Vibs Skrevet 23. januar 2005 #1 Skrevet 23. januar 2005 Jeg bor sammen med verdens herligste mann. Jeg ønsker meg ikke barn, jeg er heller ikke interessert i å gifte meg. Disse fakta-opplysningene er det ikke alle bekjente som takler. Mindre taktfulle utbasuneringer som "Vil du ikke ha verken barn eller bryllup? Da har du ikke funnet riktig mann" har jeg fått høre mer enn én gang. Hvor lenge skal man gidde å hevde "joda, mannen er riktig, men vi ønsker oss bare ikke slikt, vi" for ører som likevel ikke vil høre? Er det så vanskelig å godta at man ønsker seg ulikt her i livet? Jeg synes det er ubehagelig å måtte føle for å forsvare mitt kjærlighetsforhold, jeg føler meg rar innimellom som ikke vil ha det "alle andre" vil ha. Eller har jeg rett og slett ikke funnet riktig mann? Jeg kan ikke fatte og begripe at det skal være obligatorisk å høre den berømte biologiske klokken tikke, eller ha som høyeste ønske å høre kirkeklokkene klinge. Som kvinne i en alder av 30 vet jeg ennå ikke hva disse klokke-fikserte menneskene snakker om... Hva med deg?
Gjest Anonymous Skrevet 23. januar 2005 #2 Skrevet 23. januar 2005 Det er DERE som vet hva som er riktig, ikke "de andre".Sånn er det bare.Alle higer ikke etter bryllup og baby.
Gjest Hel Skrevet 23. januar 2005 #3 Skrevet 23. januar 2005 Hvis du føler at du har funnet den rette mannen for deg så ikke la noen andre prøve å fortelle deg noe annet. Noen vil gifte seg, andre ikke. Har ikke noe å si om hvor rett man er for hverandre.
Gjest Gjesta Skrevet 23. januar 2005 #4 Skrevet 23. januar 2005 Syns det høres ut som om du er på rett plass jeg
chimp Skrevet 23. januar 2005 #5 Skrevet 23. januar 2005 Ja, det er utrolig irriterende! Det er en menneskerett å ikke ønske seg barn, på samme måte som det IKKE er noen menneskerett å FÅ barn... for enhver pris! Mange har rett og slett så store problemer med å godta at alle faktisk ikke ØNSKER et liv innenfor A4-standarden, at jeg blir helt matt. Og bryllup? Herregud! KAN det være noen big deal? Jeg ønsker meg heller ikke noe bryllup; jeg fungerer utmerket sammen med mannen min uten papirer og ringer, og det har jeg gjort i en god del år! Selv får jeg ofte litt undrende kommentarer om at man bare har ETT barn! Jeg syns det er litt frekt, rett og slett!
Gjest Jente, 32 Skrevet 23. januar 2005 #6 Skrevet 23. januar 2005 Men er det ikke litt ukvinnelig å ikke ønske seg barn? Litt kaldt og kynisk? Ikke for å fornærme deg men jeg synes det enhver kvinnes plikt å føde masse barn.
Gjest Anonymous Skrevet 23. januar 2005 #7 Skrevet 23. januar 2005 Ikke for å fornærme deg men jeg synes det enhver kvinnes plikt å føde masse barn. Det utsagnet der vil enhver kvinne ta som en fornærmelse (hvis man da ikke er oppdratt til at kvinner er underlegne sine menn).
chimp Skrevet 23. januar 2005 #8 Skrevet 23. januar 2005 Men er det ikke litt ukvinnelig å ikke ønske seg barn? Litt kaldt og kynisk? Ikke for å fornærme deg men jeg synes det enhver kvinnes plikt å føde masse barn. Plikt? Tør jeg spørre hvor mange du har greid ¨å sette til verden i en alder av 32 da? Du bør vel minst ha greid en fem-seks svangerskap så langt?
Gjest Catwoman Skrevet 23. januar 2005 #9 Skrevet 23. januar 2005 Ikke for å fornærme deg men jeg synes det enhver kvinnes plikt å føde masse barn. hvorfor det?
Gjest Seleena Skrevet 23. januar 2005 #10 Skrevet 23. januar 2005 Seier som Tex, du er på riktig plass! Kjenner mange som lever som sambuarar og utan barn. Dei opplever masse og dei føler IKKJE at dei går glipp av noko. Kor gammal er du? Det kan jo vere at du ombestemmer deg seinare kanskje? Kven veit? Jo- DU!
Vibs Skrevet 23. januar 2005 Forfatter #11 Skrevet 23. januar 2005 Men er det ikke litt ukvinnelig å ikke ønske seg barn? Litt kaldt og kynisk? Ikke for å fornærme deg men jeg synes det enhver kvinnes plikt å føde masse barn. Så rart! Jeg er verken kald eller kynisk, men føler meg ikke forpliktet til å føde masse barn. Hva som er kvinnelig/ukvinnelig er nok mer sammensatt enn bare et ønske/ikke ønske om barn i mine øyne. Er det mannlig å ikke ønske seg barn, da? Det skulle jo være et annet ord for "ukvinnelig". Jeg er jo avhengig av at mannen ønsker seg barn også - i alle fall for å gi et eventuelt barn den oppveksten jeg synes det fortjener. Kanskje min samboer og jeg er rett og slett umenneskelige siden vi ikke vil ha barn
Cata Skrevet 23. januar 2005 #12 Skrevet 23. januar 2005 Så lenge du og sambo er enige om at "bryllup & barn" ikke er tingen for nettopp dere, så kan du trygt overhøre "alle andre". Felles mening om disse tingene tyder vel nettopp på at du har funnet den rette mannen?
