Jeg avviser mennene jeg liker fordi jeg er redd for at jeg blir såret..

[AnonymBruker]

Men begynner å stresse litt fordi jeg er nå 27 år. Jeg hadde noe gående med en som var 30 når jeg var 16, men han var psykisk ustabil og jeg måtte flytte likevel så det ble ikke oss. Vi hadde ikke sex. Så går det mange år før jeg i det hele tatt får øye for noen. Da forelsker jeg meg i en venn. Jeg skrev til han at vimåtte kutte kontakten, kom ikke med noen grunn. Han skrev tilbake at han syntes det var urettferdig å ikke få vite noen grunn. Vi gikk ut mye sammen, dro på utenlandsturer sammen og hadde nesten sex en natt på et hotell. Jeg følte jeg gikk veldig imot meg selv da jeg gjorde det, og sørget i 2 år etterpå fordi jeg følte jeg lot noe gå som egentlig kunne bli noe mer. 

Så forelsker jeg meg i en med muslimsk bakgrunn. Det er han som tar kontakt med meg. Han har alt jeg ser etter i en mann. Veldig åpen om følelser, ikke feig, drikker ikke. Troende nok til å gå i moske, og han setter familien høyt. Dette plager ikke meg. Og bare så det er sagt så har jeg ikke lnske om barn med han. Det hadde jeg aldri fått før vi var ordentlig godt kjent og hadde samme syn på ting. Han har spurt flere ganger om å treffe meg. Jeg har hatt sjansen så mange ganger. Å få melding fra han er som å få melding fra en kjæreste. Han sender ikke kjærlighetmeldinger men det at det er han som sendte melding fikk meg glad. Hadde vært så fint å kunne åpnet seg for han. Men istedet...så prater jeg bort hele greia. Han tok sist initiativ i august. Veldig veldig dumt av meg føler jeg. Men jeg er så redd for å få det fint sammen med han og bli totalt blind. Han er tross alt mann. Jeg vil bli så skuffet når jeg ser at han mest sannsynlig gjør det samme med flere andre. Men jeg sitter og føler at jeg lar fine ting gå.

Jeg faller aldri for noen nå  jeg vet ikke hvor eller når neste forelskelse starter. :/ 

Anonymkode: e08d5...cbe

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men begynner å stresse litt fordi jeg er nå 27 år. Jeg hadde noe gående med en som var 30 når jeg var 16, men han var psykisk ustabil og jeg måtte flytte likevel så det ble ikke oss. Vi hadde ikke sex. Så går det mange år før jeg i det hele tatt får øye for noen. Da forelsker jeg meg i en venn. Jeg skrev til han at vimåtte kutte kontakten, kom ikke med noen grunn. Han skrev tilbake at han syntes det var urettferdig å ikke få vite noen grunn. Vi gikk ut mye sammen, dro på utenlandsturer sammen og hadde nesten sex en natt på et hotell. Jeg følte jeg gikk veldig imot meg selv da jeg gjorde det, og sørget i 2 år etterpå fordi jeg følte jeg lot noe gå som egentlig kunne bli noe mer. 

Så forelsker jeg meg i en med muslimsk bakgrunn. Det er han som tar kontakt med meg. Han har alt jeg ser etter i en mann. Veldig åpen om følelser, ikke feig, drikker ikke. Troende nok til å gå i moske, og han setter familien høyt. Dette plager ikke meg. Og bare så det er sagt så har jeg ikke lnske om barn med han. Det hadde jeg aldri fått før vi var ordentlig godt kjent og hadde samme syn på ting. Han har spurt flere ganger om å treffe meg. Jeg har hatt sjansen så mange ganger. Å få melding fra han er som å få melding fra en kjæreste. Han sender ikke kjærlighetmeldinger men det at det er han som sendte melding fikk meg glad. Hadde vært så fint å kunne åpnet seg for han. Men istedet...så prater jeg bort hele greia. Han tok sist initiativ i august. Veldig veldig dumt av meg føler jeg. Men jeg er så redd for å få det fint sammen med han og bli totalt blind. Han er tross alt mann. Jeg vil bli så skuffet når jeg ser at han mest sannsynlig gjør det samme med flere andre. Men jeg sitter og føler at jeg lar fine ting gå.

