Burde jeg fortelle mannen min at jeg er forelsket i en annen?

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du fjerne denne andre mannen du tenker på helt fra livet ditt på noe vis? To år er lenge... men ut av syne osv.

Anonymkode: ca90f...a75

Jeg kan dessverre ikke det. Jeg møter ham via jobb i blant. Ikke ofte, men noen få ganger i året - og tydeligvis ofte nok til at jeg ikke får ham ut av hjernen. Og jobben min, det er drømmejobben jeg har kjempet for å få...

Anonymkode: b9850...48d

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sagt noe hvis jeg ønsket å bli i forholdet og ikke ser for meg den andre. Jeg hadde gått gjennom hvordan de følelsene oppsto i utgangspunktet. Er det noe jeg savner fra partner? Er det noe jeg trenger? Så hadde jeg snakket med mannen om hva jeg savner og trenger og blitt enige om å gjøre noe med det. 

Regner med at du har mye kontakt med han andre siden du har følelser. Vel, som sagt før her av andre så kutt all kontakt, eventuelt jobb hvis det er på jobb osv. Ute av syne ute av sinn. Og husk at forelskelse er noe som går over. Hverdagen kommer til alle forhold. Man må velge sin partner hver dag. 

En annen ting er jo typisk at han andre virker sikkert veldig fantastisk i forhold til din mann pga når forholdet har dårlig periode virker jo alle andre mer fantastiske. Da er man blind pga begeistringen pga den andre. Og forholdet virker enda mer dårlig enn det faktisk er pga fokuset ditt er på han andre og ikke mannen din. Du ser han kun i andre situasjoner enn 24/7 og har en romantisk forestilling om at han er slik hele tiden. Men newsflash, han har sine andre sider han også som alle andre dødelige. Se for deg hverdagen med han så skjønner du at gresset ikke er så mye grønnere på andre siden, men der du vanner det. 

Man kan møte på andre i livet som kunne vært en potensiell partner selv i et forhold. Men det betyr ikke at de er bedre enn han /hun du har. Man bare forstår at det finnes flere som kunne vært den man hadde valgt å dele livet med. 

Anonymkode: ef479...b4e

[Hulderen]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er forelsket i en annen mann. Det er forferdelig. Jeg tenker på den andre mannen hele tiden, hjertet mitt er ikke hjemme. Det er ikke godt å være forelsket slik, og det er vondt at det også går ut over oppmerksomheten min hjemme. Mannen min og jeg har hatt våre problemer lenge, men nå er det ille. 

Jeg har gjort det jeg har kunnet. Prøvd å glemme den andre, for det er ikke et forhold som kunne blitt noe av uansett (han er også gift). Jeg gjør alt jeg kan for at vi skal ha det hyggelig hjemme, fra å reise på turer sammen til å spise ute og prioritere forholdet på andre måter

Men hjertet mitt er ikke med, og mannen min merker at det er noe i veien. Han tror det bare skyldes de andre problemene.

Burde jeg være åpen om at jeg er forelsket i en annen for at han skal forstå situasjonen bedre? Jeg fører ham jo bak lyset nå. Han kjemper mot en motstander han ikke vet finnes. På den annen side kan jeg ikke utlevere den andre, som jo er gift. Vi har tross alt heller ikke hatt noe forhold.

Jeg har gått og ventet på at forelskelsen skal gå over. Men nå har den vart i to år.

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: b9850...48d

Har du planer om å bryte ut av ekteskapet? Hvis ikke, så ikke si noe til mannen din. Har du tenkt å forlate ham, så kan du fortelle om forelskelsen. Det er ikke unormalt å forelske seg i andre i løpet av et langt ekteskap. Men man velger selv hva man gjør med følelsene. Hvis man ikke gir de næring, så dør førelskelsen ut. Da er det ingen grunn til å belaste partneren med det. 

[RoH]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan dessverre ikke det. Jeg møter ham via jobb i blant. Ikke ofte, men noen få ganger i året - og tydeligvis ofte nok til at jeg ikke får ham ut av hjernen. Og jobben min, det er drømmejobben jeg har kjempet for å få...

