Fått vite at min far kanskje ikke er min far

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 25 år som nylig fikk melding fra en mann på Facebook fra samme sted som jeg er oppvokst. Han ønsket å ha en samtale med meg angående familie skrev han. Jeg hadde aldri sett eller møtt denne mannen. Da jeg spør min mor om hvem han er sier hun at hun ikke kjenner han, for så å ringe meg opp å fortelle at for 25 år hadde hun samleie med han og at han kan være faren min. Da jeg sa jeg ville kreve DNA test truet hun med å ta livet sitt, noe hun har prøvd på 2 ganger før da hun sliter med alvorlig depresjon. Jeg svarte denne mannen at jeg allerede har en far og mor og at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre grunnet omstendighetene. Greien er at min far aldri har vært der for meg. I oppveksten var han stygg med meg, drakk seg full, var voldelig og avvisende. Dette har hun vist i alle år, og jeg har hatt problemer grunnet ting han har gjort. Hele oppveksten følte jeg på at han hatet meg. Han har en stedatter som han spanderer sydenturer på, skriver fine meldinger til og skryter av. Sist jeg snakket med han på telefon eller lignende er 1-2 år siden da jeg har kuttet kontakt grunnet hvordan han behandlet meg. Da jeg fikk vite at denne mannen kunne være faren min ble jeg "glad" da jeg endelig får sjangsen til å ha en far i livet om det stemmer. Men jeg vet også at min mor aldri vil kunne leve med at andre vet hva hun har gjort. Føler meg presset til å aldri kontakte han selv om jeg vil finne ut om han er faren min. Hva kan jeg gjøre? Er fra en veldig liten plass så er redd hva som skjer/blir sagt om vi tar farskapstest og hun får vite det.

Anonymkode: 5b44f...84d

[bortebra]

Uff. 

Jeg føler med deg. Men mora di får dette til å dreie seg om henne alene, det er faktisk deg det handler om og når hun vet at du har savna en far så er det ganske egoistisk å ta fra deg muligheten som ligger her. Hun driver jo med emosjonell utpressing. Det er fryktelig dårlig gjort. 

I alle tilfeller så kan du jo ta kontakt med mannen, men forklare situasjonen og be om at dette blir gjort i full diskresjon? 

[AnonymBruker]

Er det andre ting hun truer med å ta livet sitt for også? Spørsmålet er vel ikke hva du skal gjøre, men hva i granskauen det er hun driver med. Emosjonell utpressing er ikke greit.

Anonymkode: f96de...469

[AnonymBruker]

2 minutter siden, bortebra skrev:

Uff. 

Jeg føler med deg. Men mora di får dette til å dreie seg om henne alene, det er faktisk deg det handler om og når hun vet at du har savna en far så er det ganske egoistisk å ta fra deg muligheten som ligger her. Hun driver jo med emosjonell utpressing. Det er fryktelig dårlig gjort. 

I alle tilfeller så kan du jo ta kontakt med mannen, men forklare situasjonen og be om at dette blir gjort i full diskresjon? 

Jeg sa til henne at det er utrolig dårlig gjort for hun ber meg ta ett valg som ikke er mitt men da gråter hun hysterisk og sier jeg skal få velge det jeg vil men hun vil ikke klare å leve med det :-( Jeg er veldig redd for å fortelle noen at hun sliter såpass som hun gjør da det fort blir rykter som igjen kan resultere i at hun finner på noe dumt. Vet ikke noe som helst om denne mannen heller, eller om han er til å stole på. 

Anonymkode: 5b44f...84d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det andre ting hun truer med å ta livet sitt for også? Spørsmålet er vel ikke hva du skal gjøre, men hva i granskauen det er hun driver med. Emosjonell utpressing er ikke greit.

Anonymkode: f96de...469

Nei dette har vært første gangen hun har truet, de to andre gangene har hun ikke sagt noe før vi fikk telefon om at det hadde gått galt. Hun er velfungerende med to andre barn og vi har mange bra dager, det er bare at når hun sliter så blir hun så langt nede at hun ikke ønsker å leve mer og vil selvfølgelig ikke trigge dette :-(

Anonymkode: 5b44f...84d

[AnonymBruker]

Det er mulig å ta privat dna prøve. Da er det kun du og han som evt er far som får vite om det. 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse/sjekker-utroskap-og-farskap-med-hjemmetester/a/10146650/

Anonymkode: d7806...c61

[AnonymBruker]

Du er myndig og gjør akkurat hva du vil.

