Gjest Anonymous Skrevet 23. januar 2005 #1 Skrevet 23. januar 2005 I et samliv/forhold - betyr ulike bakgrunn, utdanning og yrkesvalg noe for trivselen og hvordan man har det sammen/ passer? F.eks. en med yrkesfaglig videregående versus en med allmennfaglig? F.eks. en montør/mesterbrev versus en med universitetsutdannelse? Går slike kombinasjoner bra eller er det mest unntakene som viser at slike forhold går fint på tross av ulike bakgrunner? Er det til syvende og sist menneskers væremåte, tankegang og personlig kjemi/personlighet som teller og er avgjørende isteden kanskje?
Solskinnsbolla Skrevet 23. januar 2005 #2 Skrevet 23. januar 2005 Vet ikke om jeg svarer, men det var en kvinne her inne som synes det var komplisert å bli sammen med en mann pga at han var elektriker mens hun var akademiker. Selv synes jeg jobben til ekskjæresten min var "grei nok". Han var bilmekaniker. Venninna mi er lege og hennes samboer er elektriker( Som vel og merke er under en 5 årig utdannelse nå) Det virker som om folk finner hverandre på tvers av utdannelse, men det er mest vanlig å finne en som er like skolert som en selv, tror jeg da...
Gjest Kaffegjesten Skrevet 23. januar 2005 #4 Skrevet 23. januar 2005 Tror yrke har lite eller ingenting å si. Har vært en heftig tråd her som gikk på om et sliktforhold skulle gå. Solskinnsbolla kommenterte det. Det viktigste er nok likevel om man "treffer" noenlunde intellektuelt - altså føler seg på omtrent samme nivå - og det er veldig ofte uavhengig av utdannelse. Trådstarter er jo inne på noen meget vesentlige poeng ved å stille spørsmålet: Er det til syvende og sist menneskers væremåte, tankegang og personlig kjemi/personlighet som teller og er avgjørende isteden kanskje? Til slutt vil jeg bare komme med en kommentar for egen del - og det er at hvis jeg skulle giftet meg igjen (noe som er uaktuelt) ville jeg helst ha "fått tak i" en kvinne med omtrent samme døgnrytme. Når jeg er "død" kl 23.00 om kvelden da har hun "våknet" igjen kl 22.30 og er i fyr og flamme og skal alt! Nå får jeg lov å legge meg, men før måtte vi gjøre alt sammen og det kunne bli meget slitsomt. Hun har alltid vært mer "død" enn meg på morgenen. Det hadde sine fordeler også, særlig da vi hadde små barn. Joda, det er mange fasetter i dette livet vi lever.
Gjest Valhalla Skrevet 23. januar 2005 #5 Skrevet 23. januar 2005 Jeg tror det kan være vanskelig for en normal person å være sammen med en elitistisk tåpe som tror at utdannelsen gjør han/hun så fryktelig spesiell.
Cata Skrevet 23. januar 2005 #6 Skrevet 23. januar 2005 Nei og ja.... :-? Yrker i seg selv er ikke viktig, men i det øyeblikk en av partene begynner å oppfatte det som viktig tror jeg det kan bli et problem. Selv har jeg det som antakelig må kalles "høyere akademisk utdannelse, mens min kjære har yrkesfaglig + livserfaring.... Og for oss er det ikke noe problem. For ham var det et lite problem tidlig i forholdet. Han syntes min utdannelse virket en smule skremmende. Skjønner på en måte synspunktet, men jeg gjorde ham oppmerksom på at om jeg kunne mer enn han om mitt spesielle fagfelt, så var vel sjansen for at vi skulle tilbringe all vår tid med å snakke om akkurat det heller liten. Tilsvarende har jeg temmelig liten peiling på hans fag, selv om det altså ikke er akademisk. Når det gjelder "alle andre temaer" så er vi temmelig likeverdige. Enkelte temaer har jeg større kunnskaper om enn han, mens på andre områder vet han langt mer enn meg. Så jeg tør påstå at vi er ganske bra "i balanse". Og vi finner stadig vekk noe vi kan lære av hverandre. Så for oss er ikke forskjell i yrke/utdanning noe tema. Vi kan bli uenige om andre ting, men etter å ha pratet gjennom "utdanningsspørsmålet" på et tidlig stadium så tror jeg ingen av oss engang har tenkt på at det skulle være noe problem. (Og med et lite sideblikk til en annen tråd som gikk ganske lenge her: Ingen av våre respektive venner har hevet et øyebryn angående forholdet. Både våre respektivegamilier, samt "akademiske" og "ikke-akademiske" venner synes det er en helt grei kombinasjon.)
Gjest Embla s Skrevet 23. januar 2005 #7 Skrevet 23. januar 2005 Jeg tror det er viktig å ha noen felles referanserammer. og de trenger jo ikke ha med yrke/utdanning å gjøre. Ser egentlig ikke noen generell og gitt forskjellen på et lege/arkitekt-par kontra arkitekt/tømrer (kanskje sistnevnte har mer til felles mht yrkessnakk enn førstnevnte?!) Det er ikke alle akademikere som er så voldsomt intelektuelle, og det er mange tenkende mennesker som ikke har høyere utdanning!
