gammel flamme...

[Gjest Anonymous]

Hei!

Noen som har det sånn som meg? Jeg har en gammel flamme jeg er sikker på at jeg aldri kommer til å glemme..Fader meg seks år siden jeg så han sist.. Vi hadde aldri noe seriøst forhold,men var veldig på flørteren,ringtes hundre ganger om dagen,treftes to til tre ganger i uka,(bor langt fra hverandre) og han var det beste "vennen" man kunne tenkte seg, vi kunne snakke om alt. Han hadde akkurat kommet ut av et forhold da jeg traff han, ingen av oss villa ha noe seriøst på den tiden så vi holdt vel på i godt to år,før ting bare gikk over av seg selv,hadde litt kontakt det tredje året,men da traff jeg en annen som jeg fortsatt er samboer med og vi har to barn sammen. Å her er altså problemet,jeg greier ikke å glemme flammen min!!! Tenker bare mer og mer på han og jeg sammenligner de snart på alle måter,blir bare verre og verre.. Vet nå at flammen bor for seg selv og er singel, snapper opp alt jeg kan komme på når det gjelder han, kikker febrilsk rundt meg om jeg er i nærheten av steder der han kan være,selv om jeg vet at sjangsen for å få et lite glimt er heller liten.. Har så lyst til å ringe han, men jeg vet ikke om det er så lurt.. Tenker da på hvilke følelser det kan sette i sving hos meg og får jo selvfølgelig angst av tanken. Er vel egentlig litt redd for at han har helt glemt meg og at jeg kansje ikke har betydd så mye for han som han har betyd for meg,redd for å gå på trynet. Vet også at samboeren ikke hadde godtatt at jeg hadde tatt opp igjen kontaken og får jo også selvfølgelig dårlig samvittighet ovenfor han og ungene..Er jo glad i samboer også å vil jo ikke såre han heller.. Herregud for ei smørje.. Noen som har det på samme måten,eller vert der?

[Snuselille]

Tja... Gamle flammer... Det er ikke lett. Jeg har og en slik en, men jeg lar han være med det. Snart 6 år siden jeg ble kjent med han, og vi var sammen noen måneder, men det ble slutt, og det var vel en grunn til det. Men jeg har minnene etter alt, og de kan ingen ta fra meg.

Har ikke noe enkelt svar til deg. Kanskje dette innlegget bare ble tull. Men gå inn i deg selv og spør om det er verd det om du tar opp kontakten med han igjen. Du har samboer og to barn - det er ganske mye å risikere...

Lykke til!

Klem fra S.

[Gjest Anonymous]

ja akkurat det jeg er redd for,at jeg skal risikere alt jeg har,for så å finne ut at han absolutt ikke er slik jeg husker.. Man lever vel litt som i en drøm...

[Snuselille]

Det er veldig lett å kun huske det gode fra gamle dager, og fortrenge det andre. Det er litt bra å ha noe fint å ta vare på innerst i hjertet sitt, er det ikke da? Tenk på det fine du har i dag? Vil du egentlig miste det?

[Gjest Anonymous]

Joda, jeg har også en gammel flamme jeg ikke får ut av hodet. En slags "Mr.Big".

Jeg blir helt gal av å tenke på han, for det var min egen feil at det aldri ble noe mer mellom oss. Etter noen måneders dating ble jeg for utålmodig. Trodde ikke han var interessert nok, så jeg ble sammen med en annen... Mens han på sin side bare prøvde å ta ting litt rolig, han trodde jeg trengte tid...at ikke jeg skjønte det...

Jeg møter på han med jevne mellomrom, og vi blir begge helt paralyserte når vi ser hverandre. Skulle tro vi hadde en radar som peilet hverandre inn... Øyekontakten er ganske intens, og ingen av oss greier å si noe særlig.

Så vi får se hva som skjer. Jeg er gift nå, men ekteskapet skranter skikkelig. Ingen barn.

Aner ikke hvordan hans sivilstand er, men jeg er ganske sikker på at han ihvertfall ikke er gift eller har barn. Uansett har jeg ikke tenkt å være utro, selvom det til tider nesten føles som jeg er det.... Tanken på min gamle flamme hjelper ikke akkurat til med å redde ekteskapet....