Barn som nekter å legge seg...

[AnonymBruker]

Må bare lufte tankene litt her og høre hva andre gjør/mener/synes..... 

Jeg og mannen min har begge barn fra før, og nå er jeg gravid med vårt første felles barn. Jentene våre er 7 og 8, min bor hos oss på heltid og han har sin annenhver uke. Det går vanligvis veldig bra, men et problem jeg har er leggetidene til hans datter. Han sliter veldig med å ha regler for henne, og kvier seg for å være streng. Hvis hun nekter å legge seg, så lar han henne bare sitte oppe sammen med oss. Nå sitter hun her og ser på The Voice med oss, og min la seg for et par timer siden. Jenta er ofte våken til midnatt i helger, og ofte også i ukedager. Det går utover skolegangen, og hun er ofte "syk" på morgenen og må bli hjemme fra skolen rett og slett fordi hun ikke klarer å stå opp. Moren til jenta er rasende pga dette, og sliter veldig i sine uker med å få jenta i rutiner.

Jeg har forsøkt å prate med mannen min om dette utallige ganger, men han blir så sint og sier jeg ikke har noe med det, og at han vil at jenta skal ha det bra og trives hos oss, så derfor vil han ikke ha strenge regler. Jeg forstår han jo på en måte, men et barn trenger faktisk rutiner, regler, grenser og noe fast å forholde seg til. Jeg synes dette er veldig slitsomt og jeg lurer litt på hvordan det blir med vårt felles barn. Jeg merker også at datteren min føler mye frustrasjon fordi hun må legge seg mens stesøster som er knapt ett år eldre får være oppe mye lenger. Det blir en del krangling de i mellom, og hun blir ofte sint på meg fordi hun må legge seg så "tidlig". Hva tenker dere, når legger din åtteåring seg og hvordan kan dette egentlig løses? 

Anonymkode: 211ed...c6a

[Christina82]

Så lenge mor også er enig bør dere absolutt ha de samme reglene.

[Perle]

Mannen din må rett og slett sjerpe seg. 

[AnonymBruker]

Altså what?! Datteren hans bærer preg av altfor lite søvn i hverdagen og han tar ikke grep? Hvis det er noe tak i moren får han vel innkalling til familievernkontoret og krav om at moren må ha barnet mer da han ikke klarer å følge opp hverdagsrutiner og barnet preges av det. 

Anonymkode: add87...262

[Oardnji]

Her må mor kontakte familievernkontoret, når dette går utover skolegangen hennes så har det gått for langt..

[Gjest Rødstrømpe]

Barnet mister skolegang og har helt drøyt urutinert hverdag.

Jeg er voksen, gift og har barn - og hadde selv valgt å ta noen samtaler på familievernkontor i en slik situasjon. Det handler om at det er bekymringsverdig at far ikke viser tilstrekkelige omsorgsevner når han holder på sånn, og trenger veiledning.

Å la barn være oppe så lenge at det går ut over skolegang er ganske grunnleggende feil. Akkurat som eksempelvis fullstendig manglende tannhygiene eller helt usedvanlig elendig kosthold ikke er OK.

Barn trenger veiledning og grenser.

Og samboer til TS er åpenbart i kategorien som ikke tar gode valg på vegne av barnet. Og det bør bekymre TS når de venter felles barn, og igrunnen i det hele tatt.

Familievernkontor er ikke tilsvarende barnevern eller dumpings, det er et veldig bra tilbud for alle par som kunne tenkt seg å snakke med en tredjepart, og få konstruktive løsninger på normale utfordringer. Mange oppegående par besøker familievernkontor for samlivsterapi/samtaler. 

*Redigert: Moderator har ryddet i et innlegg jeg siterte, så konteksten faller litt ut her*

Endret 22. oktober 2017 av Rødstrømpe

[Gjest Coolaid]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må bare lufte tankene litt her og høre hva andre gjør/mener/synes..... 

Jeg og mannen min har begge barn fra før, og nå er jeg gravid med vårt første felles barn. Jentene våre er 7 og 8, min bor hos oss på heltid og han har sin annenhver uke. Det går vanligvis veldig bra, men et problem jeg har er leggetidene til hans datter. Han sliter veldig med å ha regler for henne, og kvier seg for å være streng. Hvis hun nekter å legge seg, så lar han henne bare sitte oppe sammen med oss. Nå sitter hun her og ser på The Voice med oss, og min la seg for et par timer siden. Jenta er ofte våken til midnatt i helger, og ofte også i ukedager. Det går utover skolegangen, og hun er ofte "syk" på morgenen og må bli hjemme fra skolen rett og slett fordi hun ikke klarer å stå opp. Moren til jenta er rasende pga dette, og sliter veldig i sine uker med å få jenta i rutiner.

Jeg har forsøkt å prate med mannen min om dette utallige ganger, men han blir så sint og sier jeg ikke har noe med det, og at han vil at jenta skal ha det bra og trives hos oss, så derfor vil han ikke ha strenge regler. Jeg forstår han jo på en måte, men et barn trenger faktisk rutiner, regler, grenser og noe fast å forholde seg til. Jeg synes dette er veldig slitsomt og jeg lurer litt på hvordan det blir med vårt felles barn. Jeg merker også at datteren min føler mye frustrasjon fordi hun må legge seg mens stesøster som er knapt ett år eldre får være oppe mye lenger. Det blir en del krangling de i mellom, og hun blir ofte sint på meg fordi hun må legge seg så "tidlig". Hva tenker dere, når legger din åtteåring seg og hvordan kan dette egentlig løses? 

Anonymkode: 211ed...c6a

Her er det flere ting som må jobbe med. 

1. Felles regler og faste rutiner i hjemmet som gjelder for begge jentene - 8 åringen legger seg et kvarter senere siden hun er eldst. 

2. Det er de voksne som bestemmer, de voksne er 100% med hverandre om regler/rutiner og støtter selvfølgelig hverandre. 

3. I situasjonen til ts er det faktisk de voksne som er problemet - ikke barna eller bare far. Bli enig og følg det opp! Kom igjen, dere har vel jobber dere tar ansvar i? Det er rart hvor mange vanskelige avgjørelser man kan ta i arbeidslivet men så ubesluttsom man blir i familielivet. 

7 – 12 år

10-11 timer

Mellom 19.30-21.00

Skolebarn vokser mye, er veldig aktive og trenger mye søvn. Tilstrekkelig søvn er nødvendig, både for skolearbeidet, oppmerksomheten og hukommelsen.

[AnonymBruker]

Se litt stort på det og vær generøs?? Hva mener du?

Jeg gir HI min fulle støtte og sympati, hennes samboer gjør datteren en bjørnetjeneste og datteren bærer preg av at faren ikke klarer å følge opp. HI får "kjeft " når hun har sagt i fra. 

Jeg skjønner HI sin frustrasjon veldig godt, og mener hun kan vise tråden til mannen. Når han tror han er kul og grei og ikke ser det går utover barnet så håper jeg jo moren kommer på banen. Og han risikerer altså mindre samvær ved å holde på slik.

 

Anonymkode: add87...262

[AnonymBruker]

Hadde han vært helgepappa, kunne jeg forstått slappheten.. Men det må da være slitsomt å alltid slite med å få ungen opp om morgenen og i seng på kvelden!

Når det er sagt, synes jeg begge jentene burde hatt samme regler. Slik vil det bli enklest hos dere, når ingen blir forskjellsbehandlet.

Også er det vel lov å sitte litt lenger opp i helgene? Min 6-åring sovnet ikke før 2230 igår, hun ville også se The Voice 🙈😊

Jeg har også hatt annenhver uke i tre år, og vet hvor slitsomt det er når jeg og far ikke praktiserer oppdragelse på samme måte. Men leggetiden og vanlig folkeskikk er hvertfall de viktigste tingene å få til. Jeg har aldri slitt med legging eller om morgenen, men det vet jeg får har gjort, fordi han ikke var konsekvent nok. Og det går jo utover barnet, som kom sliten og trøtt til meg annenhver mandag, og som aldri kom til samme tid i barnehagen, fordi "hun ville ikke stå opp"..

Anonymkode: 070f1...36a

[GammelKaktus]

Når ts ikke når gjennom til mannen angående dette med leggetid og det tydeligvis er så ille at jentungen ikke fungerer skikkelig i hverdagen etter å ha vært hos far så ser jeg ikke helt problemet med å gå på familievernkontoret. 

Jeg ser heller ikke noe problem ned å la barna være lenger opp i helgene. Det får mitt barn og det er kjempekoselig. Men han sliter ikke med å legge seg til vanlig tid når søndagen kommer for så å stå opp klokka 7 dagen etter. Hadde han slitt i hverdagen og spesielt hvis det var sånn at det gikk utover skolen så hadde jo ikke jeg latt han sitte oppe lenger enn vanlig. Det sier seg jo egentlig selv.

At ts sin mann reagerer med sinne og mener ts ikke skal legge seg opp i når dattera legger seg virker jo helt blåst. Jeg forstår fyren, men herlighet de har 50/50. Da må han oppføre seg som en skikkelig forelder og ikke en helgepappa.

Hadde jeg vært jentas mor så hadde jeg vært utrolig frustrert og hadde selv tatt det videre til familievernkontoret siden 50/50 delingen gjør at jenta ikke fungerer siden han ikke klarer å sette grenser.

[AnonymBruker]

Tidligere i høst viste NRK en dokumentar om søvnforskning. Den het "Den livsviktige søvnen" eller noe. Anbefaler deg å vise denne til samboeren din. Er overbevist om at ingen tviler på hvor viktig søvn er etter å ha sett denne. Selv mener jeg det er svært bekymringsverdig å la barn sove for lite

Anonymkode: 19243...745

[schwifty]

Trenger da ikke å tvinge barnet i å ligge i seng? Ha ett fast rom tid, hvor det vil si at hun skal være på rommet sitt. Så kan hun leke seg trøtt enten med tegning eller perling og lignende. (Kjedeligt å være oppe når man er alene) Og det med tv-skjerm er egentlig dumt (eller annet skjerm) pga lyset som holder hodet aktivt.

Det blir nok litt tøft i starten, men det er fordi hun vet at hun kan mase på faren og at han gir etter. Her er det viktig å sammarbeide.

ps: Siden det er to om her og alderen er 1 år imellom, så er det ikke så mye forskjell på leggetidene.

Endret 21. oktober 2017 av schwifty

[AnonymBruker]

Jobber på en barneskole hvor man ser tydelig hvilke barn legger seg sent på kveldene. Poser under øyner som ikke forsvinner etter et par timer, uro, slapphet, null konsentrasjon, kommer ofte forsinket, treg med skolearbeid, ser ikke sammenhenger spesielt i matte, lite fysisk aktiv på friminuttene osv. De fleste barn som ikke har gode soverutiner forteller selv at de er veldig trøtte, legger seg sent og har ikke en bestemt leggetid. Det er synd for de barna som opplever slikt kun pga at mor/far vil være "snill", det er faktisk omsorgssvikt i mine øyner på like nivå som dårlig tannhigiene/ ubehandlet huller i tenner. Barna taper så mye på foreldrenes slapphet 

Anonymkode: baec4...01a

[AnonymBruker]

Skolen vil reagere på mye fravær, og det vil bli innkalt til samtale. Gir det seg ikke, så vil det bli sendt bekymringsmelding. 

Anonymkode: 8ef91...da1

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må bare lufte tankene litt her og høre hva andre gjør/mener/synes..... 

Jeg og mannen min har begge barn fra før, og nå er jeg gravid med vårt første felles barn. Jentene våre er 7 og 8, min bor hos oss på heltid og han har sin annenhver uke. Det går vanligvis veldig bra, men et problem jeg har er leggetidene til hans datter. Han sliter veldig med å ha regler for henne, og kvier seg for å være streng. Hvis hun nekter å legge seg, så lar han henne bare sitte oppe sammen med oss. Nå sitter hun her og ser på The Voice med oss, og min la seg for et par timer siden. Jenta er ofte våken til midnatt i helger, og ofte også i ukedager. Det går utover skolegangen, og hun er ofte "syk" på morgenen og må bli hjemme fra skolen rett og slett fordi hun ikke klarer å stå opp. Moren til jenta er rasende pga dette, og sliter veldig i sine uker med å få jenta i rutiner.

Jeg har forsøkt å prate med mannen min om dette utallige ganger, men han blir så sint og sier jeg ikke har noe med det, og at han vil at jenta skal ha det bra og trives hos oss, så derfor vil han ikke ha strenge regler. Jeg forstår han jo på en måte, men et barn trenger faktisk rutiner, regler, grenser og noe fast å forholde seg til. Jeg synes dette er veldig slitsomt og jeg lurer litt på hvordan det blir med vårt felles barn. Jeg merker også at datteren min føler mye frustrasjon fordi hun må legge seg mens stesøster som er knapt ett år eldre får være oppe mye lenger. Det blir en del krangling de i mellom, og hun blir ofte sint på meg fordi hun må legge seg så "tidlig". Hva tenker dere, når legger din åtteåring seg og hvordan kan dette egentlig løses? 

Anonymkode: 211ed...c6a

Med to så like i alder barn, så bør dere voksne klare å ha like regler med noe så sentralt som leggetider. Hvem skal bestemme leggetiden for deres fellesbarn når dere ikke klarer å være samstemte med hvert deres barn? 

