Ensom jente på 9 år

[AnonymBruker]

Datteren min har hatt en bestevenninne siden første klasse. Denne venninnen har hele veien vært veldig dominant og har ikke villet at de leker med andre enn hverandre på skolen. Det siste året har min datter prøvd å komme seg inn i de andre gjengene men sliter veldig da jentene her har fått egne bestevenninne og ikke vil ta med flere i leken. Nå går bestevenninnen til min datter på en idrett som gjør at hun trener 5 dager i uken. Dette har resultert i at min datter nå aldri har noen å leke med. Jeg ser hun sender sms til andre jenter i klassen men får liksom aldri respons. Hun sitter mye på rommet sitt og tegner og syr, og jeg får så vondt av henne. Jeg har arrangert leke dater med andre jenter i klassen og det er alltid veldig hyggelig men det blir liksom ikke noe mer. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men ønsker å høre fra andre foreldre med barn i samme situasjon. Kan dette endre seg med alderen? er det ok at noen barn er litt ensomme? I disse tider med depresjon og verre ting med barn blir man jo veldig obs......

Lærer er informert og trekker ofte lekekamerater i friminuttene, noe min datter syns er helt topp.

Anonymkode: fe513...558

[AnonymBruker]

Er det noe din datter har lyst til å begynne med da? En idrett eller annen fritidsaktivitet? 

Anonymkode: 82f52...31c

[AnonymBruker]

Hvorfor er ikke datteren din med på en fritidsaktivitet? Det er den enkleste måten å få venner utenom skolen.

Anonymkode: 24093...e4c

[AnonymBruker]

Trøst - dette kan forandre seg - der kan gå i bølger. Støtter hun over i å finne en aktivitet. Da mine var på den alderen, var de mest opptatt av å gå på samme aktivitet som andre i klassen, ikke like opptatt av hva aktiviteten var Men de ble med hverandre hjem etter tur fra skolen, spiste middag sammen, før en av oss foreldre fulgte dem til aktiviteten. Skapte gode vennskap

Anonymkode: 13014...dfa

[AnonymBruker]

Hun er på klasselaget i fotball og driver også med dans:-) det er mer på fritiden hun gjerne ville lekt/facetimet med noen.

Anonymkode: fe513...558

[AnonymBruker]

8 minutes ago, AnonymBruker said:

Hun er på klasselaget i fotball og driver også med dans:-) det er mer på fritiden hun gjerne ville lekt/facetimet med noen.

Anonymkode: fe513...558

Speideren? 4H? Barnas turlag? Ung Husflid?

Anonymkode: 24093...e4c

[AnonymBruker]

Er noen andre jenter som også er ensomme i klassen hennes eller på skolen? Jeg var 9 år da vi flyttet og jeg startet i ny klasse. Alle kjente hverandre fra før og hadde sine venner. Jeg ble etterhvert beste venn med en jente som også var ensom.  Klikker og bestevenninner er veldig typisk blant jenter.

Anonymkode: 3b2a2...e90

[Nafiaa]

Veldig vondt å høre at din datter er ensom, jeg håper å tror at dette er noe som vil komme seg med tiden. Og som andre foreslår så er det mulig å få nære venner igjennom idrett og aktiviteter. Nå vet jeg ikke hvor i landet dere bor, men bor dere i Vestfold så har jeg en jente på 7 år som er moden for alder, som sikkert kunne blitt en lekevenninne for din datter. Bor dere langt unna så kunne gjerne din datter og min blitt brevvenner, det er jo alltid stas. Ta kontakt hvis du ønsker

 

[Ulrikke]

Datteren min er nå straks 12, og det har løsnet litt siste halvåret. Før det var det halvannet år med ensomhet. Før det igjen var alt supert... Hun har alltid vært omgjengelig, sosial, blid og enkel å ha med å gjøre, men når de to beste venninnene okkuperes av en ny som ikke vil ha henne med, er det ikke så lett.... Vi hadde lange runder med skolen (som var passiv), foreldrene (som SA de ikke aksepterte aktiv utestengelse, men som ikke gjorde noe i forhold til sine barn - og jeg hadde jo ikke noe ønske om å tvinge min datter på noen heller...) og med vår datter. Det er klart det trist når det ALDRI ringer på døra og ungen alltid kommer rett hjem fra skolen, aldri er ute på noe lenger, aldri blir med noen hjem - særlig når det var standard før dette skjedde...

Det har tatt tid. Hun har hele tiden gått på en lagidrett (hvor disse andre også går, men heldigvis er det flere fra andre skoler også) og også individuelle aktiviteter. Nå det siste halvåret har det løsnet litt. De som allerede var i en "gjeng" har blitt vant til at hun er med, og vips er hun en del av dem. Men som sagt, det har tatt lang tid. Når de begynner å bli såpass store er det vanskelig å diktere lek og samvær noe særlig... 

Jentungen har gjort mye jobb selv! Hun har vært ensom, men ikke gitt opp. Hun har til vanlig et såkalt "lyst sinn", tar ikke sorgene på forskudd og har virkelig prøvd å være positiv. Det har holdt hardt når de ved skoleslutt har snakket om å finne på noe (en gjeng) og blir enige om å sende meldinger når de kommer hjem og har gjort lekser osv - og tiden går uten at hun hører noe, selv om hun sender meldinger selv - og vips, så viser det seg at alle de andre har dratt ut sammen, uten å gi beskjed til henne. DET var vondt for henne, og det var grusomt for mammaen også.... 

Vi var ved det punktet at jeg kontaktet ledelsen ved "nest nærmeste" skole for å høre om de hadde plass. Det hadde de. Vi valgte å ha LITT is i magen så lenge vi visste at vi hadde den muligheten, og det er jeg glad for nå.... Men jeg vet så godt hvordan du har det, TS.... Dette startet vel omtrent da hun var 9,5 år eller noe sånt, og det er alt annet enn gøy... 

Jeg sliter fortsatt med å forholde meg til disse tafatte foreldrene jeg prøvde å få i tale mens det sto på som verst. Vi møtes på cuper og kamper, og jeg smiler og er høflig og prater, men inni meg er jeg frustrert...

Vær der for datteren din. Det var det min sa til meg, at hun var så glad for at hun hadde meg å prate med... Faren var jo bekymret osv, men han er ikke på samme "bølgelengde"... Da hun begynte å nevne ei annen jente hun var litt mer, la jeg til rette for at de skulle få være sammen, var sjåfør til svømmehallen osv... Ellers fikk hun nok kanskje litt mer enn hun ellers ville fått, type nytt pennal osv - fordi hun følte seg så utenfor skulle hun ihvertfall ikke føle seg utenfor på det området.... Om det var riktig eller ei aner jeg ikke, men ting er som sagt i ferd med å bli en god del bedre nå....

Masse lykke til til dere! Spør gjerne om du lurer på noe jeg ikke har skrevet!

[AnonymBruker]

Hva med å invitere jenter i klassen til dere for en pajamas party, film, neglespa eller selfie konkurranse?  Det er ikke lett for jenter som er 9 år å takle dette, av og til må vi på banen for å hjelpe de.  

Vi gikk på forskjellige ting og invitert barn i nabolaget/evt klassen å bli med - på svømming, kino, pizza eller trampoline park osv.  Dette gjøre at våres barn ble mer og mer invitert av de andre i klassen og til slutt var det de som organisert ting.  

Anonymkode: e6d13...856

[Jens]

5 timer siden, Ulrikke skrev:

Datteren min er nå straks 12, og det har løsnet litt siste halvåret. Før det var det halvannet år med ensomhet. Før det igjen var alt supert... Hun har alltid vært omgjengelig, sosial, blid og enkel å ha med å gjøre, men når de to beste venninnene okkuperes av en ny som ikke vil ha henne med, er det ikke så lett.... Vi hadde lange runder med skolen (som var passiv), foreldrene (som SA de ikke aksepterte aktiv utestengelse, men som ikke gjorde noe i forhold til sine barn - og jeg hadde jo ikke noe ønske om å tvinge min datter på noen heller...) og med vår datter. Det er klart det trist når det ALDRI ringer på døra og ungen alltid kommer rett hjem fra skolen, aldri er ute på noe lenger, aldri blir med noen hjem - særlig når det var standard før dette skjedde...

Det har tatt tid. Hun har hele tiden gått på en lagidrett (hvor disse andre også går, men heldigvis er det flere fra andre skoler også) og også individuelle aktiviteter. Nå det siste halvåret har det løsnet litt. De som allerede var i en "gjeng" har blitt vant til at hun er med, og vips er hun en del av dem. Men som sagt, det har tatt lang tid. Når de begynner å bli såpass store er det vanskelig å diktere lek og samvær noe særlig... 

Jentungen har gjort mye jobb selv! Hun har vært ensom, men ikke gitt opp. Hun har til vanlig et såkalt "lyst sinn", tar ikke sorgene på forskudd og har virkelig prøvd å være positiv. Det har holdt hardt når de ved skoleslutt har snakket om å finne på noe (en gjeng) og blir enige om å sende meldinger når de kommer hjem og har gjort lekser osv - og tiden går uten at hun hører noe, selv om hun sender meldinger selv - og vips, så viser det seg at alle de andre har dratt ut sammen, uten å gi beskjed til henne. DET var vondt for henne, og det var grusomt for mammaen også.... 

Vi var ved det punktet at jeg kontaktet ledelsen ved "nest nærmeste" skole for å høre om de hadde plass. Det hadde de. Vi valgte å ha LITT is i magen så lenge vi visste at vi hadde den muligheten, og det er jeg glad for nå.... Men jeg vet så godt hvordan du har det, TS.... Dette startet vel omtrent da hun var 9,5 år eller noe sånt, og det er alt annet enn gøy... 

Jeg sliter fortsatt med å forholde meg til disse tafatte foreldrene jeg prøvde å få i tale mens det sto på som verst. Vi møtes på cuper og kamper, og jeg smiler og er høflig og prater, men inni meg er jeg frustrert...

Vær der for datteren din. Det var det min sa til meg, at hun var så glad for at hun hadde meg å prate med... Faren var jo bekymret osv, men han er ikke på samme "bølgelengde"... Da hun begynte å nevne ei annen jente hun var litt mer, la jeg til rette for at de skulle få være sammen, var sjåfør til svømmehallen osv... Ellers fikk hun nok kanskje litt mer enn hun ellers ville fått, type nytt pennal osv - fordi hun følte seg så utenfor skulle hun ihvertfall ikke føle seg utenfor på det området.... Om det var riktig eller ei aner jeg ikke, men ting er som sagt i ferd med å bli en god del bedre nå....

Masse lykke til til dere! Spør gjerne om du lurer på noe jeg ikke har skrevet!

T

Endret 20. oktober 2017 av Jens

[AnonymBruker]

Tusen takk for langt og fint svar. Jeg kjenner meg veldig igjen i alt du skriver. Håpet vårt er at hun i fotballen etterhvert vil gli inn i gjengen da hun faktisk sammen med en annen er toppscorer og veldig god. Det kan kanskje gjøre at hun blir lagt merke til og at jentene vil være med henne. Datteren vår er også lys til sinns,sosial morsom og enkel å være rundt,  og takler ensomheten med pusling med tegnesaker og Ipad på rommet sitt. Men, hun har hele tiden mobilen ved siden av seg og venter på at noen skal ringe/tekste henne. De har en nye gruppechat nå, hvor hun vet andre er men de forteller henne ikke om det når de er der. 

Godt og høre at ting kan snu, selv om det er vondt for henne(og oss) nå.

Anonymkode: fe513...558

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, hadde en slik venninne selv. Hun kunne styre hele dagen min om jeg fikk snakke med andre eller ikke. Veldig vanskelig! Fritidsaktiviteter er nok det beste rådet. Evnt ta en prat med mor/far til den andre jenta. 

Anonymkode: 84d4e...a91

[Fluttershy]

Det er så trist når barna våre sliter!

Jeg har ingen flere råd enn det som er nevnt av andre allerede, men jeg ville si at jeg har ei jente på 9 år. Vi bør i Bergensområdet. Bør dere i nærheten hadde det gått ann og møtes en dag og se hvordan jentene gikk sammen. 😊