Jurist vil tilbake til butikkjobb...

[AnonymBruker]

Jeg ble ferdig med masteren i rettsvitenskap for 3 år siden, og jobber som advokatfullmektig.

Før jeg begynte på juss hadde jeg et friår hvor jeg hadde en enkel butikkjobb i en klesbutikk. Tenkte først det var en grei jobb for pengenes skyld. Men jeg forelsket meg totalt i jobben. Fikk ekstravakter i forskjellige klesbutikker, smykkebutikker osv under utdannelsen, og hadde hele tiden en følelse om at "dette er drømmejobben, hva driver du med?" Tenkte det ville gi seg da jeg ble ferdig utdannet. For jeg elsket jo studiet, og gledet meg til å bli ferdig.

Nå jobber jeg fulltid, og butikkjobben er havnet i kategorien "studentjobb". Men faen som jeg lengter. Har lyst å slutte i jobben og få meg fulltidsjobb på glitter liksom! Folk ler av meg, tror jeg tuller... Men jeg elsket det. Kundene, varebestilling, rydde og dille i butikken, ta imot bestillinger, smile hele dagen... 

Er jeg veldig rart skrudd sammen? Jeg liker jo jobben min, men føler ikke det er drømmejobben - for drømmejobben er å være en "kassedame". 

J29

Anonymkode: 00836...beb

[AnonymBruker]

Jeg er jurist selv, og jobbet også i butikk under studiene. Jeg jobbet i matbutikk. Jeg savner egentlig den jobben litt selv. Jada, den var enkel, og kunder kunne være noe herk, men det var på en eller annen merkelig måte noe jeg likte. Jeg ble fysisk sliten av jobben, men ikke mentalt. Nå er det jo motsatt; jeg blir ikke fysisk sliten, men veldig mentalt sliten. 

Anonymkode: 428ba...a62

[AnonymBruker]

Gøyere å jobbe i butikk når man er 19 og alle i butikken er på samme alder som en enn å jobbe i butikk når man er  godt voksen og alle medarbeiderne virker som barn. 

Anonymkode: f1c1d...9ed

[AnonymBruker]

Kan det være fordi alt ikke var så seriøst?

Jeg har også et profesjonsstudie og syntes alt ble fryktelig seriøst når jeg begynte å jobbe.

Anonymkode: 339ee...a2a

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg tipper det handler om at butikkjobben ble en jobb du følte du behersket og kunne ut og inn, mens det ennå ikke er tilfellet i din nye jobb.

Å jobbe i klesbutikker o.l tror jeg blir ganske kjipt når man blir eldre etablert og alle de andre er tenåringer og studenter, for ikke å snakke om at man da trolig blir den eneste som har jobbet der i mange år og alle kollegaene skiftes ut hele tiden.

[AnonymBruker]

Jeg har det likt.. 

Savner å jobbe i postverket noe helt enormt...

Behagelige arbeidsdager, mindre ansvar (utover å levere post - selvsagt), men mest av alt: savner alle de herlige kollegaene mine 

Anonymkode: 876b5...de3

[AnonymBruker]

Vi mennesker ser gjerne tilbake og glorifiserer fortiden. Vi husker det positive og glemmer det negative. Men selv om en blir bevisst rundt denne mekanismen så endrer ikke det lysten en har til å gå tilbake til hvordan det var før. 

 

Hvis du kan få en opsjon på å komme tilbake til advokatfullmektig jobben så ville jeg begynt å klesbutikken igjen, iallefall for en stund

Anonymkode: b7042...f01

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Jeg trivdes selv godt med jobb i klesbutikk mens jeg ventet på at det skulle dukke opp jobb innen mitt felt. I ettertid kjenner jeg at jeg savner den type jobb. Jeg savner å kun tenke jobb mens jeg er på jobb og ikke hele resten av døgnet som jeg gjør nå. Jeg savner å bli sliten i føttene istedet for i hodet/psyken. Og jeg savner faktisk det å være "bare hun butikkdama" og kunne gjøre som jeg vil på fritiden, mens jeg i nåværende jobb (lærer) må tenke på hvordan jeg oppfører meg og hva jeg sier på fritiden i tilfelle jeg treffer elever eller foreldre. I tillegg har jeg tidenes mest konservative, snerpete sjef, så jeg føler jeg nesten visner bort ved å jobbe under henne.

