ensomhet

[Gjest Anonymous]

hei.

er det noen av dere som føler dere ensomme og annerledes? ..jeg har det slik. jeg blir trist og tom inni meg. tenker at jeg ikke er like mye verdt som andre, og at jeg er en dårlig person. når jeg er sammen med andre blir jeg ofte usikker og stressa. synes det er vanskelig å bli kjent med andre folk, og jeg klarer ikke å slappe godt nok av til å kjenne at jeg synes de er interessante og at jeg er glad i dem.. noen andre som har det på samme måten? hva gjør dere? jeg er en stille og sjenert person, men ikke innadvendt. har ikke problemer med å sette ord på følelser og tanker, men er redd for å involvere meg for mye i andre, og å stille deirekte spørsmål ( redd for å tråkke over grenser og å virke frekk). kanskje jeg virker overfladisk på grunn av dette. problemet mitt er at jeg kjenner meg så innmari ensom, og at jeg er noe av det mest misslykka... noen som kan gi noen gode råd eller oppmuntring? når føler du deg ensom, og hvordan takler du det?

[Cata]

Hei! Følelsene du bekriver kunne vært noe jeg selv hadde skrevet for en del år tilbake. Og de er ikke enkle å temme. Å gi råd som virker for alle er umulig, men for min del tror jeg det var to hovedårsaker til at jeg klarte å kvitte meg med den verste ensomhetsfølelsen.

For det første trente jeg mye på å kunne trives i eget selskap og kunne gjøre ting alene (reise, trene, gå på kino osv.) Dette høres kanskje dumt ut når meningen er å bli kvitt ensomhetsfølelsen, men for meg gav det en ekstra trygghet å vite at jeg kunne gjøre slike ting alene og det var helt OK. Dermed signaliserte jeg også til omgivelsene at jeg var i stand til å ta vare på meg selv og ikke ville bli en "pest og en plage" som de måtte ta seg av.

For det annet var jeg så heldig å involvere meg i foreningslivet der jeg traff mennesker med samme interesser som meg. Og der ble det mer viktig hva vi kunne gjøre sammen enn hvordan jeg var som person. Dermed kom jeg inn i et positivt miljø som godtok meg slik jeg var; -og det ble mindre viktig hvordan jeg oppfattet meg selv. Jeg fikk sett at det iallfall var noen (utenom familien da) som godtok meg slik jeg var, og faktisk syntes at jeg var ganske OK.

På denne måten mistet jeg noe av "annerledesfølelsen" og selv om jeg fremdeles ikke er verdens mest sosiale menneske har jeg pr. idag ingen problemer med å treffe og prate med nye folk.

Vet ikke om noen av disse metodene kan hjelpe nettopp deg, men kanskje du kan bruke dem som inspirasjon til å finne dine egne metoder.

Lykke til! :klem2:

[Gjest Anonymous]

tror absolutt ikke du er alene i verden med den følelsen, tror det er viktig som over sier. men mest av alt er du like betydningsfull som hvem som helst, du må tørre å slippe deg løs og ikke være redd for hva andre syntes. du vil møte folk som liker deg for den du er og noen som man ikke kommer så godt overens med. det er helt vanlig.

du må slutte å tenke lite om deg selv..

ønsker deg alt godt og lykke til:)

et ordtak jeg engang hørte: alle mennesker ensomme,man kan ikke få det ordentlig bra alene før man aksepterer det.. ( ikke helt riktig avskrevet men det var budskapet i ordtaket)