Samboer familieman og glad annenhver uke

[AnonymBruker]

Vi har barna hans annenhver uke og da er han smilende, mer tilgjengelig, finner tid til alt, følger opp ungene...

Den uken barna erhos moren jobber han mer , tar jobbreiser, følger opp barna ( aktiviteter 3 ganger i uken og ofte i helgene)), trekker seg tilbake rett og slett.

Vi har 1 felles barn og jeg 1 gutt fra før av. 

Vi er vant å spise uten han. Aktivitetsoppfølgning og det at han jobber mer tilbringer ikke sønnen vår nesten ingen tid med sin far. Sønnen min får god natt og god morgen. De gjør aldri noe sammen når barna hans er hos moren.

Jeg har tatt opp dette flere ganger med han at dette er skadelig for alle parter. Han sier at jeg overdriver.

 

Anonymkode: 86c7d...950

[AnonymBruker]

Har du skrevet om han før? 

Jeg ville gått...

Anonymkode: 05752...9c0

[AnonymBruker]

Hvis alle barna hadde vært deres hadde han kanskje vært glad familiemann annenhver dag og jobbet lenge annenhver dag. Nå blir det annenhver uke i stedet pga at da er alle barna der. Det er jo logisk?

En annen ting er om du mener at annenhver dag er for mye å jobbe lenge. Antar at flyging på aktiviteter blir mer aktuelt for fellesbarn etter hvert, og da begynner jo hans særkullsbarn kanskje å bli så store at de ikke lenger skal ha noe dø.

 

Anonymkode: a1acb...a80

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis alle barna hadde vært deres hadde han kanskje vært glad familiemann annenhver dag og jobbet lenge annenhver dag. Nå blir det annenhver uke i stedet pga at da er alle barna der. Det er jo logisk?

En annen ting er om du mener at annenhver dag er for mye å jobbe lenge. Antar at flyging på aktiviteter blir mer aktuelt for fellesbarn etter hvert, og da begynner jo hans særkullsbarn kanskje å bli så store at de ikke lenger skal ha noe dø.

 

Anonymkode: a1acb...a80

Sorry - autokorrekt. Skulle stå FØLGING ikke flyging....og ikke lenger skal ha noe FØLGE ikke dø...

Anonymkode: a1acb...a80

[AnonymBruker]

En sånn oppførsel hadde jeg aldri godtatt overnfor mitt barn. At han kun fungerer som familiefar annenhver uke er ikke greit, fellersbarnet kommer jo til å føle seg som en dritt når han blir gammel nok til at han ser sammenhengen.

Jeg hadde gått hvis han ikke endret holdning.

Anonymkode: 8fbf3...a36

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har barna hans annenhver uke og da er han smilende, mer tilgjengelig, finner tid til alt, følger opp ungene...

Den uken barna erhos moren jobber han mer , tar jobbreiser, følger opp barna ( aktiviteter 3 ganger i uken og ofte i helgene)), trekker seg tilbake rett og slett.

Vi har 1 felles barn og jeg 1 gutt fra før av. 

Vi er vant å spise uten han. Aktivitetsoppfølgning og det at han jobber mer tilbringer ikke sønnen vår nesten ingen tid med sin far. Sønnen min får god natt og god morgen. De gjør aldri noe sammen når barna hans er hos moren.

Jeg har tatt opp dette flere ganger med han at dette er skadelig for alle parter. Han sier at jeg overdriver.

 

Anonymkode: 86c7d...950

Han er en mann med en familie-før han møtte  deg.

Han vil ALLTID for livet ut ha sin familie som kon før han møtte deg. De vil ikke forsvinne. De er der.

Du må håndtere det.

Anonymkode: f230d...dfd

[Biloba]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er en mann med en familie-før han møtte  deg.

Han vil ALLTID for livet ut ha sin familie som kon før han møtte deg. De vil ikke forsvinne. De er der.

Du må håndtere det.

Anonymkode: f230d...dfd

Hva er det med slike som deg?

Han har barn fra før. De er der.

Han har skaffet seg en partner, et barn til, og et stebarn. De er der også.

Han må være der for alle i familien sin.

Hvis han vil fokusere kun på sitt første kull, så må han også sette strek der, og ikke starte en ny familie.

Vi har et felles barn, og et barn fra hans tidligere forhold. Her teller alle. Selvfølgelig!

