Overreagering

[AnonymBruker]

Har du noen gang overreagert skikkelig på noe, og bare vært så innmari flau etterpå?

en hendelse jeg nå, en god stund senere har klart å bearbeide såppas at jeg er klar for å legge bak meg, overreagerte jeg såppas på at jeg nå er så innmari flau.. 

midt oppi det hele var alt så stort for meg, jeg følte dette kom til å ødelegge alt for meg liksom.. og jeg skjønne at jeg følte det så ille som jeg gjorde, men det jeg har problemer med p forstå wr hvordan jeg kunne miste meg selv og alt av filter så INNMARI, og blåse det opp så til de grader og snakke med alt og alle om det.. 

er nettopp det at jeg har i så ukontrollerte former snakket med mange om det, og blåst det opp så stort, som gjør at det er vanskelig å gå videre og glemme Nå.

er det flere som har opplevd det? Altså å miste seg selv og fotfeste fullstendig og reagere helt urasjonelt? 

Anonymkode: 9cae6...4f9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen gang overreagert skikkelig på noe, og bare vært så innmari flau etterpå?

en hendelse jeg nå, en god stund senere har klart å bearbeide såppas at jeg er klar for å legge bak meg, overreagerte jeg såppas på at jeg nå er så innmari flau.. 

midt oppi det hele var alt så stort for meg, jeg følte dette kom til å ødelegge alt for meg liksom.. og jeg skjønne at jeg følte det så ille som jeg gjorde, men det jeg har problemer med p forstå wr hvordan jeg kunne miste meg selv og alt av filter så INNMARI, og blåse det opp så til de grader og snakke med alt og alle om det.. 

er nettopp det at jeg har i så ukontrollerte former snakket med mange om det, og blåst det opp så stort, som gjør at det er vanskelig å gå videre og glemme Nå.

er det flere som har opplevd det? Altså å miste seg selv og fotfeste fullstendig og reagere helt urasjonelt? 

Anonymkode: 9cae6...4f9

Du er for diffus til at det går an å sammenligne noe som helst.

Anonymkode: a4fe8...42d

[AnonymBruker]

Hva har du gjort da? Alle driter seg ut noen ganger i livet, og så lærer man av det, tar ansvar og ordner opp, og går videre.

Anonymkode: 6fa34...1ee

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er for diffus til at det går an å sammenligne noe som helst.

Anonymkode: a4fe8...42d

Alle hendelser er jo ikke like, så det blir jo nytteløst å sammenligne.. handler bare om at en liten hendelse ble ganske mye større enn den hadde trengt, pga omstendigheter rundt og i etterkant av det som hadde skjedd. 

Og jeg tok det så tungt at jeg mistet fotfestet, snakket med alle om det og bare ramla helt under vann. Skremmende opplevelse, følelsen av å ikke ha kontroll.. det er vell mer den jeg er ute etter, om flere har opplevd å føle det likedan..  

ts

Anonymkode: 9cae6...4f9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva har du gjort da? Alle driter seg ut noen ganger i livet, og så lærer man av det, tar ansvar og ordner opp, og går videre.

Anonymkode: 6fa34...1ee

Det er sant, og ja det er ordnet opp i. Såppas mye at jeg til tider skjemmes over det og, egentlig.. er nok bare meg som tenker over det også, men for meg så føltes det så stort å skummelt å miste denne kontrollen over meg selv at jeg klarer ikke å legge det bak meg.. alt rundt det er bare vondt og ødeleggende, og nå som jeg endelig føler meg klar til å legge selve hendelsen (som såklart er det vondeste) bak meg, så er det mine egne reaksjoner i tiden det skjedde som stopper meg, liksom.. selv om alle har full forståelse og alt. Skjønner ikke.. 

ts

Anonymkode: 9cae6...4f9

[AnonymBruker]

44 minutes ago, AnonymBruker said:

Det er sant, og ja det er ordnet opp i. Såppas mye at jeg til tider skjemmes over det og, egentlig.. er nok bare meg som tenker over det også, men for meg så føltes det så stort å skummelt å miste denne kontrollen over meg selv at jeg klarer ikke å legge det bak meg.. alt rundt det er bare vondt og ødeleggende, og nå som jeg endelig føler meg klar til å legge selve hendelsen (som såklart er det vondeste) bak meg, så er det mine egne reaksjoner i tiden det skjedde som stopper meg, liksom.. selv om alle har full forståelse og alt. Skjønner ikke.. 

ts

Anonymkode: 9cae6...4f9

Du må gi deg selv tid til å bearbeide de følelsene du sitter med. Går du til psykolig eller har noen å prate med om dette? Hvis ikke kan du jo skrive ned ting og rive sund papiret før du kaster det. Forsøk å huske at det er ok, at den perioden er over og at du har gått videre. Har du evt snakket med de eller den det gjaldt? Det kan hjelpe dersom de og er interessert i å gå videre.

Anonymkode: 6fa34...1ee

[AnonymBruker]

Jada, spesielt i kjærligheten. Shit happens. Angsten rundt det fader med åra 

Anonymkode: e0e6d...079

[Gjest nuva]

.

Endret 24. oktober 2017 av nuva

[AnonymBruker]

Avogtil så må du bare godta at det skjedde og tenke at alle tråkker i salaten en eller flere ganger i livet. Det bare skader deg selv å straffe deg selv, så det beste er å trekke på skuldrene og si til deg selv at "pytt pytt, det går bra"

Anonymkode: 45874...1c2

[GLADIATORE]

Jeg gikk på T-banen på Furuset på vei mot sentrum. Alle stirret på meg. Da jeg gikk av la jeg merke til at jeg hadde på meg kenguru-tøfler. Eller kenguru-føtter. I etterkant har jeg innsett at det var dumt.

Når bruker man det, liksom?

[AnonymBruker]

Mmm ja, ganske ofte. Derfor kan jeg ikke bruke så mye tid på å dvele ved ting. 

Anonymkode: c7c1d...e9f

[Spiteful]

Skjedd meg, ja... Ødela et vennskap, som jeg virkelig prøver å ordne opp i for øyeblikket. 

Det ironiske er at jeg ikke ønsket vennskapet, men da jeg mistet det, innså jeg at jeg var drittsekken og at det var et vennskap jeg trengte. 

Må dog nevne at en del av det var  vennene mine sin feil også, men men. Shit happens