Anonymkode: b9850...48d

Har du familie eller er det bare deg og mannen din?

Har dere barn? 

Din drømmejobb, din forelskelse, din familie, denne mannen sin familie, ser du ikke egoismen i dette?  

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan dessverre ikke det. Jeg møter ham via jobb i blant. Ikke ofte, men noen få ganger i året - og tydeligvis ofte nok til at jeg ikke får ham ut av hjernen. Og jobben min, det er drømmejobben jeg har kjempet for å få...

Anonymkode: b9850...48d

Skjønner. Men har du fortalt om forelskelsen din til noen i det hele tatt? Jeg tenker at det er drastisk å fortelle partneren sin noe sånt, særlig om det ikke har en konkret hensikt utover å "sprekke boblen", og man allerede er på et dårlig sted i parforholdet. Da ville jeg heller snakket med en fortrolig kollega eller god venn, og sett om det kunne gjort følelsene mindre fremtredende i hverdagen.

Anonymkode: ca90f...a75

[a l'orange]

3 timer siden, RoH skrev:

Har dere barn sammen kommer du deg til psykolog. Få ryddet opp i rotet ditt. At du utvikler følelser har du deg selv og takke for, dette nærer du med egne tanker, og din egen hang til å dyrke det du aldri skulle ha lagt deg inn på. Å skylde på følelser blir for enkelt, vi er ikke dyr. At du i tillegg legger deg etter en mann som er i et annet forhold gjør deg til en homewrecker. Dette er forhåpentlig ikke den typen menneske du ønsker å være, så gjør noe med det, dette er ditt ansvar alene. 

Er mannen din noe å samle på takler han det på en grei måte og følger opp med sitt ansvar. Finne tilbake krever noe fra begge. Om han skal skjønne deg må han faktisk vite hvem du er. Vi menn har lettere for å akseptere / tilgi emosjonell utroskap enn det kvinner har. Men det blir garantert et slag i trynet for han også, ikke sikkert forholdet overlever, men da har du i alle fall vært ærlig på et fundamentalt plan. Å gå bak ryggen på mannen din, late som alt er ok. for så og skyve ansvaret over på han er utrolig respektløst og uansvarlig.

Jeg kan bare si meg fullstendig enig med deg, RoH. Ikke bare i det du skriver her, men i alt du skriver i denne tråden. Synes bare at dette oppsummerte ting på en god måte.

Jeg tror riktignok dyr unnskylder seg med instinkter, heller enn med følelser, men jeg forstår hva du skal frem til.

Det blir for dumt å spille hjelpesløs og uansvarlig over så lang tid. Der går mannen og forstår ikke hvorfor dere har det så vondt, eller hva han kan gjøre for at dere skal få det bedre, mens du, kaldt og kynisk, holder det skjult for han og dermed umuliggjør hans forsøk på å gjøre ting bedre.

Skjerp deg! Se til å ordne opp fortest mulig og la mannen din få lov til å finne tilbake til følelsen av at han vet hva som foregår i hodet og hjertet på den han tenker og tror skal være den nærmeste.

[jabx]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått og ventet på at forelskelsen skal gå over. Men nå har den vart i to år.

Hvorfor? Hva har du gjort for at det har blitt slik?

[I Grosny]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan dessverre ikke det. Jeg møter ham via jobb i blant. Ikke ofte, men noen få ganger i året - og tydeligvis ofte nok til at jeg ikke får ham ut av hjernen. Og jobben min, det er drømmejobben jeg har kjempet for å få...

Anonymkode: b9850...48d

At en forelskelse løper over to år er ganske naturlig, og når du møter mannen flere ganger i året så kan den vedlikeholdes i årevis. Jeg var selv kraftig forelsket i to år med gift dame, men  deretter svant det hen. Jeg så henne ikke/ ungikk henne disse to årene.

