Forskjellsbehandler svigermor sine egne barn?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har de siste dagene gått med en litt uggen følelse. Min samboer er i midten av 20-årene. Han har to søsken, hvor den ene er ca like gammel og den siste ung tenåring. Min samboer og hans mellomste søsken har fra de var unge tenåringer stått for egen økonomi og betalt alt av aktiviteter og ferier selv. I motsetning har yngstemann fått absolutt alt av sin mor, inkludert kjempestore utenlandsreiser flere ganger per år. Dette syns jeg i grunn er helt greit , da jeg har forståelse for at økonomien kan være litt bedre nå enn før. Samtidig setter jeg veldig stor pris på ha en samboer som er veldig selvstendig og økonomisk fornuftig

Derimot blir jeg ganske lei meg på samboeren min og hans mellomste søsken vegne, da svigermor fortalte at hun driver med boligsparing til det yngste barnet og allerede har oppsatt en stor sum (som kunne vært delt på tre). Ingen av dem har på noen måte kommet seg inn på dagens tøffe boligmarkedet. Jeg ønsker å poengtere at jeg ikke bryr meg om pengengeaspektet ved dette, men derimot følelsen av forskjellsbehandling og favorisering (jeg kunne kommet med en rekke eksempler her). Samtidig ønsker jeg ikke at mine barn en gang i framtiden skal ha en besteforelder som i stor grad favoriserer uten å legge skjul på det.

Jeg har ingen planer om å snakke er svigermor om dette, da jeg ikke ser meg selv som en involvert part. Men, syns dere jeg skal ta det opp med min samboer?

Anonymkode: 8f7e2...228

[AnonymBruker]

Dette er ikke greit synes jeg. Jeg kunne aldri ha gjort dette mot mine barn. 

Anonymkode: c5ae8...27d

[AnonymBruker]

Dette er dessverre helt normalt.

Foreldre har sine favoritter og de får mer tid, mer hjelp og mer økonomisk støtte. Dette får de hele livet.

Noen foreldre takler å bli konfrontert med dette og endrer seg. Andre blir bare sinte og vil ha enda mindre med de andre barna å gjøre. Noen bare ler det bort, bortforklarer og fortsetter på samme vis så lenge barna ikke lager noe mer styr.

Det eneste som er sikkert er at forholdet mellom foreldre og barna, barnebarn og andre påvirkes og forblir rart så lenge ingen endring skjer eller er ønsket.

Anonymkode: fc68b...81c

[AnonymBruker]

Forskjellsbehandling av barn er veldig vanlig har jeg inntrykk av. Både min mann og jeg har kjent, og kjenner fortsatt dette på kroppen. Vi har begge hver vår eldre bror. Min bror har alltid vært ufornuftig og sløsete med penger. Han har aldri spart til noe som helst, og har rotet bort flere år i 20 årene på å sulle med utdanning som aldri ble fullført, og han jobbet heller ikke i de årene. Våre foreldre hjelper han masse økonomisk og praktisk. Han fikk førerkortet, han har fått bil, de har kausjonert for huslån, +++. Jeg er en mer nøktern og fornuftig type, og foreldrene våre mener at jeg klarer meg fint selv. Jeg har jobbet, studert og stått på, og ikke fått noe økonomisk støtte siden jeg var 18. Jeg har skaffet meg førerkort, bil og hus selv. 

Jeg har et godt forhold til foreldrene mine, de er snille og hjelpsomme. Men det er bittert at min bror får så mye økonomisk hjelp, det føles urettferdig at jeg ikke får noe jeg og. Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke har et særlig godt forhold til min bror. Jeg forstår jo at deres motiv er at han har et større behov for hjelp enn meg. Men når årsaken til behovet er latskap og dårlige valg, da føles det ikke så greit.. 

Foreldre bør tenke litt mer over dette med forskjellsbehandling av sine barn. 

Anonymkode: a78fb...804

[AnonymBruker]

Ja... her må mannen og vi betale alt og gjøre alt selv. Stiller aldri opp. Men forventer at vi stiller opp for hun. Mens hun passer barna til søsteren, kjøper klær og ting til de. Og betaler og hjelper de med det meste. Sånn har det alltid vært. Og barna våre spør hvorfor farmor bare passer de og hvorfor farmor kjøper ting til de.. hva skal jeg si? (Hun er ikke i jobb).

Anonymkode: 93b3b...a69