Burde jeg fortelle mannen min at jeg er forelsket i en annen?

[AnonymBruker]

Jeg er forelsket i en annen mann. Det er forferdelig. Jeg tenker på den andre mannen hele tiden, hjertet mitt er ikke hjemme. Det er ikke godt å være forelsket slik, og det er vondt at det også går ut over oppmerksomheten min hjemme. Mannen min og jeg har hatt våre problemer lenge, men nå er det ille. 

Jeg har gjort det jeg har kunnet. Prøvd å glemme den andre, for det er ikke et forhold som kunne blitt noe av uansett (han er også gift). Jeg gjør alt jeg kan for at vi skal ha det hyggelig hjemme, fra å reise på turer sammen til å spise ute og prioritere forholdet på andre måter

Men hjertet mitt er ikke med, og mannen min merker at det er noe i veien. Han tror det bare skyldes de andre problemene.

Burde jeg være åpen om at jeg er forelsket i en annen for at han skal forstå situasjonen bedre? Jeg fører ham jo bak lyset nå. Han kjemper mot en motstander han ikke vet finnes. På den annen side kan jeg ikke utlevere den andre, som jo er gift. Vi har tross alt heller ikke hatt noe forhold.

Jeg har gått og ventet på at forelskelsen skal gå over. Men nå har den vart i to år.

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: b9850...48d

[Sykkelkopp]

Med mindre det er en veldig usikker mann burde du fortelle det.

Slik kan du gjøre det:

' Jeg har noe jeg vil fortelle deg, men jeg er redd for at dersom jeg sier det vil det få deg til å stille spørsmål til om jeg elsker deg, men det er ikke på den måten for meg. Jeg har lyst til å ta dette med deg nå fordi jeg er  redd for at hvis ikke jeg sier noe vil dette vokse. Jeg vil at vi skal ha et forhold hvor vi kan stole på hverandre og være åpne selv om det føles ukomfortabelt eller skummelt . ' - (Vis litt sårbarhet du og)

Og så forklarer du situasjonen. Men du trenger ikke gni det inn like mye som i det innlegget du nettop skrev

Endret 19. oktober 2017 av Sykkelkopp

[Gjest Josefine5]

Ikke si noe. Du har ikke gjort noe galt.

[Sykkelkopp]

5 minutter siden, Josefine5 skrev:

Ikke si noe. Du har ikke gjort noe galt.

Følelser som forsøkes å undertrykkes og skjules forsterkes pga alt fokuset de får. Man burde hverken fokusere på eller undertrykke/gjemme følelser man vil ha bort

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke fortalt det. Hadde følt meg ganske ille selv dersom det var min kjæreste som var blitt forelsket i noen andre, selv om jeg egentlig vet at det er relativt nomalt (i alle fall ikke unormalt i et langvarig forhold). Du kommer deg jo gjennom det til slutt. Hadde heller snakket med venninner om det, eventuelt en psykolog eller noe slikt. 

Anonymkode: 90e8f...bbf

[AnonymBruker]

Ja livet er et risikoprosjekt

Anonymkode: 9d4eb...c2d

[AnonymBruker]

Det er bare ikke normalt å være så opphengt i et annet menneske som man ikke har et forhold med. 

Antar dere har mye kontakt? Ville brutt kontakten helt, slettet overalt, etc. Ute av syne, ute av sinn. Til slutt, i hvert fall. 

Anonymkode: fe5f4...a8b

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du snakker om meg. Jeg har hatt følelser for en annen mann i noen år lenger, enn deg bare. Det er ikke lett. Hjertet mitt klarer ikke å glemme den andre mannen. Er selv gift, og har 4 barn. Aner ikke hva jeg skal gjøre selv. Lykke til videre

Anonymkode: 22369...963

[AnonymBruker]

Hvis du er i et dårlig forhold burde du bryte med mannen din. Du trenger ikke såre mannen din mer enn nødvendig så jeg ville sagt jeg er forelsket i noen andre. Hvorfor skal du la ting rusle og gå når du ikke har det bra hjemme? Det å ha en parter skal være godt, og hvis du ikke har det bra hjemme så gå før ting blir stygt. Det å være utro feks er en stygg ting. Og du er i faresonen når du nå allerede er forelsket i noen andre. Slutter du å være forelsket i han fyren så kommer det en ny. Da er det bedre at du faktisk er singel når neste forelskelse skjer. 

