hører, ser og opplever. Motivasjon for personer som skyr konflikt, kan være så mangt. Blant annet redsel for å såre andre. Tygg litt på den. 

Anonymkode: 16045...847

[Daria]

Jeg merker at jeg blir mindre konfliktsky med årene. Mer sikker på meg selv og trygg på mine egne meninger og oppfatninger, og ikke minst har jeg mer erfaring med at verden faktisk ikke går under om andre ikke er enige med meg eller ikke liker meg.

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flere blir også sett på som konfliktsky fordi de ikke ytrer sin mening. Men greia er jo at de ikke har noen mening. Noen er generelt litt mer care til livet. 

Anonymkode: d80d8...d15

Hæ?  Jeg pleier ikke kommentere andres språkbruk, men her skjønner jeg faktisk ikke hva du mener. Være care til livet?

[AnonymBruker]

Jeg har vært ekstremt konfliktsky. Tror det skyldes flere ting. 

For det første har jeg slitt med et dårlig selvbilde. Derfor har jeg hatt et stor behov for å bli likt. Jeg har vært redd for å være vanskelig. Har hatt et litt forvridd syn på hva som skal til for at de jeg er glad i skal mislike meg. Vært redd for å sitte alene igjen etter at jeg har tatt opp noe som er vanskelig.

For det andre, som sikkert henger sammen med det første, stammer nok mye fra familien min. Vi har aldri snakket om ting, heller lagt lokk på ting. Så jeg har ikke lært hvordan jeg skal snakke om og løse ting som er vanskelig. Da har det føltes enklest å bare late som de ikke eksisterer siden jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. De gangene jeg har sagt fra har jeg heller aldri følt at jeg har blitt tatt på alvor. Så jeg har slitt med å ta følelsene mine på alvor. Jeg har skammet meg for at jeg blir sint heller enn at jeg tar det som et signal på at jeg opplever at jeg blir behandlet dårlig. Og da blir det veldig vanskelig å vite hvor grensen egentlig går. Har jeg rett til å bli sint nå, eller er jeg skikkelig urimelig?

Helt enig med deg i at den "lagringen" uten å si ifra ødelegger mye. Den andre parten blir veldig skuffa over at jeg ikke har sagt i fra. Og jeg blir kjempeskuffa over meg selv og skammer over at jeg ikke klarer å kontrollere følelsene mine. 

 

Anonymkode: 759cd...0dd

[Gjest NotNaomi]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så flott at du er slikt et ærlig og respektfullt menneske, som alltid sier hva du mener. Du høres ut som en perfekt person. Setter pris på at folk er uenige med deg og klarer å kommunisere uten å gå på person. 100% til å stole på. 

Er virkelig ikke måte på med deg. Men vet du, jeg kom på en ting! Du er ikke 100% perfekt likevel. For du glemte at alle mennesker er ulike, og at vi formes av ting vi hører, ser og opplever. Motivasjon for personer som skyr konflikt, kan være så mangt. Blant annet redsel for å såre andre. Tygg litt på den. 

Anonymkode: 16045...847

Slapp av. Når skrev jeg at jeg er perfekt?

Men viste nå akkurat den siden ved konfliktskye jeg misliker. Understreket poenget mitt for å si det sånn. 

Rettelse : noen konflikstye! Ikke alle!

Endret 23. oktober 2017 av NotNaomi

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært ekstremt konfliktsky. Tror det skyldes flere ting. 

For det første har jeg slitt med et dårlig selvbilde. Derfor har jeg hatt et stor behov for å bli likt. Jeg har vært redd for å være vanskelig. Har hatt et litt forvridd syn på hva som skal til for at de jeg er glad i skal mislike meg. Vært redd for å sitte alene igjen etter at jeg har tatt opp noe som er vanskelig.

For det andre, som sikkert henger sammen med det første, stammer nok mye fra familien min. Vi har aldri snakket om ting, heller lagt lokk på ting. Så jeg har ikke lært hvordan jeg skal snakke om og løse ting som er vanskelig. Da har det føltes enklest å bare late som de ikke eksisterer siden jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. De gangene jeg har sagt fra har jeg heller aldri følt at jeg har blitt tatt på alvor. Så jeg har slitt med å ta følelsene mine på alvor. Jeg har skammet meg for at jeg blir sint heller enn at jeg tar det som et signal på at jeg opplever at jeg blir behandlet dårlig. Og da blir det veldig vanskelig å vite hvor grensen egentlig går. Har jeg rett til å bli sint nå, eller er jeg skikkelig urimelig?

Helt enig med deg i at den "lagringen" uten å si ifra ødelegger mye. Den andre parten blir veldig skuffa over at jeg ikke har sagt i fra. Og jeg blir kjempeskuffa over meg selv og skammer over at jeg ikke klarer å kontrollere følelsene mine. 

 

Anonymkode: 759cd...0dd

Du skal stole på dine følelser,for de er de riktige for deg! Vi har alle grenser og det har vi rett til å ha! 

Ser flere her skriver om dårlige erfaringer. Triste greier. 

[AnonymBruker]

På arbeidsplassen så er det alltid noen som skal være "over sosial". På jobben skal man jobbe ikke preike eller ha vennekveld. Synes aktiviteter med jobben og spiste med jobben er gørr kjedelig. Jeg er ikke konfliktsky hvis jeg ikke er sosial på jobben, bare orker ikke å sitte å preike osv. På jobb så jobber jeg. 

Anonymkode: d85ee...b2e