Har du barn med mannen din? Dersom dere ikke har barn og/eller forholdet ikke er godt å leve med, så kan du bryte. Da kan du godt si at du er forelsket. Dersom du vil ta vare på forholdet til mannen din, så er det usikkert om det er lurt å fortelle noe.  

Jeg vet selvfølgelig hvordan du kan avslutte forelskelsen til den kjekke mannen, men anbefaler ikke det jeg tenker på. Nemlig å skille deg, gifte deg med den kjekke mannen, bli frustrert over livet med han og barna hans og opparbeide dårlige følelser samtidig som det kommer for en dag at han har en masse skyggesider, eller at du slutter å like han fordi han oppdager dine skyggesider og begynner å kjefte og klage.

Mannen din har ikke sjangs mot denne kjekke uoppnåelige, nettopp fordi den uoppnåelige er uoppnåelig og en drøm, mens mannen din er oppnådd for evigheter siden og representerer hverdagen.  Dersom mannen din hadde blitt uoppnåelig, f.eks hvis han ble stupforelsket i hun 10 år yngre nabodama med de deilige brystene og løp bort for å knulle henne 8 ganger i uka så hadde problemet blitt løst. Da hadde nemlig mannen din blitt den uoppnåelige og på nytt blitt spennende. Kanskje mannen din ikke er tilstrekkelig mye utro?

 

Endret 20. oktober 2017 av I Grosny

[Gjest Ingenting2]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan dessverre ikke det. Jeg møter ham via jobb i blant. Ikke ofte, men noen få ganger i året - og tydeligvis ofte nok til at jeg ikke får ham ut av hjernen. Og jobben min, det er drømmejobben jeg har kjempet for å få...

Anonymkode: b9850...48d

Jobben er verdt mer enn mannen? Wow...  

[I Grosny]

4 minutter siden, canacas skrev:

Jobben er verdt mer enn mannen? Wow...  

Tankevekkende innspill.

Dersom forholdet skal avsluttes er jobben mer verdt og en økonomisk basis for ett selvstendig liv.

Er det barn i forholdet? I så fall bør man vurdere å redde familien og kanskje søke seg til en annen god, gjerne bedre jobb. Forelskelser går over dersom man holder konsekvent avstand lenge nok. Det kan sammenlignes med narkotika. Holder man seg unna lenge nok går det greiere hvis man ikke sprekker med jevne mellomrom.

[♥Missy♥]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er forelsket i en annen mann. Det er forferdelig. Jeg tenker på den andre mannen hele tiden, hjertet mitt er ikke hjemme. Det er ikke godt å være forelsket slik, og det er vondt at det også går ut over oppmerksomheten min hjemme. Mannen min og jeg har hatt våre problemer lenge, men nå er det ille. 

Jeg har gjort det jeg har kunnet. Prøvd å glemme den andre, for det er ikke et forhold som kunne blitt noe av uansett (han er også gift). Jeg gjør alt jeg kan for at vi skal ha det hyggelig hjemme, fra å reise på turer sammen til å spise ute og prioritere forholdet på andre måter

Men hjertet mitt er ikke med, og mannen min merker at det er noe i veien. Han tror det bare skyldes de andre problemene.

Burde jeg være åpen om at jeg er forelsket i en annen for at han skal forstå situasjonen bedre? Jeg fører ham jo bak lyset nå. Han kjemper mot en motstander han ikke vet finnes. På den annen side kan jeg ikke utlevere den andre, som jo er gift. Vi har tross alt heller ikke hatt noe forhold.

Jeg har gått og ventet på at forelskelsen skal gå over. Men nå har den vart i to år.

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: b9850...48d

Hvis du går inn i deg selv og tenker litt, tror jeg faktisk du har svaret på det selv. Lykke til

[Hulderen]

15 timer siden, Sykkelkopp skrev:

Følelser som forsøkes å undertrykkes og skjules forsterkes pga alt fokuset de får. Man burde hverken fokusere på eller undertrykke/gjemme følelser man vil ha bort

 

4 timer siden, Sykkelkopp skrev:

Blir ikke mindre virkelig av å skjule det. Det blir mer virkelig. Det blir din skitne lille hemmelighet. Dette skaper mer følelser rundt det og de attribueres delvis til og fyrer opp følelsene for vedkommende. 

Du har rett i at følelser som får oppmerksomhet øker. Men hvis TS gjør som du sier, så vil neppe følelsene fra mindre oppmerksomhet. Om mannen hennes får vite at hun er forelsket i en annen, så vil han trolig stadig trekke det frem, slik at TS ikke får mulighet til å glemme det. Om TS derimot holder det for seg selv og fortrenger det, så vil forelskelsen dø hen. Å kalle forelskelsen en "skitten liten hemmelighet" er bare å gi den mer betydning enn den har. 

[Gjest Ingenting2]

10 minutter siden, I Grosny skrev:

Tankevekkende innspill.

Dersom forholdet skal avsluttes er jobben mer verdt og en økonomisk basis for ett selvstendig liv.

Er det barn i forholdet? I så fall bør man vurdere å redde familien og kanskje søke seg til en annen god, gjerne bedre jobb. Forelskelser går over dersom man holder konsekvent avstand lenge nok. Det kan sammenlignes med narkotika. Holder man seg unna lenge nok går det greiere hvis man ikke sprekker med jevne mellomrom.

Jobb er jobb, kjærlighet noe helt annet. Men vi ser vel alle dette annerledes uansett. Jeg vil heller lykkes i kjærligheten, men det er sikkert naivt. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, RoH skrev:

Har du familie eller er det bare deg og mannen din?

Har dere barn? 

Din drømmejobb, din forelskelse, din familie, denne mannen sin familie, ser du ikke egoismen i dette?  

Vi har familie.

Hvilken egoisme snakker du om? Hva mener du egentlig jeg har gjort galt?

Jeg vil ikke være med mannen jeg er forelsket i. Jeg vil være med mannen min, det er ham jeg har valgt og ham jeg har familie med. Det er kanskje egoistisk å være forelsket, men jeg har ikke valgt å forelske meg. Hadde jeg kunnet skru det av nå, så ville jeg gjort det. Jeg vet at forelskelser går over, tror ikke den andre mannen er bedre enn mannen min i det lange løp.

Jeg har valgt mannen min. Jeg har valgt familien min. Jeg gjør mitt beste for å beholde dem.

Men jeg akter å beholde jobben. Jeg jobber i en bransje hvor det er svært få perfekte jobber og stor konkurranse om å få dem. Jeg har ikke tenkt å gå ned mye i lønn og få kjedeligere arbeidsoppgaver på grunn av en forelskelse som etter all sannsynlighet vil gå over før eller senere.

Anonymkode: b9850...48d

[I Grosny]

6 minutter siden, canacas skrev:

Jobb er jobb, kjærlighet noe helt annet. Men vi ser vel alle dette annerledes uansett. Jeg vil heller lykkes i kjærligheten, men det er sikkert naivt. 

Jeg synes også at kjærlighet er det største, men TS snakker om at forholdet har vært dårlig lenge, uten å utdype det nærmere. Hvis dette betyr at hun vil ut, så har kanskje ikke nåværende forhold noen framtid, mens jobben har det. Forelskelsen hennes har neppe noen framtid heller, men jobben den kan hun ha lenge.

Det gode forholdet er verdt å kjempe for, og greie nok forhold med barn bør man også kjempe for. Dårlige forhold uten framtid bør man enten reparere eller vurdere en rask avslutning på.

[Kalevala]

Nei. 

Det vil såre mannen din og gjøre ham usikker.

Forholdet deres blir skjørt og vanskelig i lang tid.

Dette får du bære på selv, og ikke lempe det over på ham. Det kommer til å gå over. 

 

[I Grosny]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har familie.

Hvilken egoisme snakker du om? Hva mener du egentlig jeg har gjort galt?