Anonymkode: e30c6...758

[AnonymBruker]

Føler med deg. Det er tungt å ha det sånn skjønner jeg. Er verken gift eller forlovet selv foreløpig, men følelsene for en annen er de samme selv om det har gått lang tid. Det går ut over alt og er utrolig slitsomt, spesielt når jeg ikke kan være helt ærlig med den jeg ønsker å være det mest med. Når natten faller over bygda vår ligger jeg og grubler og drømmer om hvordan Det hadde vært, umulig å la være. Uavhengig om jeg er alene i sengen eller sammen med partneren min, som jeg jo Er utrolig glad i.

Det er bare et lite problem, han får ikke hjertet mitt til å banke fortere bare ved å være i rommet eller rødme ved den minste berøring. Frustrerende og urettferdig 

Anonymkode: 0aaae...d96

[Gjest Rødstrømpe]

For å snu på det, om dere i tråden her blir sammen med forelskelsene så vil jo også de sterke følelsene gå over etterhvert. Det er slik mennesker er lagd.

Det er ikle dermed sagt at deres nåværende forhold er bra og bør vare, men disse følelsene og tankene er jo ikke reelle. Hverdagen innhenter absolutt alle forhold, selv om det i noen også er dårlige forhold.

Du sier forelsket- jeg antar da at du kjenner mannen godt og har mye kontakt? 

Og jeg går utfra at du har tatt et valg om å bli hos mannen din av gode grunner?

Isåfall så er jo løsningen åpenbar.

I parforhold må man velge den personen omigjen med jevne mellomrom. Noen ganger faller det seg lett(eksempelvis når man kjøper sin første bolig/velger å få barn sammen/tiden rundt evt frieri osv)- andre ganger er det langt mer vanskelig(som når man ikke har følelsene på plass). I sistnevnte tilfelle må man jo bygge en ny plattform igjen, og den egenskapen er noe msn må tilegne seg i enhver relasjon.

Om det fungerer vet du ikke før du tar grep for å kutte kontakt med denne andre mannen.

Og nei, du skal selvsagt ikke si noe. Det hjelper ingenting, og er underordnet.

Enten vil du bli, eller så vil du ut. Det har hundre andre grunner enn en forelskelse. 

Spørsmålet er jo hva man tenker gjøre når man opplever det samme med partner 2, skal man gå ut av relasjonen da og? Isåfall må du jo belage deg på evig seriemonogami. 

Men om din nåværende ikke er en du klarer å leve med, det må jo du finne ut av uavhengig av en betatthet/forelskelse.

[RoH]

Nei selvfølgelig skal du ikke fortelle mannen din dette. Du kan fortelle mannen din at du ikke har det bra i forholdet ditt med han og at dere må gjøre noe med dette om forholdet skal overleve, Så kan du skal fortelle han alt han kan gjøre for deg for at du skal få det bra i forholdet med han. Så kan du hygge deg med forelskelsen din så lenge. Når det har gått et halvt år kan du dumpe mannen din og dyrke det selv som du selvfølgelig fortjener. Mannen din har sikkert seg selv og takke for dette, hadde han tatt bedre vare på deg, hadde du aldri forelsket deg i en annen. Du er jo egentlig et bra menneske med gode verdier.  

[AnonymBruker]

Hva om det var motsatt, og din mann fortalte deg at han var forelsket i en annen kvinne?

Hadde min mann kommet og fortalt at han var forelsket i en annen, hadde jeg tenkt at det var slutten for oss. Jeg vet at jeg aldri hadde klart å stole på at det var følelser som ville gå over. Jeg ville følt meg nedgradert og nestbest. Jeg ville følt meg sammenlignet og blitt sjalu på den kvinnen. Uavhengig av om han hadde kontakt med henne i det hele tatt. Jeg ville tenkt at hver gang vi hadde sex, så tenkte han på henne. Sikkert irrasjonell tankegang, men følelser er sjelden rasjonelle.

Hvor vil du med ekteskapet ditt? vil du ut, så fortell det. Vil du bli, så ti om det.