Linselus Skrevet 23. januar 2005 #13 Skrevet 23. januar 2005 "Noen ting er lett for andre å si" (jf Telenor reklamen) Mennesker buser ofte ut med ting rent ut uten å tenke seg om, og uten å ta hensyn til at andres meninger muligens ikke stemmer overens med egne, men likefullt kan være verdifulle. For meg (som enda ikke er så gammel) er omkvedet: "åh, du ombestemmer deg nok" hvis jeg på noen måte får uttalt at jeg ikke riktig syns barn er så stas. Det virker som en menneskerett å få bli: tante/onkel/gammeltante/nabotante/bestemor/bestefar (kall det hva du vil) og dette går da utover alle andre.. Syns det høres ut som dere er på "good terms" med hva dere ønsker, og da bør jo andre mennesker kunne respektere det. Det er jo tross alt bare du som kan vite om han er den mannen du vil dele livet ditt med, uavhengig av giftemål etc. Off-topic: jeg antar også at om dere en dag har giftet dere, men bare enkelt og greit for å ha "det formelle i orden" og uten å si det til noen så blir det også feil, fordi de skulle vært med og feire... Dessverre er jeg enda ung og mener at man i stor grad er mest ansvarlig for sin egen lykke, og om du finner den med denne mannen, ja da kan alle andre bare droppe å bry seg. Det er du som skal ha det bra, ikke alle andre som skal få gå i bryllup, eller være barnevakt.
Nelle Skrevet 23. januar 2005 #14 Skrevet 23. januar 2005 Men er det ikke litt ukvinnelig å ikke ønske seg barn? Litt kaldt og kynisk? Ikke for å fornærme deg men jeg synes det enhver kvinnes plikt å føde masse barn. :o Det er ingens plikt å føde mange barn. Det er nok barn i verden. Det er nok av kvinner som føder barn. Dersom noen velger ikke å føde barn, er det ingen som har noe med det!!
Maya22 Skrevet 24. januar 2005 #15 Skrevet 24. januar 2005 Syns det høres ut som om du er på rett plass jeg Signerer denne ja!
Xiomy Skrevet 24. januar 2005 #16 Skrevet 24. januar 2005 Folk har forskjellige grunner (og trenger man egentlig i det hele tatt en grunn ?) for å velge bort disse tingene, og alle er vi forskjellige. Om man velger å gifte seg og få barn eller om man velger det motsatte, så er det uansett et personlig valg som bør og skal respekteres og som ingen andre har noe som helst med. For noen er bryllup og barn den store lykken her i livet, for andre er det uvesentlig og man trives best med andre løsninger. Uansett er det viktigste at dere trives med deres valg
Gjest gjesta Skrevet 24. januar 2005 #17 Skrevet 24. januar 2005 Folk syns kanskje det er rart fordi de fleste ønsker å bli gift og få barn. Det er ofte en naturlig del av et forhold etterhvert. Men det er deres valg om du/dere ikke vil ha barn, og det bør de respektere
Gjest Anonymous Skrevet 24. januar 2005 #18 Skrevet 24. januar 2005 Jeg kommer aldri til å gifte meg, og får stadig høre "aldri si aldri", at jeg ennå ikke har funnet den rette og bare liksom har surra hele livet...(hatt tre samboerskap) Men jeg tar meg ikke nær av det, fleiper det bort, og sier jeg gifter meg med hvem det måtte være, om de selv stiller opp som brudepiker, og at jeg skal velge klærne dems... (de er med på det, så kanskje jeg skal gifte meg kun pga synet...) Har ett barn, dvs voksen nå, men var ikke planlagt, og hadde ikke tenkt å få unger jeg heller. Men sitter ikke og angrer på det i dag, selvfølgelig ikke. Men sitter ikke akkurat og gleder meg til å bli bestemor heller (er litt for tidlig, men...). Så da er vel jeg også helt umenneskelig og uten empati osv.? Greit nok. Jeg overlever kritikken. (og kommer sikkert til å stillle opp som barnevakt, men kun når det passer meg... tror jeg...)
Vibs Skrevet 26. januar 2005 Forfatter #19 Skrevet 26. januar 2005 Jeg synes det er arrogant å tvinge barn og ekteskap - for ellers har jeg ikke funnet den rette - ned over hodet på meg. Rett og slett forbannet arrogant! Er det virkelig sånn: At mennesker går rundt og ikke har lyst på barn eller ekteskap, men når Drømmemannen dukker opp så rasler det i eggstokkene og blikket blir brudesløret? Er du en av dem som har skiftet mening totalt når det gjelder barn/ekteskap? Er jeg arrogant som ikke vil innse at jeg kan komme til å endre meg bare jeg treffer rette mennesket? Eller har du vært lysten på barn og brudekjole siden du var småttis? Er det noen menn som har en mening om dette her? Tenker menn annerledes? Chimp, Linselus og Vega - godt å se jeg ikke er alene.
Gjest GreenSky Skrevet 26. januar 2005 #20 Skrevet 26. januar 2005 Men er det ikke litt ukvinnelig å ikke ønske seg barn? Litt kaldt og kynisk? Ikke for å fornærme deg men jeg synes det enhver kvinnes plikt å føde masse barn. Jepp, og griser kan fly.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå