Å date/bli sammen med en muslim når du selv er agnostiker

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Jeg lurer vel bare på om noen har erfaringer med å bli sammen med en muslim når de selv ikke er troende, verken kristen eller muslim eller annet. Hvordan har dette fungert, og hva er utfordringer? 

Jeg merker at jeg har møtt meg selv litt i døra her. Jeg kan ikke sette fingeren på noe jeg reagerer på sånn egentlig og likevel sitter jeg og har litt motstand mot å fortsette dette. Jeg blir litt flau over meg selv, siden jeg har tenkt at jeg er så veldig åpen og tolerant. Jeg vet at jeg må bare se det an, se hvordan det går og bli kjent med fyren, jeg kan tross alt ikke vite om det er noe problematisk mellom oss før vi har prøvd! Likevel er jeg veldig nysgjerrig på dette. Hva tenker dere andre, ville dere datet en muslim? Hvorfor/hvorfor ikke?

Tidligere har jeg vel tenkt at jeg ikke kunne bli sammen med noen som trodde på en Gud (uavhengig av religion), siden jeg ikke helt forstår det, men på så mange områder er han helt topp, verdiene er de samme og alt det der. Hvorfor reagerer jeg når han ikke er en veldig praktiserende muslim engang? De jeg tidligere har tenkt på var utelukket var jo gladkristne bibelgutter fra Sørlandet, på en måte. Er jeg bare litt islamofob jeg også? 

Vil gjerne høre erfaringer fra dere som har gjort det, og blitt sammen med noen med en annen trosbakgrunn enn dere selv. (PS: Han har bodd hele livet i Norge og har norsk kultur.) 

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

[AnonymBruker]

Ville aldri datet en religiøs, nei. Livet har ingen mening eller fornuft, kunne aldri levd med noen somt tror at der er en mening med alt, eller at mennesker sin ondskap er et slags opprør mot gud. At voksne menn voldtar små gutter er ikke noe som er forenelig med gudstro, man må enten være naiv eller dum for å tro noe annet

Anonymkode: 07365...022

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en klassisk "regressiv" venstrevridd person. Religion er tullete, gammeldags, håpløst. Det er gladkristne fra Sørlandet, fæle prester og overvektige gun nuts fra USA. Men kan jeg mislike muslimene da? De er jo ofte så trendy, og alle som er trendy liker dem, Dessuten vil jeg ikke tilhøre noe som kan assosieres med FrP. Image er tross alt det viktigste her.

Satt på spissen, ja Men det gir ingen mening at agnostiker som ikke vil være sammen med noen som tror på Gud, skal være sammen med en muslim. 

Ja, jeg har sett jenter gi det en sjanse, for de er så tolerante atte det er ikke måte på. Så kommer sannheten for en dag, og de er flaue over at det overhodet skjedde. 

Anonymkode: e8da5...1e9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ville aldri datet en religiøs, nei. Livet har ingen mening eller fornuft, kunne aldri levd med noen somt tror at der er en mening med alt, eller at mennesker sin ondskap er et slags opprør mot gud. At voksne menn voldtar små gutter er ikke noe som er forenelig med gudstro, man må enten være naiv eller dum for å tro noe annet

Anonymkode: 07365...022

Så da definerer du deg selv som ateist da eller? 

Selv anser jeg ikke religiøs eller de som tror på "noe mer" som verken naiv eller dumme. Jeg tror mange gjerne velger dette fordi det gjør livet mer meningsfylt for dem, sånn sett er det å velge en tro smart siden man setter noen rammer for sitt eget liv som gjør det enklere å leve. Å være religiøs er forsåvidt heller ikke synonymt med å tro at det er en mening med alt. De fleste tror vel på fri vilje? 

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Så da definerer du deg selv som ateist da eller? 

Selv anser jeg ikke religiøs eller de som tror på "noe mer" som verken naiv eller dumme. Jeg tror mange gjerne velger dette fordi det gjør livet mer meningsfylt for dem, sånn sett er det å velge en tro smart siden man setter noen rammer for sitt eget liv som gjør det enklere å leve. Å være religiøs er forsåvidt heller ikke synonymt med å tro at det er en mening med alt. De fleste tror vel på fri vilje? 

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

Jeg definerer meg ikke som noe, men om du følger ordboken kan du nok kalle meg en ateist. For meg spiller det ingen rolle hva du kaller eller ikke kaller meg

Å velge religion som noe som gir mening er naivt og en flukt fra virkeligheten. Å være religiøs betyr at man tenker der er en høyere makt som har nettopp makt. Om denne eksistensen velger å la barn på 2 år bli voldtatt, så har vi et stort problem, da er det en ond gud vi snakker om. Så om vi skal være religiøse må vi annerkjenne at vi har en mangelfull eller ond gud som ikke beskytter de svake. Om en person kan annerkjenne at vi har en svak gud- ok. Om personen fortsatt tror at vi har en allmektig gud så snakker vi om et naivt og mindre intelligent menneske

Anonymkode: 07365...022

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette høres ut som en klassisk "regressiv" venstrevridd person. Religion er tullete, gammeldags, håpløst. Det er gladkristne fra Sørlandet, fæle prester og overvektige gun nuts fra USA. Men kan jeg mislike muslimene da? De er jo ofte så trendy, og alle som er trendy liker dem, Dessuten vil jeg ikke tilhøre noe som kan assosieres med FrP. Image er tross alt det viktigste her.

Satt på spissen, ja Men det gir ingen mening at agnostiker som ikke vil være sammen med noen som tror på Gud, skal være sammen med en muslim. 

Ja, jeg har sett jenter gi det en sjanse, for de er så tolerante atte det er ikke måte på. Så kommer sannheten for en dag, og de er flaue over at det overhodet skjedde. 

Anonymkode: e8da5...1e9

JA, det er jo litt sånn du beskriver! Bare satt på spissen! 

Selv er jeg ikke ateist da. Jeg nekter ikke for at det kan være noe mer, men jeg tror ikke på en GUD selv. Jeg ser hvordan religion fungerer i et samfunnsperspektiv, og all nytten dette har hatt opp gjennom tidene og fremdeles i dag. Jeg har flere venninner som er kristne, og vi har mange gode diskusjoner om tro og tvil, så jeg er gjerne ikke helt der du beskriver. 

Jeg kunne ikke vært sammen med noen som fulgte Bibelen til en prikk. Men "personlig kristne" har jeg jo tenkt at jeg kunne vært sammen med, og da må det vel bli ganske mye det samme med en som er muslim på samme måte? 

Som agnostiker avskriver du jo ikke muligheten, men jeg har stadig vært nærmere tvilsenden av dette med tro og tvil. Men at partneren min har mer tro enn tvil, hvordan skal det egentlig påvirke forholdet? 

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg definerer meg ikke som noe, men om du følger ordboken kan du nok kalle meg en ateist. For meg spiller det ingen rolle hva du kaller eller ikke kaller meg

Å velge religion som noe som gir mening er naivt og en flukt fra virkeligheten. Å være religiøs betyr at man tenker der er en høyere makt som har nettopp makt. Om denne eksistensen velger å la barn på 2 år bli voldtatt, så har vi et stort problem, da er det en ond gud vi snakker om. Så om vi skal være religiøse må vi annerkjenne at vi har en mangelfull eller ond gud som ikke beskytter de svake. Om en person kan annerkjenne at vi har en svak gud- ok. Om personen fortsatt tror at vi har en allmektig gud så snakker vi om et naivt og mindre intelligent menneske

Anonymkode: 07365...022

Men nå går du inn på en diskusjon om religion som jeg egentlig ikke er interessert i. Vi kunne argumentert rundt det å ha fri vilje og hvordan det betyr at en gud ikke kan være allmektig osv men jeg som agnostiker har nok en mer liberal holdning til at det å være religiøs ikke betyr fullt så idiotiske ting som det du tenker. Jeg tenker i grunn at det er litt mindre intelligent å ikke se at fri vilje er uforenelig med å ha en gud som griper inn hver gang det skjer vonde ting på jorda. Det er lov å forstå de ulike synspunktene i tro og tvil uten å selv være troende. Å avskrive religion som leder SÅ mange mennesker som kun idioti bærer ikke spesielt vitne om intelligens. Religion er og har alltid vært en løsning på å finne mening i livet. I følge absurdisme kan du enten 1) anerkjenne at det finnes ingen mening, 2) ta selvmord eller 3) bli religiøs. Å anerkjenne at det finnes ingen mening kan være smertefullt, da er det enklere å innordne seg sånn halvveis etter et religiøst system som uansett baserer seg mye på hva som er sunn fornuft. 

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Men nå går du inn på en diskusjon om religion som jeg egentlig ikke er interessert i. Vi kunne argumentert rundt det å ha fri vilje og hvordan det betyr at en gud ikke kan være allmektig osv men jeg som agnostiker har nok en mer liberal holdning til at det å være religiøs ikke betyr fullt så idiotiske ting som det du tenker. Jeg tenker i grunn at det er litt mindre intelligent å ikke se at fri vilje er uforenelig med å ha en gud som griper inn hver gang det skjer vonde ting på jorda. Det er lov å forstå de ulike synspunktene i tro og tvil uten å selv være troende. Å avskrive religion som leder SÅ mange mennesker som kun idioti bærer ikke spesielt vitne om intelligens. Religion er og har alltid vært en løsning på å finne mening i livet. I følge absurdisme kan du enten 1) anerkjenne at det finnes ingen mening, 2) ta selvmord eller 3) bli religiøs. Å anerkjenne at det finnes ingen mening kan være smertefullt, da er det enklere å innordne seg sånn halvveis etter et religiøst system som uansett baserer seg mye på hva som er sunn fornuft. 

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

Man kan også annerkjenne at verden og livet er uten mening, men at man kan ha det ok og bra alikevel, man kan skape et eget liv som er godt og bra. Man trenger ikker en utenomjordisk kraft som forteller deg hva som er bra eller dårlig, man kan finne ut av dette selv

Om en gud er allmektig vil han beskytte 2-åringer fra å bli voldtatt. hvilken gud lar 2-åringer bli voldtatt av prinsipp? "Åja, jeg lot jo mennesker ha fri vilje, så da må jeg la de få lov å voldta 2-åringer, jeg må jo følge prinsipper!"

Altså, mennesket sitt rettsvesen straffer slike mennesker, hvorfor skal en gud la være å straffe dem?

Om du synes det er ok at en gud lar mennesker få lov å voldta 2-åringer fordi de skal få lov å ha fri vilje, så er du like gal som muslimen eller andre religiøse og dere vil bli et fint par

Anonymkode: 07365...022

[Gjest Newroz]

Er det et poeng at han er muslim, eller hadde du følt det samme om han var kristen? 

Så lenge dere har respekt for hverandres standpunkt, samme verdigrunnlag (det kan man fint ha selv om den ene er religiøs), så bør det gå helt fint.

Jeg har vært i forhold hvor tro ble vanskelig (jeg var den religiøse), og det som gnagde var at han ikke kunne akspetere at jeg trodde på noe han ikke trodde på, og ba stadig om forklaringer på hvordan jeg kunne tro på noe så ulogisk. Videre kom han ofte med slengbemerkninger om at religion bare var tull, roten til alt vondt osv, osv. Dette gjelder selvsagt begge veier. Hvis det blir slik blir det vanskelig å leve sammen. Å være nysgjerrig er derimot bare hyggelig, det viser interesse og at man vil lære og utforske den andre og dens tro. 

 

Endret 20. oktober 2017 av Newroz

[AnonymBruker]

Jeg driver med kulturutveksling, og har gjort det i 10 år. Det betyr ikke at jeg ikke har fordommer, stereotyper osv., eller å late som om jeg ikke har dem. Jeg har bare vært litt forsiktig, ærlig og ydmyk, og det har vært helt ok. At min mor bad meg "passe meg for svarthåra-kara" når jeg var lita er ikke det første jeg fortalte dem akkurat om de var svarthåra:P Så synes ikke du skal skamme deg over dine tvil TS, jeg tenkte det bare er naturlig, også fordi forskjellen ofte og unektelig er ganske stor. Ikke fordi de er dårlige mennesker, men bare fordi man er forskjellig og det blir mye mer man må møtes på halvveien over.

Jeg har prinsipielt sett ikke noe i mot at en partner er religiøs eller hva han tror på, men det handler om hvordan han er religiøs. Jeg har en muslimsk venn jeg faktisk kunne tenkt meg å date, om vi hadde møttes under andre omstendigheter. Men jeg føler nesten at om man som kvinne dater noen som er muslim og det ikke holder i lengden, så kommer alle rundt deg med hva var det jeg sa-regla, til tross for at de aller, aller fleste forhold ender med brudd. Dette vet min muslimske venn veldig godt, og tror vi begge to synes det er trist siden det er realiteten(for oss i alle fall). Vi orker ikke å late som noe annet i alle fall.

Så mitt råd er å tenk på at han er et individ først og fremst, men at forskjellen i kanskje både tro og kultur kan bli utfordrende. Jeg får fremdeles kulturelle bitch-slaps enda jeg har holdt på med kulturutveksling så lenge:P Og det er jo litt av morroa:)

Anonymkode: 10ba8...45d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

JA, det er jo litt sånn du beskriver! Bare satt på spissen! 

Selv er jeg ikke ateist da. Jeg nekter ikke for at det kan være noe mer, men jeg tror ikke på en GUD selv. Jeg ser hvordan religion fungerer i et samfunnsperspektiv, og all nytten dette har hatt opp gjennom tidene og fremdeles i dag. Jeg har flere venninner som er kristne, og vi har mange gode diskusjoner om tro og tvil, så jeg er gjerne ikke helt der du beskriver. 

Jeg kunne ikke vært sammen med noen som fulgte Bibelen til en prikk. Men "personlig kristne" har jeg jo tenkt at jeg kunne vært sammen med, og da må det vel bli ganske mye det samme med en som er muslim på samme måte? 

Som agnostiker avskriver du jo ikke muligheten, men jeg har stadig vært nærmere tvilsenden av dette med tro og tvil. Men at partneren min har mer tro enn tvil, hvordan skal det egentlig påvirke forholdet? 

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

Med en muslim har du jo ikke bare avstanden mellom en agnostiker og en som er religiøs, men avstanden kulturelt (uavhengig av om han er oppvokst i Norge). Disse tingene stikker dypt og dersom han faktisk ER muslim, og ikke en ikke-vestlig som har brutt med familien, så vil det være definerende for hvem han er. Det er en grunn til at disse forholdene ikke varer. Og nei, det er ikke fordommer når det er basert på rasjonelt grunnlag ikke "dom" av en kultur man ikke kjenner (jeg kjenner flere muslimer, og ingen av mine muslimske venninner ville anbefalt en norsk jente å date en muslimsk gutt).

Anonymkode: e8da5...1e9

[AnonymBruker]

Jeg er muslim og typen tror ikke på noenting, men vi er et godt team 😘

Anonymkode: ffd62...0bd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan også annerkjenne at verden og livet er uten mening, men at man kan ha det ok og bra alikevel, man kan skape et eget liv som er godt og bra. Man trenger ikker en utenomjordisk kraft som forteller deg hva som er bra eller dårlig, man kan finne ut av dette selv

Om en gud er allmektig vil han beskytte 2-åringer fra å bli voldtatt. hvilken gud lar 2-åringer bli voldtatt av prinsipp? "Åja, jeg lot jo mennesker ha fri vilje, så da må jeg la de få lov å voldta 2-åringer, jeg må jo følge prinsipper!"

Altså, mennesket sitt rettsvesen straffer slike mennesker, hvorfor skal en gud la være å straffe dem?

Om du synes det er ok at en gud lar mennesker få lov å voldta 2-åringer fordi de skal få lov å ha fri vilje, så er du like gal som muslimen eller andre religiøse og dere vil bli et fint par

Anonymkode: 07365...022

Nå er jeg som sagt ikke religiøs selv. Jeg er agnostiker. Jeg vet ikke hva som er riktig. Men jeg har stort sett tenkt at livet er meningsløst og at det er greit og har det bra og ok likevel, som du skriver. 

Og du stiller det jeg synes er et uintelligent spørsmål, dersom man tror på gud og etterlivet, så vil man vel tenke at mennesker som voldtar barn får sin straff ved dommedag. Tenker at det kan være lurt å kunne et minstemål om religion og hva det går i før man kritiserer det slik du gjør her, da blir man tatt mer seriøst, og har større sjanse for å "omvende" noen. Fri vilje er uforenelig med en gud som griper inn i livet på jorda.  

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er muslim og typen tror ikke på noenting, men vi er et godt team 😘

Anonymkode: ffd62...0bd

Kan du si litt om hvordan dette fungerer? I forhold til familien din f.eks, tenker du at du "til slutt" skal finne en muslimsk mann å gifte deg med? 

Har dere møtt på noen utfordringer i forhold til dette, eller hadde du noen motforestillinger med å bli sammen med noen som ikke tror på noe? 

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Nå er jeg som sagt ikke religiøs selv. Jeg er agnostiker. Jeg vet ikke hva som er riktig. Men jeg har stort sett tenkt at livet er meningsløst og at det er greit og har det bra og ok likevel, som du skriver. 

Og du stiller det jeg synes er et uintelligent spørsmål, dersom man tror på gud og etterlivet, så vil man vel tenke at mennesker som voldtar barn får sin straff ved dommedag. Tenker at det kan være lurt å kunne et minstemål om religion og hva det går i før man kritiserer det slik du gjør her, da blir man tatt mer seriøst, og har større sjanse for å "omvende" noen. Fri vilje er uforenelig med en gud som griper inn i livet på jorda.  

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

Nei. Det jeg sier er at personen som putter penisen sin i et spebarn akkurat nå der spebarnet vil få rifter og store skader burde stanses på sekundet. Når det ikke skjer kan jeg ikke tro på en gud. 

Å straffe dem etter å ha misbrukt spebarn og barn i flere tiår er ikke bra nok. Disse barna må lide gjennom hele sitt korte liv på jorden. Disse barna får en sjanse til å leve som mennesker på jorden, og de må leve som traumatiserte, angstfylte mennesker deprimert til der noen tar selvmord. Hadde du latt det skje om du var gud? Om du ville mennesker skulle få fri vilje, kunne du sett på at spebarn fikk en penis kjørt inn i seg mens de skrek av smerte? Nei, du må være umennesklig om du er i stand til å se på det uten å gjøre noe. Derfor må en gud være umennesklig. Og ikke på en bra måte

Anonymkode: 07365...022

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med en muslim har du jo ikke bare avstanden mellom en agnostiker og en som er religiøs, men avstanden kulturelt (uavhengig av om han er oppvokst i Norge). Disse tingene stikker dypt og dersom han faktisk ER muslim, og ikke en ikke-vestlig som har brutt med familien, så vil det være definerende for hvem han er. Det er en grunn til at disse forholdene ikke varer. Og nei, det er ikke fordommer når det er basert på rasjonelt grunnlag ikke "dom" av en kultur man ikke kjenner (jeg kjenner flere muslimer, og ingen av mine muslimske venninner ville anbefalt en norsk jente å date en muslimsk gutt).

Anonymkode: e8da5...1e9

Ja, det er dette jeg også tenker. Familien hans er jo også muslimer, og det har nok påvirket hans oppvekst, selv om tilsynelatende virker like norsk som meg. Det er jo ofte sånn at man får to forskjellige identiteter, en som man er med venner og dater, og en som man er med familien. Men per nå har jeg ikke sett noe særlig av avstand kulturelt, bortsett fra ting som går på mat og tradisjoner. F.eks kvinnesynet (som jeg tenker er kritisk) er helt vanlig, og godt. 

Men er det ikke forskjell på de muslimske guttene som fremdeles går i moskeen og ber til Mekka og de som er mer sånn som de man kaller "personlig kristne" her i Norge? Eller tenker du at det er de samme problemene der? 

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Det jeg sier er at personen som putter penisen sin i et spebarn akkurat nå der spebarnet vil få rifter og store skader burde stanses på sekundet. Når det ikke skjer kan jeg ikke tro på en gud. 

Å straffe dem etter å ha misbrukt spebarn og barn i flere tiår er ikke bra nok. Disse barna må lide gjennom hele sitt korte liv på jorden. Disse barna får en sjanse til å leve som mennesker på jorden, og de må leve som traumatiserte, angstfylte mennesker deprimert til der noen tar selvmord. Hadde du latt det skje om du var gud? Om du ville mennesker skulle få fri vilje, kunne du sett på at spebarn fikk en penis kjørt inn i seg mens de skrek av smerte? Nei, du må være umennesklig om du er i stand til å se på det uten å gjøre noe. Derfor må en gud være umennesklig. Og ikke på en bra måte

Anonymkode: 07365...022

Okei, du har virkelig en agenda du. Synes du er kvalm som driver og skriver så detaljert om misbruk av barn. Du er klar over at folk bruker sånt som det der som stimuli? 

Jeg prøver for så vidt ikke å få deg til å tro på en gud, men heller diskutere problemene med å date en muslim/kristen når man selv er agnostiker. Å prøve å fortelle hvor idiotisk det er å være religiøs er da avsporing. Har notert meg at for deg er det utelukket siden du synes de er idioter.  

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Okei, du har virkelig en agenda du. Synes du er kvalm som driver og skriver så detaljert om misbruk av barn. Du er klar over at folk bruker sånt som det der som stimuli? 

Jeg prøver for så vidt ikke å få deg til å tro på en gud, men heller diskutere problemene med å date en muslim/kristen når man selv er agnostiker. Å prøve å fortelle hvor idiotisk det er å være religiøs er da avsporing. Har notert meg at for deg er det utelukket siden du synes de er idioter.  

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

Idioter? Ikke nødvendigvis, bare ignorante eller oppvokst i et religiøs dogma

Gi meg gjerne en forklaring på hvordan en gud kan se på et spebarn hyle i smerte idet en penis blir stukket i dens anus uten å gjøre noe. Om du kan gi en god forklaring er jeg åpen for religion. 

Anonymkode: 07365...022

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Newroz skrev:

Er det et poeng at han er muslim, eller hadde du følt det samme om han var kristen? 

Så lenge dere har respekt for hverandres standpunkt, samme verdigrunnlag (det kan man fint ha selv om den ene er religiøs), så bør det gå helt fint.

Jeg har vært i forhold hvor tro ble vanskelig (jeg var den religiøse), og det som gnagde var at han ikke kunne akspetere at jeg trodde på noe han ikke trodde på, og ba stadig om forklaringer på hvordan jeg kunne tro på noe så ulogisk. Videre kom han ofte med slengbemerkninger om at religion bare var tull, roten til alt vondt osv, osv. Da blir det vanskelig å leve sammen. Å være nysgjerrig er derimot bare hyggelig, det viser interesse og at man vil lære og utforske den andre og dens tro. 

Takk for godt svar! 

Jeg tror nok at et forhold med en muslimsk mann ville blitt vanskelig/umulig dersom jeg var ateist. Da ville det være utelukket, for da ville jeg vel som noen i denne tråden ha kommet med nettopp det du beskriver her kritikk mot den troende, sagt det var idiotisk og ulogisk og roten til alt vondt. Dette er ikke ting jeg har tenkt tidligere heller. Jeg synes det er ulogisk en god del av det, men jeg forstår det mer som en "livsstil" eller et trossystem man velger, og da finner jeg mye logikk i det. Jeg bare klarer ikke å tro det selv. Jeg er veldig nysgjerrig og liker å diskutere rundt tro og tvil med mine venninner. Tenker at det viktigste er like verdier, og at hvis vi har det burde egentlig ikke forskjellig tro ha noe å si. 

Ville det være problem for deg hvis partneren din synes at religion var tull, hvis han bare ikke sa det? 

Jeg vet ikke å svare deg på ditt første spørsmål. Det er det jeg er usikker på. Ville jeg i hele tatt tenkt over dette dersom det var en halv-kristen fyr jeg datet? Jeg vet ikke. 

TS

Anonymkode: 004b0...fb7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Idioter? Ikke nødvendigvis, bare ignorante eller oppvokst i et religiøs dogma

Gi meg gjerne en forklaring på hvordan en gud kan se på et spebarn hyle i smerte idet en penis blir stukket i dens anus uten å gjøre noe. Om du kan gi en god forklaring er jeg åpen for religion. 

Anonymkode: 07365...022

Som sagt, dette er ikke en diskusjon om religion per se. Jeg har ingen god forklaring på det, for jeg tror ikke på det. Som sagt, igjen, synes det er upassende av deg å dra inn denne agendaen igjen og igjen. Det virker som du skriver detaljert om seksuelle overgrep mot barn for å sjokkere og skape ubehag, jeg tror ikke du oppnår det du ønsker men heller ødelegger for gruppen du selv prøver å stå opp for. Jeg kan som sagt ikke gi en god forklaring, så hvis du ikke har tenkt å diskutere tema: god tur ut av tråden.  

TS

Anonymkode: 004b0...fb7