Gjest Embla s Skrevet 23. januar 2005 #8 Skrevet 23. januar 2005 Det jeg tror er mest ødeleggende i forhold der den ene har akademisk utdanning og den andre yrkesutdanning, er hvis den uten akademisk utdanning føler seg sett ned på som mindre intelligent. Jeg har forøvrig flere vennepar hvor den ene er universitets/høyskole-utdannet og den andre ikke, og har ikke merket at de sliter pga denne forskjellen
Gjest Anonymous Skrevet 24. januar 2005 #9 Skrevet 24. januar 2005 Interessant Dersom det til syvende og sist er kombinasjonen av to tankeganger, væremåter og personligheter som skal til for suksess i forholdet- da spiller kanskje ikke valg av utdanning og yrke så stor eller avgjørende rolle? Likevel finnes det vel noen "snobber" som ikke ville være enig? Eller er det for gammeldags i dagens egalitære Norge?
Gjest Anonymous Skrevet 24. januar 2005 #10 Skrevet 24. januar 2005 Det kan være litt slitsomt for akademikeren når håntverkeren alltid skal ha rett!
Gjest Daniella_ Skrevet 24. januar 2005 #11 Skrevet 24. januar 2005 Er det til syvende og sist menneskers væremåte, tankegang og personlig kjemi/personlighet som teller og er avgjørende isteden kanskje? Jepp, det er det. Jeg mener at det ikke er noen hindring for meg hva slags yrke en mann har. Det eneste som hadde bekymret meg er hvis han hadde vært politi eller lignende. Hadde sikkert gått rundt og vært redd for at det skulle skje han noe...
Gjest Catwoman Skrevet 24. januar 2005 #12 Skrevet 24. januar 2005 Jeg tror det kan være vanskelig for en normal person å være sammen med en elitistisk tåpe som tror at utdannelsen gjør han/hun så fryktelig spesiell. Det er jeg enig i. Men da er det persnlighetene som ikke klaffer, og ikke yrke.
Gjest Anonymous Skrevet 24. januar 2005 #13 Skrevet 24. januar 2005 Jeg tror man helt fint kan være sammen på tvers av yrker. Selv jobber jeg inn it og er sammen med en elektriker. Jeg forstår ikke så veldig mye av det han snakker om og han forstår ikke så mye av det jeg snakker om. Men, vi syns likevel det er interessant å høre om hverandres yrker. Jeg tror dette er mer personavhengig enn "yrkesavhengig". Og til deg som sier at det kan blir slitsomt for akademikeren at håndverkeren alltid skal ha rett. Slik er det hos oss ja, men så har han som regel alltid rett da så det er ikke så stort problem.
Gjest Melk Skrevet 24. januar 2005 #14 Skrevet 24. januar 2005 Det jeg tror er mest ødeleggende i forhold der den ene har akademisk utdanning og den andre yrkesutdanning, er hvis den uten akademisk utdanning føler seg sett ned på som mindre intelligent. Jeg har et slikt eksempel i venneflokken, der hun har lang utdannelse og jobber i det private og han var rørlegger. Daglig ble hun møtt med sure kommentarer der hans lave selvfølelse skinte igjennom, han tok det opp støtt og stadig "du liker vel ikke meg, du som bare har venner som studerer slik og slik", "synes du jeg er dum" osv. Han likte heller ikke at hun tjente mer enn ham. Hun var fortvilet, for hun var jo utrolig utrolig glad i ham, og syntes så absolutt ikke han var dum. Han ga seg ikke, og de bor ikke sammen i dag.
~umulia~ Skrevet 24. januar 2005 #15 Skrevet 24. januar 2005 Det kan være litt slitsomt for akademikeren når håntverkeren alltid skal ha rett! Det er alltid slitsomt med folk som bestandig skal ha rett!
Gjest Anonymous Skrevet 24. januar 2005 #16 Skrevet 24. januar 2005 Det er alltid slitsomt med folk som bestandig skal ha rett! Joda, men det har noe med måten man argumenterer på også, og hvor informasjon er hentet fra, evnen til å høre på andre osv. Jeg tror at slike egenskaper faktisk kan være yrkesrelatert, at man velger yrker hvor visse egenskaper kommer best til sin rett. (Men det finnes alltid unntak)
Gjest Anonymous Skrevet 24. januar 2005 #17 Skrevet 24. januar 2005 Joda, men det har noe med måten man argumenterer på også, og hvor informasjon er hentet fra, evnen til å høre på andre osv. Jeg tror at slike egenskaper faktisk kan være yrkesrelatert, at man velger yrker hvor visse egenskaper kommer best til sin rett. (Men det finnes alltid unntak) Enig. Min erfaring er at akademikere er mer interessert i å høre på andres meninger men de ufaglærte bare brøyter gjennom påstander og hevder at de er korrekte uten en gang å ha dekning.
Gjest Anonymous Skrevet 24. januar 2005 #18 Skrevet 24. januar 2005 Jeg tror at det er viktig i et forhold at en har like verdier og holdninger, og noen lunde like ambisjoner. Greit å være enig om en del vesentlige ting, (f.eks. om en ønsker barn tidlig eller sent). Jeg tror ikke at yrkene i seg selv har så mye å si, men to mennesker som har like verdier og ambisjoner etc., har jo ofte utdanning/yrker som er på noen lunde likt nivå, hvis dere skjønner hva jeg mener.
Solskinnsbolla Skrevet 24. januar 2005 #19 Skrevet 24. januar 2005 ...jeg synes ofte at problemet er at den som ikke har høyere utdanning, eller lite utdanning, har dårlig selvtillit, og tror at de som har høyere utdanning ser ned på en... DET er et problem i et forhold - også mellom venner!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå