Flytte bort fra familie for å jobbe

[AnonymBruker]

Jeg må mest sannsynligvis flytte bort fra familien min for å jobbe, og jeg merker at det er litt trist. Er student som snart er ferdig. Jeg er selv singel og har ingen barn, så det er søsken, foreldre, tantebarn og resten av slekten jeg må flytte bort fra. Det er til tider (relevante) utlyste stillinger i byen hvor jeg bor, men nå for tiden er det ingen jeg er kvalifisert til. Er snakk om å flytte fra Stavanger til Bergen. Jeg ønsker selv å bo omtrent to år i Bergen før jeg begynner å være på utskikk etter en ny, relevant jobb i Stavanger. Kan bo billig og spare opp penger, og så flytte hjem igjen og eventuelt kjøpe meg leilighet. 

En del av meg ser ganske positivt å det å flytte til en annen by. Jeg kan få en jobb jeg tror jeg vil trives godt i, og jeg kommer meg bort fra en fyr som knuste hjertet mitt. Selv om jeg ikke har noe å gjøre med ham er jeg fortsatt litt "redd" for å møte ham på gaten eller på en eller annen fest via en venn-av-en-venn. I Bergen kjenner jeg veldig få mennesker, og vil få begynne litt på nytt igjen. 

En annen side av meg synes det er ganske leit. Jeg mister muligheten til å dra på søndagsmiddag hos mamma (altså nærhet til familie), og kommer sannsynligvis bare til å se familien min i Stavanger i sommerferien + juleferien, og så kanskje et par ganger i løpet av året avhengig av hva jeg kan ta meg råd til. Kan vel få tur-retur billetter for rundt 2000,-. Å ta båten koster 200,-, men den tar vel også omtrent 5.5 timer så det er jo ikke noe en kan gjøre en fredag etter jobb. Er også redd for at jeg kan ende opp med å "gro fast" i Bergen, spesielt siden jeg jo er i en alder hvor en får seg kjæreste/samboer, og jeg er redd for at jeg vil havne i en situasjon hvor han jeg møter ikke vil flytte med meg tilbake til Stavanger. Grunnen til at jeg føler jeg ikke kan bo hele livet i Bergen er at jeg har en søster som er syk som vil trenge mer hjelp etterhvert som mamma blir eldre og ikke kan hjelpe henne like mye... og så blir jo også mamma eldre, og jeg ønsker også å være der for henne. Jeg kan rett og slett ikke bli boende i Bergen hele livet. 

Noen som har noen ord å dele?

Anonymkode: bcedd...4a4

[AnonymBruker]

Hæ dette er jo helt vanlig for alle, det kalles å vokse opp Man kan ikke bo hjemme for alltid heller. 
Og slapp av, du kommer ikke til  å måtte bli boende i bergen hele livet, selvom du får deg kjæreste i stavanger er det ikke sikkert dere vil holde sammen for alltid heller, og når man elsker noen så flytter man dit som er gunstig og viktig for begge. Hvis du virkelig er redd for at den kjæresten du får (du er bare 18 år og kommer sannsynligvis til å ha mange kjærester fremover) ikke vil noen sinne bo i stavanger, så kan du jo si det under datingen når du spør han hvordan han ser for seg å leve som gammel, hvor han vil bo osv, så kan du si at det er viktig for deg å flytte hjem til stavanger, sånn at gutten er klar over det fra starten av
 

Anonymkode: a9a46...0a6

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært villig til å flytte for å få jobb. Men så har jeg heller ikke trengt det. Må man, så må man. Man flytter heller enn å gå arbeidsledig. 

Anonymkode: 5868b...c9d

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det, selv om jeg er superglad i foreldrene mine. Flyttet langt unna for jobb, spare penger og finnmarksfradrag på studielån 😉

Anonymkode: f8008...437

[AnonymBruker]

9 minutes ago, AnonymBruker said:

Hæ dette er jo helt vanlig for alle, det kalles å vokse opp Man kan ikke bo hjemme for alltid heller. 
Og slapp av, du kommer ikke til  å måtte bli boende i bergen hele livet, selvom du får deg kjæreste i stavanger er det ikke sikkert dere vil holde sammen for alltid heller, og når man elsker noen så flytter man dit som er gunstig og viktig for begge. Hvis du virkelig er redd for at den kjæresten du får (du er bare 18 år og kommer sannsynligvis til å ha mange kjærester fremover) ikke vil noen sinne bo i stavanger, så kan du jo si det under datingen når du spør han hvordan han ser for seg å leve som gammel, hvor han vil bo osv, så kan du si at det er viktig for deg å flytte hjem til stavanger, sånn at gutten er klar over det fra starten av
 

