Er det noen som noen gang har fått noe positivt ut av å være ulykkelig forelska/betatt? Jeg bare spør!

[Gjest supernova_87]

Ja, altså helt kort det står i tittelen. 

Hold deg aktiv, møt venner, engasjer deg i ditt og datt, men ALT smaker tamt når alt du vil er å høre telefonen ringe og se hans navn dukke opp på displayet før du tar den og hører han si hei og du smelter inni deg. Mennesker er idioter. Hvem fant på en så dum følelse? 

Plis fortell meg deres håpløse historier om hvordan slik idioti ble til noe bra. Det er liksom grenser for hvor mye man kan trene, vaske huset og fordype seg i jobb og strikkeprosjekter når alt du vil er å drukne i timesvis lange samtaler med Ham. For jeg er ikke til stede. Får ikke med meg hva jeg leser, tråkker over og strikker feil fordi jeg jogger der langs veien og bare venter på at det skal plinge i telefonen. 

Mennesker ass. 

Peace and love Rainstorm.

[Gjest Ingenting2]

 ja. Lykken er rundt hjørnet. 

[Gjest supernova_87]

3 minutter siden, canacas skrev:

 ja. Lykken er rundt hjørnet. 

Nei, fuck deg da! Det der er ikke et godt nok svar. Utbroder! La meg i det minste få oppholde tankene mine på din fantastiske historie i litt mer enn halvannet minutt liksom! Jeg skal egentlig gå tur med en hund nå. Jeg klarer ikke tenke på annet. Spy! 

[Sphere]

Jeg ville bare si at jeg er ubrukelig i denne tråden. Ser etter noe vettugt her jeg også.

[AnonymBruker]

Tja, det var en Ab som lagde sånn 20 tråder om å være forelska i legen sin. Virker som om hun hadde det bra

Anonymkode: c8dda...45f

[potetstappe]

4 minutes ago, Rainstorm said:

Hold deg aktiv, møt venner, engasjer deg i ditt og datt, men ALT smaker tamt når alt du vil er å høre telefonen ringe og se hans navn dukke opp på displayet før du tar den og hører han si hei og du smelter inni deg. Mennesker er idioter. Hvem fant på en så dum følelse? 

 

Forstår du har det vondt, men er nok samme som fant på forelskelse som fant på ulykkelig forelskelse. Vanskelig å ha muligheten til den ene, men ikke den andre. 

Heldigvis kommer det til å gå over og selv om det selvsagt er bedre å slippe å ha vært ulykkelig forelsket så blir man jo bedre kjent med seg selv når man går gjennom de tunge periodene. Det er vel "noe positivt" man får ut av ulykkelig forelskelse selv om det neppe veier opp for sorgen man føler der og da. 

[Gjest Ingenting2]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

Nei, fuck deg da! Det der er ikke et godt nok svar. Utbroder! La meg i det minste få oppholde tankene mine på din fantastiske historie i litt mer enn halvannet minutt liksom! Jeg skal egentlig gå tur med en hund nå. Jeg klarer ikke tenke på annet. Spy! 

 fine Rainstorm! Du får ikke noe mer svar nå. Men min historie er ikke helt fantastisk. Ikke enda. 

Du er fin du. 

[AnonymBruker]

Ja. Da vet du at du kan forelske deg/elske noen, enda det ikke funket i denne runda.

Anonymkode: fb105...c0e

[AnonymBruker]

Det fine er rusen det gir. Jeg trenger noen å tenke på, for ellers blir ting litt kjedelig. 

Negativt fordi jeg alltid er redd for at vedkommende skal ha en annen. Ikke føle det samme. Eller at det er ting som står i veien. Å stadig måtte tenke på personen. Å ville høre fra personen. Å håpe at det er «magiske energier" mellom dere uansett avstand. 

Ingenting er bevist for meg for eller imot. 

Anonymkode: 8c327...7cc

[Gjest supernova_87]

Hunden ble glad i alle fall. Vi tok oss noe intensiv intervalltrening, og når jeg slengte meg ned på bakken var han så glad at han hoppa på meg og slikka meg INNI munnen før jeg fikk sukk for meg. Nå vil jeg bare ligge her på denne fotballbana på dette gudsforlatte stedet og la tiden gå. Grin grin grin. Og så begynte jeg fader meg å tenke på Hans tunge. Blæææææææ.  

Hallo, jeg sier jeg trener men 20 minutt holdt vi på før jeg ble så distrahert av tanker. 

[Gjest supernova_87]

23 minutter siden, canacas skrev:

 fine Rainstorm! Du får ikke noe mer svar nå. Men min historie er ikke helt fantastisk. Ikke enda. 

Du er fin du. 

Men du har fremdeles håp?  Jeg vet ikke om det et håpet som er problemet eller mangelen på håp. Det er det å gå og svanse rundt men en person i tankene. Jeg vil heller tenke på kjedelige ting. Ikke ligge i stjerneformasjon på en fotballbane og ha ham festet på netthinna! Hvorfor ligger jeg her? Har følelsene lammet kroppen min? Jeg bare ler. 

[Gjest Ingenting2]

2 minutter siden, Rainstorm skrev:

Men du har fremdeles håp?  Jeg vet ikke om det et håpet som er problemet eller mangelen på håp. Det er det å gå og svanse rundt men en person i tankene. Jeg vil heller tenke på kjedelige ting. Ikke ligge i stjerneformasjon på en fotballbane og ha ham festet på netthinna! Hvorfor ligger jeg her? Har følelsene lammet kroppen min? Jeg bare ler. 

Ja, håpet er på 100% og stigende.  Du må bestemme deg for hva du håper på... 