DNA testen trenger ikke din mor å vite noe om Ei heller om din kontakt med far.

Anonymkode: 62ed2...d4a

[AnonymBruker]

Det er som å høre moren min når hun vet hun har gjort noe galt. Det er diverse spørsmål rundt mammas graviditet med meg, hvilke piller tok hun egentlig, hvem var legen som ba henne ta abort pga pillene, hvor for tidlig født er jeg egentlig. Hver gang jeg spør henne nekter hun konsekvent, så blir hun sint etterpå. Ikke bare sint, men hun slår i bordet og ber meg om å dra til helvete. Det er med god grunn vi ikke har kontakt! 

Anonymkode: e9023...9ad

[AnonymBruker]

Kutt ut moren din. Hun er syk, og bedriver emosjonell mishandling av deg. Snakk med en psykolog for å bearbeide barndomen din, når begge foreldrene dine har bedrevet emosjonell mishandling har du nok en hel del psykiske sår som må behandles. Når disse har helet kan du vurdere hvorvidt du ønsker å ta kontakt med denne mannen, og eventuelt ta en DNA-test. Men jeg synes ikke du skal begi deg ut på dette uten ordentlig støtte fra en psykolog. 

Anonymkode: da05a...264

[Apekatten]

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Om du skal ta DNA prøve, og hva du skal gjøre etter du har fått svaret er opp til deg. Du trenger ikkeå fortelle moren din at du tar en prøve heller. 

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en jente på 25 år som nylig fikk melding fra en mann på Facebook fra samme sted som jeg er oppvokst. Han ønsket å ha en samtale med meg angående familie skrev han. Jeg hadde aldri sett eller møtt denne mannen. Da jeg spør min mor om hvem han er sier hun at hun ikke kjenner han, for så å ringe meg opp å fortelle at for 25 år hadde hun samleie med han og at han kan være faren min. Da jeg sa jeg ville kreve DNA test truet hun med å ta livet sitt, noe hun har prøvd på 2 ganger før da hun sliter med alvorlig depresjon. Jeg svarte denne mannen at jeg allerede har en far og mor og at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre grunnet omstendighetene. Greien er at min far aldri har vært der for meg. I oppveksten var han stygg med meg, drakk seg full, var voldelig og avvisende. Dette har hun vist i alle år, og jeg har hatt problemer grunnet ting han har gjort. Hele oppveksten følte jeg på at han hatet meg. Han har en stedatter som han spanderer sydenturer på, skriver fine meldinger til og skryter av. Sist jeg snakket med han på telefon eller lignende er 1-2 år siden da jeg har kuttet kontakt grunnet hvordan han behandlet meg. Da jeg fikk vite at denne mannen kunne være faren min ble jeg "glad" da jeg endelig får sjangsen til å ha en far i livet om det stemmer. Men jeg vet også at min mor aldri vil kunne leve med at andre vet hva hun har gjort. Føler meg presset til å aldri kontakte han selv om jeg vil finne ut om han er faren min. Hva kan jeg gjøre? Er fra en veldig liten plass så er redd hva som skjer/blir sagt om vi tar farskapstest og hun får vite det.

Anonymkode: 5b44f...84d

Ta kontakt med han, og hold det skjult for din mor.

Hvis det er din far så har han rett og du rett. 

Hun har ingen rett til å nekte deg. Hun burde skamme seg for å lyve for deg hele ditt liv. Det minste respekt du kan vise henne er å skåne henne for kontakten og dna testen.

