Samlivsproblemer. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Hei! 

Første innlegg jeg poster her, men jeg trenger bare å få dette ut og få råd fra dere. Unnskyld for at det blir et langt innlegg. Problemet er som følger: Jeg og samboeren min har vært sammen i snart 6 år. Det første året vi var sammen gikk alt på skinner, vi hadde det kjempebra og alt var bare fryd! Jeg flyttet inn, vi fikk vårt første barn, og vi hadde et «normalt» familieliv. Alt gikk egentlig ganske raskt, og vi rakk nesten ikke å bli ordentlig kjent med hverandre og oppleve ting før det seriøse «voksenlivet» begynte. Ettersom tiden gikk, begynte flere og flere merkelige ting å skje imellom oss. Han ble grådig sjalu av ingenting, og skulle følge med på alt jeg gjorde, selv om han ikke hadde noe opplagt grunn for det. Han ble stille og sur for ingenting, og det gikk flere timer eller dager før han sa hva det var som plaget han. Og det viste seg at det ikke var noe som han ikke hadde grunn til å bekymre seg over engang! Han trodde jeg var en som pratet med flere gutter samtidig og løy om alt, selv om dette ikke stemte overhodet!

Husker særlig én gang da jeg gikk gravid, da var han sur for ett eller annet, og ba meg ligge på gulvet fordi han ikke ville ha meg i sengen. Vi bodde i en tom leilighet den gangen, og jeg hadde ikke noe annet valg enn å legge meg på det harde gulvet med gravidmagen. Etter en times tid var han «normal» igjen, og jeg kunne legge meg i senga igjen. Jeg husker dette som veldig sårende og merkelig ekkelt  Grunnen hans var at jeg ikke elsket han og at jeg hadde vært utro imens jeg hadde vært hjemme hos mine foreldre? Hva i helsikke? Han diktet opp slike grunner hele tiden, uten at det i det hele tatt stemte. Allerede da, for 5 år siden, var jeg klar til å gjøre det slutt. Men gjorde det ikke pga graviditeten. Gutten kom, og alt var bra. Men deretter begynte det å gå nedover. Han kritiserer meg, pirker på alt jeg gjør, jeg har feil i alt, jeg er ikke flink nok til å lage mat, rynker på nesen når jeg lager noe og smører seg en brødskive istedet. Det er UTROLIG sårende og frustrerende. Han oppfører seg som en 3åring, rett og slett! Og sånn har det vært hele tiden. Han blir sur når jeg drar på kaffebesøk til venninner, drar inn til byen for å handle, eller så oppdrar jeg barna dårlig. Han blir sur når han må hente eller levere ungene i barnehagen. Det er SÅ mange eksempler... på kveldene når ungene er lagt sitter han bare å spiller data, samme når han har fri. Har gitt han et ultimatum om dette før, men det funker bare en stund så er det samme gamle igjen  

Han vil aldri dra til hjemplassen min å møte min familie. Vi har vært sammen i 6 år og han har enda ikke møtt halvparten av familien min. Jeg vil reise dit ofte, for det er der jeg har alt av familie og venner. Men han blir bare sur og vil hjem med én gang vi kommer dit. Jeg blir så lei meg  Har prøvd å gå fra han, men da får jeg bare dårlig samvittighet når han sier at jeg er alt for han og han vil ikke leve uten meg og bare gråter og blablabla. Virker som han ikke bryr seg om meg lenger, og alt er tydeligvis min feil, selv om det er jeg som gjør alt for familien. Jeg orker ikke dette lenger. Jeg er blitt alvorlig deprimert og fått en angstlidelse etter jeg ble sammen med han. Jeg var en glad og sprudlende jente før, det er jeg ikke nå lenger. Skal til psykolog i morgen.  Jeg er bare 24 år. Hva skal jeg gjøre? Jeg holder ikke ut. Jeg er så lei meg  Hjelp! Unnskyld langt innlegg. 

Anonymkode: 914a4...557

[galaxy]

Du holder ikke ut sier du og der har du svaret ditt om hva du bør gjøre. Forholdet er ikke liv laga

[AnonymBruker]

Du har to muligheter: Prøv samlivsterapi eller gå i fra han. Det kommer ikke til å bli bedre med tiden om dere ikke løser problemene med å kommunisere med hverandre.

Anonymkode: 40e6f...280

[AnonymBruker]

Det er det som er problemet, vi kan ikke kommunisere med hverandre. Når jeg prøver å ta opp dette blir han bare sur og tar opp gamle ting og diskusjoner som vi var ferdig med for lenge siden.. alt blir så mye vanskeligere når man har barn :/ Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg gått fra han for lengesiden. 

Anonymkode: 914a4...557

[FrodeF]

Men da får du gjøre det slutt.

[heiheilillemei]

Manipulering de luxe. Sorry for å si det så rett fra levera TS, men her kjenner jeg meg igjen 100%. Vi hadde ikke barn sammen da. Du fortjener bedre. Å være sammen med en slik fyr grunnet at du vil skåne barna er ikke lurt! Barna oppfatter at noe ikke stemmer og kan ta preg av opplevelsene i hjemmet. Om du føler deg utrygg ville jeg laget til en "nødbagasje" du kan lett ta med deg om noe skulle skje. Snakk med legen din eller andre proffessionelle om fremgangsmåte, men var jeg deg ville jeg aldri vurdert å fortsatt forholdet. Men det er grunnet den erfaringen jeg har hatt med akkurat samme type fyr. 

 

[AnonymBruker]

Samlivsproblemer. Hva gjør jeg?

---

 

Du gjør det slutt. Punktum.

Anonymkode: 2a89d...cde