Jeg faller aldri for noen nå  jeg vet ikke hvor eller når neste forelskelse starter. :/ 

Anonymkode: e08d5...cbe

Hvis det er en trøst er vi i samme båt. Jeg har fått barn da. 28 år. Kun vært i forhold som har vært dårlig og endt dårlig. Og generelt med feil type menn. Så skyver jeg vekk noen som potensielt kan være bra. Forelska har jeg ikke vært siden jeg var 23. Vært singel i 11 mnd nå, og det ser fryktelig dårlig ut. 

Anonymkode: 7b80d...f6a

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er en trøst er vi i samme båt. Jeg har fått barn da. 28 år. Kun vært i forhold som har vært dårlig og endt dårlig. Og generelt med feil type menn. Så skyver jeg vekk noen som potensielt kan være bra. Forelska har jeg ikke vært siden jeg var 23. Vært singel i 11 mnd nå, og det ser fryktelig dårlig ut. 

Anonymkode: 7b80d...f6a

Men du har vært i forhold.  Litt heldig egentlig om du ikke har vært forelska. Hvorfor var du sammen med disse mennene dersom du var klar over at forholdet var dårlig? 

Anonymkode: e08d5...cbe

[AnonymBruker]

Det er typisk det og ganske vanlig både for menn og damer. En forsvasmekanisme å avvise og trekke seg vekk før man får følelser fordi man frykter å bli såra. 
For meg hjalp det å ikke involvere meg i menn eller tenke på menn på mange år, dyrket meg selv og selvvekst og ble tryggere på meg selv og mer glad i meg selv, og lærte meg det at man må satse for å vinne men gambling svir, men jækla godt når man vinner   Flere år senere tok jeg sjansen å involverte meg med en mann igjen og da lot jeg bare alt være opp til universet, blir jeg såra blir jeg såra, men vi er fortsatt sammen i dag og gifter oss neste høst

Anonymkode: 4be8a...4b5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er typisk det og ganske vanlig både for menn og damer. En forsvasmekanisme å avvise og trekke seg vekk før man får følelser fordi man frykter å bli såra. 
For meg hjalp det å ikke involvere meg i menn eller tenke på menn på mange år, dyrket meg selv og selvvekst og ble tryggere på meg selv og mer glad i meg selv, og lærte meg det at man må satse for å vinne men gambling svir, men jækla godt når man vinner   Flere år senere tok jeg sjansen å involverte meg med en mann igjen og da lot jeg bare alt være opp til universet, blir jeg såra blir jeg såra, men vi er fortsatt sammen i dag og gifter oss neste høst

Anonymkode: 4be8a...4b5

Ja jeg og vil la alt være opp til universet. Men føler meg så tom når jeg ikke helt klarer å tro på universet lenger. Tror ikke det er noen ting som jobber for folk rett og slett.,...

Jeg håper fremdeles på han jeg liker nå. Men jeg tror jeg er en av de FÅ som evner å være singel i åresvis før jeg møter noen jeg klaffer med. :/ han kommer garantert til å treffe noen ila noen år eller med det første... for det er det normale folk gjør føler jeg. :/ 

Anonymkode: e08d5...cbe

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du har vært i forhold.  Litt heldig egentlig om du ikke har vært forelska. Hvorfor var du sammen med disse mennene dersom du var klar over at forholdet var dårlig? 

Anonymkode: e08d5...cbe

Det ble jo dårlig ETTER vi ble sammen. Og jeg sa jeg av den grunn ikke forelsker meg mer nå.  Sist jeg var forelska var i starten av forholdet med han siste, når jeg var 23 år. 

Anonymkode: 7b80d...f6a