Om jeg noen gang går tilbake til butikkjobb vet jeg ikke, men jeg drømmer stadig om en mindre psykisk utmattende jobb.

Anonymkode: c1879...94a

[AnonymBruker]

Slutt, gjør det du ønsker!! Jeg er sykepleier, men taklet ikke den jobben. Ikke fordi det var så vanskelig, men fordi det var sykt tungt, travelt og alt for mye ansvar. Har jobb nå som "Pleiemedhjelper i ansvar" altså assistent med noe utvidede oppgaver. Elsker det! Folk tror jeg er dum/psykisk svak/mindre med som gikk så drastisk ned i lønn for å "gjøre akkurat det samme" (er selvfølgelig ikke det samme men utenforstående ser ikke forskjellen). Min erfaring er at hele livet blir mer positivt og enklere å takle hvis du gjør noe du liker. Jobb et par år på glitter! Savner du juss etterpå kan du bare bytte igjen  

jeg har også en venninne som er lektor i matematikk, men hun jobber på Rema av egen fri vilje fordi hun elsker den jobben.

Anonymkode: 917f7...b69

[TulleJenny]

Vi mennesker er forskjellige ja. Jeg blir enormt psykisk sliten av å jobbe i butikk. Rotete butikk, fem kunder som spør spørsmål samtidig, gå og smile på kommando og snakke med folk hele dagen nei uff  Men TS, hva med å prøve en stund å jobbe som ekstrahjelp i butikk da? Da får du jo kjent litt på hvordan det er å kan ta en avgjørelse?  Lykke til!! 

Endret 19. oktober 2017 av TulleJenny

[Sykkelkopp]

Bli lokalsjef for en butikk. Da har du bedre lønn, kan hjelpe til når du vil og folk ser ikke like rart på deg. Bruk jussskillsene dine til å argumentere på jobbsøknaden

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke prøve å jobbe i butikk igjen? Jeg jobber selv i butikk, i en flott møbel og interiørkjede der det er både mange voksne ansatte (over 25) og studenter/elever, så jeg føler jeg passer inn siden jeg er voksen (altså over 30) selv. Ulempen er at det er mange om benet og mange kjemper om de faste stillingene. Jeg har for øyeblikket bare en ekstrahjelp stilling, men jeg får heldigvis nok vakter til å klare meg. Jeg har også en høy utdannelse, har enda ikke fått jobb i den bransjen. Det jeg håper på er å kunne kombinere begge på ett vis siden den bransjen jeg er utdannet innen er litt "trykket" (mediebransjen). Må si det er herlig å slippe å tenke på jobb når arbeidsdagen er over

Anonymkode: 7e000...b09

[AnonymBruker]

Ikke noe kult å være «gift» med jobben. Jeg har også høyere utdannelse, men har droppet å ta meg jobb med for mye ansvar. Elsker å ha en jobb hvor jeg kan skru av knappen og overhodet ikke tenke jobb når arbeidsdagen er over. 

Jeg ser mange tenker jobb og jobber på fritiden fordi jobben krever det. Ofte tilgjengelig på mobil. De har aldri helt fri. Og når de kommer hjem fra ferie venter et lass av arbeid de må ta igjen. 

Glad jeg slipper å leve slik. Hadde blitt mentalt syk. Når jeg er ferdig på jobben kan jeg koble heeelt av. 

Anonymkode: 072de...6be

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som gikk fra å tjene 6mill i året og gikk tilbake til stillingen han hadde under studiene som assistent. Jeg har aldri sett han så lykkelig som han er nå. 

Han sier selv at han har funnet roen og endelig kunne sove hele natten igjennom. 