Anonymkode: a9a46...0a6

Jeg vet at det er vanlig, men det gjør vondt likevel. Pga. søsteren min har jeg ikke en "vanlig" familie jeg bare kan flytte fra; jeg kan ikke la alt ansvaret for henne bli liggende på de andre i familien min hele resten av livet. Jeg må tilbake på tidspunkt, men jeg er redd for at det f.eks blir vanskelig om jeg får meg en samboer/kjæreste. Vet ikke helt hvor du har det fra at jeg er 18 år gammel - jeg er 25.  Snart ferdig med studiene. Jeg kan virkelig ikke bo i Bergen mer enn et par år; moren min er allerede nokså "gammel" og kan ikke ha ansvaret for søsteren min mer enn et par år til. 

Anonymkode: bcedd...4a4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at det er vanlig, men det gjør vondt likevel. Pga. søsteren min har jeg ikke en "vanlig" familie jeg bare kan flytte fra; jeg kan ikke la alt ansvaret for henne bli liggende på de andre i familien min hele resten av livet. Jeg må tilbake på tidspunkt, men jeg er redd for at det f.eks blir vanskelig om jeg får meg en samboer/kjæreste. Vet ikke helt hvor du har det fra at jeg er 18 år gammel - jeg er 25.  Snart ferdig med studiene. Jeg kan virkelig ikke bo i Bergen mer enn et par år; moren min er allerede nokså "gammel" og kan ikke ha ansvaret for søsteren min mer enn et par år til. 

Anonymkode: bcedd...4a4

Ingen trenger ta ansvar for søsknene sine. Om søsteren din trenger mer pleie enn foreldrene dine kan gi er det det offentlige som overtar.

Anonymkode: 933a7...d0a

[AnonymBruker]

3 minutes ago, AnonymBruker said:

Ingen trenger ta ansvar for søsknene sine. Om søsteren din trenger mer pleie enn foreldrene dine kan gi er det det offentlige som overtar.

Anonymkode: 933a7...d0a

Det offentlige gir ikke særlig god pleie. Det er ikke mulig for det offentlige å gi den samme hjelpen som en kan få av familie. Du har vel selv sett reportasjer om pleietrengende som nesten ikke kommer seg ut fordi kommunen ikke har penger til assistenter? Søsteren min bor alene, men pga. sykdommen sin kommer hun til å trenge mer hjelp etterhvert. Jeg kan ikke bare "stikke av", hun er jo søsteren min. Ikke minst går det også kraftig utover livskvaliteten til andre i familien om jeg ikke kommer tilbake for å hjelpe.

Anonymkode: bcedd...4a4

[AnonymBruker]

Lurer på hvilke jobb som du kan få i Bergen Synes selv det er vanskelig, og jeg vil ikke flytte fra Bergen..

Anonymkode: 2446f...bc8

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig å flytte ett par år for jobb, flytt dit jobben er og så kan du fortsatt søke på aktuelle stillinger i Stavanger. For øvrig bor jeg i Bergen og har en kollega fra Stavanger som reiser hjem ganske ofte. Det er ikke veldig langt, koster ikke all verden og er fult mulig å gjennomføre en fredag. Avhengig av typer jobb kan du gjerne få tidligere noen fredager for å rekke buss/båt/fly, evt ta med deg arbeidet og jobbe på båten. Ellers går jo bussen både 15:45 og 16:15 fra Bergen, og er fremme i ni-halv ti tiden om kvelden, så det lar seg gjøre. Det er også nok av grupper på fb der man kan ordne transport med andre som skal samme vei, men det går ikke veldig mye fortere å kjøre alltid. Og ref din søster så er det flott at du vil hjelpe, men jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for at hun må klare seg uten deg i hverdagen. Hvis hun trenger daglig omsorg kan dere søke om det vi kommunen. Du nevner mann og barn, og det er ikke sånn at du får tid til å være fulltidspleier for din søster når du skal følge opp jobb, hus og hjem, flere småunger og opprettholde forholdet ditt til en partner. 

Anonymkode: 94d6c...8b2

[Gjest Anonymus Notarius]

Trodde pga overskriften at det var en person som måtte flytte fra ektefellen og barna sine for å jobbe. Det skjønner jeg er kjipt.

