En artikkel fra Dagbladet 23.02.05

[Gjest Anonymous]

Jeg leste denne artikkelen i dagens Dagbladet og må si jeg ble sjokkert over hvordan en lokalbefolkning kan engasjere seg så til de grader i en sak de har svært lite kjennskap til.

Kjøre sakte etter en fotgjenger helt frem til huset hun bor, sende trusselbrev- og mail, true med å drepe hennes egne barn

[Bettie]

Det er slikt som skjer når folk blir en "mobb".

I små samfunn dannes det fort fronter - enten er du for eller så er du imot.Den enkeltes ansvar bli borte, og mange gjør ting de aldri hadde trodd de ville gjøre - eller ville ha gjort stående alene.

Det er et velkjent, men skummelt fenomen.

[birgitte242]

Er det dette som kalles bygdedyret mon tro?

Denne saken er forøvrig nok et eksempel på hvordan den ene parten (mor) kjører saken i media og den andre parten (barnevenet) blir syndebukken fordi de er bundet av taushetsplikten og ikke kan fortelle hva som egentlig var grunnen til at hun mistet barna. Sørgelig.

[koldbruna]

Er det dette som kalles bygdedyret mon tro?

Denne saken er forøvrig nok et eksempel på hvordan den ene parten (mor) kjører saken i media og den andre parten (barnevenet) blir syndebukken fordi de er bundet av taushetsplikten og ikke kan fortelle hva som egentlig var grunnen til at hun mistet barna. Sørgelig.

:enig_animasjon:

koldbruna

[Far til 2]

Jeg kan forstå at personen reagerer på den "noe kraftige" tilbakemeldingen.

Samtidig tyder reaksjonene faktisk også på styrke og samhold i denne bygda. Folk som bryr seg om hverandre og forsøker å ta vare på hverandre. At de da reagerer er vel bare et possitivt signal selv om reaksjonene i dette tilfellet har vært i sterkeste laget.

Om en ser på f.eks. den ville Moskusen som er satt ut på fjellet reagerer den på omtrent samme måte. Om det er trussler i nærheten slår alle moskusene ring om de svake (i dette tilfellet barna) for å beskytte dem mot inntrengere/rovdyr.

Reaksjoner er som sagt forståelige. Problemet ligger vel så mye i at den etaten som er beskrevet kan gå til "tiltak" ingen forstår, ingen aksepterer, ingen for forklaring på og ingen kan stoppe.

Etaten er nå fritatt for taushetsplikten om den andre parten gir aksept for dette og der de selv ser dette som en løsning. Men de behøver altså ikke forsvare seg. Dette KAN medføre at etaten åpner for taushetsplikten der de selv ser at det gagner dem, men beholder den der de innser at de har gjort noe som er kritikkverdig.

Jeg har ingen god løsning på problemstillingen, men forstår de som er skeptiske til denne etaten.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig med Far til to.

Jeg har aldri vært i kontakt med barnevernet(men hatt de som kolleger). Men jeg har møtt andre etater som jobber med barn. Og det virker på meg som om disse kan slenge ut enhver alvorlig bekymringsmelding uten grunnlag for det, og at de også gjerne bare slenger på så mange problemer som et barn kan ha, uten at de har grunnlag for å påberope seg dette. Det skremmende er også at dette er folk som skal hjelpe barn i sosiale settinger, og så klarer de ikke å forholde seg til foreldrene selv! (Foreldrene er ingenting verdt de!)

Jeg vil også si at det er nesten umulig å kritisere de. Her er det "bukken som passer havresekken" i alle ledd. (Jeg har jobbet i etaten selv!)