Hva gjør man med barn som krangler??

[AnonymBruker]

Jeg mener det.. holder på å klikke.. stebarna kan ikke være i samme rom i tre sekunder før de krangler... eldste på 17 er værst.. van klør etter å plage søsteren på 13 HELE tiden... og gjør selvfølgelig aldri noe galt etter det han sier selv... flere ganger, med nåtidens elektronikk, har jenta bevist at han er den som starter det... 

og så er det 17 åringen og fireåringen da... her svarer han med kverulerende og krangelstartede kommentarer bevisst for å plage.. han kan skremme, kile osv.. fireåringen kan ta det negativt dersom hun blir fortsyrret i en rolig barnetvstund eller lek, eller hun kan «bli med på leken» og da blir det bare ett digert bråk i heimen... jeg sier de skal slutte, men ingen av dem  (17 åringen burde da gitt seg syns jeg) slutter slik at det blir ro igjen...

jeg holder på å bli gal.. jeg gruer meg alltid til en av disse kombinasjonene møtes, for da blir det bare bråk og styr.. 

hva gjør vi med dette? Jeg ser på det som ett kjempestort problem, og det forstyrrer oss andre... dersom jeg lager middag for eksempel.. så er det en fordel at fireåringen er opptatt med barnetv uforstyrret.. en 17 åring må da forstå at ting blir SÅ mye værre om han begynner å plage! 

Anonymkode: 90c3d...36f

[AnonymBruker]

Skru av wifi og send dem på hvert sitt rom med beskjed om at den neste som åpner døra får vaske dassen uten hansker?

Anonymkode: 8997b...01c

[Kittykat]

Ta det opp med 17 åringen om at det hadde vært veldig fint om han kunne slutte å plage de andre? Han er 17 år og gammel nok til å følge den enkle beskjeden. Hvis han ikke gidder å høre, så sier du veldig klart i fra både til han og faren hans om at dette må stoppe, ikke bare for din skyld, men også for husfredens skyld. Hvis far ikke gidder å si ifra til sønnen sin om dette og oppdra han, så hadde jeg slått han i hodet med en kjevle for å si det mildt, for å få litt vett inn der. Men søskenkrangling vil det alltid være. Det slipper man ikke unna. Vi har selv to tenåringsgutter og av og til så kan de plage hverandre med vilje. Men da sier jeg ifra om det og at de bør holde seg for god til det, da de er såpass store.

Endret 20. oktober 2017 av Kittykat

[Gjest making.a.mess]

Ta 17 åringen med til psykolog. Det hjelper utrolig at en nøytral tredjepart forteller hvem som har feil og hvorfor. Og han vil fort bli bedre så han kan slippe å være med dit.. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Kittykat skrev:

Ta det opp med 17 åringen om at det hadde vært veldig fint om han kunne slutte å plage de andre? Han er 17 år og gammel nok til å følge den enkle beskjeden. Hvis han ikke gidder å høre, så sier du veldig klart i fra både til han og faren hans om at dette må stoppe, ikke bare for din skyld, men også for husfredens skyld. Hvis far ikke gidder å si ifra til sønnen sin om dette og oppdra han, så hadde jeg slått han i hodet med en kjevle for å si det mildt, for å få litt vett inn der. Men søskenkrangling vil det alltid være. Det slipper man ikke unna. Vi har selv to tenåringsgutter og av og til så kan de plage hverandre med vilje. Men da sier jeg ifra om det og at bør holde seg for god til det, da de er såpass store.

har tatt det opp sååå mange gangeer.. han er tydeligvis ikke gammel nok..

Litt krangling tåler jeg, men nå tar det all tid og energi!

Anonymkode: 90c3d...36f

[AnonymBruker]

10 timer siden, Mrs.Purdey skrev:

Ta 17 åringen med til psykolog. Det hjelper utrolig at en nøytral tredjepart forteller hvem som har feil og hvorfor. Og han vil fort bli bedre så han kan slippe å være med dit.. 

haha.. god ide

 

Anonymkode: 90c3d...36f

[skruf]

Mamma brukte å hive broren min og meg på hvert vårt rom når vi kranglet og brakte sammen.. men vi var yngre enn 17 da. Ikke så mye yngre, vi var to kranglefanter. 

[Gjest padawan]

Urettferdig å "straffe" de minste søsknene for 17-åringens oppførsel men det er opplagt han ikke tar til deg det som blir formidlet. Han bør få en eller annen reaksjon slik at han skjønner tegningen.

[Hactar]

Jeg hadde ikke nølt med å sette syttenåringen i arbeid når han plager søstrene. Hvis du for eksempel lager middag, minste ser på TV og syttenåringen forstyrrer med vilje, —vips! Kjøkkentjeneste på syttenåringen. «Siden du uansett  bare kjeder deg, skal du få noe å gjøre.»

[Outlander]

Er du stemor til 17 åringen?  Hvis du er lurer jeg egentlig hva faren har å si om dette?  Kan være at 17 åringen sliter med et eller annet, men har ingen å snakke med. Da går alle frustrasjonen utover jentene.  Har du prøvd å snakke med han alene?  Vi fikk mye mer ro her i huset fullt av gutter når jeg tok eldste man ut på en kafe og tok en ordentlig, voksen prat med han.  Skyldte IKKE noe ting på han, men snakket om hvordan han hadde det og etterhvert begynt vi å prate med hvorfor han var så sinte på søsken sin.  Da kom det noe veldig opplysende informasjon om hvordan han hadde det i hverdags liv, rett og slett at han ble oversett på grunn av aktivitetsnivåer og typisk tidsklemmer.  Etter noen tiltak har harmonien i huset blitt SÅ mye bedre!  Vi glemmer fort at uansett at barn er 17, er ikke de helt voksen enda og mulig har det utrolig vanskelig!

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener det.. holder på å klikke.. stebarna kan ikke være i samme rom i tre sekunder før de krangler... eldste på 17 er værst.. van klør etter å plage søsteren på 13 HELE tiden... og gjør selvfølgelig aldri noe galt etter det han sier selv... flere ganger, med nåtidens elektronikk, har jenta bevist at han er den som starter det... 

og så er det 17 åringen og fireåringen da... her svarer han med kverulerende og krangelstartede kommentarer bevisst for å plage.. han kan skremme, kile osv.. fireåringen kan ta det negativt dersom hun blir fortsyrret i en rolig barnetvstund eller lek, eller hun kan «bli med på leken» og da blir det bare ett digert bråk i heimen... jeg sier de skal slutte, men ingen av dem  (17 åringen burde da gitt seg syns jeg) slutter slik at det blir ro igjen...

jeg holder på å bli gal.. jeg gruer meg alltid til en av disse kombinasjonene møtes, for da blir det bare bråk og styr.. 

hva gjør vi med dette? Jeg ser på det som ett kjempestort problem, og det forstyrrer oss andre... dersom jeg lager middag for eksempel.. så er det en fordel at fireåringen er opptatt med barnetv uforstyrret.. en 17 åring må da forstå at ting blir SÅ mye værre om han begynner å plage! 

Anonymkode: 90c3d...36f

17. åringen er vel på vei til å flytte ut? Enten for militærtjeneste eller for hybeltilværelsen?

Å gi beskjed til 17. åringen om at dette ikke lenger er akseptabelt og at hen får enten slutte eller finne seg et annet bosted er vel på sin plass? Og å gi denne typen beskjeder gjør du ikke når konfliktnivået er på sitt høyeste. Dere får inkalle alle til familieråd rundt spisebordet på søndag, gjøre oppmerksom på familiens regler og hva som ikke er akseptabelt. 

Anonymkode: 38223...998