I ditt tilfelle tror jeg du bare skal se på det som en utfordring og noe du helt sikkert kommer til å vokse på. Nyt tiden der du bare har ansvar for deg selv  

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ikke uvanlig å flytte ett par år for jobb, flytt dit jobben er og så kan du fortsatt søke på aktuelle stillinger i Stavanger. For øvrig bor jeg i Bergen og har en kollega fra Stavanger som reiser hjem ganske ofte. Det er ikke veldig langt, koster ikke all verden og er fult mulig å gjennomføre en fredag. Avhengig av typer jobb kan du gjerne få tidligere noen fredager for å rekke buss/båt/fly, evt ta med deg arbeidet og jobbe på båten. Ellers går jo bussen både 15:45 og 16:15 fra Bergen, og er fremme i ni-halv ti tiden om kvelden, så det lar seg gjøre. Det er også nok av grupper på fb der man kan ordne transport med andre som skal samme vei, men det går ikke veldig mye fortere å kjøre alltid. Og ref din søster så er det flott at du vil hjelpe, men jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for at hun må klare seg uten deg i hverdagen. Hvis hun trenger daglig omsorg kan dere søke om det vi kommunen. Du nevner mann og barn, og det er ikke sånn at du får tid til å være fulltidspleier for din søster når du skal følge opp jobb, hus og hjem, flere småunger og opprettholde forholdet ditt til en partner. 

Anonymkode: 94d6c...8b2

Jeg skjønner at det er helt vanlig å flytte bort fra familien når en skal begynne å jobbe, og det er greit nok. Men jeg synes det er frustrerende at folk ikke har innsikt i hvor lite hjelp en faktisk kan få av kommunen. Det er ikke her snakk om at jeg skal være fulltidspleier for min søster, men hun trenger fortsatt mye hjelp (ting som jeg kan hjelpe til med på ettermiddagen og helger). Vi har allerede søkt og fått all hjelp av kommunen som kommunen kan bidra med - det er ikke noe mer å hente der. Når jeg flytter bort blir det liggende enda mer arbeid på de andre i familien min, og selvsagt er det ganske sårt og leit! Mamma begynner å bli eldre, og hun kan ikke fortsette å hjelpe søsteren min i all evighet. Hadde jeg hatt en helt "normal" familie hadde det ikke vært noe problem å flytte bort. 

Anonymkode: bcedd...4a4

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at det er helt vanlig å flytte bort fra familien når en skal begynne å jobbe, og det er greit nok. Men jeg synes det er frustrerende at folk ikke har innsikt i hvor lite hjelp en faktisk kan få av kommunen. Det er ikke her snakk om at jeg skal være fulltidspleier for min søster, men hun trenger fortsatt mye hjelp (ting som jeg kan hjelpe til med på ettermiddagen og helger). Vi har allerede søkt og fått all hjelp av kommunen som kommunen kan bidra med - det er ikke noe mer å hente der. Når jeg flytter bort blir det liggende enda mer arbeid på de andre i familien min, og selvsagt er det ganske sårt og leit! Mamma begynner å bli eldre, og hun kan ikke fortsette å hjelpe søsteren min i all evighet. Hadde jeg hatt en helt "normal" familie hadde det ikke vært noe problem å flytte bort. 

Anonymkode: bcedd...4a4

Kommunen setter inn ressursene der de trengs mest. Siden kommunen vet at din søster har familie som tar pleie- og omsorgsoppgavene dersom kommunen ikke innvilger hjelp, får ikke din søster innvilget all den hjelpen hun kunne ha fått.

Selv flyttet jeg 20 mil rett etter videregående for å studere, og bor nå 40 mil unna foreldrene mine (søsken har også flyttet). Ja, det er langt og ja, jeg savner til tider foreldrene mine veldig, men det er her jeg bor jeg har mitt liv, og å flytte nærmere er fullstendig uaktuelt. Den dagen mine foreldre ikke klarer seg selv lenger, vil kommunen måtte ta ansvar, da de ikke kan legge byrden over på oss voksne barn som bor flere timer unna.

Anonymkode: e158a...26e

[Gjest Anonymus Notarius]

Dersom søsteren din er avhengig av din hjelp kan du vel søke om å få være hennes personlige assistent eller støttekontakt?

Har du snakket med NAV om dette problemet?

[AnonymBruker]

13 minutes ago, AnonymBruker said:

Kommunen setter inn ressursene der de trengs mest. Siden kommunen vet at din søster har familie som tar pleie- og omsorgsoppgavene dersom kommunen ikke innvilger hjelp, får ikke din søster innvilget all den hjelpen hun kunne ha fått.

Anonymkode: e158a...26e

Årsaken til at familien må hjelpe henne ganske mye er jo at kommunen ikke gir mer hjelp. Søsteren min bodde opprinnelig i en annen del av kommunen (siden det var der hun fikk bolig av kommunen), men vi ble nødt til å selv flytte henne nærmere resten av familien ettersom livskvaliteten hennes var absolutt dritt. Hun fikk ikke den hjelpen hun trengte av kommunen, de har rett og slett ikke penger til det. 
 

13 minutes ago, Anonymus Notarius said:

Dersom søsteren din er avhengig av din hjelp kan du vel søke om å få være hennes personlige assistent eller støttekontakt?

Har du snakket med NAV om dette problemet?

En av mine andre søstre er allerede støttekontakt for henne et par helger her og der. Det hadde uansett ikke blitt snakk om en 100% stilling, og jeg har jo utdannet meg i mange herrens år for å få en langt høyere lønn enn hva en får som støttekontakt. Søsteren min trenger ikke kontinuerlig hjelp, men hjelp til mye i løpet av en dag som per i dag deles mellom familiemedlemmer (mamma, tanter, onkler, søsken). Mamma/tanter/onkler blir jo bare eldre og kan ikke ha alt ansvaret, og da vil det falle på meg og to andre søsken. 

Anonymkode: bcedd...4a4

[AnonymBruker]

Jeg er glad jeg bor et stykke fra min familie! 😜

Anonymkode: fca22...184

[AnonymBruker]

Fra Bergen til Stavanger er jo ikke langt. 

Selv har jeg måttet flytte helt fra Ålesund til Tromsø for å ta utdanning. Og det er langt i fra sikkert at jeg vil finne meg relevant jobb etterpå der familien min bor. Det er jo dette som er vanlig. At man flytter bort for å studere og jobbe, også kanskje flytte hjem igjen når man blir litt eldre. 

Anonymkode: f255a...b87

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Årsaken til at familien må hjelpe henne ganske mye er jo at kommunen ikke gir mer hjelp. Søsteren min bodde opprinnelig i en annen del av kommunen (siden det var der hun fikk bolig av kommunen), men vi ble nødt til å selv flytte henne nærmere resten av familien ettersom livskvaliteten hennes var absolutt dritt. Hun fikk ikke den hjelpen hun trengte av kommunen, de har rett og slett ikke penger til det. 
 

En av mine andre søstre er allerede støttekontakt for henne et par helger her og der. Det hadde uansett ikke blitt snakk om en 100% stilling, og jeg har jo utdannet meg i mange herrens år for å få en langt høyere lønn enn hva en får som støttekontakt. Søsteren min trenger ikke kontinuerlig hjelp, men hjelp til mye i løpet av en dag som per i dag deles mellom familiemedlemmer (mamma, tanter, onkler, søsken). Mamma/tanter/onkler blir jo bare eldre og kan ikke ha alt ansvaret, og da vil det falle på meg og to andre søsken. 

Anonymkode: bcedd...4a4

Ja, kommunen kan være sleip sånn sett. Men grunnet økonomi så spekulerer mange kommuner i at familien stiller opp, selv der kommunen egentlig har et lovpålagt krav om å stille med mer hjelp. Det kan være tøft å være vitne til, men antakeligvis vil både du og søsken potensielt få egne familiære forpliktelser etter hvert (dersom dere stifter familie). Det innebærer at dere sannsynligvis ikke vil ha samme mulighet til å stille opp på ettermiddager og i helger uansett, og kombinert med et stadig mer krevende arbeidsliv, så blir det vanskelig. Da må kommunen stille opp, om nødvendig får dere spleise på advokat for å sjekke deres rettigheter og evt. gå til sak. Noen ganger må man bare bruke brutal, juridisk makt for å stille tyngde bak kravene. Kommunen vet nok godt at dere trenger mer hjelp, men spekulerer i at dere gir etter, noe dere har gjort til nå og dermed legitimert kommunens fremgangsmåte. Men når dere etterhvert antakeligvis får mindre tid selv, så må dere sette ned foten.