Anonymkode: f14a7...072

[DrueSmoothie]

Sånn jeg oppfatter din mors reaksjon så vil jeg tro at hun vet at han, hvertfall med stor sannsynlighet, kan være faren din, og at dette er et skjelett hun har skjult i skapet i alle år, kanskje ikke bare for seg selv, men også for han som har vært din far hele oppveksten? Var hun utro mot han? Uten at han vet noe om det? Det kan være så mange grunner. For hadde hun hatt rent mel i posen og visst at det ikke var tilfelle, så hadde hun neppe reagert på denne måten

Og som så mange andre skriver, det er jo mulig med en DNA test mellom deg og denne "nye" faren din. Om han vil vite sikkert og mistenker at han er din far, så er han neppe vanskelig med det. Men her må du følge din egen magefølelse. Du kan jo evt ta kontakt med han igjen, ta en lang prat med han om hvorfor han tror han er din far etc og høre hva han har å si, og så se hva du ønsker å gjøre etter det. Det er kanskje lettere nå som du har fordøyd den første meldingen og "sjokket" med den har lagt seg noe, enn hva det var der og da. Hva du velger å si til din mor er jo helt opptil deg.

Jeg kan godt forstå at du kan synes det er vanskelig å gå bak ryggen hennes, men muligheten er hvertfall der om du ønsker å gjøre det! Og det er også lett å forstå at du selv vil vite sannheten, spesielt med denne bakgrunnen med din "nåværende" far. Igjen, her må du følge din egen magefølelse. Det er den som er riktig for deg!

[AnonymBruker]

Her gjør du det du føler er riktig, og leser jeg deg rett ønsker du å finne ut av dette med den nye mannen som kom inn i bildet. Ikke bland mannen som har vært din far i oppveksten inn i dette (mener mentalt, ikke oppsøk den nye fordi din "gamle" var slem med deg). Ta en alvorsprat med moren din. Si at du er voksen, du gjør hva du vil og at hun bør respektere det. Si også at du skjønner dette kan være vanskelig for henne, men at det også er det for deg. Om hun vil ta livet sitt om du tar ko

Anonymkode: 85884...736

[AnonymBruker]

Kontakt med denne mannen, "så får hun gjøre det". Med stor sannsynlighet gjør hun ikke det. Forståelig nok er dette skamfullt for henne, men det er ikke din skam. 

Ta en prat med mannen på egenhånd og be ham om å ta kontakt med din mor om du ønsker å fortsette kontakten med ham.

Anonymkode: 85884...736

[Meadow]

Jeg hadde tatt kontakt med han og ordnet dna-test uten å fortelle henne noe om det. 

[AnonymBruker]

På 23.10.2017 den 2.27, AnonymBruker skrev:

Jeg er en jente på 25 år som nylig fikk melding fra en mann på Facebook fra samme sted som jeg er oppvokst. Han ønsket å ha en samtale med meg angående familie skrev han. Jeg hadde aldri sett eller møtt denne mannen. Da jeg spør min mor om hvem han er sier hun at hun ikke kjenner han, for så å ringe meg opp å fortelle at for 25 år hadde hun samleie med han og at han kan være faren min. Da jeg sa jeg ville kreve DNA test truet hun med å ta livet sitt, noe hun har prøvd på 2 ganger før da hun sliter med alvorlig depresjon. Jeg svarte denne mannen at jeg allerede har en far og mor og at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre grunnet omstendighetene. Greien er at min far aldri har vært der for meg. I oppveksten var han stygg med meg, drakk seg full, var voldelig og avvisende. Dette har hun vist i alle år, og jeg har hatt problemer grunnet ting han har gjort. Hele oppveksten følte jeg på at han hatet meg. Han har en stedatter som han spanderer sydenturer på, skriver fine meldinger til og skryter av. Sist jeg snakket med han på telefon eller lignende er 1-2 år siden da jeg har kuttet kontakt grunnet hvordan han behandlet meg. Da jeg fikk vite at denne mannen kunne være faren min ble jeg "glad" da jeg endelig får sjangsen til å ha en far i livet om det stemmer. Men jeg vet også at min mor aldri vil kunne leve med at andre vet hva hun har gjort. Føler meg presset til å aldri kontakte han selv om jeg vil finne ut om han er faren min. Hva kan jeg gjøre? Er fra en veldig liten plass så er redd hva som skjer/blir sagt om vi tar farskapstest og hun får vite det.

Anonymkode: 5b44f...84d

din mor burde fått konsekvenser. det der som hun holder på med burde vært ulovelig og fått straff. alle barn har rett til å vite hvem som er foreldrene dems. ekkle kvinnemenneske

Anonymkode: 6530e...5c8