Jeg vil ikke være med mannen jeg er forelsket i. Jeg vil være med mannen min, det er ham jeg har valgt og ham jeg har familie med. Det er kanskje egoistisk å være forelsket, men jeg har ikke valgt å forelske meg. Hadde jeg kunnet skru det av nå, så ville jeg gjort det. Jeg vet at forelskelser går over, tror ikke den andre mannen er bedre enn mannen min i det lange løp.

Jeg har valgt mannen min. Jeg har valgt familien min. Jeg gjør mitt beste for å beholde dem.

Men jeg akter å beholde jobben. Jeg jobber i en bransje hvor det er svært få perfekte jobber og stor konkurranse om å få dem. Jeg har ikke tenkt å gå ned mye i lønn og få kjedeligere arbeidsoppgaver på grunn av en forelskelse som etter all sannsynlighet vil gå over før eller senere.

Anonymkode: b9850...48d

Dette innlegget stiller saken i ett klarere lys.

Det er bare å satse på mannen din. Jeg tror ikke du skal nevne forelskelsen. Dere bør ta samlivskurs og lære bedre kommunikasjon. Jeg vet fortsatt ikke hvilke problemer dere sliter med, men fiks dem.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har familie.

Hvilken egoisme snakker du om? Hva mener du egentlig jeg har gjort galt?

Jeg vil ikke være med mannen jeg er forelsket i. Jeg vil være med mannen min, det er ham jeg har valgt og ham jeg har familie med. Det er kanskje egoistisk å være forelsket, men jeg har ikke valgt å forelske meg. Hadde jeg kunnet skru det av nå, så ville jeg gjort det. Jeg vet at forelskelser går over, tror ikke den andre mannen er bedre enn mannen min i det lange løp.

Jeg har valgt mannen min. Jeg har valgt familien min. Jeg gjør mitt beste for å beholde dem.

Men jeg akter å beholde jobben. Jeg jobber i en bransje hvor det er svært få perfekte jobber og stor konkurranse om å få dem. Jeg har ikke tenkt å gå ned mye i lønn og få kjedeligere arbeidsoppgaver på grunn av en forelskelse som etter all sannsynlighet vil gå over før eller senere.

Anonymkode: b9850...48d

Ville ikke brydd meg om sånne kommentarer, man velger ikke å falle for noen.

Men hvis man ser bort fra å bytte jobb. Kan ikke denne mannen forholde seg til/samarbeide med andre på arbeidsplassen din, eller andre innenfor samme yrke? Dere har tydeligvis ikke veldig mye med hverandre å gjøre i utgangspunktet. Sånn sett endrer det vel ikke mye på arbeidsoppgavene dine, eller omfanget av disse?

Anonymkode: ca90f...a75

[AnonymBruker]

34 minutter siden, canacas skrev:

Jobb er jobb, kjærlighet noe helt annet. Men vi ser vel alle dette annerledes uansett. Jeg vil heller lykkes i kjærligheten, men det er sikkert naivt. 

Feil. Hvis man ikke er fornøyd med seg selv, har man ingenting å gi i kjærligheten.

Anonymkode: 9d4eb...c2d

[a l'orange]

58 minutter siden, canacas skrev:

Jobben er verdt mer enn mannen? Wow...  

Nettopp.

 

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken egoisme snakker du om? Hva mener du egentlig jeg har gjort galt?

[...]

Men jeg akter å beholde jobben. Jeg jobber i en bransje hvor det er svært få perfekte jobber og stor konkurranse om å få dem. Jeg har ikke tenkt å gå ned mye i lønn og få kjedeligere arbeidsoppgaver på grunn av en forelskelse som etter all sannsynlighet vil gå over før eller senere.

Anonymkode: b9850...48d

Nå er det ikke meg du spør, men jeg vil absolutt si at det å ikke prioritere bort jobben i denne situasjonen er det som er egoistisk.

De sier man kan få hva man ønsker seg her i verden, så lenge man er villig til å oppgi alt annet for å få det.

Du vil ha både og. Det er som å stå med ett ben på hvert isflak. Du ender med et plask.