Men nok om det. For det er faktisk ganske vanlig å flytte et stykke fra familien. Man er på godt og vondt nødt til å gjøre det som skal til for å få jobb, men det er jo ikke slik at dette ikke kommer uten noen goder også. Du får oppleve en ny by, treffe nye mennesker og får nye impulser. Man har godt av å rokke ved det kjente iblant, enten det bare gjelder for noen år eller man etterhvert finner ut at man blir resten av livet  Og Bergen-Stavanger er jo ikke så langt, det er egentlig ikke noe problem å dra hjem mange helger hvis du ønsker det. Litt kjipt å ta buss så mange timer av helgen, men man får jo likevel greit med tid hvis man f. eks. kommer til Stavanger i 22 tiden fredag og blir til Søndag ettermiddag. Står du på litt i jobben og legger opp en solid buffer etterhvert, så vil du nok også få romsligere økonomi til å unne deg en flytur iblant også  

Anonymkode: 0e81b...b7d

[AnonymBruker]

37 minutes ago, AnonymBruker said:

Ja, kommunen kan være sleip sånn sett. Men grunnet økonomi så spekulerer mange kommuner i at familien stiller opp, selv der kommunen egentlig har et lovpålagt krav om å stille med mer hjelp. Det kan være tøft å være vitne til, men antakeligvis vil både du og søsken potensielt få egne familiære forpliktelser etter hvert (dersom dere stifter familie). Det innebærer at dere sannsynligvis ikke vil ha samme mulighet til å stille opp på ettermiddager og i helger uansett, og kombinert med et stadig mer krevende arbeidsliv, så blir det vanskelig. Da må kommunen stille opp, om nødvendig får dere spleise på advokat for å sjekke deres rettigheter og evt. gå til sak. Noen ganger må man bare bruke brutal, juridisk makt for å stille tyngde bak kravene. Kommunen vet nok godt at dere trenger mer hjelp, men spekulerer i at dere gir etter, noe dere har gjort til nå og dermed legitimert kommunens fremgangsmåte. Men når dere etterhvert antakeligvis får mindre tid selv, så må dere sette ned foten.

Anonymkode: 0e81b...b7d

Jeg takker for svaret ditt, men det viser en litt dårlig forståelse for hvordan dette faktisk fungerer. Det er ikke bare det at kommunen ikke har råd til mer hjelp; søsteren min har heller ikke krav på mer hjelp. Dersom vi ikke hjelper henne får hun et dårlig liv og det er selvsagt ikke noe vi ønsker. Uansett om en har hjelp som kommer innom hver dag så er ikke det nødvendigvis et godt liv. Så når jeg sier at vi er nødt til å hjelpe henne så er ikke det noe som er tull. Så lenge hun lever så kommer familien min alltid til å måtte hjelpe henne. 

Anonymkode: bcedd...4a4

[AnonymBruker]

Du får det til å høre veldig dramatisk ut TS. Skulle nesten tro du flytter til andre siden av kloden. Bor selv på Vestlandet og rimeligste billetter med kystbussen kommer på 960 t/r. Det er kanskje mulig for deg å avspasere feks halve fredagen? Tror også det er kommet ekspressbuss hele/deler av strekningen så det går fortere. Søk på jobber i Stvgr mens du er der, ikke verre enn at du flytter tilbake ila et par år. I mellomtiden får du jobbet får du erfaring og ansennitet.

Lykke til, du fikser dette!👍☺️

Anonymkode: 1e054...9ff

[AnonymBruker]

35 minutes ago, AnonymBruker said:

Du får det til å høre veldig dramatisk ut TS. Skulle nesten tro du flytter til andre siden av kloden. Bor selv på Vestlandet og rimeligste billetter med kystbussen kommer på 960 t/r. Det er kanskje mulig for deg å avspasere feks halve fredagen? Tror også det er kommet ekspressbuss hele/deler av strekningen så det går fortere. Søk på jobber i Stvgr mens du er der, ikke verre enn at du flytter tilbake ila et par år. I mellomtiden får du jobbet får du erfaring og ansennitet.

Lykke til, du fikser dette!👍☺️

Anonymkode: 1e054...9ff

Takk. Jeg vet jo egentlig ikke at det er så dramatisk, men ble litt frustrert over noen svar i tråden som ga uttrykk for at kommunen må hjelpe (de gir ikke mer hjelp) og at jeg kan jo ikke være ansvarlig for søsteren min (tror det er få som ville sagt det om det var det som hadde et familiemedlem som slet).

Anonymkode: bcedd...4a4