[AnonymBruker]

At dere gidder.  Du har fra før, han har fra før, dere har felles.  Når er det nok at dere føde barn hitt og ditt?  Gå fra han, oppdra dine barn alene og dere slutter å få barn med mange forskjellige folk!

Anonymkode: 34b3b...a2b

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har barna hans annenhver uke og da er han smilende, mer tilgjengelig, finner tid til alt, følger opp ungene...

Den uken barna erhos moren jobber han mer , tar jobbreiser, følger opp barna ( aktiviteter 3 ganger i uken og ofte i helgene)), trekker seg tilbake rett og slett.

Vi har 1 felles barn og jeg 1 gutt fra før av. 

Vi er vant å spise uten han. Aktivitetsoppfølgning og det at han jobber mer tilbringer ikke sønnen vår nesten ingen tid med sin far. Sønnen min får god natt og god morgen. De gjør aldri noe sammen når barna hans er hos moren.

Jeg har tatt opp dette flere ganger med han at dette er skadelig for alle parter. Han sier at jeg overdriver.

 

Anonymkode: 86c7d...950

Jeg er mann og i samme situasjon som mannen din. Vet ikke hvorfor jeg er slik. Jar prøvd å tenke på det og spurt meg selv, men det eneste forklaring jeg kommer fram til er med mitt første barn så var det knyttet mye følelser pga samlivsbrudd og hva det betyr med seg ovenfor barna.

Jeg syntes ikke du bør gi det så mye uoppmerksom, så lenge det er hans sønn så vil ting automatisk og med tiden bli bedre.

Anonymkode: bf74b...dbd

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er barna der. Dette har ingenting med barna hans å gjøre. Jeg savner dynamikken, engasjement og tilstedeværelse når barna er hos moren. Er det sånn at vi skal finne på gøye ting sammen bare når de er hos oss? Rett i dvale uken etterpå.

Jeg aktiviserer og har det kjekt med barna mine, men da kan jeg gjerne bo alene og slippe en sånn situasjon. Jeg har feeling at han synes det er urettferdig mot barna hans at vi gjør gøye ting når de er vekke.

Eks.

Jeg har eksamen i morgen og min sønn har kamp ( samtidig som hans barn har trening). spurte ham i god tid om han kunne kjøre ham. Det var greit. Nå er det sånn at han måtte på den treningen også sånn at det blir litt vanskelig. Jeg hadde aldri prioritert sånn og det har jeg aldri gjort selvom det handler om mitt eget barn. Av og til må man hjelpe hverandre.

ts

Anonymkode: 86c7d...950

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du skrevet om han før? 

Jeg ville gått...

Anonymkode: 05752...9c0

jeg har skrevet om "han" før... om min mann.. akkurat samme innlegg nesten...

Anonymkode: 48521...2b7

[Biloba]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mann og i samme situasjon som mannen din. Vet ikke hvorfor jeg er slik. Jar prøvd å tenke på det og spurt meg selv, men det eneste forklaring jeg kommer fram til er med mitt første barn så var det knyttet mye følelser pga samlivsbrudd og hva det betyr med seg ovenfor barna.

Jeg syntes ikke du bør gi det så mye uoppmerksom, så lenge det er hans sønn så vil ting automatisk og med tiden bli bedre.

Anonymkode: bf74b...dbd

Da må du bare ta deg sammen! Spiller ingen rolle hva du "føler", det er din fordømte plikt å ta deg av "nye" barn også. Ditt nye barn skal ikke vente i årevis på å få en far, det skal ha en far som stiller opp fra dag en!

Skal love deg at du hadde fått reisepass her!

[omarel]

Det er flere grunner til at mannen til ta er slik han er. Kan være at hans glrde er fullkommen når alle er samlet og han har stor savn til de første barna. De trenger terapeut etter min mening for problemet kan løses.

Endret 19. oktober 2017 av omarel

[Stjerneku]

Høres slitsomt ut. Når man som far eller mor velger å etablere seg med en ny partner og få et nytt kull med barn så har man like mange forpliktelser ovenfor de yngste som de eldste. Barna vil sikkert trenge ulik oppfølging ut fra alder og interesser, men trenger uansett sin far og far må da forsøke å dele på sin oppmerksomhet så godt han kan. 

[poffi]

Kan det hende han savner barna så mye at han begraver seg i jobb for å slippe å deale med det?

[AnonymBruker]

Han savner nok barna voldsomt når de ikke er der. 

Anonymkode: 8364e...47e