 

Anonymkode: 2e9ce...c86

[Hactar]

Mannen vil at jenta skal ha det bra og trives hos dere. Det er jo supert i seg selv, men han trenger å tenke grundig gjennom hva som skal til for å trives.

Er det trivelig for jenta å føle seg syk av søvnmangel om morgenen? Er det så strengt å hjelpe henne til å få en god dag selv om hun protesterer når leggetiden kommer? Klarer han å se at jenta vil få det bedre på sikt dersom han og mor kan ha felles regler for legging? 

Og så er det slik at foreldrerollen innebærer en viss overstyring, også når man kanskje har dårlig samvittighet over at barna har to hjem. Vi voksne skal hjelpe barna til å bli selvstendige, men i mellomtiden må vi hjelpe dem å gjøre gode valg for seg selv.

Jenta mister allerede skolegang på grunn av noe så banalt som mangel på søvn. Hvordan tenker han at han ruster henne for eventuelle studier og arbeidsliv siden, når han lar henne miste skolegang og sosialt liv allerede nå?

Hans manglende styrke til å stå imot protester nå, kan være medvirkende til at datteren faller utenfor og blir svært ulykkelig på sikt. Hva tenker han om det?

[Gjest Mass]

Viss mor har samme rutiner som deg, så hadde jeg bare inntatt rollen og fått henne i seng samtidig med eget barn. Dette må da være ekstremt urettferdig for ditt barn? 

Jeg hadde aldri akseptert det. 

[sofie777]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og personangrep, samt svar til dette

sofie777, mod

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må bare lufte tankene litt her og høre hva andre gjør/mener/synes..... 

Jeg og mannen min har begge barn fra før, og nå er jeg gravid med vårt første felles barn. Jentene våre er 7 og 8, min bor hos oss på heltid og han har sin annenhver uke. Det går vanligvis veldig bra, men et problem jeg har er leggetidene til hans datter. Han sliter veldig med å ha regler for henne, og kvier seg for å være streng. Hvis hun nekter å legge seg, så lar han henne bare sitte oppe sammen med oss. Nå sitter hun her og ser på The Voice med oss, og min la seg for et par timer siden. Jenta er ofte våken til midnatt i helger, og ofte også i ukedager. Det går utover skolegangen, og hun er ofte "syk" på morgenen og må bli hjemme fra skolen rett og slett fordi hun ikke klarer å stå opp. Moren til jenta er rasende pga dette, og sliter veldig i sine uker med å få jenta i rutiner.

Jeg har forsøkt å prate med mannen min om dette utallige ganger, men han blir så sint og sier jeg ikke har noe med det, og at han vil at jenta skal ha det bra og trives hos oss, så derfor vil han ikke ha strenge regler. Jeg forstår han jo på en måte, men et barn trenger faktisk rutiner, regler, grenser og noe fast å forholde seg til. Jeg synes dette er veldig slitsomt og jeg lurer litt på hvordan det blir med vårt felles barn. Jeg merker også at datteren min føler mye frustrasjon fordi hun må legge seg mens stesøster som er knapt ett år eldre får være oppe mye lenger. Det blir en del krangling de i mellom, og hun blir ofte sint på meg fordi hun må legge seg så "tidlig". Hva tenker dere, når legger din åtteåring seg og hvordan kan dette egentlig løses? 

Anonymkode: 211ed...c6a

Herregud det er helg. Når begynner programmet? Fin la seg for 2 t siden?

Anonymkode: b7d14...5e6

[AnonymBruker]

Hei igjen, TS her.

Tusen takk for så mange svar og råd!

Jeg tror nok at jeg bare er heldig med egen datter, da hun har et stort søvnbehov og legger seg som regel alltid tidlig på egenhånd. Derfor har jeg aldri hatt noe særlige problemer med akkurat dette, og er derfor rådvill nå. Det er jo selvsagt perioder hvor datteren min blir sint og frustrert fordi stesøster er våken mye lenger, og da synes jeg det er vanskelig å legge min. Jeg og mannen min har nok litt å ta tak i her ja før vårt felles barn kommer. Men han blir så fort sint og føler seg angrepet når jeg stiller spørsmål ved hans oppdragelse av datteren hans. Kanskje jeg tar det opp på feil måte også. Jeg synes dette er veldig vanskelig. Jeg forstår jo at han ønsker at hun skal ha det bra hos oss, men det er jo som mange av dere nevner, nesten en form for omsorgssvikt når det går utover skolegang og andre ting. Jeg må bare prøve å finne en måte å få han til å forstå dette på, uten å "angripe" han. 

Anonymkode: 211ed...c6a