Anonymkode: c5501...88d

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Er ikke jurist, men har en annen høyere utdannelse og har en krevende hverdag nå. Har faktisk aldri jobbet så mye som etter at jeg begynte i en "ekte" jobb etter studiene. Folk mener jeg tjener bra og bør stå i det, men de fleste ser ikke alt arbeidet som ligger bak. Lange arbeidsdager (opp til 15 timer i lange perioder), ikke ferie (jada, ferie på papiret men ikke i praksis), helgejobbing osv. Når man omregner lønn til å ta hensyn til alt man gjør ekstra, så er det plutselig ikke like fett lenger. Da går tankene tilbake til en annen jobb jeg hadde under studiene, og jeg ser ikke bort fra at jeg etterhvert går tilbake til en slik "enklere" jobb. Tempoet jeg holder i disse dager går nok uansett ikke å holde til pensjonsalder. 

Anonymkode: a4bc3...d1f

[Nyttig]

Om du har jobbet i 3år uten at det gir deg noe så burde du kanskje gjøre en vurdering hva du vil videre. Det viktigste i livet er å gjøre det som føles rett, selv om lønnen er lavere. Livskvalitet ligger i penger, tro meg. Du vil uansett kunne falle tilbake på din utdannelse senere om du føler for det.

[AnonymBruker]

50 minutes ago, Nyttig said:

Om du har jobbet i 3år uten at det gir deg noe så burde du kanskje gjøre en vurdering hva du vil videre. Det viktigste i livet er å gjøre det som føles rett, selv om lønnen er lavere. Livskvalitet ligger i penger, tro meg. Du vil uansett kunne falle tilbake på din utdannelse senere om du føler for det.

 

Livskvalitet handler om hva du gjør med det lille du har. Man blir ikke automatisk glad av å ha mye. Rart folk enda ikke forstår dette. 

Anonymkode: 8a6ca...ce6

[Gjest Anonymus Notarius]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Livskvalitet handler om hva du gjør med det lille du har. Man blir ikke automatisk glad av å ha mye. Rart folk enda ikke forstår dette. 

Anonymkode: 8a6ca...ce6

Man blir ikke automatisk lykkelig av penger, men du så mye enklere ting blir...

At "penger ikke betyr noe" er en frase som kun folk som aldri har hatt økonomiske problemer kan lire av seg.

 

[AnonymBruker]

Jeg ville vært forsiktig med å bytte beite. En ting er NÅ. Men hva med om ti-femten år? Tyve år? Tredve år? Når de andre ansatte gjerne er mye yngre enn deg, i studenttiden, og du blir "gamlemor" i butikken? Når rygg og nakke begynner å klage på all ståingen og traskingen? Hva med når du gjerne får mann, barn, hus, og alt det medfører av utgifter, og du ser at om du hadde fortsatt som jurist hadde du tjent over dobbelt så mye som du gjør i butikkjobben (hvor lønningene gjerne ikke er høye i utgangspunktet, og lønnøkningen er lavere enn i en typisk høyere-utdanning-jobb)? 

Om man først slutter i et yrke som krever utdanning, og at man har oppdatert fagkunnskap, kan det være veldig vanskelig å komme inn i det igjen om man skulle angre på å gå over til en butikkjobb igjen. Da må du konkurrere med dem som har langt mer erfaring innen fagfeltet, og som er oppdatert faglig. 

Om du mistrives der du er, ville jeg heller sett på hva det er du mistrives med, og om det er noe som kan gjøres på jobben, eller om du kan skifte til en annen jobb som trenger jurister. 

Jeg har også mang en gang tenkt tilbake til hvor greit det var å jobbe på lager i studietiden, ikke trenge å slite ut hjernen i det hele tatt, få beveget seg, ikke måtta ta vanskelige avgjørelser, osv. Men det har stort sett vært fordi jeg har mistrivdes på jobb. Å bytte jobb til et mye bedre mijlø var langt bedre for meg, og nå angrer jeg ikke på utdanningen lenger. 

Anonymkode: d9a7a...fb6

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være fordi alt ikke var så seriøst?

Jeg har også et profesjonsstudie og syntes alt ble fryktelig seriøst når jeg begynte å jobbe.

Anonymkode: 339ee...a2a

De som ikke klarer å tulle i jobbsammenheng er ikke seriøse nok.

Anonymkode: 66eb5...a4c