Er jeg patetisk?

[AnonymBruker]

Har to damer jeg anser som nære venninner. Har tydeligvis "festevenner", folk jeg kan be på tapaskveld og vin. Anser mine medstudenter som venner når vi sees (deltidstudie, ca en skoleuke i mnd) Han ene ringer meg og spør hvordan det går med oppgaver ++. Et par av de kan jeg gå ut å spise med eller ta noen øl. Har derimot ingen venner på jobb. Ei heller venner med barn. Fikk ufrivillig ferie i to uker nå og har vært direkte ensom mens barna er i skole og bhg! Er alene med barna nå og har ingen vi kan spørre om å være sammen med oss. Min nærmeste familie bor ikke her. Synes det å få venner i voksen alder er så ekstremt vanskelig, for jeg har vanskelig med å slippe noen veldig nært innpå meg. Mulig jeg utstråler dette. Hadde jeg hatt 5 nære venninner ville jeg vært fornøyd.

I neste uke skal datteren min begynne på fotballtrening, håper vi blir kjent med nye voksne der, foreldre i klassen til jenta mi (vi flyttet i sommer og hun går på ny skole). Jeg tenker også begynne på organisert idrett å bli kjent med andre folk, noen som har gjort det? Er så uendelig lei av å være mye alene. Har prøvd via Facebookgrupper ol å bli kjent med nye, men det sklir ut da alle er opptatt med seg og sitt. Jeg elsker egentlig å være sosial, men da med folk jeg er trygge på.   

Anonymkode: 0e016...228

[WubWub]

Det er ingenting i innlegget ditt som skulle tilsi at du er patetisk. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, WubWub skrev:

Det er ingenting i innlegget ditt som skulle tilsi at du er patetisk. 

Når jeg er mye alene føler jeg meg liten og patetisk☺ Florerer av innlegg på facebook og snap med folk som "tagges " her og der + bilder av sosiale mennesker på snapchat. Jeg er voksen, men det går allikevel litt inn på meg. 

Anonymkode: 0e016...228

[Fru.Vims]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har to damer jeg anser som nære venninner. Har tydeligvis "festevenner", folk jeg kan be på tapaskveld og vin. Anser mine medstudenter som venner når vi sees (deltidstudie, ca en skoleuke i mnd) Han ene ringer meg og spør hvordan det går med oppgaver ++. Et par av de kan jeg gå ut å spise med eller ta noen øl. Har derimot ingen venner på jobb. Ei heller venner med barn. Fikk ufrivillig ferie i to uker nå og har vært direkte ensom mens barna er i skole og bhg! Er alene med barna nå og har ingen vi kan spørre om å være sammen med oss. Min nærmeste familie bor ikke her. Synes det å få venner i voksen alder er så ekstremt vanskelig, for jeg har vanskelig med å slippe noen veldig nært innpå meg. Mulig jeg utstråler dette. Hadde jeg hatt 5 nære venninner ville jeg vært fornøyd.

I neste uke skal datteren min begynne på fotballtrening, håper vi blir kjent med nye voksne der, foreldre i klassen til jenta mi (vi flyttet i sommer og hun går på ny skole). Jeg tenker også begynne på organisert idrett å bli kjent med andre folk, noen som har gjort det? Er så uendelig lei av å være mye alene. Har prøvd via Facebookgrupper ol å bli kjent med nye, men det sklir ut da alle er opptatt med seg og sitt. Jeg elsker egentlig å være sosial, men da med folk jeg er trygge på.   

Anonymkode: 0e016...228

Du burde være takknemlig så bare det. Det er mange som ikke har dette engang.  Så hvis du er patetisk, hva i alle dager er vi andre da?