Anonymkode: 0be4f...782

[AnonymBruker]

28 minutter siden, RoH skrev:

Nei selvfølgelig skal du ikke fortelle mannen din dette. Du kan fortelle mannen din at du ikke har det bra i forholdet ditt med han og at dere må gjøre noe med dette om forholdet skal overleve, Så kan du skal fortelle han alt han kan gjøre for deg for at du skal få det bra i forholdet med han. Så kan du hygge deg med forelskelsen din så lenge. Når det har gått et halvt år kan du dumpe mannen din og dyrke det selv som du selvfølgelig fortjener. Mannen din har sikkert seg selv og takke for dette, hadde han tatt bedre vare på deg, hadde du aldri forelsket deg i en annen. Du er jo egentlig et bra menneske med gode verdier.  

Nå håper jeg du tuller, men jeg synes ikke det er noe å tulle med. Det er da ikke mannen min sin skyld at jeg har forelsket meg i en annen.

Anonymkode: b9850...48d

[RoH]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå håper jeg du tuller, men jeg synes ikke det er noe å tulle med. Det er da ikke mannen min sin skyld at jeg har forelsket meg i en annen.

Anonymkode: b9850...48d

Ja jeg var sarkastisk. 

Har dere barn sammen kommer du deg til psykolog. Få ryddet opp i rotet ditt. At du utvikler følelser har du deg selv og takke for, dette nærer du med egne tanker, og din egen hang til å dyrke det du aldri skulle ha lagt deg inn på. Å skylde på følelser blir for enkelt, vi er ikke dyr. At du i tillegg legger deg etter en mann som er i et annet forhold gjør deg til en homewrecker. Dette er forhåpentlig ikke den typen menneske du ønsker å være, så gjør noe med det, dette er ditt ansvar alene. 

Er mannen din noe å samle på takler han det på en grei måte og følger opp med sitt ansvar. Finne tilbake krever noe fra begge. Om han skal skjønne deg må han faktisk vite hvem du er. Vi menn har lettere for å akseptere / tilgi emosjonell utroskap enn det kvinner har. Men det blir garantert et slag i trynet for han også, ikke sikkert forholdet overlever, men da har du i alle fall vært ærlig på et fundamentalt plan. Å gå bak ryggen på mannen din, late som alt er ok. for så og skyve ansvaret over på han er utrolig respektløst og uansvarlig.

Når du har rydda opp i ditt ansvar bør dere komme dere i terapi i fellesskap (eventuelt parallelt) om du ønsker å bevare forholdet.   

Endret 20. oktober 2017 av RoH

[Sykkelkopp]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om det var motsatt, og din mann fortalte deg at han var forelsket i en annen kvinne?

Hadde min mann kommet og fortalt at han var forelsket i en annen, hadde jeg tenkt at det var slutten for oss.

Anonymkode: 0be4f...782

Det er fullstendig urealistisk å forvente at partneren aldri vil finne noen andre attraktiv

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Sykkelkopp skrev:

Det er fullstendig urealistisk å forvente at partneren aldri vil finne noen andre attraktiv

Det er helt sant. Men å virkeliggjøre det ved å si det til partneren sin gjør bare vondt værre. 

Anonymkode: a9e4e...80b

[Sykkelkopp]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er helt sant. Men å virkeliggjøre det ved å si det til partneren sin gjør bare vondt værre. 

Anonymkode: a9e4e...80b

Blir ikke mindre virkelig av å skjule det. Det blir mer virkelig. Det blir din skitne lille hemmelighet. Dette skaper mer følelser rundt det og de attribueres delvis til og fyrer opp følelsene for vedkommende. 

[AnonymBruker]

Kan du fjerne denne andre mannen du tenker på helt fra livet ditt på noe vis? To år er lenge... men ut av syne osv.

Anonymkode: ca90f...a75

[AnonymBruker]

Jeg ser at jeg glemte et viktig ord i innlegget mitt. Jeg mente du ikke skal si noe, og såre mannen din unødvendig. 

Du kan jo komplisere forholdet til han du er forelsket i hvis du sier det. Mannen din vil vel vite hvem du er forelsket i. Det er å skape drama å si det. 

Men at du burde avslutte forholdet ditt om det ikke funker, og du ikke er interessert å få de riktige følelsene for mannen din. 

Det å kunne bli betatt av noen er ikke uvanlig når man er i et forhold, men det å gå rundt å være forelsket, og tenke på en annen i 2 år. Da er det noe som ikke stemmer i ditt eget forhold, og da burde du rydde opp der først. Kanskje vil forelskelsen gå bort om du blir singel. Fordi forelskrlsen handlet egentlig om at du ikke har det bra i ditt nåværende forhold. 

Anonymkode: e30c6...758