Burde jeg fortelle mannen min at jeg er forelsket i en annen?

[a l'orange]

⭐

Endret 28. oktober 2020 av a l'orange

[Gjest Ingenting2]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Feil. Hvis man ikke er fornøyd med seg selv, har man ingenting å gi i kjærligheten.

Anonymkode: 9d4eb...c2d

Jeg legger ikke hele meg i en jobb og vurderer meg selv basert på det. Hele meg er så mye mer. Det er godt å trives på jobb, men jeg har masse å gi uansett. 

[AnonymBruker]

Dersom du vil fortsette forholdet til mannen din, så sier du  ikke noe. Du sårer ikke noen du elsker på en slik måte, det er utilgivelig. Du unngår denne mannen helt, slett han fra sosiale medier!!!!!, ikke møt han, ikke snakk med han. Det går over. Du virker heller ustabil, gå til psykolog dersom det ikke gir seg etter du hat kuttet han helt ut av livet ditt. 

Anonymkode: d92a4...614

[AnonymBruker]

Kommentarene her går inn på meg. Jeg er ustabil og trenger psykolog, og jeg er egoistisk som ikke sier opp jobben (hvordan skulle jeg i så fall forklare dét, at jeg ut av det blå sier opp drømmejobben, uten å forklare hvorfor?).

Jeg har forelsket meg. Ja, men føler seg ikke alltid vater når man er forelsket, men mener dere virkelig dette dere skriver?

Anonymkode: b9850...48d

[a l'orange]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommentarene her går inn på meg. Jeg er ustabil og trenger psykolog, og jeg er egoistisk som ikke sier opp jobben (hvordan skulle jeg i så fall forklare dét, at jeg ut av det blå sier opp drømmejobben, uten å forklare hvorfor?).

Jeg har forelsket meg. Ja, men føler seg ikke alltid vater når man er forelsket, men mener dere virkelig dette dere skriver?

Anonymkode: b9850...48d

Jeg mener det jeg skriver. Det vil si, jeg mener ikke at du må prioritere jobben bort, men du er i alle fall nødt til å velge mellom den og mannen din. Og hvis du da ønsker å få det til med mannen din; bort med jobben!

Det du spør om, hvordan man forklarer at man velger bort drømmejobben, er typisk tanker man har når man har fokuset på karriere og at mer lønn/ansvar/status er det eneste som teller. Jeg hadde selv nettopp et slikt oppgjør i livet mitt, og innså at mye av det jeg trodde JEG ønsket for meg selv, egentlig var noe som ALLE ANDRE hadde tutet ørene mine fulle med at jeg burde ønske meg.

Jeg tok riktignok ikke det valget av hensyn til kjærlighetslivet direkte, mer som et hensyn til meg selv. Men også fordi jeg vet at både jeg selv og kjæresten, fortjener den beste versjonen av meg.

Det jeg kan si med sikkerhet er at det å ikke prioritere, er helvete, både for en selv og for de rundt. Og at det å prioritere, det å ta et valg og så gå for det, er utrolig befriende. 

[Gjest supernova_87]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommentarene her går inn på meg. Jeg er ustabil og trenger psykolog, og jeg er egoistisk som ikke sier opp jobben (hvordan skulle jeg i så fall forklare dét, at jeg ut av det blå sier opp drømmejobben, uten å forklare hvorfor?).

Jeg har forelsket meg. Ja, men føler seg ikke alltid vater når man er forelsket, men mener dere virkelig dette dere skriver?

Anonymkode: b9850...48d

Folk sier mye rart. Sånn er det når man skriver innlegg på KG. Så må du stole på at du tar til deg det du tror passer i ditt liv eller ditt forhold, og stole på at du er flink nok til å se hva som faktisk passer din situasjon. 

Kanskje det kan hjelpe å se på hva du hadde ønsket om rollene var omvendt? 

Jeg ville ønsket at partneren min fortalte meg at han var forelsket i en annen selv om det ville fått meg til å føle meg dritt. Jeg ville samtidig forstått bedre hvorfor ting liksom ikke ble bedre, og jeg hadde fått en lettelse på at det ikke var meg det var noe galt med. Samtidig bekreftelse på at han virkelig VILLE ha meg men at det var rare, plutselige (men varige og uønskede) følelser som spilte ham et puss. Det ville gjort forholdet og reparasjonsjobben vanskelig, men det er den jo allerede? Jeg setter ærlighet høyest, selv når det gjør vondt. Og jeg tror på at med alle sannhetene på bordet er man best rustet til å fikse problemet sammen. Og i det lange løp ville dét være viktigere for meg enn å bevare illusjonen om at mannen min kun var forelsket i meg gjennom et 50 år lang samliv (som jo er målet).  Dersom han elsket meg og var villig til å gjøre alt for å fikse ting mellom oss ville jeg ikke i lengden klandret ham for flyktige følelser. Greit han er forelsket i en annen, men han velger MEG. Velger å være ærlig med meg,  velger å dele ALT med meg. 