[Gjest supernova_87]

30 minutter siden, potetstappe skrev:

Forstår du har det vondt, men er nok samme som fant på forelskelse som fant på ulykkelig forelskelse. Vanskelig å ha muligheten til den ene, men ikke den andre. 

Heldigvis kommer det til å gå over og selv om det selvsagt er bedre å slippe å ha vært ulykkelig forelsket så blir man jo bedre kjent med seg selv når man går gjennom de tunge periodene. Det er vel "noe positivt" man får ut av ulykkelig forelskelse selv om det neppe veier opp for sorgen man føler der og da. 

Men altså hvordan skal jeg forklare det. Jeg ville gladelig sagt nei takk til forelskelse. Det er jo uansett ulykkelig selv når den ikke er ulykkelig om du skjønner? Om det gir mening. Du blir jo helt forbanna idiot i hodet. Går fra 0 til 100 til 0 på en to tre. 

Og jeg vet ikke om jeg kan si at det er vondt per se. Men jeg må innrømme at jeg ikke liker å gå rundt med en mage som later til å ha tatt avføringsmiddel  (antar at det er noe sånt det kjennes som (kribling i magen)) og en hjerne som er stappa med oxycontin. Det eneste som mangler er vel hallusinasjonene.  Jeg går og fniser! Fniser! Det sier noe om hvor ille det er. 

Men du sa noe interessant jeg kunne få ut av dette: bli kjent med meg selv.  Hvordan får jeg den effekten? Jeg kan skrive bok om dette? Hvordan utnytte kjærlighetssorg til det fulle?

[Gjest Cyrus]

Akkurat nå, Rainstorm skrev:

Men altså hvordan skal jeg forklare det. Jeg ville gladelig sagt nei takk til forelskelse. Det er jo uansett ulykkelig selv når den ikke er ulykkelig om du skjønner? Om det gir mening. Du blir jo helt forbanna idiot i hodet. Går fra 0 til 100 til 0 på en to tre. 

Og jeg vet ikke om jeg kan si at det er vondt per se. Men jeg må innrømme at jeg ikke liker å gå rundt med en mage som later til å ha tatt avføringsmiddel  (antar at det er noe sånt det kjennes som (kribling i magen)) og en hjerne som er stappa med oxycontin. Det eneste som mangler er vel hallusinasjonene.  Jeg går og fniser! Fniser! Det sier noe om hvor ille det er. 

Men du sa noe interessant jeg kunne få ut av dette: bli kjent med meg selv.  Hvordan får jeg den effekten? Jeg kan skrive bok om dette? Hvordan utnytte kjærlighetssorg til det fulle?

Håper du mener oxytocin.

[Gjest supernova_87]

6 minutter siden, canacas skrev:

Ja, håpet er på 100% og stigende.  Du må bestemme deg for hva du håper på... 

Ja lurt. For jeg står mellom å håpe at jeg mister evnen til å like noen så jeg kan leve lykkelig alle mine dager med tanker om kjedelige problemer eller håpet på at han sender den meldinga og at vi møtes har sex hver dag og får eller ikke får barn men lever lykkelig sammen til jeg dør 2 timer før ham av alderdom. Hvordan velger jeg mellom dem? Begge virker så tiltalende? 

[AnonymBruker]

Ja, jeg har vokst og blitt mer fornuftig av det og lært meg å ikke få følelser i en illusjon og forestilling om en person, og får først følelser når jeg har vært lenge nok med personen til at begge bør ha rukket å bli forelsket. Og blir ikke den andre forelsket så er det ikke noe annet å gjøre enn å akseptere det , man vet jo selv også at man ikke bare kan tvinge frem følelser der det ikke er noen, man har jo selv også avvist mange menn som har vært forelsket eller interessert, så om en annen ikke er forelsket i deg så er det ikke noe annet å gjøre enn å akseptere det. Kjærligheten hadde ikke vært særlig spesiell om alle fikk de dem var betatt av , da hadde det jo ikke vært noe ekstra spesielt med den relasjonen, kunne like gjerne vært en av de andre man var betatt av da. 

Jeg har lært meg å leve etter dette, anbefales!: 
 

 

Anonymkode: d593c...a38

[Gjest supernova_87]

Akkurat nå, Cyrus skrev:

Håper du mener oxytocin.

Nei? Mente sånn der morfinsmertedempende drit som gjør huet ditt til bomull og at du ikke klarer å fokusere på noe eller fullføre en halv tanke en gang. 

[AnonymBruker]

Han må ha et steinhjerte..strikk bekksvarte reggsokker til han og send dem anonymt. 

Anonymkode: 5d512...34d

[Gjest Ingenting2]

2 minutter siden, Rainstorm skrev:

Ja lurt. For jeg står mellom å håpe at jeg mister evnen til å like noen så jeg kan leve lykkelig alle mine dager med tanker om kjedelige problemer eller håpet på at han sender den meldinga og at vi møtes har sex hver dag og får eller ikke får barn men lever lykkelig sammen til jeg dør 2 timer før ham av alderdom. Hvordan velger jeg mellom dem? Begge virker så tiltalende? 

Høres litt destruktivt ut. Den første der. Kan du ikke gjøre noe i denne situasjonen selv? Ta action? 

[Gjest Cyrus]

Akkurat nå, Rainstorm skrev:

Nei? Mente sånn der morfinsmertedempende drit som gjør huet ditt til bomull og at du ikke klarer å fokusere på noe eller fullføre en halv tanke en gang. 

Jeje. Deilig da. Jeg fikk fentanyl forrige uke. Sykt digg 😍