Jeg ser ikke noe poeng med å fortelle om forelskelser i andre bare for å gjøre det. Men her er denne forelskelsen noe som skaper avstand mellom dere,  det skaper trøbbel og smerte og kanskje smerten av å ikke forstå og å bli holdt i mørket ville være verre enn smerten av sannheten. (For meg tenker jeg i alle fall det.) Dette river dere i stykker. Kanskje ærlighet vil gjøre det lettere å komme over, samtidig kan du jo aldri vite utfallet. Du kjenner mannen din best. Tenk på hva du ville ønsket og hva han ville ønsket. For hva jeg eller andre ville ønsket er ikke det som betyr noe i ditt forhold.

[AnonymBruker]

1 time siden, a l'orange skrev:

Og hvem lærte deg at det å gi kjærlighet i seg selv ikke er nok?

Jeg spør, fordi jeg selv lenge tenkte på denne måten. Jeg var superfornøyd med meg selv. Men kjærligheten fungerte ikke likevel.

Hvor skal man hente den kjærligheten fra? hvis man ikke er hel som menneske?  Det handler om og være et helt menneske. Hvis man ikke kan være hel som person sier det seg selv at det går skeis. Alt henger sammen og det er her mange går i fella. Tror nettopp derfor så mange forhold ryker, man tror ei/en ny skal redde en. Feil. Man må begynne med seg selv.

Ang. siste avsnitt: Hello - det funket ikke fordi det ikke var god match/kjemi.

 

 

 

Anonymkode: 9d4eb...c2d

[AnonymBruker]

1 time siden, canacas skrev:

Jeg legger ikke hele meg i en jobb og vurderer meg selv basert på det. Hele meg er så mye mer. Det er godt å trives på jobb, men jeg har masse å gi uansett. 

Deg om det.

Anonymkode: 9d4eb...c2d

[Gjest Ingenting2]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Deg om det.

Anonymkode: 9d4eb...c2d

Ehm... ja? Det er vel selvsagt 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, canacas skrev:

Ehm... ja? Det er vel selvsagt 

Ja, men det er dette skillet - man har mange aspekter som menneske - men ting henger sammen.

Men du er kanskje ´kjærlighetsdronning´ på heltid

Anonymkode: 9d4eb...c2d

[a l'orange]

⭐

Endret 28. oktober 2020 av a l'orange

[Ferny]

Psykolog pga. forelskelse? Slutte i jobben fordi hun treffer på denne mannen via jobben noen få ganger i året? Folk er jo helt sprø her inne.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, a l'orange skrev:

Hel som menneske? Man kan da være hel som menneske uten å ha de samme forventningene til hva som er å være "vellykket" som alle andre har. Det er jo nettopp det som er mitt poeng. Trådstarter ønsker ikke å gå ned i lønn/få kjedelige arbeidsoppgaver (hva nå det vil si). Det er det hun oppgir som årsak til at jobben hennes er drømmejobben. Har hun da tenkt gjennom om det er det HUN ønsker mest av alt her i verden eller betyr familien mer for HENNE? Det er spørsmålet.

For hun får ikke begge deler.

Til det siste avsnittet; Det stemmer det, og grunnen til at det ikke var noen god match var at mine tidligere kjærester også mente det samme som samfunnet rundt; At man bør velge den jobben som gir mest lønn og anseelse og høres mest mulig spennende og kul ut. Først da jeg møtte noen som våget å utfordre den tanken, og gå mot strømmen, var det bra match og jeg klarte å tenke annerledes.

Mitt poeng er ikke at man er hel som menneske på grunn av at man følger samfunnets forventninger til hva som er ´vellykket´.

Jeg sier at alt henger sammen, hvis man har mange sider man ikke får brukt som er deg som person vil jeg tro det går på bekostning av andre ting.

Synes du generaliserer når du også trekker fram ´kjedelige arb.oppgaver´ etc, virker som det er ren spekulasjon. 

 

Anonymkode: 9d4eb...c2d

[AnonymBruker]

Hva tenker du selv at du bør gjøre og hva mener du at skal til for å løse floken? Hvis du forteller mannen din om forelskelsen i kollegaen, og samtidig sier at du ikke akter å søke ny jobb, er det kanskje fare for at mannen din ønsker skillsmisse? Er det det du er redd for?

Anonymkode: 7832a...eee

[a l'orange]

⭐

Endret 28. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Ikke si noe? Såre mannen? 😂😂😂 

Ta deg sammen og fortell dette. Eneste grunnen til at du ikke vil si det er DINE følelser, IKKE mannens. Folk må slutte å skyldes på at de ikke vil såre den andre. Det handler om at dere er feige som F. Mye bedre for HAN å få vite hvor han har deg så kan han komme videre i livet sitt med en som setter pris på han. 

 

Anonymkode: 1601c...acf

[a l'orange]

⭐

Endret 28. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommentarene her går inn på meg. Jeg er ustabil og trenger psykolog, og jeg er egoistisk som ikke sier opp jobben (hvordan skulle jeg i så fall forklare dét, at jeg ut av det blå sier opp drømmejobben, uten å forklare hvorfor?).

Jeg har forelsket meg. Ja, men føler seg ikke alltid vater når man er forelsket, men mener dere virkelig dette dere skriver?

Anonymkode: b9850...48d

Såklart mener jeg det jeg sier. Du er i mine øyne utro. Du har et ganske lett vakg dersom du elsker mannen din, han eller jobben. Du kan jo finne en lignende jobb et annet sted. Har du problemer psykisk/emosjonelt, burde du snakke med en psykolog ja.

Og ja, du er ikke et særlig bra menneske når du behandler mannen din slik. Elsker du han? Da er valget veldig enkelt her.

Anonymkode: d92a4...614

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du selv at du bør gjøre og hva mener du at skal til for å løse floken? Hvis du forteller mannen din om forelskelsen i kollegaen, og samtidig sier at du ikke akter å søke ny jobb, er det kanskje fare for at mannen din ønsker skillsmisse? Er det det du er redd for?

Anonymkode: 7832a...eee

Jeg tenker at forelskelsen vil gå over. I mellomtiden fortsetter jeg som nå, å holde forholdet hjemme vedlike så godt jeg kan.

Argumentene for å fortelle om forelskelsen er for det første at det kanskje ville gi ham klarhet og at jeg ville følt meg mindre uærlig. Jeg har en hemmelighet, og det er ingen god følelse. Motargumentet er at jeg frykter det bare vil skape mer uro. At han blir såret og redd, ikke får fred. Når jeg satser på mannen min er jeg usikker på om ærlighet og klarhet er verdt kaoset.

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Såklart mener jeg det jeg sier. Du er i mine øyne utro. Du har et ganske lett vakg dersom du elsker mannen din, han eller jobben. Du kan jo finne en lignende jobb et annet sted. Har du problemer psykisk/emosjonelt, burde du snakke med en psykolog ja.

Og ja, du er ikke et særlig bra menneske når du behandler mannen din slik. Elsker du han? Da er valget veldig enkelt her.

Anonymkode: d92a4...614

Jeg har seks års utdannelse og femten års arbeidserfaring for å få jobben jeg har nå i konkurranse med mange andre. Det er en jobb jeg er glad for å gå til hver dag, jeg har fantastiske kollegaer og stor fleksibilitet. Det er en type spesialisert jobb det finnes få av. Det er derfor ikke "bare" å bytte jobb.

Jeg ser ikke på dette som utroskap. Jeg har lik omfangstone og -form med den andre mannen som med alle andre jeg jobber med. Jeg tar ikke kontakt med mindre jeg må. Såvidt jeg vet har han ingen anelse om at jeg er forelsket i ham.

Anonymkode: b9850...48d

[a l'orange]

På 20.10.2017 den 19.17, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at forelskelsen vil gå over. I mellomtiden fortsetter jeg som nå, å holde forholdet hjemme vedlike så godt jeg kan.

Argumentene for å fortelle om forelskelsen er for det første at det kanskje ville gi ham klarhet og at jeg ville følt meg mindre uærlig. Jeg har en hemmelighet, og det er ingen god følelse. Motargumentet er at jeg frykter det bare vil skape mer uro. At han blir såret og redd, ikke får fred. Når jeg satser på mannen min er jeg usikker på om ærlighet og klarhet er verdt kaoset.

Jeg har seks års utdannelse og femten års arbeidserfaring for å få jobben jeg har nå i konkurranse med mange andre. Det er en jobb jeg er glad for å gå til hver dag, jeg har fantastiske kollegaer og stor fleksibilitet. Det er en type spesialisert jobb det finnes få av. Det er derfor ikke "bare" å bytte jobb.

Jeg ser ikke på dette som utroskap. Jeg har lik omfangstone og -form med den andre mannen som med alle andre jeg jobber med. Jeg tar ikke kontakt med mindre jeg må. Såvidt jeg vet har han ingen anelse om at jeg er forelsket i ham.

Anonymkode: b9850...48d

For å være helt ærlig opplever jeg at du ikke egentlig er villig til å gjøre noe som helst her, og dermed bare opprettholder du status quo. Ikke vil DU fortelle, for det kan såre han. Ikke vil DU bytte jobb, for sånn er det med den saken.

Vel, alt dette skjer fordi du ikke er ærlig med MANNEN DIN, han som liksom skal være den nærmeste du har, din betrodde, slik at HAN kan ta et valg om hva HAN ønsker for seg selv og sitt liv.

Her er det kun deg deg deg deg...

Selv grunnen til å eventuelt fortelle er at dette gjør så vondt for deg.

Ser du enda ikke hvor egoistisk dette er?

Endret 28. oktober 2020 av a l'orange